Innlegget er ment som tilsvar til et innlegg på bloggen Blisunn.no . Spørsmålene som blir reist er knyttet til blant annet protein i forhold til vektoppgang, hvilken effekt proteininntaket har på leverhelsen og nyrefunksjonen, hvorvidt protein kan forkorte levetiden og hvor mye protein et fysisk aktivt menneske behøver.
LES MER – Innlegget til brukeren «Ole» på Blisunn.no
Jeg ønsker å understreke at dette ikke er noe angrep på personen bak innlegget, men ment som et bidrag i en faglig diskusjon rundt protein og de effektene protein har på kroppens helse.
Protein og vektoppgang
Argument 1: At brystmelk inneholder 7% protein indikerer at nyfødte ikke trenger noe spesielt mer protein. Man kan overhodet ikke bevise noen kausalitet utover det faktum at morsmelk inneholder den proteinprosenten. Nå er det tross alt ikke som nyfødt at man har den største utviklingen av muskelmasse.
I de studiene som det refereres til er det heller ikke bevisst noen kausalitet. Vektoppgangen kan skyldes andre faktorer som forskerne ikke har tatt høyde for. Like fullt så blir en diskusjon om barn fra 0-3 år overhodet ikke overførbar til kroppens behov og evne til å omsette protein senere i livet.
Protein, leverhelse og nyrefunksjon
Argument2: Å redusere inntaket av protein i behandling av sykdommer for å redusere produksjonen av ammoniak savner vitenskaplig dokumentsjon (1,2). Cirrhose (skrumping av organ som videre erstattes av arraktig bindevev) kan fint behandles uten proteinrestriksjon (3). Når det gjelder omsetning av protein (aminosyrer) så fører det til dannelsen av ammoniakk (NH3) som videre blir omdannet til urea (via prosessen ureasyklus) som videre skilles ut i nyrene. I og med at det ikke finnes grunnlag for å redusere proteininntaket ved leversykdom, og at det er godt dokumentert at et proteininntak på opp til 2,8g/kg tåles helt fint av nyrene, er ikke argumentet ditt valid.
Det er faktisk forskning som antyder at nyrene vil ha godt av et bedre proteininntak (4). Man må ikke undervurdere kroppens evne til å tilpasse seg – og feilaktig tolke tilpasningen som en skade eller en uheldig effekt (5). I en studie på idrettsutøvere fant man ingen negativ effekt av 2,8g protein/kg (6). Skrev for øvrig en artikkel i 2007 om nyrefunksjon og proteininntak som jeg kan anbefale å lese (7).
Protein og levealder
Argument3: Når det gjelder proteininntak i forhold til levetid (levealder), så har du helt rett i at et unødvendig høyt inntak av protein kan forkorte levetiden. Dette er mediert av aminsyren metionin. Det er derimot vanskelig å si noe om hvor man skal sette grensen – og hvilken direkte effekt et (over)forbruk av protein vil ha på antatt levetid. Det vi uansett kan forholde oss til, er at å bruke noe mer protein enn det som har en vitenskaplig dokumentert effekt i forhold til målsettingene våre, er unødvendige.
Proteininntak – hvor mye er nødvendig?
Argument4: Dette er en utbredt myte blant mange. Om 1 kg (1000g) består av 16 % protein (160g) så tilsvarer 12kg muskler 1920g protein. Man kan selvsagt ikke dele 1920g protein på 365 dager for å finne ut hva man må tilføre kroppen i økt daglig inntak for å potensielt lege på seg 12kg ektra.
Dette argumentet er ført i mange lærebøker, blant annet Truls Raastad sin Styrketrening i teori og praksis (2010). Jeg kan rett og slett ikke forstå hvordan idrettsfysiologer åpenbart ikke vet at protein innehar mange (også livsviktige funksjoner) i kroppen. I følge en slik hypotese skulle man tro at forskerne antar at alt protein du inntar går direkte inn i proteinsyntesen til skjelettmuskulaturen.
Hvor mye protein man faktisk trenger vil være til evig diskusjon, og avhenger i stor grad av faktorer som:
Individet (kjønn, alder, vekt, høyde, genetikk, treningsbakgrunn og ambisjoner). Det avhenger også i stor grad av hvilke målemetoder forskerne bruker for å måle effekten av proteininntaket – og om det er snakk om akutte effekter (studier som ser på blant annet proteinsyntese etter inntak av protein) eller om det er snakk om studier av lengre varighet som ser på den direkte effekten av muskelmasse (her varierer også målemetodene ift BIA, DEXA, fett kalipper, måling av muskeltversnitt, osv).
Kort forfalt – man kan ut fra det man vet i dag ikke være for bombastisk i sine konklusjoner. Det er uansett et stort antall studier som viser at inntak opp til 2,2g protein pr kg kroppsvekt både er sunt og smart hvis muskelbygging er målet. Inntaket kan også økes ytterligere om man er i en vektreduksjonsfase, slik at man reduserer nedbrytningen av muskelprotein (til glukose). Dette virker det som verdens ledende proteinforskere er enige om.
Det finnes også studier på opp til 3g protein/kg (blant annet Tipton og Wolfe) som viser god effekt, men dette er langt mer kontroversielt, og i manglende grad videreført i senere studier. Det er likevel understreket at man ikke fant skader relatert til inntaket (8)
Konklusjonen vil etter mitt skjønn være at proteinbehovet er avhengig av konteksten (hvem er du – hva vil du oppnå – og hvilken pris er du villig til å betale).
Referanser
- Shawcross D, Jalan R. Dispelling myths in the treatment of hepatic encephalopathy. Lancet 2005; 365: 431–3.
- Als-Nielsen B, Gluud LL, Gluud C. Nonabsorbable disaccharides for hepatic encephalopathy. Cochrane Database Syst Rev 2004: CD003044
- Cordoba J, Lopez-Hellin J, Planas M et al. Normal protein diet for episodic hepatic encephalopathy: results of a randomized study. J Hepatol 2004; 41: 38–43.
- Millward DJ, Optimal intakes pf protein in the human diet. Proc Nutr Soc (1999)
- Martin WF et al. Dietary protein intake and renal function. Nutr. Metab (2005)
- Poortmans JR and Dellaliex O. Do regular high protein diets have potential health risks on kidney function in athletes? Int J Sports Nutr Exerc Metab (2000)
- http://fitnessbloggen.no/artikler/2008/11/17/protein-direkte-skadelig/
- Tipton KD and RR Wolfe. Protein and amino avids for athletes. J Sports Sci (2004) 22(1) 65-79
Hei! Dette er litt off topic, men spør likevel. Så disse http://tv-8.no/follo/tag.php?t=helene-rask programmene om trening på nett og lurer på hvordan effekten av disse øvelsene er, vil man oppnå resultater med dette?
100 g er IKKE 1 kg. K-en i kg står for KILO og betyr 1000.
Joakim – Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det var en skriveleif, i og med at jeg oppgir 16% til å være 160g.
Kine – Effekt i forhold til hva? Om det er muskler og fettforbrenning så er fokus, så handler det om å skape høy belastning.
Rakettforsker, haha, får meg til å tenke på denne; http://www.youtube.com/watch?v=lVPsBmhgjTk
Små barn har faktisk et høyere proteinbehov enn voksne, når vi tenker på g/kg kroppsvekt. Barn har en mye høyere prosentvis vevsøkning (vekst) enn voksne har.
Men, spedbarn veier også mye mindre, så det skal ikke mange grammene med protein til før det blir mye per kg kroppsvekt
EAR (estimated average requirement) for høykvalitets protein er satt til:
alder 0-1: 1,1g/kg
alder 18+: 0,66g/kg
Dette er ikke det samme som anbefalt inntak, men det som trengs for å dekke det absolutte minimumsbehovet (opprettholde kroppslige funksjoner og vedlikeholde kroppsvev/vekst)
Kilde: Modern Nutrition in health and disease, kap 2, Protein and amino acids.
Tenkte egentlig det samme, Vegard – det virker logisk at barn som vokser trenger mer proteiner. Uten proteiner kan man umulig vokse (utenom i bredden
Hei, har noen spørsmål:
Hvis man har lange ben i forhold til overkropp er jo frontbøy en fin variant, men hva med knebøy til boks, kan det brukes i starten for en person som har trent lite knebøy.
Og ved utfall, splitt knebøy, skal kneet berøret bakken i bunnposisjon?
En nyfødt kan drikke ca en liter til dagen. Med 1,3 gram proteiner pr 100 gram vil det tilsi 13 gram proteiner. Dvs rundt 3 gram pr kilo kroppsvekt. Så det argumentet der taler vel heller for hvor viktig et godt nok proteininntak er.
Takk for kommentaren til mine påstander. Mange av argumentene dine er overbevisende og jeg ser jeg fortsatt mye å lære om hvordan protein blir behandlet i kroppen.
Angående protein og levealder kom jeg over denne boken som har noen interessante teorier:
http://knol.google.com/k/ron-mignery/protein-cycling-diet/2s3nmvrwklbxs/1#
Oddis: Med 7% proteininnhold i morsmelk blir det vel heller 7g per 100g, og derav 70g protein på en liter, noe som vil gi ca 17g/kg kroppsvekt…
Vekstkurven er dog veldig bratt de første mnd, så det høye proteininntaket er nok vel og bra.
Når det gjelder om vi skal se på morsmelk som en indiksjon på hvor mye protein barnet trenger, så mener jeg absolutt ja! Naturen er ikke så dum som den avogtil kan se ut til
Vegard: 7% er vel prosent av total kalorimengde og ikke av vekt. Mesteparten av innholdet er jo tross alt vann.
Hei Robert
Veldig interessant artikkel. Du har mange gode poenger og det vil nok ta meg litt tid å undersøke det du skriver. Dette er noe som interesserer meg veldig så det kommer nok en litt lenger kommentar litt senere, men det må nok dessverre vente til helgen, todo listen for denne uken er dessverre allerede overfylt :/
Noen initielle kommentarer har jeg:
Fra artikkelen din 17.nov 2008 ”protein, direkte farglig?” argumenter du for at et relativt høyt protein inntak ikke er direkte farlig. Ved å se på alle som har et kosthold med svært høyt proteininntak og fortsatt har veldig god helse(eks vektløftere) tror jeg det kan sies at det i vertfall finnes anekdotiske bevis for at et relativ høyt protein inntak ikke er direkte farlig. Om det er optimalt er noe helt annet og noe jeg har veldig lyst å finne ut mer om.
Jeg har lagt merke til at protein inntaket oppgis på veldig mange forskjellige måter. Jeg frykter at dette kan føre til et kommunikasjonsproblem. Jeg er selv usikker på hva som er den beste måten å oppgi protein inntak i. Noen av variantene som er benyttet bare i denne debatten er g/dag, cal/dag, gram/kg/dag, cal/kg/dag, %E (prosent av antall kallorier).
Det enkleste for folk flest vil nok være å få anbefalt proteininntak i gram per dag (g/dag). Dette gjør det enkelt å kontrollere inntaket ved å sjekke mengden protein i matvarene man spiser. (alle matvarer skal inneholde antall gram protein per 100g). Den store ulempen med dette er at anbefalt inntak av protein mest trolig varierer sterk med det totale energiinntaket som følge av aktivitetsnivå og vekt.
Dette betyr at det vil være behov for å ha generelle retningslinjer for proteininntak som prosent av det totale energiinntaket, men at det muligens er hensiktsmessig å oppgi det i en individualisert min-max grense i gram/dag for den enkelte, da dette er enklere å kontrollere.
For kroppsbyggere med ”unaturlig” mye muskler kan muligens gram per kilo per dag (g/kg/dag) være nyttig, da det er mulig at behovet for protein øker med mengde muskler. Jeg er uansett litt skeptisk til denne måte å oppgi protein inntak for ”vanlig” folk. Grunnen er at spesielt fettprosent varier mye fra person til person, noe som gjør at ”vekten” må normaliseres. Jeg tror dette vil komplisere budskapet unødvendig mye i de fleste tilfeller.
Oddis: En kjapp blings fra meg der ja, selvfølgelig er det sånn du sier
Hei!
Jeg trener mye styrke. Får i meg en del protein gjennom kosten, men har aldri inntatt det i form av pulver, da jeg har blitt fortalt at dette egentlig ikke er nødvendig, og at et stort glass melk etter trening i grunn er nok. Hva mener du? Tror du vil jeg vil merke mer progresjon dersom jeg øker proteininntaket mitt med pulver?
Hei søten:)
Bare lurte på om du kunne svare meg på noen spm.:)
Hva er best av å spise pasta, potet og ris når man vil ned i vekt? Har prøvd å unngå karbs, men trenger selvsagt litt. Jogger jo endel også så.
Slik kan en dag se ut:
Frok: 2 ryvita med skinke og agurk eller kesam med fun light, rosiner og nøtter
Mellommåltid: frukt eller yoghurt
Lunsj: salat med kylling eller skinke, eller 2 knekkebrød
Middag: kylling, fisk eller kjøtt med ris eller potet.
Kvelds: 2 ryvita eller yoghurt med frukt.
Å hva er det beste opplegget for mølle trening når man vil brenne fett?
Hvordan synes du dette ser ut? er forresten 1.70 og veier 61.
Blir takknemlig for svar.:) Klem til dg
Ole Morten – Flott at du tar deg tid til å komme med en tilbakemelding. Jeg håper du ikke oppfattet tilsvaret mitt som et angrep – men som et utspill i en debatt som trolig er evigvarende.
1) En nøytral og objektiv bok om proteininntak, er boken til Lyle McDonald ”The Protein Book”. Her drøfter Lyle de mest aktuelle studiene, og går grundig gjennom svakheter med de ulike målemetodene. Man vil få en kompleks og god forståelse av proteinbehov ut fra ulike forutsetninger, samtidig som man også lærer om hvilke andre faktorer som har betydning for å maksimere effekten av en gitt mengde protein (f.eks frekvens på inntaket -> proteinsyntesen er refaktorisk)
2) I Norge pleies mengden å oppgis i energiprosent (E%), dette gjelder også en del forskning, men jeg opplever at majoriteten av rapportene som foreligger har fokus på gram pr kg, som jeg oppfatter som mer presist.
3) Jeg er enig i at myndighetene (i dette tilfellet statens råd for ernæring) må ha et enkelt budskap, og det enkleste budskap (slik jeg ser det) er gram pr kg, ikke at det er oppgitt i energiprosent.
Selv om behovet varierer ut fra blant annet:
Alder
Kjønn
Vekt/Høyde/Bmi
Fettprosent
Genetikk (evnen til å omsette protein, og i hvilken grad protein blir tatt opp av muskulaturen (proteinsyntese i skjelettmuskulaturen))
Treningsbakgrunn (Hva har du gjort)
Ambisjoner (Hva vil du oppnå)
4) Jeg tror at det er viktig å ikke gjøre ting for komplisert. Det som derimot ikke gir noen mening – er denne unaturlige frykten for at man skal innta for mye protein. Det er jo ikke her skoen trykker. Befolkningen fråtser jo ikke i protein, det er jo det høye inntaket av karbohydrater og fett som bør bekymre oss.
5) Jeg vil helt til slutt anbefale deg å lese litt om metodikk – og da spesielt forskjellen på befolkningsstudier og studier som går på årsak/sammenheng (kausalitet). Spesielt når du vurderer betydningen. Et godt eksempel er studier på hjerte- karsykdom, kolesterol og fettinntaket i befolkningen. Mens mange befolkningsstudier viser en sammenheng mellom fett og hjerte/kolesterol, viser like mange en omvendt korrelasjon. Med andre ord er det åpenbart faktorer som spiller inn, som forskerne ikke har tatt høyde for, evt. Ikke kjenner til.
Andrea – Hvilken effekt det vil ha på deg, avhenger av kostholdet ditt. Har du et sunt og balansert kosthold i dag, trenger du ikke merke noen umiddelbar og markant effekt. Proteintilskudd kan i enkelte tilfeller være praktisk og økonomisk, men ikke bestandig.
5 dl melk etter trening vil gi samme effekt som inntak av proteintilskudd i tilsvarende mengder.
Hei søten:)
Bare lurte på om du kunne svare meg på noen spm.:)
Hva er best av å spise pasta, potet og ris når man vil ned i vekt? Har prøvd å unngå karbs, men trenger selvsagt litt. Jogger jo endel også så.
Slik kan en dag se ut:
Frok: 2 ryvita med skinke og agurk eller kesam med fun light, rosiner og nøtter
Mellommåltid: frukt eller yoghurt
Lunsj: salat med kylling eller skinke, eller 2 knekkebrød
Middag: kylling, fisk eller kjøtt med ris eller potet.
Kvelds: 2 ryvita eller yoghurt med frukt.
Å hva er det beste opplegget for mølle trening når man vil brenne fett?
Hvordan synes du dette ser ut? er forresten 1.70 og veier 61.
Blir takknemlig for svar.:) Klem til dg
Katrine:
Jeg ville valgt poteter, siden denne kommer ubehandlet fra naturens side (med mindre du velger chips eller andre frityrstekte produkter).
Risen du får kjøpt er stort sett polert, noe som vil si at fiberet i risskallet er fjernet. Unntaket er naturris/villris.
Pasta er laget av raffinert mel, noe som gir samme virkning som for risen. Unntaket blir her fullkornspasta.
Poteten er i alle tilfeller billigere enn gode ris/pasta-alternativer, og spiser du den med skallet på så vil du få i deg flere næringsstoffer også!
Angående %E eller gram/kg så heller jeg klart mot gram/kg. Dersom man skal oppgi det i %E så blir det feil når man går på et kaloriunderskudd. For å ta meg som eksempel med fettfri vekt på ca 70 kg trenger jeg minimum 175 gram proteiner til dagen (2,5 gram pr kg fettfri kroppsvekt). Siden jeg med fett veier 88 kg stemmer det også ganske bra med «regelen» om 2 gram pr kg.
Hvis jeg skulle fulgt statens råd om 10-20%E så ville jeg på en diett på 1200 kcal vært helt nede i 30-60 gram proteiner til dagen noe som er altfor lite for å opprettholde muskelmassen. På vedlikehold med 2800 kcal ville det derimot stemt litt bedre (70-140 gram) selv om jeg synes det også er lite.
Proteininntaket kan reduseres noe på energioverskudd, mens man på energiunderskudd bør vurdere å øke inntaket med 0-0,5g pr kg kroppsvekt.
Energiprosent (E%) ser jeg få fordeler med, både mtp de direktene svakhetene (som du påpeker Oddis), jeg ser heller ingen fordeler når det kommer til å opplyse befolkningen om kosthold og ernæring.
Det er en ting som absolutt må nevnes når det gjelder statens anbefalinger:
Næringsfordelingen som anbefales gjelder for en diett som er i energibalanse, og proteinanbefalingene er tilstrekkelig for å dekke det absolutte proteinbehovet for nesten hele befolkningen (97,5%).
Ved vektøkning/vektnedgang endrer dette seg, da proteinbehovet må dekkes.
Jeg er enig i at å oppgi proteinbehovet i g/kg er mye lettere å tolke for de fleste, og dette er også anbefalt bl.a. fra olympiatoppen.
Ikke tolk dette til at jeg er enig i den anbefalte kostsammensetningen, da det er ganske langt fra sannheten, men poenget med disse anbefalingene er å dekke befolkningen som helhet sitt behov for protein, essensielle fettsyrer og mikronæringsstoffer.
Det er også en del politiske faktorer inne i bildet, som landbrukspolitikk (høy omsetning av kornvarer), økonomi (karbohydrater er billig, protein er dyrt).
Er disse anbefalingene optimale for enkeltindividet? Absolutt ikke, men for at ernæringen skal være tilstrekkelig for en stor befolkning er det kanskje ikke det værste.
Slike anbefalinger som går ut til en hel befolkning bør aldri taes ned på individnivå. På samme måte som BMI kan brukes for å måle overvekt generelt i en befolkning men er et elendig mål for enkeltindivider.
Vegard. Du har rett i mye av det du sier.
Synes allikevel at disse statlige rådene blir veldig misbrukt og skjønner ikke helt poenget med å komme med dem i det hele tatt. Det er svært få av norges befolkning som får i seg for mye protein eller for lite karbohydrater (uten at de helt bevisst har valgt det gjennom å spise lavkarbo). Problemet for folkehelsa er at folk spiser for mye og da hjelper det lite å anbefale et så lite proteininntak og masse karbohydrater når studier gang på gang viser at et økt proteininntak er viktig for å gå ned i vekt. Hadde heller rådene gått på økt inntak av rent kjøtt og mindre prosessert mat så hadde en fått en mye bedre effekt, men hvordan skulle da Gilde fått solgt slakteavfallet sitt?
Tusen takk Vegard;) Ser kostholdet mitt greit ut ellers?:) Vil bare ned noen få kg;)
Katrine: Ville endret på frokosten. Ser for meg at du blir fort sulten etter det du spiser der. Etellerannet med egg ville jeg foretrukket, enten kokt, stekt eller omelett/eggerøre.
Frokostpannekake (ofte min frokost)
2 egg
2 spiseskjeer frø/havregryn/oppmalte mandler
1 spiseskje kanel
2 spiseskjeer cottage cheese
Dette blir en ganske stor pannekake. Jeg pleier å lage en litt større, med 3 egg og litt mer av det andre.
Oppå pleier jeg å ha en bærkrem av jordbær/bringebær, litt søtning og seterrømme.
Dette holder meg mett en del timer.
Til mellommåltidet og kveldsen ville jeg lagt til noe nøtter, slik at du får i deg litt fett til disse måltidene også.
Oddis: Umulig å være uenig i det du skriver der
Tusen takk:) skal prøve på det;) Evt psmf dietten da, for å bli kvitt de få kg.:) Jogger masse da.:)
Katrine: Du er 170 cm høy og veier 61 kg! Du trenger overhodet ikke å gå ned i vekt! Du befinner deg faktisk helt i nedre skiktet på BMI-skalaen! Er du klar over mulige konsekvenser vektnedgang da kan ha for deg – både fysisk og psykisk?
Jeg synes IKKE det er riktig eller fornuftig av Vegard å uttale seg om/komme med forslag til en ung jente for å oppnå vektnedgang! Tvert i mot. Det burde heller advares mot dette ut fra jentas høyde og vekt.
Jeg synes snarere Katrines kosthold ser minimalt/utilstrekkelig ut. Kanskje er forbrenningen nedsatt på grunn av for lavt kaloriinntak?! Da vil kroppen lagre fett!
Mvh. Ida.
Enig med Ida her. Men de fleste rådene til Vegard dreier seg om å spise sunnere/mer balansert og ikke mindre, så det er jo greit.
En PSMF diett eller annen lavkalori diett er ihvertfall ikke å anbefale med så lav vekt, det vil kunne gi hormonelle forstyrelser.
Det er bedre å heller øke litt på kaloriene og begynne å trene styrke. Med litt mer muskler får man en strammere kropp uten at man trenger veldig ned i fettprosent. Litt fett er tross alt sunt å ha, spesielt for jenter.
Ida: Leste du i det hele tatt hva jeg skrev? De eneste kommentarene jeg har kommet med til kostholdet til Katrine er å øke mengden på noen av måltidene hun skrev.
Har jeg kommet med forslag for å oppnå vektnedgang? I såfall hvor?
Syns IKKE det er riktig av deg å komme her å kritisere meg for noe som helst, hvertfall ikke så lenge du ikke engang har lest hva jeg har skrevet.
Katrine har en BMI på 21, og som jeg faktisk har skrevet over her så er BMI et veldig dårlig mål når det kommer ned til enkeltindivider. Personer kan være tynn med BMI som tilsvarer overvektig, og folk kan være lubben med BMI som tilsvarer undervektig.
Hvordan kan du fortelle Katrine at en vektnedgang for henne vil ha negative konsekvenser, kun utifra BMI, uten å ha sett henne?
Ok, takk for råd folkens. Har den såkalte pæreformen, derfor jeg vil begynne å spise litt sunnere.:)Får begynne å lese litt artikler her. står mye bra!;)
Glimrende at innlegget mitt ble slettet… Da slipp du å få svar fra meg også Katrine
Jeg er mer enig med Oddis overfor her.
Vegard: Jeg KRITISERER deg jo ikke, men jeg synes man skal være ytterst forsiktig med å komme med råd til ei jente på 170 cm, med en vekt på 61 kg, som i klar tale forteller at hun ønsker å gå ned noen kilo! Hun har en BMI på 21, altså helt i nedre skiktet, og dette indikerer, med overveiende sannsynlighet, at jenta ikke har godt av vektnedgang!
BMI er ikke en ideell måleenhet i ALLE tilfelle, men stort sett gjenspeiler den realiteten og fornuftig vekt i forhold til høyde og alder. Det er kun i særlige tilfelle at BMI-skalaen ikke gir et reellt bilde; først og fremst i forhold til personer med betydelig muskelmasse, ofte (idretts)utøvere i sporter hvor tyngde er en fordel. Når det gjelder ei jente på 170 cm og med en vekt på 61 kg, følgelig med en BMI på 21, er det imidlertid ingenting som tilsier at BMI-skalaen er et «veldig dårlig mål.» Tvert i mot. I normaltilfelle vil BMI-forholdstallet gjenspeile realiteten. Det hører til ytterst sjeldenhetene at en person som er undervektig etter BMI-skalaen er lubben! – Jeg har aldri opplevd et slikt tilfelle noen gang! I denne enden av BMI-skalaen forekommer det sjelden avvik. Det er imidlertid mye mer vanlig at personer med en BMI over «normalen» ikke nødvendigvis er overvektige! Det er i denne enden av BMI-skalaen, i øvre del, at avvik ikke må tas bokstavelig; Her blir muskelmasse en viktig faktor.
Ei jente på 170cm, vekt: 61 kg, bør ikke tilstrebe vektnedgang! – Sammenholdt med det daglige matinntaket som Katrine oppgir vil vektnedgang snarere være uheldig, fysisk og psykisk. Det daglige kaloriinntaket synes minimalt! Ei ung jente med en BMI på 21, og med et ønske om vektnedgang, bør heller få varsellampene til å ringe! Hun bør, slik jeg ser det, heller gradvis ØKE kaloriinntaket! – Og trene litt styrke hvis hun føler seg litt «slapp i fisken» – selv om vekten langt i fra er for høy! Jeg ville utvilsomt anbefalt styrkeøvelser fremfor jogging i et slikt tilfelle.
Til slutt: Helt enig med Oddis; Jenter skal ha litt fett på kroppen! Det er nettopp det som er sunt for kvinnekroppen. Fokuseringen på lav fettprosent, som særlig florerer i fitness-miljøer, har tatt helt overhånd! – Og påvirker videre unge jenter på en meget uheldig og negativ måte! – Også vakre Kristine Weber er helt klar på at den lave fettprosenten som tilstrebes til konkurranser IKKE er sunn for kvinnekroppen! Jeg mener det er uhyre viktig å fremheve i forhold til unge jenter – at fett på kroppen er naturlig og kvinnelig! Lav fettprosent er ikke ideellt, og bør heller ikke være et mål i seg selv! Tvert om!
Mvh. Ida
Når du skriver at det ikke er riktig av meg å skrive det jeg skrev, så er det kritikk, men nok om det.
Jeg anbefalte jo, som deg, å øke kaloriinntaket, samt kom med noen konkrete eksempler. Jeg har ingen steder anbefalt noe som går i retning av vektnedgang.
En annen ting med BMI er at den er normalfordelt. For en person kan en BMI på 17 være like naturlig som en annen person naturlig ligger høyere. Genetisk variasjon spiller inn her.
Denne personen som fra naturens side ligger ganske lavt på BMI-skalaen, uten at dette har noen negative konsekvenser for vedkommende, vil ikke nødvendigvis ha en gunstigere vekt ved en litt høyere BMI.
Menmen, dette ble egentlig litt for teoretisk, og i bunn og grunn er vi så godt som enig. Jeg ville dog ikke brukt BMI som noe annet enn en pekepinn for å avgjøre overvekt/undervekt, og heller sett på kroppslige funksjoner (for jenter er jo menstruasjon et godt tegn på dette).
Takk for svar Ida. Det er sant som du sier. Jeg trenger ikker gå ned. Ble litt feil.Men vil bli fastere i fisken som du sier. Skal prøve å spise sunnere og trene styrke i tillegg til kondisjon. Hvordan trener du rumpe og lår da?:) Å en ting til: venninna mi sier at lett produkter ikke er bra, sånn som mager skinke, mager kesam etc. at man heller burde ta originalt i stede da. Det stemmer vel ikke?:)
Lettprodukter er etter min mening en uting. Lettproduktene blir til ved at fett som finnes naturlig i matvaren blir fjernet og erstattet med stivelse som ikke var der fra før.
Jeg er av den overbevisning at vi bør spise maten mest mulig sånn som den forekommer fra naturens side, og ikke mat som er bearbeidet.
Det eneste unntaket jeg har fra denne regelen er lettbrus, da dette ikke egentlig inngår i den beskrivelsen jeg skrev over. I lettbrus fjernes ikke noe som finnes naturlig i matvaren, da brus i seg selv er et prosessert produkt. Jeg ser ingen positive ting med tilsatt sukker, og inntil noen finner belegg for å si at kunstig søtning har noen negative konsekvenser så anser jeg dette som et bedre alternativ (i de mengdene som er realistisk i dag) enn tilsatt sukker.
Mager skinke ser jeg ikke noe gale med, da dette er rent kjøtt. Mager kesam faller inn under kategorien «bearbeidet mat».
Håper dette var til hjelp
Tusen hjertelig. Det hjalp veldig, Vegard;)
Jeg er enig med Vegard i at lettprodukter stort sett er en uting! Det beste er å spise matvarer i sin naturlige form, med sin naturlige sammensetning. Etter min mening er det bedre å velge en vanlig Tine yoghurt enn en lettvariant. Dette fordi, som Vegard sier, en da fjerner noe av matvarens essensielle og opprinnelige bestanddel – som gjerne da erstattes med noe annet.
Jeg kan også si meg enig i at lettbrus (f.eks. Cola Zero) vil være bedre enn store mengder av vanlig Cola. Dette fordi vanlig brus generelt inneholder mye sukker, hvilket normalt ikke er nødvendig i et næringsrikt og sunt kosthold. Jeg stiller meg imidlertid kritisk til betydelig inntak av kunstig søtningsmiddel. Dette tas i bruk i flere og flere matvarer, og de langsiktige virkningne av dette, er ikke kjent. Pr i dag finnes det ikke vitenskapelig dokumentasjon på at dette er direkte skadelig, men, som sagt, det er umulig å vite hvordan kroppen, som en del av naturen, på lang sikt reagerer kunstige tilsetningsstoffer, deriblant kunstig søtning.
Personlig prøver jeg å begrense inntaket av kunstig søtningsstoff da dette stadig tilsettes matvarer. Jeg har også snakket med flere ernæringsspesialister som også stiller seg kritisk til slikt inntak. Personlig drikker jeg lettbrus, men ellers velger jeg heller litt naturlig sukker fremfor kunstig. Jeg føler kroppen harmonerer bedre uten kunstige tilsetningsstoffer fra stadig flere produkter.
Det er jo også en kjensgjerning at kunstig søtning ofte gir mageproblemer/smerter/oppblåsthet – særlig for dem som har en sensitiv mage. Tidligere brukte jeg selv mye kunstig søtning, i stedet for sukker, og oppleve etter en stund negative fysiologiske konsekvenser, bla. oppblåsthet, knip, samtidig som jeg ofte følte at magen stod unødig mye ut. Jeg begrenset så bevisst inntaket, og valgte heller naturlig sukker. Jeg opplevde da en friskere mage og bedre fordøyelse
Katrine: Dersom du føler deg litt slapp i fisken – selv om vekten er helt normal, og snarere nærmere den nedre delen på BMI-skalaen, så ville jeg anbefalt deg styrketrening fremfor kondisjon. Styrketrening strammer opp kroppen på en helt annen måte enn kondisjonstrening. Ikke minst er det jo mye flottere med en sterk kropp – i stedet for en tynn og lite formfull kropp
Hvor gammel er du, Katrine? Hvis ønskelig kan jeg sikkert hjelpe deg litt med fornuftig trening/øvelser.
Mvh. Ida.
Vegard: Beklager hvis jeg forstod deg feil! Flott vi er enige om at vektnedgang ikke er en løsning her. Jeg vet imidlertid bare hvor vár en bør være med å komme med (gode) råd i forhold til kropp, kost og trening til unge jenter – uten å ytterligere kjenne til deres tilstand/situasjon. Intensjonen din er selvfølgelig bare bare god
Unge jenter har imidlertid en tendens til å tolke og forstå nettopp det de VIL forstå – og da ikke nødvendigvis i tråd med gode råd og anbefalinger.
Det er jo på det rene at det er et stort problem i dagens samfunn at normalvektige unge jenter (også evt. under utvikling) stadig tilstreber en tynnere kropp og/eller lavere fettprosent uten å overhodet være blant dem som faktisk trenger det! De langsiktige fysiske og psykiske konsekvensene ignoreres på bekostning av et skremmende skjønnhets-/kroppspress.
Vegard, jeg tror nok heller vi er mer enige enn uenige!
Hilsen Ida.
Ida: Ok,naturlig kesam i stede for mager kesam;)Got it!;)
Er 22:)ja, det vil jeg gjerne. Har begrenset med utstyr da jeg trener hjemme da men.
Start med 5 minutter intervaller (30 sek høy/30 sek rolig), 5-10 min pause (veldig viktig for maksimal effekt), så 20-40 minutter moderat-intensitet kardio på rundt 120-130 i puls. Intervallene økes etter hvert som du kommer i bedre form. Men hold deg til 15-20 min maks.
Er dette den beste metoden på mølle for å bli kvitt fettreserver på rumpe og lår?
i artikkelen «den beste dietten» anbefales lettprodukter som mager kesam. Hmm, blir forvirret jeg.
Beklager maset Robert;)
Forskjellen på Mager Kesam og Kesam original er at mager kesam er laget på skummet melk mens original er laget på helmelk. Ellers er det samme ingredienser (Skummet melk, melkesyrekultur og løpe). Det er ingen andre kunstige tilsetningsstoffer i mager kesam.
Så om man ønsker en god proteinkilde fra et melkeprodukt uten så mye av fettet fra melken er mager kesam et flott produkt. Så kan en heller erstatte melkefettet med litt ekstra olivenolje som er et sunnere fett. Men for all del, litt fett fra meieriprodukter er ikke usunt så lenge det ikke blir for mye av det gode.
Skummet melk er selvsagt bedre enn H-melk.
H-melk er prosessert i den forstand, ved at den er homogenisert slik at fettet ikke legger seg på toppen. Skummet melk er bare skilt fra fløten og er et «rent» naturprodukt (relativt med hvor rent industri melk kan bli). Personlig bruker jeg å blande skummet melk og fløte.
Homogenisering:
Gjør fettpartiklene mindre, slik at det ikke danner seg et fettlag på toppen.
«Prosessen foregår ved at man presser melken raskt gjennom en smal dyse ved høyt trykk. Næringsmessig har prosessen sannsynligvis lite å si. Man var tidligere redd for at homogenisering av melk hadde en negativ innvirkning på helsen.» (ref: opplysningskontoret for meieriprodukter)
Personlig syns jeg ikke dette er noe værre enn å ta bort fettet, som i produksjonen av skummet melk. Der påvirker du næringsstoffsammensetningen som er i melken fra før.
Ida: Jeg er enig med deg i at kunstig søtning ikke bør inntas i betydelige mengder, men vil likevel foretrekke dette foran tilsatt sukker.
Først og fremst fordi jeg ser på tilsatt sukker som den største trusselen i dagens kosthold.
Kunstig søtning er som oftest mange ganger søtere enn sukker, og mengdene blir derav ikke så store.
Selv har jeg en boks Natreen, der hovedbestanddelen er maltodextrose (druesukker). Fordelen med denne sånn jeg ser det, er at vekten er ca 1/10 av vanlig sukker. Det er ca samme energiinnhold per gram, men du får bare i deg 1/10 av mengden du ville brukt av vanlig sukker
Er det noen av dere som følger «health & fitness opplegget»?:) Funker bra?:)
Les gjerne også meningen min om protein tilskudd:
http://sunn-mat.blogspot.com/2011/06/min-mening-om-protein-tilskudd.html
Pingback: En diett med mye protein gjør at du spiser 30 % mindre - Fitnessbloggen