Vær stolt av det du oppnår

Er sommerformen 2011 endelig er i boks? Har du satt ny pers i markløft? Spiste du bra i hele forrige uke? Skryt av det, da vel!

happy

Behovet for anerkjennelse og selvrespekt er et grunnleggende psykologisk vekstbehov for alle mennesker. Likevel har vi de som hardnakket hevder at du for Guds skyld ikke skal tro du er noe, enda du tilbringer time etter time med vektene på treningsstudioet, løper lange turer i skog og mark, driver med all verdens sport eller idrett, og spiser sunt og fornuftig hele tiden.

Vi var så vidt innom dette temaet for en liten stund siden her på Fitnessbloggen. Jeg synes faktisk denne diskusjonen er høyst aktuell og veldig viktig. Så ettersom det har vært litt mye tough love fra meg i mine siste innlegg, tenkte jeg at jeg skulle besøke noe litt mer oppmuntrende denne gangen.

Små og store seire

Absolutt alle skal få lov til å være stolte av det de oppnår. Uansett. Du kan være i ekstase fordi sommerformen 2011 endelig er i boks, knallfornøyd med ny pers i markløft, superhappy fordi du endelig klarte å holde treningsrutinen din samtidig som du spiste bra i en hel uke, eller rett og slett kry over at du lot chipsposen bli i butikkhylla på dagens handlerunde. Alle disse er personlige seire for deg, enda så små de måtte være, og du er ved din fulle rett til å være fornøyd og skryte litt.

For noen innebærer dette å publisere en stolt statusoppdatering på Facebook, for andre å iføre seg det mest tettsittende antrekket i klesskapet på kveldens bytur. Man har forskjellige måter å uttrykke stolthet på, og det synes jeg vi alle skal akseptere.

Jeg sier selvfølgelig ikke at du skal trøkke det inn i trynet på folk og gå fullstendig Jersey Shore. Det er nemlig noe ganske annet, eksemplifisert her og her (noen vil selvfølgelig påstå at også dette er kult, og det får være deres privilegie).

Den fordømte janteloven

Utrolig nok er det ikke alle som gjør den distinksjonen. Blant disse har vi jantelovens disipler, hvis første refleks når de ser en veltrent kar i singlet, eller en «skikkelig fornøyd med dagens treningsøkt!»-post på Facebook, er å mumle «jøss, tror han at han er noe, eller?» og rynke på nesen.

Nå er ikke jeg noen psykolog, men jeg tror disse menneskene typisk er lite komfortable med seg selv, og kompenserer for det ved å rakke ned på de som jobber virkelig hardt og som faktisk er ved sin fulle rett til å være stolte av det de oppnår. Her kan man gjerne trekke paralleller til barneskolemobbing, og vi kan vel alle være enige om at det er liten plass for slikt.

I tråd med at overvekt etter hvert har blitt et større problem, har det – noen vil si paradoksalt nok – også blitt et større fokus på at man ikke skal dømme de som har noen ekstra kilo på kroppen. Men det er tilsynelatende langt færre som bryr seg om at det også foregår en viss stigmatisering av de som faktisk jobber beinhardt for å være i god form – de må jo ha det så bra med seg selv uansett, ikke sant?

Skryt og motivasjon, i moderasjon

Sannheten er at det å kunne være stolt av det man oppnår, og det å ha positive mennesker rundt seg som motiverer og gir skryt, er viktig for alle. Vi liker å fortelle oss selv at vi kun trener for vår egen del, men jeg tror jeg snakker for de aller fleste når jeg sier at det er lite som overgår å høre noen fortelle deg «jøss, nå har du virkelig jobba, du ser knallbra ut!»

Samtidig har vi også de som legitimt ikke føler noe som helst behov for å skryte eller få anerkjennelse. Noen vil også si at etter hvert som du blir «vant til» å være i over middels god form, vil du ikke lenger bry deg. Så til deg som faktisk føler du er ved dette punktet: bra for deg, og du skal nå få creds av meg uansett om du bryr deg eller ikke, men dette innlegget er dessverre ikke dedikert til deg.

Jeg er også, som nevnt tidligere, enig i at det kan bli for mye av det gode noen ganger, som for eksempel når Facebookprofilen til kompisen eller venninnen din fremstår som en eneste stor treningsdagbok med oppdateringer om hva han eller hun har løftet hvert femte minutt. Man skal definitivt ikke være altfor selvhøytidelig heller, og det er lov å ha litt selvironi.

Stereotyper

Vi kommer likevel ikke unna at mange tilsynelatende har malt seg et bilde av den typiske veltrente karen som faktisk liker å vise frem det han jobber så hardt for, som en arrogant gjøk med en nedlatende holdningen overfor de som ikke er like veltrente som han selv. Jeg skal ikke si at denne stereotypen ikke finnes, men husk én ting: de aller færreste blir født med en hissig sixpack og svulmende biceps.

Sannsynligheten er stor for at fitnessfyren som du skuler så stygt på, har sett ut akkurat som deg på et eller annet tidspunkt. Om nevnte fitnessfyr ikke ser på dette som en kilde til forståelse ovenfor din egen situasjon, var han sikkert ingen hyggelig person da han var i dårlig form heller, og da er det ikke vektene som har gjort han til en drittsekk.

Om du er nybegynner, eller generelt kanskje ikke er så komfortabel på treningsstudioet; har du forsøkt å faktisk slå av en prat med han store singletmannen som leker seg med femtikiloene foran manualracken? Oddsen er større for at han faktisk er en trivelig kar som kanskje til og med kan gi deg noen gode råd, enn for at han river hodet av deg og spiser det – selv om hjernen din inneholder massevis av de essensielle fettsyrene han trenger!

En utopi?

Jeg mener at Jantelovfolket representerer en ekstremt dårlig trend. De av oss som er kjent med Maslows behovspyramide, vet at behovet for anerkjennelse og selvrespekt er et grunnleggende vekstbehov og essensielt for videre selvutvikling og selvrealisering. Å ha en kultur som ikke legger opp til dette synes jeg er er lite holdbart.

Jeg er klar over at jeg sannsynligvis beskriver en utopi her. Et samfunn uten noen form for slik stigmatisering vil nok aldri eksistere. Det betyr ikke at man trenger å akseptere det. Skal man forandre verden, så starter man i det små. Du kan gi ditt bidrag ved å ikke grine på nesen neste gang du ser singletfantomet på ditt lokale gym løfte mer enn deg i bicepscurl.

Og når du først er i gang, enten du er en overvektig mosjonist som kjemper tappert mot kiloene, en superdeffa fitnessutøver som gjør deg klar til å stille i konkurranse, et muskuløst beist på størrelse med et hus, eller en sylslank ektomorf med en drøm; ta deg et minutt foran speilet, fleks litt og gi deg selv en god klapp på skulderen. Det har du pokker meg fortjent.

Lyst til å skryte litt av deg selv? Gjør det i kommentarfeltet! 38 Svar

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.