;
;

Rotete lavkarbodebatt på NRK

Den tv-sendte debatten om lavkarbo som ble sendt på NRK på torsdag bar preg av stor uenighet og rot. Vi går gjennom debatten og gir deg vår mening.

Debatten om hvilket kosthold som er det optimale, har pågått i månedsvis. Diskusjon og debatt er i utgangspunktet flott, men når man den ene dagen kan lese om alt som er så fantastisk med lavkarbodietten, mens den andre dagen blir møtt med advarsler om både det ene og det andre, er det ikke rart at folk blir forvirret.

Skjermbilde 2011-10-15 kl. 20.27.33

Den tv-sendte debatten fra NRK på torsdag ble dessverre ikke noe unntak. Det er nok heller tvilsomt at folk satt med igjen med noe bedre forståelse av hvordan de bør spise. For oss som kanskje hadde håpet på å få en skikkelig diskusjon mellom motpolene, så var debatten interessant nok i seg selv.

For de som gikk glipp av debatten, så kan den sees på NRK NETT-TV.

En debatt uten de tydelige nyansene

Det 6 mann store panelet bestod av:

  • Sofie Hexeberg. Jobbet som lege siden 1994. Driver Dr. Hexeberg klinikken.
  • Christian Drevon. Lege og professor i ernæring. Jobbet mye med fedmeproblematikk.
  • Fedon Lindberg. Indremedisiner og den som introduserte oss for glykemisk indeks på 90-tallet
  • Ida Synnøve Grini. Bachelor i ernæring. Blant annet fagkonsulent for landsforeningen for kosthold og helse
  • Else-Marte Sørlie Lybekk. Tidligere norsk landslagsspiller i håndball med 215 landskamper. Vunnet EM, OL og VM.
  • Kenn Hallstensen. Kostholdsrådgiver for Odd-Greland og Strømsgodset. Driver livsstilsklubben EatClub.

Det var med andre ord ingenting i veien med verken kunnskapsnivået eller den faglige erfaringen. 

Etter at Ronnie Mathisen hadde innledet debatten med å fortelle om sine erfaringer med et lavkarbokosthold, gikk ordet til Sofie Hexeberg. Hun kunne fortelle at hun vektlegger det kostholdet hun mener vi genetisk er tilpasset til å spise. Hun presiserer likevel at man ikke må være dramatisk – og at man fint kan spise opp mot 120 gram karbohydrat i løpet av en dag.

Så gikk ordet over til Christian Drevon. Han er langt fra enig i det Hexeberg fortalte, og mener at lavkarbo er et sidespor som tar vekk fokuset fra det viktige.

– Det er enkelt å komme med påstander, det er noe helt annet å dokumentere dem. Det er planteføde som som kommer best ut i studier på helse, og da må man spise stivelse, forteller Drevon.

Kveldens første arrestasjon kommer fra Fedon Lindberg. Fedon påpeker at man fint kan spise planteføde på lavkarbodietten. Han understreker samtidig at lavkarbo kan være så mye, og at mye handler om måten man gjennomfører dietten på.

Da fettet ble erstattet med usunt sukker

På 70- og 80-tallet var nordmenns inntak av fett betraktelig høyere enn det er i dag. Samtidig som vi spiste mye fett, var både forekomsten og dødligheten av hjerte- karsykdom høy. På den tiden jobbet myndighetene intenst med å få oss til å spise mindre fett. Hva vi skulle erstatte det med, kom ikke like godt frem. Dette ble også et tema i den videre diskusjonen.

Fedon Lindbeg forteller at resultatet av myndighetenes antifett-kampanjer ble at vi erstattet fettet med sukker og raffinerte karbohydrater, noe som er enda verre, sier han.

– Myndighetene anbefaler oss også å spise 6-7 brødskiver hver dag, dvs. opp mot 25 % av den totale energien. Dette er ikke et balansert kosthold. Inntaket vårt av fett har gått ned fra 40 til 32 % (2 % mer enn det myndighetene anbefaler, red. anm). Er det disse 2 % som skiller oss fra god helse? Vi må innse at vi verken trenger sukker eller stivelse.

Sammenhengen mellom fett og hjerte- karsykdom

Mens Fedon ønsket å gjøre et poeng av at selv om fettinntaket har gått ned, så har ikke forekomsten av hjerte- karsykdom gått ned, er ikke Christian Drevon helt enig i alt Fedon sier.

– For noen tiår siden hadde vi et kosthold med 40 % fett. Dette var på høyden av hjerte- karsykdomsepidemien i Norge. Etter at vi la om kostholdet, har vi redusert riskoen for å dø av hjertesykdom med 70 %, forteller Drevon.

Fedon Lindberg står også for kveldens andre arrestasjon. Drevon fremstiller det som at reduksjonen fettinntaket ene og alene forklarer nedgangen i dødelighet for hjerte- karsykdom. Dette er ikke Fedon enig i.

– Da Norge hadde høy forekomst av hjerte- karsykdom, hadde vi også et høyt inntak av transfettsyrer og røykte også mye. Vi skal også være klar over at vi i dag har langt bedre medisiner – både i den preventive fasen, men også når sykdommen bryter ut. Dette inkluderer blant annet blodtrykk- og kolesterolmedisiner. Å forklare hjerte-karsykdom med høyt fettinntak alene, blir alt for enkelt.

Den svenske skiskyteren Bjørn Ferry spiser etter lavkarbo-prinsipper

Lavkarbo er forenlig med idrett

Etter at Hexeberg, Drevon og Fedon hadde fått sagt sitt om sukker og fett, var det tid for å drøfte effekten av lavkarbokosthold på idrettslige prestasjoner.

Kenn Hallstensen som er rådgiver for eliteserieklubbene Odd Grenland og Strømsgodset kunne fortelle at etter fotballspillerne la om kostholdet, og senket karbohydratmengden ned til  15 og 17 %, ble fettprosenten i gjennomsnitt redusert med 2,5%.

Tidligere landslagsspiller i håndball, Else-Marthe Sørlie Lybekk har ikke selv erfaring med lavkarbo, men kunne fortelle at en treningsvenninne hadde prøvd det, og ga opp etter et par dager.

Hallstensen var kjapt ute med at kroppen kunne bruke alt fra 2 til 8 uker på å tilpasse seg et kosthold basert på fett. At eliteserielag i fotball kan leve på lavkarbo og prestere høyt, er et godt eksempel på at det fungerer, mener Hallstensen.

– Odd og Godset er veldig gode i andre omgang. Strømsgodset har også det høyest målte oksygenopptaket som noen gang er målt i en fotballklubb, i 2008. Og det er jo heller ikke slik at vi er redd for karbohydrater. I forbindelse med kamper kan vi innta det, eksempelvis gjennom sportsdrikke, forteller Hallstensen.

Ikke uventet ber Drevon om ordet. Han forteller at med en intensitet på over 75 % av maksimalt oksygenopptak så vil fotballspillere på et lavkarbokosthold ikke holde mer enn 45-60 minutter. Og klarer de det, så er det noe i veien med nivået i eliteserien, utdyper Drevon.

For tredje gang i kveld blir Drevon kraftig arrestert. Denne gangen er det av Hallstensen.

– Det du forteller er gamle myter. Man kan fint bruke fett som energikilde, og så mye som opp mot 90 % av energien kan komme fra fett. En rapport fra den internasjonale olympiske viser dette, forteller Hallstensen.

Ja takk til hjemmelaget mat

Noe av det deltagerne er enig i, er at mat som lages fra bunnen av er å foretrekke. Hjemmelaget mat med gode råvarer gir de beste betingelsene for et optimalt kosthold. Partene er derimot ikke helt enige i hvor utbredt dette er blant slankeglade nordmenn.

Hexeberg erfarer at stadig flere vender tilbake til kjøkkenet for å kunne lage maten fra bunn av. Hexeberg trekker frem dette med å lage maten selv som noe av det sentrale med lavkarbo. Denne erfaringen deles derimot ikke av Fedon Lindberg.

– Det er ikke slik at alle lager mat fra bunnen av. Statistikk viser at inntaket av bacon og smør går opp. Jeg skulle heller ønsket meg at det var inntaket av grønnsaker og fisk som gikk opp.

Dette er Drevon enig i, og nevner også at et kosthold må være bærekraftig og ta hensyn til vår lange levealder.

– Det er alt for lite grønnsaker i det norske kostholdet. Grønnsaker er noe av det som er viktigst for helsa vår. Vi må lage oss et kosthold ut fra de planter det er mest mat å få tak i fra – og spise dette i moderate doser. Følger vi de nasjonale rådene, så er vi på den tryggeste grunn.

Fedon begynner tydeligvis å bli lei av måten Drevon ordlegger seg på, og forteller at Drevon ordlegger seg som at det bare finnes forskningsartikler som støtter hans syn på kosthold.

– Det finnes millioner av artikler. Myndighetene har aldri helt rett. Det positive er at de faktisk justerer rådene sine, og fortsetter å gjøre det etter hvert som det kommer flere studier. Ingen av oss vet alt. Ingen mennesker er like. Det er hovedproblemet. Rådene presenteres som skråsikre, men man må være ydymyke i forhold til at det finnes mange veier å gå, forteller Fedon.

Individuelle råd ønskes velkommen

Litt av problemet rundt det å gi generelle råd, er at folk er veldig forskjellig. Noen spiser for lite, noen spiser i moderate porsjoner, mens andre fråtser uhemmet. Noen av de er syke, andre er helt friske. Fedon ønsker å understreke behovet for individuelt tilpassede råd.

– Kanskje vi ikke skulle gi så mange råd til befolkningen? Myndighetene sier at de nasjonale rådene er for den friske delen av oss. Mener de virkelig at 50 % av oss er helt frisk? Er disse 50 % helt lik? Det finnes mange studier som viser behovet for individualiserte kostholdsråd.

– Over halvparten av oss sliter med overvekt. Vi har fulgt myndighetenes råd om å senke inntaket av fett, men vi har erstattet det med sukker og stivelse. Skal vi bare fortsette å gjøre det samme? Hvor er logikken, spør Fedon.

Avslutningsvis forteller også Fedon at lavkarbo ikke er det optimale kostholdet for alle. Man skal dessuten ikke være mer ekstrem enn nødvendig. Og er det nødvendig, bør man gjøre det i samråd med lege. Personer med moderat overvekt, bør vurdere å redusere mengden karbohydrater. Mens det for de fleste vil være riktig å spise et balansert kosthold, sier Fedon.

Fitnessbloggen kommenterer

Det de 6 debattdeltagerne er mer eller mindre enige i er at grønnsaker og fisk er sunt, og at man til en viss grad må akseptere at det finnes store individuelle forskjeller. Nå skal det sies at Drevon måtte bli kalt arrogant et par-tre ganger før han kom frem til at individet bør vektlegges.

Dessverre bar debatten preg av å være rotete og uten den nødvendige strukturen. Har vi egentlig fått noen gode svar på hva vi bør spise og ikke spise? Takket være Fedon Lindbergs innsats kan vi i alle fall konkludere med at vi mennesker er såpass forskjellige, at vi bør eksperimentere og prøve å finne det som fungerer på oss.

Jeg vil likevel komme 2 ting jeg synes du bør vite om lavkarbo:

  1. Karbohydrater er sammen med animalske proteinkilder det som påvirker blodsukkeret mest. Som overvektig er det viktig å få kontroll på blodsukkeret. Styrketrening og en reduksjon av karbohydratinntaket har den beste effekten på langtidsblodsukkeret.
  2. Jo mer bukfedme man har, jo dårligere tåler man karbohydrater. Har du derimot en slank kropp og trener en del, tåler du karbohydrater fint. Det betyr ikke at du skal velge loff og hvit brød. Frukt, grønnsaker, bær, potet, knekkebrød og havregryn er sunne og gode kilder til karbohydrater. Spis det gjerne i forbindelse med trening.

Lavkarbo eller ikke? Prøv deg fram. Det viktigste er at man selv har tro på det man gjør. Går man rundt stresset og usikker, så er ingenting mer ødeleggende for målsetningen.

Balanse er viktig!

Flere av deltagerne i debatten pratet om balanse. Så lenge man ikke overdriver inntaket av noe, men varierer både protein, fett og karbohydratkildene, vil vi i størst mulig grad ivareta en sunn og god helse.

Smør er ikke sunnere enn at du bør variere fettkildene. Det samme gjelder fiskeolje. Overdriver man, eller blir for ekstrem – vil det aller meste være usunt. Kombinerer du sunn fornuftig og variasjon i kostholdet – er du på riktig spor.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.