;
;

En respons til Pernille Dysthe og hennes lavkarbo-erfaring

Da journalist Pernille Dysthe la om til lavkarbo gikk hun opp 4kg på 3 måneder. I en artikkel for Aftenposten forteller hun at hun er bekymret for hva lavkarbo kan gjøre med folkehelsa. Vi gir deg vår mening om saken.

I gårdagens nettutgaver av Aftenposten og VG, og nå dagens Dagbladet forside kan vi lese om forfatter og journalist i magasinet «Det gode liv» Pernille Dysthe (50) som angivellig ble syk av lavkarbo-kosthold. Nedenfor vil jeg ta for meg noe av det som står i ovenfornevnte aviser og komme med kommentarer til det som blir skrevet.

La på seg  4kg rundt magen

Til VG kan hun fortelle at hun la på seg 4kg fett rundt magen og økte kolesterolet sitt fra 3,6 til 7,9 på 3 måneder. 

Totalkolesterolet bør være under 5. Det finnes uansett kraftige svakheter ved å utelukkende se på totalkolesterolet. Skal man først vektlegge kolesterolet, bør man ta en måling av HDL, LDL og blodfett (såkalte triglyserider). Bak noe som på papiret kan være et totalkolesterol innenfor normalen, kan det skjules en alvorlig dyslipedemi

Mens hun praktiserte lavkarbo-dietten, gikk vekten gradvis oppover, fra 61 kg til 65 kg, til tross for at hun jobbet som trengingsinstruktør og holdt seg i form (VG).

Et betydelig overskudd av energi er usunt, uansett om det kommer fra karbohydrater eller fett.

Trodde hun kunne spise ubegrenset med fett

Mange vil nok si at jeg var en idiot som trodde jeg kunne spise ubegrenset med fett uten å legge på meg, selv om jeg valgte bort de fleste karbohydratene. Ja, det var idioti, men jeg tror ikke at jeg er alene om idiotien (VG).

Folk flest vil erfare at et lavkarbokosthold med økt inntak av grønnsaker og protein vil virke mer mettende enn det tradisjonelle norske kostholdet med mye karbohydrater, en del fett og lite protein. Men det er ingenting i veien for å legge på seg av et slikt kosthold, om man virkelig går inn for det. Spesielt når man mangler helt elementære kunnskaper i ernæring.

– Jeg overdrev nok, og i starten spiste jeg fire egg, en halv pakke bacon, en halv avocado og ekte majones til frokost. Jeg var mett til klokken tre. Men jeg var streng mot meg selv, og holdt meg unna karbohydrater, beskriver hun (VG).

Om det er slik at folk flest ikke forstår at ukontrollert fråtsing i mat fører til vektoppgang, så er det betenkelig. Jeg tror derimot ikke at Pernille Dysthe er representativ for resten av slankerne.

– Det var en fristende tanke å spise seg mett med god samvittighet og likevel beholde vekten. Jeg har alltid vært streng mot meg selv, men nå kunne jeg fråtse. Fett er jo kjempegodt, sier hun (VG).

Hvordan kunne hun ha god samvittighet når hun samtidig så at kiloene kom snikende? Og spesielt rundt magen. Det skal ikke mer til enn en veiing på baderomsvekten og et målebånd for å finne ut at den såkalte dietten hennes ikke ga ønsket effekt. Hvor har hun det i fra at hun kan fråtse, så lenge hun spiser lavkarbo?

Frykter det kan bære galt av sted for mange

Jeg får fremdeles i meg fett, gjennom å spise avocado, salmalaks, kyllingvingeklubber, nøtter og hjemmelaget müsli med både kokos og rapsolje. Og jeg koser meg fremdeles med de magrere variantene av lavkarborettene.

Men jeg drister meg til å si at jeg blir bekymret når jeg ser oppslaget i Aftenposten 30. september, som forteller om skyhøyt forbruk av bacon og fete melkeprodukter som følge av lavkarbobølgen. Det kan da ikke være sunt? Jeg har en fleskemagefølelse på at det kan bære galt av sted for mange – som det gjorde det for meg (Aftenposten).

Andreas Eenfeldt, spesialist i almenmedisin og forfatter av boken Matrevolusjonen skriver at skikkelig lavkarbo-kosthold defineres ved at man spiser mat mennesket har spist i flere millioner av år.

Kort og godt anbefaler han kjøtt som storfe, svin, vilt, kylling, fisk og skalldyr, egg, naturlig fett som smør og fløte, kokosfett, olivenolje, grønnsaker som vokser over jorden, meieriprodukter, gjerne de feteste – samtidig som at han anbefaler å begrense inntaket av rømme og melk på grunn av melkesukkeret.

Fitnessbloggen kommenterer

Jeg tror ikke Dysthes mangelfulle kostholdskunnskaper er representative for befolkningen. Spiser man for mye, legger man på seg. Legger man på seg, så vil det ofte innebære økt risiko for diabetes, hjerte- karsykdom, høyt blodtrykk, dårligere kolesterol og mer fett i blodet.

Å vinkle det til at lavkarbo er årsaken, blir helt feil. Her er det åpenbare mangler på kunnskap som er den primære årsaken.

Lavkarbo og kroppsvekt

Om man utelukkende skal forholde seg til studier som viser statistisk signifikant effekt, så viser totalt 8 studier (1-8) med en varighet på 6-24 måneder med 53-311 deltagere at lavkarbo gir best effekt på kroppsvekten. Dette inkluderer også 2 oversiktsstudier som undersøkte resultatene fra 18 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med en varighet på 6-12 måneder (7-8).

Dette betyr ikke at alle skal hive seg på lavkarbobølgen, men det gir likevel svært gode argumenter for at lavkarbo rent isolert sett er å anbefale til folk flest, spesielt overvektige som kanskje også trener lite.

Lavkarbo og helsa

Et typisk argument mot lavkarbo er at det er farlig for hjertet. For noen år siden mente man også at man skulle holde seg unna fettet, om man lå i risikosonen for å utvikle diabetes type-2. Heldigvis har vi kommet så langt at vi nå har erkjent at et lavkarbo-kosthold er det beste mot diabetes.

Når det gjelder studier med statistisk signifikante resultater, så viser det seg at et lavkarbo-kosthold er det beste for blant annet:

  • Langtidsblodsukker/diabetes (5, 9, 12, 14, 15).
  • HDL-kolesterol (5, 10-15).
  • Triglyserider/blodfett (11, 12, 14)
  • Blodtrykk (12)

Flere av studiene (9-15) viser fordelaktige effekter av larvkarbo på de 4 overnevnte helse-markørene, men jeg har bevisst vektlagt statistisk signifikans. Jeg vil samtidig påpeke at høykarbo/lavfett-kosthold ikke oppnådde statistisk signifikans i forhold til kroppsvekt, blodsukker, HDL-kolesterol, blodfett og blodtrykk i noen av studiene (9-15).

En unyansert debatt

Jeg er ingen utpreget lavkarboko-tilhenger, men mener at mange ville hatt godt av å redusere mengden karbohydrater i kostholdet. Spesielt om vi hadde kombinert dette med andre tiltak.

  1. Forbruksdata fra 2007-2009 viser at vi nordmenn får i oss 14 % protein. Øk inntaket til over 20 %
  2. Vi spiser for lite grønnsaker. En positiv effekt av lavkarbo er at fokuset rundt grønnsaker økes.
  3. Inntaket vårt av sukker er alt for høyt (13 %). Dette burde vært halvert.

Disse 3 endringene blir ofte neglisjert i debatten. For selv om et lavkarbo-kosthold handler om en betydelig reduksjon i karbohydrater, så er lavkarbo mer enn bare lite karbohydrater.. Spesielt ikke om man også har med matkvalitet i vurderingen. Potetgull inneholder mye karbohydrater og en god del fett.

Potetgull kan åpenbart ikke sammenlignes med en fruktsalat og avokado. Jeg forstår at det kan være vanskelig for folk å gjøre seg opp en mening når det virker som det viktigste i kostholdsdebatten er å bevise at motstanderen tar feil, samtidig som det tegnes et svart/hvit-bilde av hvordan et optimalt kosthold bør se ut.

Referanser

  1. Brehm BJ. A randomized trial comparing a very low carbohydrate diet and a calorie-restricted low fat diet on body weight and cardiovascular risk factors in healthy women. J Clin Endocrinol Metab 2003
  2. Samaha FF. A low-carbohydrate as compared with a low-fat diet in severe obesity. N Engl J Med 2003.
  3. Yancy WS. A low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-fat diet to treat obesity and hyperlipidemia. A randomized controlled trial. Ann Intern Med 2004
  4. Gardner CD. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors amond overweigt postmenopausal women. The A to ZX weight loss study. JAMA 2007
  5. Westman EC. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a lowglycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes melituis. Nutr Metab (Lond) 2008.
  6. Shai I. Weight loss with a low-carbohydrate, mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med 2008.
  7. Nordmann AJ. Effects of a low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk facotrs. A meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med 2006
  8. Hession M. Systematic review of randomised controlled trials of low-carbohydrate vs low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev 2008.
  9. Stern L. The effects of a low-carbohydrate versus conventional weight loss diets in severely obese adults. One year follow-up of a randomized trial. Ann Intern Med 2004.
  10. Daly ME. Short-term effects of severe dietary carbohydrate-restriction advice in type-2 diabetes. A randomised controlled trial. Diabet Med 2006.
  11. Wolever Tm. The canadian trial of carbohydrates in diabetes, a 1-y controlled trial of lowglycemic-index dietary carbohydrate in type 2 diabetes: no effect of glycated hemoglobin but reduction in c-reactive protein. Am J Clin Nutr 2008.
  12. Jönsson T. Beneficial effect of paleolithic diet on cardiovascular risk factors in type-2 diabetes: a ranomized cross-over pilot study. Cardiovasc. Diabetol 2009.
  13. Davis NJ. Comparative Study of the Effects of a 1-year dietary intervention of a low-carbohydrate diet veruss a low-fat diet on weight and glycemic controll in type-2 diabetes. Diabetes Care. 2009
  14. Esposito K. Effects of a mediteranean-style diet on the need for antihyperglycemic drug therapy in patients with newly diagnosed type-2 diabetes. Ann Intern Med 2009.
  15. Elhayanu A. A low-carbohydrate mediterranean diet improves cardiovascular risk facotrs and diabetes control among overweight patients with type-2 diabetes mellituis: a 1-year prospective randomized intervention study. Diabetes Obes Metab 2010.
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.