Det som kanskje bare skulle være et sunt og fornuftig fokus på å spise sunnere kan for noen bli til en besettelse der alt dreier seg om å spise sunt som overhodet mulig. Glipper man, blir man straffet nådeløst med dårlig samvittighet og skyldfølelse.
På fagspråket heter dette ortoreksi – og er av flere eksperter definert som den fjerde spiseforstyrrelsen.
Slik jeg ser det er det meningsløst å prøve og spise perfekt. Hvorfor? Man oppnår faktisk ingenting. Verken finere kropp, slankere mage, sprettrumpe eller bedre selvtillit. Har du et overdrevent fokus på kostholdet, må du regne med at dette slår negativt ut for målsetningen din.
Kostholdet er 1 av 150 variabler
Hvorfor skal du telle kalorier – og holde kontroll på hvor mye fett, protein og karbohydrater du spiser, når du ikke har kontroll over de 149 andre variablene som påvirker deg?
Er vi besatt av å telle kalorier gram og antall kalorier, sier vi samtidig «ja takk» til stress og høyt kortisolnivå. Kortisol er et stresshormon som i normale mengder er livsnødvendig, men som svært fort kan ødelegge det meste av det vi jobber mot å oppnå.
Kroppen er heller ikke et kalorimeter. Den er fleksibel og ekstremt tilpasningsdyktig. Den klarer ikke å skille mellom 85, 85 og 93 % sunt. Den klarer derimot fint å skille mellom en stresset og usunn kropp fra en balansert kropp som forstår betydningen av sunn fornuft. Førstnevnte vil gi deg høyt kortisol noe som gjøre det nesten umulig å oppnå gode resultater
Det som skiller de beste fra de middelmådige
Hva tror du skiller de beste, fra de nest beste og fra de middelmådige? Tror du at det er kakestykket som ble spist i barnebursdagen i april? Nei. Det er summen av de 150 variablene.
Den største skaden er å påføre kroppen stress. Å unne seg god mat er ikke ødeleggende i seg selv – det er skyldfølelsen og den dårlige samvittigheten i etterkant som ødelegger mest.
Så lenge du ikke underspiser eller overspiser, men klarer å holde et energiinntak som ikke varierer med mer enn cirka 0-800kcal/daglig +/- er det viktigste at du trener FORNUFTIG og oppnår RESULTATER gjennom en BALANSERT treningsmengde.
Mange går rundt med subkliniske varianter av ortoreksi, bullimi, overspisingstendenser (les: overdrevne spisedager) og anoreksi.
Ta heller grep og forstå betydningen av de viktigste verktøyene for et optimalt resultat. Å telle kalorier eller gram har aldri vært et viktig verktøy. Det burde kun brukes for å skape OVERSIKT – ingenting annet.
Mye mer tilpasningsdyktig enn du tror
Jeg har personlig veid mellom 94 og 97kg de siste 1000 dagene (cirka 3 år). Jeg har gjort grove estimat mellom tre og fem ganger de siste tre årene. Likevel har ikke vekten variert med mer enn tre kilo (!). Dette til tross for at jeg har spist både 2, 4 og 6 ganger i løpet av en dag. Hvordan forklarer man egentlig dette? For (kaloritellerne) må det være et uforklarlig fenomen. Ekspertene velger å kalle det ADAPTASJON.
Har du et energibehov på omlag 2500 kcal og spiser 3000, så har du ikke et overskudd på 500. Det er bare tull. Kroppen legger ikke på seg 500 kcal ved å spise et kakestykke ekstra. Spiser du det kakestykket vil kroppen respondere ved å øke forbrenningen gjennom GODT kjente mekanismer. Ikke noe rakettforskning altså.
4 tips som gir gode resultater
Skal du ha gode resultater, «drømmekroppen», eller hva det måtte være, så bør du heller kjenne til de kjørereglene som faktisk har størst betydning for sluttresultatet.
- Er du ikke lykkelig, så jobb for å bli det. Det er vanskelig å lykkes uten å være glad (hormonelle forklaringer)
- Balanse og fornuft må komme fremst i køen. Hysteri og besettelse har aldri gitt noen resultater.
- Spis etter behov. Sulter du kroppen din for viktige næringsstoffer vil den straffe deg knallhardt (depresjon, angst, nedstemthet, osv)
- Livet er langt. Bruker du 2 år på å oppnå målene dine har du trolig 60 år på å nyte dem.
Dette er min ÆRLIGE, USENSURERTE og PERSONLIGE mening om problematikken rundt overdrevent fokus på sunn mat. Den baserer jeg både på vitenskap og erfaringer på meg selv og et hundretalls kunder de siste fem årene.
takk, hadde jævlig dårlig samvittighet for pannekakene dama laget til meg i går, mye bedre nå
Haha, konge!
Hmm.. Etter jeg meldt meg inn i Vektklubb.no i sommer har det ikke gått èn dag uten at jeg har ført inn alt jeg har spist. Har jeg overskredet kaloribudsjettet mitt, og ser et rødt tall, får jeg angst.. Burde vel slutte med å loggføre alt jeg spiser, har jo blitt en besettelse for meg..
Jeg kjenner ikke til hvordan det fungerer på Vektklubb.no, men skal alt handle om kaloribudsjett så vil jeg hevde at dette er en ekstrem usunn tilnærming.
Jeg ble overvektig etter at jeg fikk barn. Når jeg begynte å slanke meg visste jeg ikke hvor jeg skulle begynne. Hva var for mye og hva var for lite? Så det endte med at jeg mosjonerte og spiste ingenting. Vektklubben har hjulpet meg til å komme igang med en diett hvor jeg, ved hjelp av fysisk aktivitet og et kaloriinntak på 1300 kalorier om dagen, går ned et kg i uken på en sunn måte. Og jeg spiser meg mett hver dag.
Jeg har gått ned i vekt selv, fra 74 til 62kg, men det var ikke det som var poenget mitt med den kommentaren. Poenget mitt er at jeg har hengt meg FOR my opp i kalorier inn og kalorier ut, jeg er «redd» for å spise mer enn vektklubben «gir meg lov til». Ellers fungerer den siden utmerket for min del, men tanke på at man får god oversikt, og bedre innsikt på hva som inneholder hovr mye. Det må bare ikke gå for langt.
Ja, jeg skjønner det. Jeg obsesser litt selv, men foretrekker å bli opphengt i å telle kalorier enn å ikke spise. Det var mer et svar til Robert Eilertsens kommentar og for å vise at det er flere sider av en sak. Om det er ekstremt usunt er relativt, hvis det kan hjelpe noen som har en tendens til å gå for hardt ut mot seg selv i slankingen, og til å unngå metoder som er mye verre.
Nå vet jeg ikke hvilket segment dere regner med at brukerne deres er i, men 60 år nytelse? Er virkelig flertallet av de som leser artiklene deres under 20 år? Men bra post. Jeg har ikke noe overdrevent syn på mitt kosthold, og det er virkelig noe som endel av de som ser på bloggen min misliker sterkt. Det er ikke alle kommentarer jeg har publisert, fordi de er så grove og stygge, at det kan være det samme, men de går alle ut på det samme. Nemlig at det ikke er noe vits å gjøre noe som helst, hvis jeg ikke setter kostholdet som nummer 1, og tilpasser livet utfra det.
Kanskje jeg nå skal publisere dem og henvise til denne posten?
En veldig stor del av leserne våre er jenter fra 18-25 år. Det andre skal Robert få svare på
Jf. SSB var forventet levealder i 2009 83 år for kvinner. Leser de Fitnessbloggen tror jeg ikke det er utenkelig at vi kan legge på 10-15 år. Med andre ord prater vi fort om 38 år og ikke 20, hehe…. Uansett – majoriteten av leserne våre er mellom 18 og 35 år.
God idè å skrive noe og henvise til denne posten. Det er mange som tror de er ekspert på alt bare fordi de har klart å gå ned i vekt. De belærer allerede lenge før målet er nådd.
Definitivt en god ide å skrive om artikkelen. Spesielt for jenter som blogger, siden de gjerne når ut til mange med et usunt forhold til trening og kosthold
Bra skrevet Robert
Håper denne artikkelen når ut til mange.. Jeg skal gjøre mitt beste for å få den delt:)
Det høres suverent ut !
Jeg får fortsatt dårlig samvittighet når jeg spiser mye en dag
desverre… er bare sånn, er redd for å gå opp igjen selvom jeg ikke burde være redd for det
Takk for en bra artikkel, kjenner at jeg trengte den påminnelsen. Det er utrolig fort gjort å henge seg opp i kaloriene, og dermed bli stresset. Man vil jo så gjerne se resultater
. Men de kommer, hvis man tar det med ro, er jo klar over det, bare greit med en påminnelse 
Så utrolig enig. Møkklei av mas om at kostholdet er 90% av resultatene (da trener du virkelig dårlig) og at alle som kritiserer fanatisme er misunnelige eller late. Om du har straffekardio fordi du oppdaget 10 gram sukker i vaniljekesamen din, da har du sluttet å være sunn for lenge siden.
Veldig bra sagt, Pinglo.
Har fått beskjed om å gå ned før en større brokkoperasjon, har tre store mavebrokk. Har lagt på meg tre kilo siden den beskjeden i november 2011! Typisk.
Post status på ting og litt om deg selv i Gå ned i vekt forumet så lover jeg deg vi fikser den biten sammen
Denne artikkelen tror jeg ikke når de som trenger den. Robert, du som skriver, antar jeg har full kontroll på de fire tipsene du lister. Jeg tror ikke slike lister hjelper de personene som sjekker enhver bakside på ethvert matprodukt. Det må noe annet enn sunn fornuft til når fornuften har forsvunnet, for det er det du etterspør, dersom jeg har forstått deg riktig. Heller blir det et sted der de med full matkontroll kan si hvor «ville» de som ikke har det er, (se kommentarer over) og det hjelper ikke de som trenger hjelp.
bare en tanke.
Utrolig bra skrevet, om et veldig viktig tema!
Vedlig bra skrevet!! Og viktig budskap til alle som streber etter den «perfekte» kroppen..
Nå er ikke dagens samfunn lagt opp til å spise sunt. Skal en spise sunt så går en motstrøms, mange snakker om det, men få gjør det i praksis. Så vil det selvsagt være et definisjonsspørsmål på hva som er en sunt kosthold. I tillegg kan det være uttalige grunner til å ville ha et sunt kosthold. Hvis det kun er pga kroppsfiksering, om å få «drømmekroppen», så har en muligens et problem allerede, men hvis det er for å ha best mulig helse, så støtter og respekterer jeg personer som har disiplin til å avstå fra all den «gode» søppelmaten som florerer. Det er mange som ikke faller inn under ortoreksi osv selv om en spiser sunt året rundt. For mange vil det ofte være enklere å gjøre ting helveis fremfor halveis.
En ting er å fokusere på og hjelpe mennesker som har disse tilstandene du nevner, men ikke slå bein under de som håndterer det bra. Forøvrig helt enig i poengene dine vedr. å telle kalorier og 4 gode tips.:)
Jeg er helt enig med deg i at man ikke skal slå bein under de som velger en sund livsstil, men nå handler jo ikke denne artiklen om de som «spiser sundt året rundt». Den handler om de som har så overdrevent fokus på mat at det ødelegger livsglede og livskvalitet. Med andre ord så lever de absolutt ikke sundt året rundt. Det er stor forskjell på en som har disiplin fra å avstå fra søppelmat som du sier, og en ortorektisk person som straffer seg selv fordi han/hun har spist ett eple for mye og derfor havnet over dagens planlagte kaloribudsjett. Jeg synes dette var en meget god og viktig artikkel, og jeg håper den kan være en liten tankevekker for de som sliter. Det har den ihvertfall vært for meg:)
Jeg har i mange år slitt med ortoreksi. Jeg brukte uendelig mange timer på å planlegge/tenke på sunn mat. Jeg kunne ofte planlegge 1 uke fram i tid. Trening var også en besettelse, og på det værste var det over 20 timer i uken med hardt fysisk arbeid. Dette resulterte i en svak, deprresiv jente som slet mye. I dag er jeg mye bedre, men jeg tror at jeg aldri kan bli helt frisk. Jeg er født med spiseproblemer (var dødfødt fordi jeg ikke fikk nok næring og manglet sugemekanisme) og tror dette kommer til å følge meg videre i livet (har hatt perioder med mindre mat enn anbefalt). Jeg er bare glad for at jeg har det bedre med meg selv og klarer å leve et normalt liv. Synes det er bra at ortoreksi har blitt et tema i media. Før så bare folk på meg som sunn, men nå vet flere at det finnes sykelig sunne mennesker som overhodet ikke er sunt å leve som. Takk for at dette temaet blir tatt opp
Man har jo ikke automatisk ortoreksi fordi om man teller krabo/fett/protein..
IIFYM ftw!
Nei, men det var heller ikke poenget
Man bør like vel passe på å ikke bli besatt. Ikke la kosten styre deg og livet ditt. Det er poenget
Bra du setter fokus på dette! Dessverre er det i dag «normalt» å mate kroppen med mat den ikke trenger, og litt bevisste trenger vi å være. Men å være besatt blir bare helt feil… Tenker at det skal gjøres med glede, en glede over at man har mulighet til å ta vare på kroppen sin og nyte alle godene det gir, men kropp og sinn henger sammen i en hårfin balanse.
Etter 60 uker med oversikt over både inn- og uttak, og så at jeg var hele 200 000 kcal i overskudd totalt (tilsvarer ca 28 kg rent fett?), fant jeg ut at det å telle kalorier for meg bare ble tull, tidstakende og destruktivt for sinnet. For vekten er omtrent samme (litt mer muskler, og en aaanelse mindre fett)….
Hvis vekten er den samme, så har du ikke vært totalt 200 000 kcal i overskudd. Som Robert skriver i artikkelen, så kan du ikke spise mer enn estimert energibehov og kalle resten for energioverskudd sånn helt uten videre. Om du ikke går opp i vekt, så har kroppen klart å jevne ut det store inntaket med økt forbruk/lavere opptak.
Men det ser ut som om du har funnet en løsning som fungerer bra for deg, og det er kjempefint!
Spiseforstyrrelser er forferdelig uansett hvilken variant man sliter med. Men jeg synes det er mulig å vinkle dette litt annerledes:
1 – Jeg spiser nok ekstremt sunt dersom du spør mine venner. Jeg hater å spise snop, brus og annen usunn mat. Likevel har jeg aldri følt meg bedre og mer i balanse enn hva jeg er nå. Dette tror jeg mange kjenner seg igjen i.
2 – Kaloritelling kan etter mitt syn være svært nyttig for overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Husk at dette er personer som ikke har peiling på hvor mye de egentlig spiser. Bevisstgjøring og konkrete mål på hva som er nok mat kan virke svært positivt på mange. Dette fører ikke til angst, men kontroll.
Å spise ekstremt sunt eller å telle kalorier er ikke en spiseforstyrrelse. Årsakene til spiseforstyrrelser handler mye mer om personlige traumer og kriser, svært sjelden handler det om mat!
Dette er en av få artikler jeg er litt uenig med deg i, Robert. Kanskje er det fordi jeg føler meg «truffet». Jeg har kommet dit at jeg ser på maten som drivstoff for kroppen, og en faktores som kan manipuleres for å oppnå de fysiske målene med trening. Ville du gitt parafin til bilen din, om du vet den fungerer bedre med bensin?
Etter at jeg har fått stålkontroll på hva som fungerer for meg, og hvilken mat som vil hjelpe meg å nå målene mine raskest mulig, velger jeg denne maten i de bestemte mengdene jeg mener er riktig.
Du sier kostholder er 1 av 150 variabler. Dette mener jeg blir ganske søkt. Er du uenig at det er en av de 3 desidert viktigste faktorene for fremgang for å nå sine fysiske mål, dersom dette innebærer å oppnå en gitt fysikk?
Når dette er sagt, veier jeg ikke all maten min hver dag, men har et system som gjør at jeg får i meg ca lik mengde av de ulike makronutrientene daglig. Mener du at dette blir unødvendig og overfokusering? «Obsession is what lazy people call dedication» er et uttrykk som dukker opp i hodet mitt.
Vet jo selvfølgelig at dette ikke er noe som gjelder for alle, og at en må ta små steg i gangen for å komme til den livsstilen jeg har(OM dette er ønskelig, noe jeg skjønner at det selvfølgelig ikke er for alle).
Håper på diskusjon, da dette jeg synes dette er et interessant tema.
Om du skal ut med noen kompiser en lørdagskveld, får du panikk om du ender opp med å forsyne deg litt av chips-skålen? Regner du ut hvor mye du har fått i deg av ulike ting denne kvelden for å redusere tilsvarende dagen etter?
Sånn jeg ser det, så er det en fin balansegang her. Det er veldig lett å peke på en som faktisk er dedikert, vet hva han/hun driver med, og si at dette er ortoreksi. Men, jeg vil påstå at det er en stor forskjell på det å bevisst velge sunt, og det å være avhengig av å velge sunt.
Jeg ser ingen problem om en person velger å spise sunt hele tiden, fordi man har et mål man jobber mot. Om dette fører til problemer og panikk/dårlig samvittighet om ikke alt går etter planen en gang, kan vi snakke om ortoreksi, for da har man ikke lenger kontrollen!
Det er vel mer det at dersom det er et mål i sikte i overskuelig fremtid skjer det ikke at jeg forsyner meg av chips-skålen, fordi jeg heller vil putte i meg noe kroppen kan nyttegjøre seg av i større grad.
Om det er en kveld jeg «skeier» ut, går alt gjerne ned, uten at jeg får spesielt dårlig samvittighet av det, da det er sett på som «planlagt» i forhold til målet.
Artikkelen var primært myntet på «vanlige» gutter og jenter – ikke norgesmestere i Athletic Fitness. Men også innenfor fitness mener jeg den treffer ganske bra. Jeg vet jo knapt om noen bodyfitnessjenter som ikke har hatt eller har en eller annen form for spiseforstyrrelse (ortoreksi, spisevegring, overspisingtendenser, etc).
For en del er det ikke noe problem å telle kalorier og ha kontroll på kostholdet – men for folk flest synes jeg det er unødvendig. Ikke bare fordi det for mange vil påføre dem et unødvendig stress (fordi de bekymrer seg over hvor mye og hva de har spist), men også fordi forskning de siste 5 årene viser at vi kan ha en veldig fleksibel tilnærming – og likevel oppnå gode resultater.
For deg er nok ikke dette noe problem. Du har fått deg en livsstil du trives med – og har funnet en approach som virkelig fungerer for deg. Du har dagene dine der du koser deg med store mengder sushi, uten at du på søndagskvelden ligger på sofaen og funderer over om det ble 50, 60 eller 70 biter sushi på Kos
Når jeg skriver at kostholdet er en av 150 variabler, så er det for å illustrere kompleksiteten, snarere enn at det er et vitenskaplig faktum. Poenget er at hva vi spiser kan påvirke oss ulikt. Den sjokoladekaka jeg, du og Janne på 17 spiser har ikke den samme effekten i kroppen. Jeg spiser den kanskje med god samvittighet og går og legger meg etterpå. Du spiser den og tenker kanskje «jaja, jeg får ta meg en ti minutter ekstra på mølla i morgen». Janne får derimot helt hetta, blir lei seg, får skyldfølelse, får dårlig samvittighet og straffer seg med å spise 1000 kalorier mindre i morgen.
Vi prater selvsagt rent hypotetisk men dette er like fullt helt reelle scenarioer som foregår rundt i de norske hjem.
Jeg mener ikke at man skal spise hva man vil, eller at man ikke skal fokusere på å spise sunt – så trolig er vi i beste fall uenig om nyansene – kanskje også hvor man legger grensa i forhold til hvem man prater om (en mannlig norgesmester i fitness som faktisk har en fornuftig approach i forhold til sin kropp, eller en gjennomsnittelig jente på 18-25).
På et individuelt nivå har jeg ingen betenkligheter med at du veier maten din, eller har en omtrentlig oversikt over hva du spiser. Det har jeg egentlig heller ikke til de som har en ok tilnærming. Problemet oppstår når folk flest tror at man må telle kalorier og veie maten sin for å få gode resultater. Et sunt, balansert og godt kosthold må ikke innebære dette.
Dedication og obsession er to vidt forskjellige ting. Og det er nettopp forskjellen her som forklarer hvem artikkelen var myntet på – og deg: du er dedikert. Jeg prøver å unngå at folk blir besatt
For deg er det ikke noe problem, men det betyr ikke at det ikke er det for andre.
For å komme i god form, få lav nok fettprosent til å konkurrere i AF, BF, CB, BB osv er det nødvendig å ha veldig god kontroll over kostholdet – mye mer enn i nesten alle andre idretter. Derfor føler jeg også at du blir et slags unntak.
Men det betyr ikke at jeg ikke mener det er problematisk med kaloritelling for utøvere innenfor denne sporten. For det er noe av dette jeg mener blir usunt for mange – fokuset på kostholdet vil kunne trigge spiseforstyrrelser. Men siden dette ikke gjelder deg (og på langt nær alle utøvere), så faller dere utenom (he he).
Da skjønner jeg litt mer hvordan du tenker, og er forsåvidt enig. Har lenge gått og tenkt litt på om jeg har det som defineres som ortoreksi, men tror nå jeg «friskmelder» meg selv.
Det er veldig fort gjort om en kun ser på det som karakteriseres som symptomer, men ofte ligger det litt mer bakenfor. Som jeg forstår det, er det psykiske aspektet det som på en måte avgjør hvor grensa trekkes.
Takk for godt svar!
bra skrevet ja – som alltid:)
Jeg liker denne artikkelen veldig godt, og deler din mening Robert, hvertfall etter å ha lest kommentarene, takk for en bra skrevet (viktig) artikkel!
..og btw, spiste en sjokoladekjeks etter middagen i går, følte meg bra, leste denne artikkelen, føler meg enda bedre 
Kjempebra artikkel! Jeg tror du har helt rett – jeg tror mange av oss kan slappe litt mer av. Jeg får gode resultater på styrketrening og et variert og godt kosthold med mye grønnsaker og fisk, også selv om jeg også tar det kakestykket i den bursdagen og den ølen på den konserten.
Pingback: Fitnessbloggen er ute med nye nettsider !
Trodde ortoreksi var et overdrevent behov for å spise sunt kombinert med overdreven trening?
Nyttig og velskrevet artikkel. Som ved andre spiseforyrrelser er det sikkert flere årsakssammenhenger (multifaktoriel) i denne også. Mye går vel på det mentale og tankemønstre (straff/belønning, selvfølelse, selvforakt, kontrollbehov etc.) Og det er vel her mye av skille mellom «obsession og dedication» går etter min mening. Når det gjelder de nevnte idretter, så tror jeg det er vanskelig å hevde seg i disse med en mer alvorlig spiseforstyrrelse. Og jeg tror ikke nødvendigvis det ligger et «sunnhetsideal» bak deltagelse i der heller. Underspising og overtrening er kjente elementer i spiseforstyrrelser og paradokset er at det ofte virker mot sin hensikt, mange hadde oppnådd bedre resultater, både mht. fysikk og prestasjoner, ved å gjøre motsatt (spise mer og trene mindre), og sikkert vært minst like «sunne».
Veldig bra artikkel som får man til å stoppe opp å tenke =) Jeg tror at vis man er positiv og stresser ned vil man fortere legge merke til endringene som skjer med kroppen og blir glad for dem )
Tusen takk for at du deler dine tanker rundt dette!!!
Gleder meg til den dagen jeg klarer å spise usunt uten å få noe som helst tegn på dårlig samvittighet! =)