I dagens nettutgave av VG kan vi lese at Helsedirektoratet fraråder foreldre å sette barna på diett. Sosiolog Annechen Bugge ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) uttaler til VG at foreldre oppfatter det som at barnas vekt speiler deres dyktighet som foreldre.
7 av 10 er opptatt av kosthold
Tall fra Statens Insitutt for Forbruksforskning viser at 7 av 10 nordmenn mener at de er opptatt av et helseriktig kosthold. Bugge kan også fortelle at barn av foreldre med høy utdanning spiser betraktelig mindre søtsaker, snacks og fastfood, enn dem med foreldre med lav utdanning.
Sosiologen ønsker å understreke at selv om det er positivt at barna ikke spiser usunn mat, bør man ikke holde barn hjemme fra eksempelvis bursdager og andre fellesskap som inkluderer mat. Hun peker på at det er en sosial kostnad ved dette – som må stå i balanse med kostholdet.
Fokus på sunn mat kan gi spiseforstyrrelser
Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet er skeptisk til dietthysteriet rundt barn, og forteller at man skal ha grundige kostholdskunnskaper før man begynner å utelukke enkelte matvarer fra kostholdet, eksempelvis hvete og melk. Hun forteller også at det for barn er viktige med karbohydrater, fordi de er i rask vekst og hjernen deres bruker glukose som energikilde.
Psykologspesialist Torunn Beate Berge er like skeptisk. Hun mener at det er en klar sammenheng mellom fokuset på mat og sannsynligheten for å utvikle spiseforstyrrelser. Dette fokuset skal visstnok øke sannsynligheten for både overspising og overvekt.
Fitnessbloggen kommenterer
Hvorfor kan ikke barn settes på diett? Ingen har vondt av å øke inntaket av grønnsaker og protein, samtidig som det reduseres på forbruket av sukker og lettfordøyelig mat som gir liten metthetsfølelse.
Det blir selvsagt en brå overgang fra det livet mange barn og unge er vant med. Barnevekststudien fra 2010 viser en markant økning i andel tredjeklassinger med overvekt og fedme. Bård Kulseng er overlege og forsker ved St. Olavs. I hans gjennomgang av Overvekts- og helseproblematikk blant barn og unge peker han blant annet på at barn og unge i Norge er på europatoppen i pc-bruk, i tillegg til at vi sitter veldig mye – også etter skoletid.
Usunn mat + lite aktivitet = overvekt
Summen av for mye usunn mat og en svært inaktiv livsstil gir overvekt. Når SIFO da kan rapporterer at 7 av 10 nordmenn mener de er opptatt av et helseriktig kosthold, er det noe som skurrer veldig. Hadde foreldre vært så opptatt av sunn mat, hadde ungene deres hatt lavere kroppsmasseindeks.
Mange foreldre er veldig opptatt av at barna skal ha det bra. Dette gjelder både på skolen, hjemme og i sosiale sammenhenger. Kostholdet og den spontane fysiske aktivitet (med unntak av planlagt trening) har åpenbart gått i glemmeboka.
Sofa og fastfood-generasjonen
I følge HUNT er to av tre nordmenn overvektige, mens en av fire har fedme. Ser man på barnevekststudien fra fjor, så står det heller ikke så bra til med de minste. Hvorfor skal vi på død og liv fråtse i usunn mat? Og hvorfor har det blitt slik at foreldre tillater barn å sitte foran pcen og tven hele dagen?
Gå deg en tur i nabolaget mellom 4 og 8 på ettermiddagen. Fraværet av barnelatter og energi er påfallende. Foreldrene er rett og slett ikke bevisst sitt ansvar. Det kan være mange årsaker til dette, blant annet samvittighet. Når 8-åringen sier at ingen vil komme ut og leke, eller at de andre kompisene hans får spille hele dagen, er det kanskje ikke like lett å si nei – men det løser jo ingenting.
Ja til en sunnere hverdag
Siden 70- og 80-tallet har det skjedd flere ting som har vært uheldig for utviklingen. Først og fremst gjelder dette spisevanene og hvor mye vi beveger oss. Når vi kjenner til de mest primitive årsakene til hvorfor vi har blitt en generasjon av overvektige mennesker, så burde det være relativt enkelt å gjøre noe med problemet.
Jeg sikter ikke til foreldre som har vært overvektige i tjue år. Jeg forstår at det kreves mye for å slanke noe man har feitet opp i en mannsalder. Men hva med ungene? Hver dag har du mulighet til å utgjøre en forskjell for dattera eller sønnen din. Hvorfor bretter du ikke opp ermene?
Når jeg ble stor nok satte jeg meg selv på diett – det gikk ikke bra! hehe;)
Nå er årsaken bak en spiseforstyrrelse som regel sammensatt, men begynner som regel sammen med en «uskyldig» diett. Denne dietten er det dog personen selv som setter seg på. Jeg personlig var rund og god, fordi jeg var deprimert og tilbrakte mange timer på sofaen sammen med potetgullposen. Hadde jeg fått hjelp til å rette på kostholdet, så hadde det kanskje gått bedre med spiseforstyrrelsen…
Barn som er overvektige har nok ikke vondt av å bli satt på diett, når den blir oppfulgt av kvalifiserte og oppdaterte «ernæringsfolk» (lege, ernæringsfysiolog, spesialsykepleie, etc). Man skal selvsagt være forsiktige når det gjelder barn, men i «kontollerte» former så ser i hvert fall ikke jeg noen ulemper ved det.
Ordet diett har fått et dårlig rykte, og jeg må ærlig innrømme at jeg også misliker ordet. Men en «diett» trenger ikke være noe ekstremt, som f.eks. en pulverkur. En diett trenger ikke innebære mer enn et par små justeringer, men som kan gjøre drastiske forandringer for personen som foretar seg dem:)
Mine foreldre har hele tiden vært opptatt av at vi barna spiser sunt og er i aktivitet! Det er jeg veldig glad for.
Tror mange familier, ikke bare barna, har hatt godt av en livsstilsforandring, og det er mye lettere å lykkes om flere gjør det samme.
Man skal ikke gjøre en diett til noe mer voldsomt enn hva det er. Det virker som mange tror at en diett er det samme som en slankekur, eller en struping av kalorier. En diett kan rett og slett være at man blir litt mer bevisst på hva man spiser (eller i dette tilfellet hva barna spiser).
- Litt høyere inntak av protein (metthetsfølelse, forbrenning)
- Litt høyere inntak av grønnsaker (helse, metthet og mikronæringsstoffer)
- Mye mindre sukker (tomme kalorier som barn får i seg alt for mye av)
- Litt mindre lettfordøyelig og energirik mat som juice, nektar, syltetøy, pannekaker, vafler, ris, pasta – kanskje bytte ut noen brødskiver med knekkebrød med mer pålegg, osv.
Er det snakk om små barn, kan man jo fint sette de på «diett» uten at de vet de er på diett. Det er jo foreldrene som styrer hva barna spiser. Jeg er enig med Lilly om at hvis man har ett sundt kosthold som liten ,og unngår å bli overvektig, så er dette mye mer preventivt mot spiseforstyrrelser enn hvis man bare kjører på med all drittmaten. En barndom som tykk, vil etter min mening skape ett mye større fokus på mat og utseende, enn hvis man vokser opp som normalvektig. Her det jo foreldrene som må ta ALT ansvar!
Det virker på noen som det nærmest er barnemishandling og ikke stappe i ungene sine smågodt og kaker til en enhver tid. Jeg har selv en ett-åring, og min erfaring er at han faktisk i mange tilfeller foretrekker frukt fremfor boller og is når han blir tilbudt det. Den trangen vi har til å gi de helt små barna alle «godsakene», virker på meg som er mer for å stille vårt eget behov, enn deres.
Vil bare legge til at min mor lagde helt «normal» mat. Sikkert ikke det sunneste, men jeg vil ikke si at den var så usunn heller. Men jeg rippet skapet for godteri så fort jeg kom hjem – ja, jeg var ung og tenkte ikke konsekvenser i likhet med barn flest. Mamma kunne ha stoppet meg vel og merke, men det ble desverre ikke gjort…
Nå skal det også sies at det var flere grunner til min spf., ikke bare det faktum at jeg hadde litt ekstra:)
Jeg har en sønn på halvannet år, og han får ikke smake sjokolade, saft, brus eller lignende. Han har fått en bolle noen få ganger. Dette syns jeg er helt naturlig. Hvorfor skal han dyttes på mat som ikke er bra for han, mat som han ikke har noe begrep om hva er i det hele tatt? Men jeg ser at dette absolutt ikke er vanlig blant folk jeg kjenner. Mange gjør tilogmed litt narr av oss, på en «pen» måte. «Har han aldri fått smake is?» fikk jeg sjokkert spørsmål om i sommer, da hadde han akkurat fyllt 1 år. Heldigvis har jeg et par venner med barn som er enige med meg, men jeg ser mange som gir barna sine (1-åringer) kake, Kuli, Mariekjeks, sjokoladepålegg osv. Jeg lurer på om dette bare er ren uvitenhet… Hvorfor gi barna Kuli med masse sukker, når de kan få ren frukt? Hvis sønnen min skal få noe godt, får han gojibær, rosiner, frukt, kjeks med 80% fullkorn eller lignende, og han koser seg veldig med det. Han vet jo ikke om noe annet. Men jeg forstår egentlig ikke hvordan folk kan være så uvitende heller jeg, man vet jo at for eksempel saft ikke er bra for barna, ja helt unødvendig.
Kjempebra Ida! Hvorfor har det blitt sånn at barna skal «kose» seg på foreldrenes premisser (det foreldrene synes er godt), når de selv er mer enn fornøyd med litt frukt eller sunnere kjeks? Det værste eksempelet er cola eller andre søte drikker på flasken, som de går og drikker av hele dagen. Vet om eksempler der foreldrene ikke får barnet til å drikke vann fordi de vant til at det skal smake søtt!
Du har veldig rett i denne artikkelen her. Det med at 7/10 er opptatt av kosthodet; Foreldrene mine tror ofte de velger sunne alternativer. F.eks fisk til middag – de går 5′på når det står: Mye fisk! (Mellom 50-70%) på fiskekakepakken. Da har de valgt et bra alternativ til middag gitt! Koker vi opp en gulrot å deler på 4 sammen med den massive kaserollen poteter har vi jo også dekket 1/5 om dagen – slik reklamene sier.. Vil helst rive av meg håret fra tid til annen
På 1980-tallet ble fiskeboller i hvit saus med gulrot og poteter betraktet som svært sunn og næringsrik middag siden den inneholder lite fett!
Jeg tenker at det spørs litt hva man legger i diett, og hvordan/om det blir lagt fram for barnet. Man kommer ikke til et barn og forteller at nå skal du gå ned i vekt, så du må spise mindre. Det gjør man bare ikke!
Men å legge om kostholdet i hjemmet, og servere sunnere mat? Klart det er flott!
Nei, man bør aldri bruke slike ord til barn – men man kan indirekte påvirke hva de spiser. Legg med en gulrot sammen med brødskivene på skolen. La de drikke melk til matpakken, framfor å bestille sjokolademelk og juice til dem. I mange tilfeller kan små enkle grep utgjøre stor forskjell.
Jeg tror ikke helsedirektoratet mener at man ikke skal gi barn grønnsaker, frukt og proteiner (mat vi forbinder med diett).. De mener nok absolutt ikke at det beste er at de ligger på sofaen og spiller pc samtidig som de dytter i seg sukker. Det er nok et faktum at mange barn gjør nettopp dette – men sånn som jeg forstår artikkelen i VG så snakker de her om at ikke skal sette barnet på dietter hvor man utelukker visse kompontener (spesielt næringsemner). Det burde kanskje vært mer fokus på hva de faktisk skal spise enn ikke, men statens ernæringsråd ligger naturligvis til grunn. Og hvis barn og voksne faktisk hadde fulgt disse rådene så hadde vi ikke hatt de store problemene som vi har i dag. Jeg tror ikke det er lurt å sette barn på dietter ala minimalt med karbohydrater, kun raw food, vegetarianske dietter eller alt mulig annet som folk finner på. Det betyr ikke at man nødvendigvis trenger å dytte i barnet 6 brødskiver om dagen, men la både korn, frukt, grønt, kjøtt, meieriprodukter og fisk være en naturlig del av et variert kosthold – og la de kose seg med noe ekstra i helgene. Man bør også følge opp at barnet er fysisk aktive. Det burde kanskje vært presisert litt bedre hva de mener med diett i artikkelen til VG. Tror neppe helsedirektoratet ser på det som en diett om foreldrene er flinke til å gi ekstra grønnsaker til middag og lunsj, evt lager omelett til frokost i stedet før brød og sørger for litt ekstra proteiner i hverdagen. Det er nok mye slik jeg kommer til å mate mine fremtidige barn, og vil ikke påstå at jeg setter dem på noen diett av den grunn.
Helsedirektoratet vil nok ikke si nei til grønnsaker – men foreldre lar barn gjøre som de vil. De spiser usunt og sitter på rumpa – utenom den planlagte aktiviteten, eksempelvis fotballtreningen.
I Norge i dag spiser vi ikke så veldig ulikt det myndighetene anbefaler i forhold til sukker (13 mot 10 %), karbohydrat (49 mot 55 %) fett (35 mot 30 %) og protein (13 mot 15 %). Det er urealistisk å forvente at vi skal spise helt identisk – da vi blir påvirket av så mangt (reklame, priser, god tilgjengelighet av usunn mat, osv).
Selv om vi spiser ganske riktig innenfor energifordelingen, så tror jeg det er mange som sliter litt innenfor de enkelte næringsemnene. Ja, vi spiser 50% karbohydrater, men hvilke karbohydrater er dette? Det er nok ikke 750 g frukt og grønt, heller ikke så mye kostfiber som man anbefaler. Jeg er helt enig i at man ikke kan forvente å spise helt identisk hverken når det kommer til næringsfordelingen eller de spesifikke matgruppeanbefalingene. De som spiser tilnærmet likt de norske anbefalingene, men fortsatt går opp i vekt, har rett og slett et for lavt aktivitetsnivå (sett at de ikke spiser for mye mat). Og for mange kommer problemene inn her. Fra barneskolen er vi vant til å løpe rundt i friminuttene, leke «boksen går» på kveldstid og generelt være mye i aktivitet (det var i alle fall slik da jeg var ung), mens når man kommer over på ungdomsskole og videregående, og prioriterer pc og tv foran aktivitet – da hjelper det ikke om man spiser så og si rett, hvis man ikke justerer ned på energiinntaket så går man sakte men sikkert opp i vekt. Det er fullt mulig å spise seg feit på sunn mat også. Nå har jeg skrevet meg litt bort i engasjement her, men det jeg skulle si var at når jeg skrev at mange voksne og barn sliter med å spise det myndighetene anbefaler, så mente jeg ikke i energiprosent, men tenkte på spesifikke matvaregrupper. Og at man godt kan spise innenfor anbefalingene og fortsatt gå opp i vekt så lenge man ikke tenker over hvor mye man sitter på rumpa (og gjør noe med det). Jeg skulle selv ønske jeg hadde en mer aktiv hverdag. Sitter på forelesning/lesesal fra 08.30-17.30, så er det 60-90 minutter med trening, og så er det hjem på sofaen foran tv og pc de siste 4 timene av kvelden.. Glad jeg ikke får en like stillesittende jobb i alle fall.
Jeg er forsåvidt ganske enig i det du skriver her.
«mens når man kommer over på ungdomsskole og videregående, og prioriterer pc og tv foran aktivitet – da hjelper det ikke om man spiser så og si rett, hvis man ikke justerer ned på energiinntaket så går man sakte men sikkert opp i vekt.»
Barn helt nede i 10-12 årsalderen i dag er langt mer inaktive enn barn for 20 år siden. Selv om vi fortsatt leker «boksen går» og løper i friminuttene, klistrer vi oss foran tv og pc så fort vi kommer hjem.
Dette viser både studier, blant annet en jeg har henvist til i innlegget – men også egne observasjoner. Det er ikke mer enn 15 år siden jeg selv var tenåring, og da husker jeg godt hvor mange av oss som var ute og lekte helt til kveld. Det var faktisk vanskelig å få oss inn for å spise middag. I dag kan jeg gå meg tur med hundene og ikke observere en eneste unge på 30 minutter.
«Nå har jeg skrevet meg litt bort i engasjement her, men det jeg skulle si var at når jeg skrev at mange voksne og barn sliter med å spise det myndighetene anbefaler, så mente jeg ikke i energiprosent, men tenkte på spesifikke matvaregrupper. Og at man godt kan spise innenfor anbefalingene og fortsatt gå opp i vekt så lenge man ikke tenker over hvor mye man sitter på rumpa (og gjør noe med det)»
Det handler som du sier også om hva man putter i munnen. Her har vi nok en lang vei å gå – se bare på mengden sukker vi inntar. Hadde vi redusert inntaket av brus, juice, nektar, syltetøy og andre lettfordøyelige karbohydrater hadde nok ting sett lysere ut.
Foreldregruppen på skolen burde drøftet og tatt opp problemet med manglende aktivitet utenfor skoletid. Selv om det ikke er PÅ skolen, så er det en fin måte å diskutere hvorvidt man bør være flinkere også hjemme til å sysselsette barna.
15 år siden du var tenåring? Driver du og skryter på deg livserfaring?
Hvis man har et godt kosthold og aktiverer barna skal vel ikke diett være nødvendig?
Men sen er det ju som mange har skrevet her, hva mener de med diett? Spørr du meg så er ikke det å utelate endel karbohydrater og sukker for å erstatte med grønt, frukt og mer fett å sette et barn på diett. Er faktisk ganske skremmende med noen kostråd man får til små barn. Har en liten datter som akkurat begynt å spise mer enn morsmelk. Står i en bok som man får tildelt av helsestasjonen at man blandt annet kan gi de juice utblandet med vann..hvorfor det, er ikke bare vann godt nok?
Handler veldig mye om hva man lærer barna sine fra de er små. Vann duger fint som drikke til de kan få melk. Frukt ist for godteri. men jeg ser også mange som skriver at barna får frukt til dessert hver dag og noen ette hvert måltid. Frukt inneholder ju trots alt også en del sukker og dessert etter hvert måltid er det vel ikke behov for. Gav lille dattera litt sviskedrykk for å få fart på magen, utblandet med vann da. Var nok første gangen hun fikk litt mer søtt i seg å den reaksjonen som kom var nesten ubehagelig..Snakk om energi kikk!
Når vi vokste upp fikk vi en brus på deling (33cl) på fredager til maten det var alt, og så lite lørdagsgodis da. Hvor mange barn i dag drikker ikke juice til frukost og lunsj, brus til middagen og kanskje en bit sjoklade på vei hjem fra butikken. Skjønner at noen mener barna går på diett fordi de får grønnsaker og ikke masse godteri å brus. Bra med diskusjon rundt emnet=) det trengs
Kanskje det finnes flere her inne som er opptatt av at barna og har et sundt kosthold? Ev har tips og gode råd=)
Det med barn og overvekt er et minefelt! Jeg har en venninne som sier det som det er når hennes datter spør om ditt og datt er sunt: «Nei, men er du flink med løpetreningen kan du spise litt sånt». Det ER jo sammenheng mellom inntak/aktivitet og vekt, og later vi som noe annet er det også å lyve for barna våre. Samtidig skjønner jeg ikke at vi skal forvente at barna våre har begrensninger på den usunne maten, når vi SELV sliter med å finne balansegangen!
Som foreldre prøver man alltid å gi barna det aller beste; det være seg fritidsaktiviteter, ernæring, læring og generell stimulans til optimal utvikling. Men det er jo så langt mellom liv og lære – ofte handler det mye om å få hverdagen til å gå i hop. Ofte er det AT barnet spiser viktigere enn HVA det spiser. Når barna blir større handler det mye om sosialisering og gruppepress – og mat blir synonymt med å kose seg. Godteri på lørdag, på kino, i bursdag og på ungdomsklubben. Is hver dag hele sommerferien. Kjappe middager før man styrter av gårde på aktiviteter. Problemstillingene rundt dette er mange og balansegangen er hårfin. Jeg har selv to barn på barneskolen, og jeg skal love at hverdagen ikke strekker til for å ha det akkurat slik jeg skulle ønsket. Men vi har gjort noen grep. Vi har kun grovbrød i ukedagene, aldri kneip, landbrød eller loff. Vi har ikke søtt pålegg som nugatti og syltetøy. Vi har ikke saft eller juice hjemme. Barna spiser brød til frokost, men får brødfrie matpakker; kylling, pølsekuler, spekepølse, falukorv og grønnsaker/frukt med på matpakken. Innimellom kokte egg eller eggerøre. Matpakkene jeg lager er veldig populære, og det gjør det verdt det på tross av tiden det tar. Gulrøtter, agurk, eple, druer, klementiner, paprika er supre matpakkefrukt/-grønt og sååå mye mer fristende enn en svett brødskive. Middagene varierer mer, men vi spiser stort sett kjøtt/fugl/fisk med grønnsaker og saus – og av og til hermetikk (lapskaus, joikakaker, spaghetti rimini osv.). I helgene har vi store familiefrokoster med eggerøre og da vil barna ha fine rundstykker til. Og så får de lørdagsgodt og spiser kanskje på mac’ern en gang i mnd. I tillegg får eldste lov å kjøpe seg noe på ungdomsklubben.
Men det er vanskelig. Det er stadig spørsmål om is i sommerhalvåret og boller og smultringer resten av året. Jeg har opplevd at de har «spart» av godteripengene de får på lørdag, så de kan snike seg til å handle godteri i ukedagene. Eller gjemmer unna lørdagsgodt som de kan spise resten av uka. Eller snoker i skapene og spiser sukker rett ut av posen! Trangen til søtsaker er der, om de får aldri så bra mat hjemme. Og det er en stadig kamp for meg – nei, vi kan ikke kjøpe smultringer midt i uka, nei, vi kan ikke ha brus hver helg, nei, vi kan ikke spise kjærlighet på pinne til barne-tv … Noen ganger føler jeg at jeg ikke GJØR annet enn å nekte dem ting. Nei, pannekaker med sukker er ikke MAT – det er ikke nudler heller. Ikke risengrynsgrøt og ikke fin pasta. Det er sånt som er greit AV OG TIL, men barn vil jo gjerne ha det HELE TIDEN. Sukk. Jeg er kjip, jeg!
Høres ut som du gjør en strålende jobb:)
Cudos for å lage så flotte matpakke hver dag!
SITAT: «Jeg har selv to barn på barneskolen, og jeg skal love at hverdagen ikke strekker til for å ha det akkurat slik jeg skulle ønsket.»
KOMMENTAR: Etter det du skriver, så virker det for meg som du strekker ganske langt til, og lengre enn de fleste. Mange har så lett for å kritisere den jobben de gjør, for de tenker at de alltid kan gjøre ting bedre. Vær fornøyd med de tingene du faktisk klarer å gjennomføre, og ikke slit deg ut med å være 100% perfekt. 80 % sunn og 20 % ikke fullt så sunn er en grei «regel» – man skal tillate seg litt «kos» innimellom:)
Dattera mi får litt godteri i helgene og til bursdager, men i hverdagen prøver vi å få henne til å spise så sunt som mulig. Går mye i fisk, nøtter, grønnsaker, frukt, harvregrynsgrøt, kaviar rett fra tuben (hun liker ikke brødskiver noe særlig), egg osv. En bør la barna smake søtsaker av og til, men f.eks finne bedre alternativer som mørk sjokolade istedet for melkesjokolade, fruktsalat med vaniljesaus over sjokoladekake med is osv.
En av mine venninner har gitt sine barn brus, godterier og lignende siden de var under året. Jeg spurte hun hvorfor, og fikk til svar at det var så morsomt å se reaksjonen deres…I alle fager, tenkte jeg. Hun gir de også saft med kunstig søtning, som ikke anbefales til små barn. Men jeg orker rett og slett ikke snakke med henne om kosthold, da hun hverken hører på hva jeg sier eller ønsker å lære noe. Hun aner ikke hva en karbohydrat er, så det er ikke rart ting er som de er…. Og der ligger nok mye av problemet; folk flesk har ikke snøring på kosthold!
Dette er vondt å lese.. stakkars barn!!
Skulle virkelig ønske intelligens og reproduksjonsevne gikk hånd i hånd – tragisk!
Jeg synes det er veldig merkelig at VG bruker ordet «diett» på det å ha en sunn og næringsrik livsstil. Er det en menneskerett at barn skal få spise sukker og godterier?
VG skal selge aviser. Er det noe jeg har lært om VG opp gjennom er at overskriftene på forsiden så godt som ALDRI reflekterer innholdet i artiklene…
hehehe må le litt av hele greia! Klarer ikke folk å bruke sunn fornuft? Det er jo ikke sunn fornuft og gi barn brus og godteri, pizza, boller og loff.. hver dag.. eller flere ganger i uken. For de som da ikke gir unga sine dette hver dag så kaller vi det for å slanke barna! Fantastisk!
Jeg var visstnok et overvektig barn, men når jeg ser tilbake på bilder fra barndommen så er jeg ikke så enig.
Jeg husker med grøss da jeg ble beordret av helsesøster til ukentlig veiing på helsesøstrenes kontor. Største problemet var at dette ble gjort på et rom hvor andre barn ferdes som skulle til helsesøsteren. Det tok altså ikke lang tid før klassekamerater osv. kom for å se på min ukentlige veiing der jeg sto i undertøyet.
Jeg tror helsesøster gjorde det hun trodde var rett, men for meg var det helt for jævlig flaut.
Et annet minne jeg har er fra en lærer som liksom skulle skrive en «slanke kontkrakt» med meg, tanken var god men det fungerte dårlig.
Når jeg ble 14 begynte jeg å trene styrke sammens med min far, og alt fettet bare forsvant. Jeg la ikke om kosthold i forhold til at min mor har alltid laget god sunn norsk huskost, men jeg kuttet godteri og sukkerbrus av eget initiativ da jeg så fremgang jeg fikk av treningen.
Selv ble jeg oppfostret på norsk husmannskost med den selvfølgelige helgekosen! Hadde ikke jeg lært av mine foreldre at sjokolade, brus og potetgull er det som skal til for å kose seg, så hadde jeg mest sannsynlig ikke hatt den meningen nå.
Hadde jeg lært at bær og frukt var det som skulle til, så hadde jeg trodd det.
Problemet her var at mine foreldre aldri hadde lært noe annet enn det de lærte meg.
I en alder av 20 år har jeg endelig tatt grep, og forstått hva som skal til for å holde et sunt og normalt kosthold.
Jeg tror det er flere problem i denne sammenhengen.
- For få personer vet hva som skal til for et sunt kosthold (Heldigvis begynner mannen i gata å tilegne seg mer kunnskap nå)
- Folk vet ikke hva som kan erstattes med hva. Man kan gjøre akkurat det samme med sukrin som med sukker, folk vet det bare ikke.
- Hverdagsmosjon utenfor treningssenteret er blitt en mangelvare, både for små og store.
- Folk velger den enkle utveien. Posesupper og ferdigmiddager.
Jeg kunne fortsatt i en evighet.
Det største problemet med hele saken er at man kaller den en diett, et ord som folk flest forbinder med slanking. Kan man ikke rette saken mot et sunt kosthold i stede? Ja til mer grønt og mer mosjon?
Takk for en fin artikkel og en kjempe god side!
Kjempebra kommentar!
Et symptom på den kostdebatten vi ser i media i dag, er at alle som fronter en type kosthold kaller det en livsstil, mens «motstanderne» kaller det en diett.
Grethe Roede kaller sitt kosthold for en livsstil, men de som er uenig kaller det en sultekur/sultediett.
Lavkarbofolket understreker gang på gang at det skal være en varig livsstilsendring, men media generelt kaller det en diett, motediett, fettkur osv. Det er ikke rart folk får dårlige inntrykk av begge sider, siden alle er så flinke til å sverte hverandre.
Hvis en person får et nytt liv på Grethe Roede, og klarer å gå ned i vekt og trives, så synes jo jeg det er kjempeflott, selv om jeg i utgangspunktet kanskje ville anbefalt en eller annen grad av lavkarbo. Hovedpoenget er jo at folk skal finne noe som passer for seg, og da er det lurt å sette seg inn i hvilke løsninger som tilbys!
Når det gjelder barn er jeg selvfølgelig også helt enig med deg! Hvorfor skal vi på død og liv snakke om slanking, når det i bunn og grunn handler om å gjøre bevisste valg i forhold til hva man serverer i hverdagen?
Foreldrene mine er ikke så opptatt av hva vi barn spiser. Jeg og støresøster skriver på en handleliste, også handler de. Storesøsteren min var den første som startet å trene på SATS, og bli litt mere fokusert på hva hun fikk i seg. Hun overdrev ikke, men sørget for at det alltid var lett tilgjengelig med grønnsaker / frukt. Når hun hadde god tid pleide hun ofte å skjære opp grønnsaker om morgnen, og blandet de sammen, og satte dem lett tilgjengelig i kjøleskapet / kjøkkenbenken. Hun sørget også for at det alltid var massevis av god frukt på kjøkkenbenken. Vi planla ofte middager ved frokost bordet, jeg og søsteren min, og skriver på «dagens handleliste» hva vi trenger og mikser det sammen rundt 5-6 tiden. mellom hvert måltid knasker vi alltid på noe sukkererter, tomater, banan, eple eller pære. Da hun flyttet ut og begynte å studere i Trondheim merket jeg i starten at det var anderledes, men hun ringer så og si hver dag for å minne oss på å kjøpe grønnsaker. Selv trener jeg 3 ganger i uken, startet siden sommerferien (2011), og holdt seg veldig stabilt. Nå har endelig mamma blitt medlem på SATS, og pappa har tatt fram spinning-sykkelen sin. selv liker jeg best å bruke naturen, så nå er ski det mest aktuelle for meg. Vi har jo også en løpemaskin nede i kjelleren og en stor treningsball, så jeg trener litt styrke / kondisjon om kvelden når jeg har tid. Så hele familien er blitt veldig inspirert av storesøs! *takk til henne* Heldigvis koser vi oss iblant sammen med litt chips og kake og spiller noe spill sammen.