Rødt kjøtt gir kreft! Eller gjør det egentlig det?

Hvor farlig er rødt kjøtt? Gjengen i Examine har sett på saken.

bacon

De siste par dagene har du nok ikke klart å unngå å se nyheten om at «rødt kjøtt er like kreftfremkallende som sigaretter!».

Hva skjedde? Kun ett og et halvt år siden dekket vi mediahysteriet om at «høyproteindietter er like farlig som røyking«. Røyker journalister sokker eller er det virkelig noe i disse hovedtitlene i nyhetene denne gangen?

For å forstå problemet så må du forstå litt om vitenskapen rundt metabolittene i rødt kjøtt samt epidemologi. Det følgende er en kjapp gjennomgang, men før du leser så vær så snill å forstå at å bli merket som «karsinogen» er svært vanlig: ikke bare er andre skadelige stoffer som alkohol potensielt karsinogent, men det samme gjelder sunne ting som aloe vera og verba mate-te. Det som betyr noe er doseringen og hva resten av kostholdet består av, samt mange andre faktorer.

Sammenhengen mellom rødt kjøtt og kreft er mer komplekst enn de fleste artiklene foreslår. Det skal litt mer enn et par minutter for å forstå forskningen involvert.

Kjenn ditt kjøtt

For det første så bør du forstå nøyaktig hva rødt kjøtt egentlig er om du har planer om å opplyse vennene dine om dette (ikke fortell dem med mindre de spør… folk hater å få kostholdsråd med mindre de spør).

Svin er ikke rødt kjøtt uansett hva de på tv’en forteller deg. Kjøttet fra dyr som gris er typisk rødt når det er rått pga innholdet av hemoglobin, så både forskere og USDA ser på svin som rødt kjøtt.

Selv om både fisk og kylling faller under «hvitt kjøtt»-kategorien så er de ganske så forskjellige på innholdet av næringstoffer. Så vi kan allerede nå se at rødt vs. hvitt dikotomien er litt for simpel for å rasjonelt motivere helse eller politiske avgjørelser, uten å dykke ned i «gress-foret kjøtt vs. billig korn-foret kjøtt», eller andre spørsmål. Men der finnes noe i rødt kjøtt som potensielt kan forårsake kreft: Det samme hemoglobinet som vi nevnte over har unike egenskaper, og disse egenskapene kan påvirkes av hvordan man prosesserer og tilbereder kjøttet. Vi kommer mer innpå dette om litt.

All rødt kjøtt er ikke likt, og det er heller ikke hvitt kjøtt. Og svin er ikke hvitt kjøtt.

Hva fortalte forskningsartikkelen egentlig?

Om du er for rødt kjøtt og vet litt om ernæring så vær forsiktig å ikke kjims av disse funnene og anta du vet mer enn forskerne gjør.

Alle overskriftene er basert på en kort sammendragsartikkel som refererer til en massiv analyse av over 800 studier. Tidligere denne mnd så møttes erfarne forskere på International Agency for Research on Cancer (IARC), et eget etat under the World Health Organization (WHO), og kom med noen sterke konklusjoner om rødt kjøtt.

Spesifikt, med hensyn til om endetarmskreft, så klassifiserte de rødt kjøtt som en «gruppe 1 karsinogen» («karsinogent for mennesker»). Vanlig rødt kjøtt ble klassifisert som «gruppe 2A» karsinogen («mulig karsinogent for mennesker»).

Det er et par viktige ting du burde vite med en gang. Først, funnene refererer for det meste til kreft i endetarm. Tarmkreft er et viktig tema (det er den tredje største årsaken til kreftdødsfall i USA), men du kan ikke generalisere funnene til forskerne til alle typer kreft.

Kreft er ikke én enkel sykdom. Forskerne kom med konklusjoner om én type: endetarmskreft.

For det andre så er det ikke sånn at vi ikke viste dette allerede. Prosessert kjøtt har hatt en sterk link til endetarmskreft i mange år (vi kommer tilbake til mekanismene). Bevisene for at vanlig uprosessert rødt kjøtt kan gi kreft er noe mer blandet.

Det er ekstra morsomt at overskriftene i media de siste dagene har vært så ekstreme siden de er basert på et sammendrag på 1,5 side! Den totale konklusjonen blir kjent på et senere tidspunkt i en WHO-monograf på prosessert rødt kjøtt og kreft. Publikasjonen som per dags dato er tilgjengelig har såvidt rørt overflaten på den totale risikoen for kreft – vi må vente på monografen for å finne det ut (noe som igjen kommer til å skape hysteriske overskrifter).

Det er egentlig ikke noe ny informasjon. Det er asert på studier som har blitt gjort de sisre 10-20 årene. Dette er mer en ny innpakning av bevis enn en presentasjon av nye bevis. Pluss at den totale forskningsartikkelen ikke er tilgjengelig enda.

For det tredje så betyr det ikke at WHO kan ta feil (selv om WHO er en stor greie). «Feil» er et sterkt ord, så la oss bare si «smule overdreven». La oss f.eks se på hva de mener om saltinntak. Retningslinjene deres sier at du skal ha i deg mindre enn 2000 mg salt om dagen til tross for at andre organisasjoner som CDC (US centers for Disease Control and Prevention) har oppdatert deres syn på saken basert på ny forskning. En stor del av forskningen viser at å holde saltinntaket under 2000 mg/dag ikke bare mangler bevis for at det gir en fordel, men det kan faktisk være skadelig.

Det betyr ikke at å spise et tonn salt gjennom prosessert mat er sunt. Det betyr bare at overdrevent kutt i saltinntak mest sannsynlig ikke er noen god idé for de fleste. Salt er til tross et essensielt næringstoff

Uttalelser fra eksperter er ikke det samme som fakta. Store helseorganisasjoner har vært uenig om matvarer og næringsstoffers påvirkningen på helsa vår flere ganger før.

For det fjerde, så er mye av bevisene de så på epidemiologiske bevis, hvor folk har blitt observet over til for å se hvordan sykdom utvikler seg. Noen folk gjør feil i å ignorere disse studiene ved å tro at «gull standard» RDT-studier (randomized trial) er den eneste akseptable typen bevis. Feil, du kan ikke gjøre mange kreftbaserte RDT-studier siden kreft tar lang tid å utvikle, og med så mange forårsakende faktorer er involvert. Så den eneste muligheten er å kombinere er tonn av epi-bevis med dyre- og in vitro-studier, pluss et dryss RCT-studier som ser på mellomutfall.

Men du må ta det dårlige sammen med det bra fra epi-bevis – menneskers kosthold og livsstil er så variable at å syntesisere resultater fra studier fra japansk befolkning med resulatet fra studier på amerikanere er litt vanskelig.

Mye av bevisene som ble sett på var observasjon/epidemiologisk i stedet for randomisert kontrollerte studier. Dette betyr at en konklusjon er vanskelig å stadfeste.

Foto: Cancer Research UK

Til slutt: vi får ikke sagt dett nok: Dosen gjør giften. Om du gjør det til en vane å spise bacon til frokost, pølser til lunsj, og skinke til middag, så vil den totale dosen av rødt kjøtt blir høy, pluss at det er den prosesserte typen som øker risikoen for å forårsake kreft. Men om du har «gress-foret» biffburger en eller to ganger i uken så er det ikke i nærheten av å kunne garantere kreftutvikling.

Rødt kjøtt er ikke garantert usunt. Som med alt annet, typen og doseringen gjør giften.

Mistenkte årsak nr 1: NOCS

Vi skal nå gå raskt gjennom de fysiologiske mekanismene. Når det kommer til å forstå hvorfor rødt kjøtt kan forårsake kreft så betyr det mer å forstå mekanismene enn egenskapen å gjenfortelle innholdet i forskjellige epidemiologiske studier.

Vi har slått fast at krefttypen det er snakk om her er endetarmskreft. Så de fleste mekanismene har noe å gjøre med skade i tarmen.

Om du har for vane å lære barnet ditt om ernæring så har vi noen gode nyheter tul deg: to av «kjeltringene» i historien om rødt kjøtt og kreft er farger! Spesifikt, rødt og sort. Og en mulig helt er også en farge: grønn. Siden Halloween er rundt hjørnet så tenk på det som pirater vs. grønne kjemper.

Rødt kjøtt er rødt pga hemoglobin, det røde pigmentet i blod. Når vi spiser rødt kjøtt så blir deler av dette pigmentet prosessert i magen av noe som kaller N-nitroso compounds (NOCs), som kan skade mageveggen. Når celler i mageveggen skades så reparerer magen seg selv ved cellereplikasjon, og DNA-skade kan skje over tid.

Men uprosessert rødt kjøtt (som biff eller kjøttdeig) har ikke en like direkte påvirkning på skade i magen som prosessert rødt kjøtt som bacon eller pølser. Kjemikaliene i disse produktene kan føre til at det blir produsert NOCs raskere enn det som skjer fra kjøttet i seg selv.

Heldigvis så spiser de fleste ikke kun rødt kjøtt. Og det viser seg at om du spiser grønne grønnsaker med kjøttet ditt så kan tarmkreftrisikoen reduseres betraktelig (bevis fra dyrestudier stort sett). Årsaken til det er at det grønne klorofyllmolekylet er et heme-molekyl men med et magnesiumatom istedet for jern i midten. Å ha noe av det i magen som å konkurrere med kjøtt-pigmentet kan redusere eller potensielt eliminere dem fra å bli omgjort til farlige kjemikalier.

En mekanisme for rødt kjøtt å øke risikoen for tarmkreft er gjennom skade på veggen i magen gjennom kjemikalier sånn som NOCs. Dette kommer direkte fra det røde pigmentet i dette kjøttet. Men rødt kjøtt sammen med en planterik diett kan være mindre farlig.

Mistenkte årsak nr 2: varmebehandlig

Den andre skurken er det deilige godt stekte skorpen som dannes på grillet mat. Det viser seg at denne forkullingen, og høy varme under matlaging generelt, produserer kjemikalier som kan skade magen, sånn som hetrosykliske aminer (HCAs). Rødt kjøtt produserer høyere nivå av disse kjemikaliene enn hvitt kjøtt. Sånn på siden, dette er en utmerket eksempel på at huleboer/paleo-kosthold ikke er noe mer sunt: å varmebehandle kjøtt over åpen flamme regelmessig vil utsette deg for skadelige kjemikalier. Igjen, du må ta hensyn til helheten av måltidet. Noen stoffer i grønnsaker som tilhører kålfamilien (brokkoli, rosenkål) kan muligens redusere påvirkningskraften til HCA i stekt kjøtt. Og, takk og lov, til og med marinader med spesielle krydder kan redusere HCA! Karibiske krydder virker å fungere best, noe som er en klar indikasjon at du burde dra på ferie dit.

Den svarte forkullingen på kjøttet kan være en smaksfordel men en katastrofe for helsa – avhengig av hvor ofte du spiser det, og om du spiser det med grønnsaker, og hva du marinerer kjøttet med, om du marinere det i det hele tatt.

Tredje mistenkte: Jern

Rødt kjøtt er rikt på jern, og jern er gulltoppen av alle mineraler. Mange folk har lite jern, så anemi er et helseproblem. Men på motsatt side så blir jern lett oksidert (tenk rust). Jernet i kjøttet kan lett bygge seg opp i cellene i tarmen siden det ikke bindes av andre stoffer sånn som det er i mange planter. Når jernet oksideres så kan det til slutt skade cellene som gjør linken til endetarmskreft ganske lett å forstå.

Det er en grunn til at jerntilskudd ikke anbefales til den generelle populasjonen: I kroppen så kan til og med moderate mengder jern være farlig – spesielt for tarmceller ifølge den ferske IARC-artikkelen.

Fjerde mistenkte: TMAO

Du har kanskje hørt termet «TMAO» i sammenheng med rødt kjøtt. Hva er det egentlig? TMAO står for Trimetylamine N-oksid, et kontroverielt stoff som noe forskning har linket til tarmkreft. Forskjellig kjøtt har forskjelig aminosyreprofil, og rødt kjøtt har rikt med L-karnitin. L-karnitin blir metabolisert av noen bakterier i magen og blir til slutt omgjort til TAMO.

Mens mange studier linker TMAO til sykdom så er det mer til historien. Om du er en tarmbakterie-junkie, så vet du mest sannsynlig at to individer kan ha ekstremt varierende tarmflora. Veganere og vegetarianere produserer faktisk mindre TMAO fra en dose L-karnitin enn kjøttetere. Det viser seg at spesielle typer bakterier kan øke TMAO-prosuksjonen mens andre typer kan redusere det. Det er mulig at en mage med en god tarmflora kan gjøre TMAO til et mindre problem.

TMAO fikk mye oppmerksomhet i 2012-2013 for å være «årsaken» til at rødt kjøtt er usunt. Men det er oversimplifisert – tarmfloraen din er fabrikken som produserer TMAO, så tarmhelse og bakteriell profil er nøkkelen til å bestemme utfallet fra rødt kjøtt.

Mistenkte årsak nr 5: NEU5GC

Vi har allerede dekket Neu5Gc i dybde i våres månedlige research digest, så vi tar dette kjapt. Alle dyr bortsett fra mennesker har en type sukker i kroppen som kalles Neu5Gc, mens vi har Neu5Ac. Siden molekylene er så like så kan Neu5Gc inkorporeres inn i cellene våre; men siden de fortsatt er forskjellige så kan Neu5Gc angripes av immunsysteme som resulterer i inflammasjon. Tidligere bevis viste av menneskelige tumorer kan inneholde høye nivå av Neu5Gc. Og så i 2015 viste den første solide dyrestudien at veldig høye nivåer av dette stoffet kan forårsake kreft i mus.

Om du spiser rødt kjøtt (eller drikker melk) så er det sannsynlig at du har antistoffer mot Neu5Gc. Veganere har ikke disse antistoffene, noe som indikerer at grunnen til at vi har disse antistoffene er inntaket av animalske produkter. Neu5Gc har en plausibel mekanisme for å øke kreftrisikoen. Dosene som trengs er ukjent.

Anbefalinger

Examine.com er ikke en kostholdsguru, vi bare samler og tolker bevis. Det er likevel ganske åpenbart fra bevisene at å spise rødt kjøtt hver dag kan gi en økt risiko for kreftutvikling, spesifikt tarmkreft. Å innta store mengder prosessert rødt kjøtt spesielt er å leke med ild. Og det å afaktisk leke med ild (som å grille kjøtt veldig ofte) er også å leke med ild. så varier måtene du tilbereder kjøttet på og prøv noen litt mildere tilberedingsteknikker om du ikke allerede gjør det.

Når alt det er sagt så er bevisene stort sett fra observasjoner eller mekanistiske. Pga den praktiske umuligheten fra å gjøre kontrollerte studier så er den økte risikoen fra å spise forskjellige mengder rødt kjøtt ikke helt kjent. I dette tilfeller, som med mange andre, er moderasjon nøkkelen.

Det er viktig å huske at bare fordi noe er vist å ha karsinogene effekter, så betyr ikke det at det VIL forårsake kreft. Økt risiko kan være liten eller stor, og mens økningen sett med prosessert kjøtt er relevant fordi det går an å unngå, så er risikoen ikke i nærheten av noe som å røyke sigaretter.

Artikkelen er oversatt fra examine.com

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.