Styrketrening i behandling av sykdom

Det finnes i dag god dokumentasjon på at fysisk aktivitet har en preventiv og rehabiliterende effekt på en rekke sykdommer. Dessverre har de siste tjue års forskning vært ensidig rettet mot utholdenhet. I denne artikkelen skal vi derimot se nærmere på hvilken effekt styrketrening kan ha i et helhetlig behandlingsopplegg for blant annet redusere risikoen for sykdom, redusere utviklingen og påskynde rehabiliteringen.

Bekymringer i forhold til styrketreningen

Mange har en viss bekymring for hvordan styrketrening påvirker operasjonssår, i tillegg til hvilken belastning det kan ha på hjertet. Likevel viser målinger at kraftbehovet i daglige aktiviteter overstiger den anbefalte grensen for styrketrening.

For å vurdere det arbeidet hjertet utfører under anstrengelse, pleier man å regne hjertefrekvens x systolisk blodtrykk (blodtrykk under hjertets sammentrekningsfase). Verdien som er kalt RPP er et godt uttrykk for oksygenbehovet. Under en 1 repetisjon maksimum i beinpress kan denne RPP verdien komme opp på 12-24.000. Til sammenligning er den øvre maksimale grensen for utholdenhetstrening 36.000 (Adams 1999).

Treningsmotstand

Vi må vise større forsiktighet når vi skreddersyr et styrketreningsprogram for pasienter med ulike sykdommer, enn det vi gjør for friske individer. Dette gjelder blant annet progresjon og treningsvolum (sett x repetisjoner x treningsmotstand).

Pasienter som har vært immobile/inaktive en god stund må regne med atrofi i både muskulatur, bindev og brusk. Dette er naturlige faktorer vi må ta hensyn til. Vi må likevel huske på at skal treningen ha god effekt på muskler, sener og bindevev, er det et visst krav til belastning.

En anbefalning som går igjen i flere studier er 12-15 repetisjoner per serie, hvor man avslutter et par repetisjoner unna utmattelse (RPE 7-8, jf. RPE-metoden).

Treningsvolum og -frekvens

Vi vet at nybegynnere, eller personer som har vært inaktive lenge, kan få god effekt av relativt lavt treningsvolum. Et par serier på hver muskelgruppe vil gi god effekt på både styrke, muskelmasse, ledd, sener og bindevev – gitt at man har en viss motstand.

Med tanke på at pasienter nødvendigvis ikke er de ivrigste treningsentusiastene vil jeg anbefale å sette opp et treningsprogram som ikke varer noe mer enn 30-45 minutter. For lange treninger øker sjansen for uregelmessig trening, eller at man ikke orker å gjennomføre økten tilfredsstillende.

Et fullkroppsprogram som det tar 20-45min å gjennomføre, 1-3 ganger per uke vil gi god effekt. Nedenfor skal vi se på hva vi kan forvente ved å inkludere styrketreningen i behandlingen av en rekke sykdommer.

Kroniske lungesykdommer

KOLS er et samlebegrep for kronisk innsnevring av mindre luftveier som gir økt luftmotstand. Det er derimot ikke bare lungefunksjonen som går ned, mange kols-pasienter må regne med redusert styrke, muskelmasse, og at de går rundt trøtte og slitne.

I studier på pasienter med kols viser at en typisk protokoll er 6-10 øvelser på flerleddsøvelser. Videre gjennomføres det 2-4 serier med 6-12 repetisjoner på en motstand på 50-85 % av 1 RPM. I studier hvor man målte den overførbare effekten til funksjonen i dagliglivet, så man en markant positiv effekt av styrketreningen.

Det anbefales at et styrkeprogram varer i minst 4 uker, selv om de fleste studiene er gjort på 12 uker.

Overvekt og fedme

WHO (Verdens helseorganisasjon) har fastslått at overvekt og fedme er en av de viktigste helseproblemene i verden. Over 40 % av den voksne befolkningen i norden er overvektige. Det samme tallet for barn ligger på mellom 15 og 20 %

Det er gjort en del studier som har sett på effekten av styrketrening og overvekt. Det man ser er at man gjennom en 10-12 ukers periode både kan få en markant nedgang i fettmasse, i tillegg til at muskelmassen kan øke (!)

Det er også relativt godt dokumentert at styrketrening er svært viktig om du ønsker å unngå å gå opp i vekt, etter en periode med kalorirestriksjon og energiunderskudd.

Det er likevel en et par ting man skal tenke på i forhold til styrketrening og overvektige. Det første er at overvektige mennesker (logisk nok) veier veldig mye. Med andre ord vil bruk av kroppsvekt i mange tilfeller være nok i starten. Eksempel på øvelser vil være utfall (også bulgarske utfall), knebøy, pushups på knærne, omvendt roing, situps, strake markløft, osv.

Diabetes type-2

I Norge har omlag 150.000 type-2 diabetes. Sykdommen karakteriseres av at cellene våre blir insulinresistente. Enklere forklart – de responderer ikke på den insulinen beta cellene i bukspyttkjertelen produserer. Omtrent 80 % av de som utvikler denne sykdommen er overvektige mennesker som ikke bedriver fysisk aktivitet i særlig grad.

Ikke bare er dødligheten 2-4 ganger hva man ser i befolkningen generelt, sykdommen øker også risikoen for mange andre problemer og sykdommer.

En viktig måling for å kunne se effekten av styrketrening på diabetes, er langtidsblodsukkeret (HBA1c). I en studie fra 1997 gjennomførte 8 personer et styrketreningsprogram over 12 uker. Resultatet ble en signifikant reduksjon i HBA1c på 8,5 %.

I andre og større studier med lengre varighet, går denne effekten igjen. I tillegg ser man at pasientene reduserte bruken av medikamenter. Både mengden bukfett og systolisk blodtrykk opplevde en markant nedgang. I en sammenligning av styrke- og utholdenhetstrening fant forskere ut at førstnevnte gruppe hadde større forandringer i glukosekontroll, insulinresistens og flere metabolske målinger relevant for diabetes.

Både ACSM (American College of Sports Medicine) og ADA (American Diabetes Association) er enige i at styrketrening bør og kan inkluderes som en vesentlig del av den fysiske aktiviteten under behandlingen av diabetes type-2.

Hjerte- karsykdom

Fysisk aktivitet er viktig både for å forebygge komplikasjoner relatert til hjertet, så vel som å være en del av behandlingen. Med tanke på det jeg skrev tidligere om RPP (hjertefrekvens + systolisk blodtrykk), bør man tenke i gjennom pusteteknikken når man trener styrke. Det skal likevel understrekes at styrketrening har en langvarig positiv effekt på RPP

Jan Hoff og Jan Helgerud (professor i fysiologi) har gjort flere forsøk med hjertepasienter hvor de har gjennomført tung styrketrening (4RPM) med svært god effekt. Likevel vektlegger de fleste studiene en progressiv økning i belastningen fra rundt 40 % RPM og opp til 80 %.

Resultater fra disse studiene (8 – 26 uker) viser blant annet:

• Styrkeøkninger fra 18 – 43 %
• Bedre balanse og koordinasjon
• Økt fysisk funksjonsevne i dagliglivet
• Stigende livskvalitet

Kreftpasienter

Det lever ca 170.000 nordmenn med en eller annen form for kreft. Et felles trekk for de fleste kreftformene er redusert muskelmasse, vekttap, kronisk følelse av trøtthet og redusert fysisk funksjon i forhold til dagliglivet.

Effekten av en styrketreningsprotokoll varierer selvsagt med kreftformen, men vi skal likevel prøve å generalisere det litt. En studie på 82 pasienter over 6 uker visste en markant forbedring i styrke, fysisk aktivitetsniå, redusert følelse av tretthet og bedret fysisk funksjon.

I andre studier ser man også at flere parametre for mental helse stiger, blant annet livskvalitet og selvfølelse

Beinskjørhet

Man regner med at ca 250.000 kvinner og 50.000 menn lider av beinskjørhet i større eller mindre grad. Sykdommen kjennetegnes ved redusert beinmineraltetthet som øker risikoen for brudd.

Det er stor enighet om at styrketrening med vekter plasser over skuldrene har størst effekt i behandlingen av beinskjørhet. Dette gjelder både i preventiv og rehabiliterende behandling.

Et styrketreningsprogram for kvinner som har passert overgangsalderen vil ikke bare forhindre videre reduksjon i beinmineraltettheten, studier viser også at man kan øke beinmassen (!)

For å få maksimal effekt anbefales det å vektlegge en høy treningsfrekvens (3-4 ganger per uke). Prioriterer tunge pressøvelser og øvelser som gir høy kompresjon fra skuldrene og nedover (eksempel: benkpress, skulderpress, knebøy, frontbøy, utfall med stang, osv).

Fibromyalgi og muskelsmerter

Fibromyalgi kjennetegnes ved store og kroniske smerter i muskler og skjelettet. Personer med fibromyalgi plages også ofte med trøtthet, depresjon og angst.

Den dårlige formen som innebærer redusert styrke, muskelmasse og funksjonsnivå gjør at voksne kvinner kan sammenlignes med kvinner som er 25 år eldre. Styrketrening gir heldigvis gode prognoser i forhold til å forbedre overnevnte problemer, hvor man ser en stor forbedring i kraftpotensialet og evnen til å utføre gjøremål i dagliglivet.

I studier på generelle muskelsmerter ser man også god effekt av styrketrening på parametre for styrke og følelse av smerte.

Slitasjegikt

Ved slitasjegikt  (artrose) blir leddet langsomt ødelagt. Brusken, som ligger utenpå leddflatene, slites først ned. Deretter slites knoklene. Leddflatene blir ujevne, og det kan dannes ekstra beinklumper. Leddet gjør vondt og blir vanskeligere å bevege.

Sykdommen rammer i all hovedsak personer over 50 år – og mer mer enn halvparten av alle over 70 år har artrose. Styrketrening har samme effekt på artrose som medikamentbehandling, hvor pasienter vil oppleve redusert smerte, økt aktivitetsnivå og bedre utholdenhet (målt ved gangtest).

Oppsummert

Som jeg har beskrevet ovenfor, så kan styrketrening være et viktig verktøy, både preventivt og i en rehabiliterende sammenheng. Du bør likevel konsultere lege eller annet kompetent personell før du setter i gang med trening som ledd i rehabiliteringen.

Referanser

1. Kannus P et al. Scand J Med Sci Sports 1992; 2:100-118
2. Woo SL et al. Biorheology 1982; 19 (3): 397-408
3. Ronnestad BR et al. J Strength Cond Res 2007; 21 (1): 157-163
4. Hass CJ et al. Sports Med 2001; 31 (14):953-964
5. Pullock ML et al. Med Sci Sports Exerc. 1991; 23 (10): 1194-1200
6. Clini et al. Monaldi Arch Chest Dis. 2004; 61 (3): 167-173
7. O’shea SD et al. Chest 2004; 126 (3) 903-914
8. Kaelin Me et al. J Exerc Physiol 2001; 4:30-37
9. Engstrôm CP et al. Scand J Rehabil. Med 1999; 31 (4):207-213
10. Lacasse Y et al. Cochrane Database Syst Rev 2006; (4)CD003793
11. World health Organization. Global Initative for Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 2003
12. Nordisk ministerråd. Et bedre liv gennem mat og motion. Nordisk handlingsplan for bedre sunnhet og livskvalitet gennem mad og fysisk aktivitet 2006
13. Ballor DL et al. Am J Clin Nutr. 1998; 47 (1); 19-25
14. Banz WJ et al. Exp. Biol.Med (Maywood) 2003; 228 (4):434-440
15. Kraemer WJ et al. Med.Sci.Sports Exerc. 1999; 31 (9):1320-1329
16. Donelly JE et al. best.Pract.Res.Clin.Gastroenterol. 2004; 18 (6):1009-1029
17. Larew K et al. Med Sci Sports Exerc 2003; 35 (2)-230-236
18. Boxer RS et al. Aging Male 2005; 8 (3-4): 207-212
19. Pedersen, BK, Saltin B. Scand J Med Sci Sports 2006; 16 Suppl 1:3-63
20. Eriksson J et al. Int. J Sports med 1997; 18 (4):242-246
21. Cauza E et al. Eur.J Clin. Invest 2005; 35 (12): 745-751
22. Causa E et al. Arch Phys.Med.Rehabil. 2005 86 (8):1527-1533
23. American College og Sports Medicine (ACSM) Sci Sports Exerc 2008 1; 33:2145-5621
24. Segal RJ et al. Diabetes Care 2004; 27 (10) 2518-2539
25. Thompson PD et al. Circulation 2003; 107 (24) 3109-3116
26. Williams MA et al. Circulation 2007; 116 (5):572-584
27. Brochu M et al. J Appl Physiol 2002; 92 (2): 672-678
28. Levinger I et al. Int J Cardiol. 2005; 102 (3):493-499
29. McCartney N Med Sci Sports Exerc 1998; 30 (10suppl):S396-S402
30. PU CT et al. J Appl Physiol 2001; 90 (6)2341-2350
31. Ahlgren C et al. J Rehabil Med 2001; 33 (4) 162-169
32. Segal RJ et al. J Clin Oncol 2003; 21 (9) 1653-1659
33. Turner CH, Robling AG. Exerc Sports Sci Rev 2003; 31 (1) 45-50
34. Layne E Nelson, ME. Med Sci Sports Exerc. 1999;31 (1)-25-30
35. Nelson ME et al. JAMA 1994; 272 (4) 1909-1914
36. Suominen H. Aging Clin. Exp. Res 2006; 18 (2) 85-93
37. Andersen LL et al. Arthritis Rheum. 2008; 59 (1): 84-89
38. Legemiddelverket. 2003
39. Ettinger WH Jr. Et al. JAMA 1997; 18 (4) 277 25-31
40. Appel HJ. Sports Med 1990; 10 (1): 42-58
41. Clark SR. Arthritis Care Res 1994; 7 (4)-221-225
42. Hakkinen K et al. J Appl Physiol 1998; 84 (4) 1341-1349
43. Kingsley JD et al. Arch Phys Med Rehabil 2005; 86 (9): 1713-1721
44. Meyer BB, Lemley KJ. Med Sci Sports Exerc 2000; 32 (10): 1691-1697
45. Rooks DS et al. Arthritis Rheum. 2002; 47 (1) 22-28
46. Standpunktene til de ulike behandlingsformene baserer seg i all hovedsak på boken Styrketrening – i teori og praksis (Truls Raastad, Gøran Paulsenn, Per Egil Refsnes, Bent Rønnestad, Alexander Winsnes, 2010).