;
;

Hvorfor vil du ikke respektere at jeg har en sunn livsstil?

Du har det ikke bra om du ikke spiser kake og drikker deg full med jevne mellomrom. Da går du visstnok glipp av livets goder. Eller?

pizza1

Finstasen er tatt på og jeg er på vei til en sosial tilsetning. Dette skal egentlig være noe man gleder seg for å dra i, fordi man får truffet kjente og mindre kjente som man så alt for sjeldent får møtt i en travel hverdag.

Men noen av disse sammenkomstene har blitt noe som jeg nesten gruer meg litt til. Disse sammenkomstene innebærer ofte matservering, noe som igjen fører at jeg må forsvare min sunne livsstil. Det finnes dessverre liten forståelse for at det går an å ta seg et moderat stykke kake og en kopp kaffe og ikke gjøre det sport i å spise mest mulig. I en del sammenhenger er det rett og slett ikke akseptert å ha en sunn livsstil. 

Liten aksept for å være «annerledes»

Jeg har vært så drastisk at jeg byttet ut den daglige hamburgeren fra McDonalds med sunn mat som gir meg mer av de næringsstoffene jeg trenger. For min egen del har treningen gitt meg en sterkere og sunnere kropp som står bedre oppreist til å håndtere de utfordringene som møter meg i hverdagen.

Hvorfor skal det være sånn at jeg skal nærmest grue meg til å forklare om og om igjen hvorfor jeg ikke har lyst til å fråtse i kaker og diverse søtsaker som står fremme, eller hvorfor jeg i perioder ikke ønsker å bøtte nedpå med alkohol, selv om jeg er på et vorspiel, på en fest eller på byen? For meg kan det virke som at de valgene jeg tar er totalt uforenlig med hva folk flest mener er kos og hygge. Ja, hvorfor jeg i stedet for å ligge henslengt i sofaen etter jobb, velger å spise et sunt målt og dra på trening.

Men du kan jo unne deg et lite kakestykke?

«Men du kan jo unne deg ett kakestykke da»

Ja, jeg kan selvsagt spise det ene kakestykket, men det burde vel være frivillig? At andre har gitt seg selv en grunn til å «fråtse» får stå for deres regning. Hvorfor jeg skal måtte sitte å forsvare valgene mine er bare absurd. Tenk det ramaskriket det ville vært om man hadde snudd om på flisa.

Hva om jeg skulle gått bort til noen som hadde spist 5-6-7-8 stykker med div søtsaker og påpekt det for dem og de potensielle konsekvensene deres livsstil har. Det hadde ikke blitt tatt godt i mot. Men hvis man er slank og tar vare på kroppen sin, er det visst lov for hvem som helst å komme med til dels ufine bemerkninger om både det ene og det andre.

Jeg vet at en av gjestene i selskapet har høyt blodtrykk og diabetes. Likevel velger denne personen å forsyne seg fire ganger på kort tid. Måten denne personen puster på og størrelsen på midjemålet gjør det sannsynlig at det er noe veldig usunt som foregår. Men jeg tenker at vi selv må få bestemme hvordan vi velger å leve livene våre. De mener opplagt at det gjelder for dem, så hvorfor skal det ikke gjelde for meg?

Jeg blir tilbydd kake på nytt, men sier høflig nei takk og får hoderistning tilbake.

– Det er ikke sunt å leve slik som du gjør. Man må da unne seg noe godt, slenges det tilbake.

Det er ironisk hvordan enkelte tillater seg å fortelle andre om hva som er sunt og ikke når de selv opplagt har et helseproblem (diabetes, høyt blodtrykk, overvekt i denne sammenhengen). Jeg kan selvsagt spise et stykke kake, drikke et glass brus eller spise meg en dessert. Det oppfattes som høflig av den som inviterer, men det må da også være lov å si nei? Eller stoppe etter et stykke? Det virker som enkelte teller og noterer ned hva jeg spiser, slik at de kan kommentere det etterpå.

Det beste er å unne se de tingene man har lyst på, når man selv vil ha dem. Ikke når andre har bestemt det for deg. Som sjokoladebollene på 7/11 om morgenen, de er så utrolig gode.

Lev livet slik du selv vil

Da jeg bestemte meg for å legge om livsstilen min for cirka to år siden tok jeg flere valg. Disse førte til at jeg fikk det mye bedre fysisk og psykisk. Endringene har forandret meg på så utrolig mange måter.

  • Jeg håndterer stort sett alle utfordringer mye bedre, og er ikke redd for å prøve noe nytt.
  • Jeg har mye bedre humør, er mer opplagt og har energi til langt flere ting.
  • Jeg sover mindre. Før måtte jeg sove etter jobb, det har jeg ikke gjort på over 1 år.
  • Jeg har overskudd til å holde ut en hel dag.
  • Jeg har det mye bedre med meg selv.

Jeg vil være egen herre over eget liv. Og da forstår jeg ikke hvorfor familie, nære venner med flere kan tillate å si sin usensurerte og krasse mening om hvordan jeg burde leve og hva som er best for meg. Hvordan kan de vite det?

Meningene og tankene kan ingen ta fra oss, men ikke se på det som din plikt å fortelle alle som ikke lever som deg hvor mye de går glipp av.

Hvorfor kan vi ikke heller vise interesse for det som er annerledes? 90 Svar

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.