Bare tull å spise så ren mat som mulig

For å komme i god form må man spise ren, ubehandlet og upressesert mat sies det. Er bildet virkelig så svart/hvit, eller kan vi som JC Deen sier, droppe hele greia?

Du har kanskje hørt om hvor viktig det er å spise rent? Såkalt «clean eating». Alle prater om det å spise rent nå om dagen. Du kan lese om det i de mest populære treningsbladene og på en del tv-programmer.

Det er i og for seg ingenting i veien med selve begrepet. Problemet ligger i de assosiasjonene det skaper hos treningsinteresserte gutter og jenter.

For de som er opphengt i «jeg-spiser-bare-ren-mat»-tankegangen vil det forstyrre synet på mat og påvirke det sosiale liv. For en del kan det også utvikle seg til å bli en besettelse kalt ortoreksi.

Ikke det at man kan legge skylden på begrepet om man havner i en ond sirkel, men denne tendensiøse forståelsen av hva som kreves for å oppnå gode resultater, kan fort vise seg å være det som jobber i mot deg.

Da besettelsen begynte

Da jeg begynte på college var jeg så heldig å bli kjent med en gjeng mennesker som delte min interesse og lidenskap for trening. Med fellesnevneren «stort konkurranseinnstinkt» ble det til at en gjeng på 15-20 personer laget en årlig konkurranse som vi valgte å kalle «best-body competition». Det kostet rundt 60 dollar å være med, hvor første, andre og tredjeplass ble honorert.

På den tiden var jeg liten og tykk, selv om jeg regelmessig trente styrke og deltok på en del fotballtreninger. Jeg måtte innen desember gå ned over 15kg om jeg skulle ha noen sjanse til å vinne. Vel, hva gjorde jeg? Som de fleste andre. Jeg boltret meg fast i pc-bordet og skummet i gjennom internett for å øke kunnskapsnivået om «clean eating» (ren mat). De søvnløse nettene foran skjermen begynte omsider å gi resultater. Jeg var klar til kamp.

Jeg skulle spise 6-7 små måltid hver dag. Alle skulle inneholde mellom 30-40g protein, litt fiber, sunne fettsyrer og en eller annen form for uprosesserte karbohydrater.

Samtidig trente jeg vekter 4-5 ganger i uken og gikk rundt 30km på tredemølla i uka. Du lukter kanskje en liten katastrofe allerede? Det har du god grunn til.

Alle uker var identiske

  1. Jeg stod opp klokken 7 for å gjennomføre morgenkardio
  2. Frokost
  3. Skole
  4. Styrketrening

Jeg hadde ubegrenset tilgang til kantina på den tiden. Så mellom timene pleide jeg å stikke innom for å hente meg noen magre proteinkilder og litt frukt. Jeg spiste utelukkende «ren mat» – med andre ord ble det mye eggehviter og lite plommer på grunn av kolesterolet (Ja, kolesterol er veeeldig skummelt).

Det ble også en del brun ris, havregryn, cottage cheese, kokt brokkoli (ikke noe smør selvfølgelig), den typiske skjeen med organisk peanøttsmør, og skikkelig tørr kyllingfilet.

Dietten var gørr kjedelig. At alle vennene mine koste seg med hvit pasta, spareribs og iskrem, gjorde ikke saken noe bedre.

Spesielt når de var i omtrent samme form som meg. Jeg telte aldri kalorier på den tiden, men jeg spiste stort sett rundt 2500-3000 – men havnet også opp på 4000 noen dager (hvor dietten sprakk – jeg mistet kontrollen og spiste uhemmet).

Jeg var mye i bevegelse. Jeg gikk uansett hvor jeg skulle, trente opptil to ganger om dagen og stilte også opp om jeg ble bedt opp til dans. Uansett, for å gjøre en lang historie kort. Jeg gikk ned mellom 15-20kg bestående av en kombinasjon av fett og muskler og kom på 2. plass i konkurransen. Dette var også den første gangen jeg har hatt skikkelig sixpack.

Og det er her det begynner å bli mørkt – jeg var inne i en besettelse.

Men før jeg skriver noe mer om det – skal vi ta en kjapp gjennomgang av hva det vil si å spise rent.

Ren og uprosessert mat, eller?

Ren mat består vanligvis av hele, uprosseserte, lavkalori-valg. Mens den typiske «nei-maten» består av mat som har et høyere energiinnhold, og som inneholder mye smak.

De fleste tror at å spise rent er en garanti for at musklene vil komme på løpende bånd, mens fettet gradvis svinner hen. Motsatt tror mange også at hvis man ikke spiser så rent som overhodet mulig, så vil resultatene aldri bli noe mer enn midt på treet.

Ser man derimot på sammensetningen av makronæringsstoffer (protein, karbohydrater og fett), gir ikke dette ensidige bildet noe riktig svar. Se for deg at man skal kategorisere mat som sunn eller usunn fra et bilde man blir visst…

  1. Bilde av pizza: Usunt
  2. Bilde av tomat, oliven, ost, løk og biff: Ren og bra mat
  3. Bilde av frityrstekt ris: Usunt
  4. Bilde av brun ris, brokkoli, asparges og kylling: Ren og bra mat
  5. Bilde av hvit brød: Usunt
  6. Bilde av fullkornsbrød: Ren og bra mat

La oss ta pizzaen som et eksempel. Jeg elsker pizza, og spesielt hjemmelaget. Jeg spiser den samme maten, dag inn og dag ut – så for å friske opp dietten litt, synes jeg det er godt å lage seg pizza.

Pizzaen jeg lager består av deig, knuste tomater, ost, kjøtt (biff, gris, kylling), olivenolje, mye grønnsaker og noen ganger ananas. Disse ingrediensene betegnes av de fleste fitness-fanatikerne som sunn «ren mat». Men kombinerer du dem i en pizza, så er de plutselig kjempeusunn?

Vi har åpenbart bygd oss opp en helt feilaktig forståelse av mat med litt høyere energiinnhold, bare fordi de er komponentene i en del fast-food som kan kjøpes. Likevel har dette ingenting å si for sammensetningen av makronæringsstoffer. Og her er også det store problemet: mange ekskluderer seg fra den sosiale delen av livet sitt og innbiller seg til å tro at et par pizzastykker vil få midjemålet til å utvide seg – mens en tilsvarende energimengde fra brun ris og kyllinfilet ikke vil gjøre det.

En uskyldig interesse snudde opp-ned på alt

Etter at konkurransen var ferdig, stakk jeg og kompisgjengen innom en lokal og døgnåpen restaurant. Jeg bestilte en solid porsjon egg, bacon, saus, pannekaker, vafler, frityrstekte poteter og noe kylling ved siden av. Og hadde jeg hatt mer penger ville jeg nok brukt hele dessertmenyen som en slags forrett.

Som du ser, etter en lang periode med kun ren mat, er det normalt å ha en refeed, eller som amerikanerne kaller det «a cheat meal».

Angsten som tok meg de påfølgende dagene var mer enn jeg kunne håndtere. Etter at jeg for første gang i hele mitt liv, hadde klart å fått frem sixpacken, var alt borte på grunn av saltet, vannet og maten jeg hadde spist dagene i forveien. Lite visste jeg da om at majoriteten av dette skyldtes veske. Jeg ble nærmest traumatisert over å registrere at alt det harde arbeidet jeg hadde lagt ned, var kastet bort – som om ingenting hadde skjedd.

På denne tiden var jeg inne i en skikkelig ond sirkel, alt på grunn av dette ekstreme fokuset og maset etter ren mat. Her ville det smarte være å kutte litt ned på kardioen og styrketreningen og øke energiinntaket gradvis. Kanskje hadde jeg også ville hatt godt av en uke fri fra trening. Men jeg gjorde ingenting av dette.

Go hard or go home!

Jeg trodde fullt og holdent på ordtaket «Go hard or go home!». Så i stedet for å nedregulere treningsmengden, gjorde jeg det motsatte.

Jeg var mer motivert enn noen gang. Jeg startet til og med å dele opp måltidene mine i enten protein/karbohydrat eller protein/fett, i frykt for å legge på meg fett.

I praksis betydde dette at jeg var den eneste som holdt meg unna pizzaen i sosiale sammenhenger. Jeg unnlot også annen mat jeg hadde positive opplevelser med. Mens kompisene mine spiste kyllingvinger og drakk øl, holdt jeg meg til den tørre kyllingfileten og noen slurker vann.

Og forklaringen på alt dette? Jeg var besatt. Jeg trodde virkelig på denne idiotiske myten om ren/uren mat-teorien som jeg hadde lest om på internett og i forskjellige treningsblad. Og dette gjelder ikke bare meg. Mange av dere har nok vurdert om dere kan slenge på litt smeltet ost på kyllingen eller ikke – som om det spiller noen rolle etter at årsregnskapet er oppgjort!

Besettelsen fortsatte en periode, men etter manglende resultater og lite motivasjon, fant jeg heldigvis en kostholdsekspert som pekte meg i riktig retning. Jeg har for øvrig også vært på den andre siden – jeg har hatt perioder med mye usunn mat. Den store forskjellen var faktisk ikke i forholdet mellom muskler og fett – jeg var bare litt mer sulten når jeg spiste usunt.

Ikke la deg lure av belønningsmåltidet

Det siste jeg har tenkt å skrive litt om er disse belønningsmåltidene (cheat meals). For de fleste er belønningsmåltider idiotiske. Hvorfor? De fleste belønningsmåltider består av store mengder mat du har nektet deg selv å spise i mange måneder. Å fråtse uhemmet (ja for mange er det uhemmer fråtsing) vil ikke gjøre en døyt for din langsiktige plan.

Årsaken er at man i dagene etterpå stuper kaloriinntaket sitt i kombinasjon med ekstreme treningsmengder.

Dette kan fort minne om en spiseforstyrrelse hvor du først overspiser kraftig (binge eating) for så å sulte deg kraftig. Dette fortsetter slag i slag, helt til du er så utmattet at du ikke helt forstår hvor eller hvorfor du har havnet der du er.

Se heller for deg at mat inneholder energi, som er livsnødvendig. Så lenge du får i deg en grei mengde protein, har et variert inntak av frukt og grønnaker og får i deg noen gram omega-3, så trenger ikke de resterende kaloriene være uprosesserte, «rene», fri for fett, osv.

Mat er verken ren eller uren («clean or unclean»), men primært energi kroppen behøver for å fungere og overleve.

Så enkelt er det! Ser du det på denne måten, kan du fint unne deg dessert et par dager i uken. Du vil også på denne måten eliminere problemet med strategiske, ukontrollerte overspisinger etterfulgt av dager med kraftig kalorirestriksjon.

Spiser du rent? 73 Svar

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.