I dagens papirutgave av Dagbladet kan man over to sider lese at det advares mot det farlige fettet.
Ernæringsfysiolog ved lipidklinikken, Ellen Strøm, forteller at i forhold til de nasjonale anbefalingene spiser vi for mye fett. Strøm anbefaler å gjøre enkle grep i forhold til valg av pålegg for å øke andelen umettet fett.
Gjermund Vogt, fettforsker ved Nofima mener at det er et problem at fett inneholder over dobbelt så mye energi som tilsvarende mengde karbohydrat, og at dette i kombinasjon med vår sedate livsstil gjør at vi bare blir større og større.
Spesielt for lavkarbotilhengerne er dette en tendensiøs fremstilling av virkeligheten. Erik Hexeberg, indremedisiner og leder av fagrådet for Kostreform mener først og fremst at problemet oppstår når man både spiser mye fett og karbohydrater samtidig
– Det finnes ingen holdepunkter for at naturlig fett er farlig. Man bør få i seg mer omega-3 fettsyrer gjennom fisk og kjøtt, og mer vegetabilsk fett som olivenolje.
Slik spiser nordmenn
| E% Protein | E% Karbohydrat | E% Sukker | E% Fett | E% Mettet fett | |
| Anbefalt inntak (1) | 10-20 | 50-60 | 10 | 25-35 | 10 |
| Nordmenns inntak (2) | 14 | 49 | 13 | 35 | 15 |
1) Helsedirektoratet. Anbefalt inntak av makronæringsstoffer
2) Helsedirektoratet. Utvikling norsk kosthold 2010. Forbruksundersøkelse 2007-2009
Vi spiser litt mindre karbohydrat enn anbefalt, en del mer sukker, mens inntaket av fett er innenfor anbefalingene til Nasjonalt råd. Inntaket av mettet fett er derimot en del høyere enn anbefalt.
Jeg tror ikke det er fordelingen av energi som har gjort nordmenn overvektige og stillesittende. At vi har mangedoblet forekomsten av metabolsk syndrom har nok en sammenheng med både overvekt, vår sedate livsstil og valget av matvarer. Det finnes ingen gode holdepunkter for å hevde at en enkelt faktor er årsaken til den uheldige utviklingen vi er oppe i.
At vi spiser mye sukker og junkfood gjør at vi i mindre grad kompenserer for energien vi inntar. Det vil i praksis bety at det er lettere å spise mer enn planlagt. Livsstilen vår er både et resultat av teknologiseringen av samfunnet, den maten vi inntar og det (manglende) og at foreldre i dag ikke tar ansvar for å holde barna sine i bevegelse og fysisk aktivitet.
Sunt kosthold med 5 tips
I stedet for å skrive enda en lang og kritisk artikkel om tabloidavisenes tendensiøse og ensidige vinkling av kostholdsdebatten, skal jeg forholde meg kort og konsis. Nedenfor følger noen enkle og konkrete råd som vil gjøre kostholdet ditt sunnere.
- Spis mer protein. Protein metter, øker forbrenningen og kan potensielt gi deg et bedre forhold mellom muskler og fett, spesielt når du går ned i vekt.
- Spis mer fett, spesielt omega-3. Fett bidrar til å stabilisere blodsukkeret, virker mettende og vil i mange tilfeller føre til en automatisk reduksjon i inntaket av sukker. Økologiske egg fra frittgående høns, laks, ørret, makrell i tomat osv. er gode og sunne kilder til fett. Lager du salat til middag, kan det også være så enkelt at du tar et par spiseskjeer med olivenolje over den.
- Spis mer grønnsaker og bær. Dette vil øke inntaket av mikronæringsstoffer, i tillegg til at grønnsaker generelt er kalorifattige valg med bra metthetsfølelse. Du kan også innta frukt, men ikke noe mer enn 2-3 stk om dagen.
- Spis mindre sukker og lettfordøyelige karbohydrater. Vi spiser skremmende mye sukker, nesten like mye sukker som protein. Styr unna sukker i form av brus, juice, nektar, syltetøy, frokostblandinger, samtidig som du ikke overdriver inntaket av brød. Ei brødskive inneholder omlag 100 kalorier og metter veldig lite i forhold til mye annet.
- La kvaliteten på matvarene være viktigere enn energiinnholdet. Et godt eksempel er egg fra frittgående høns, som er en utrolig viktig kilde til mikronæringsstoffer, fett og protein.
Lurer på hvor stor forskjell det er mellom «vanlige» egg og egg fra frittgående høns i forhold til omega-3? Noen som vet ca hvor mye omega-3 ett vanlig egg versus ett fra frittgående høns inneholder?
Lurer i bunn og grunn på om det koster mer enn det smaker for en slunken student:)
Frittgående innendørs-høns spiser ganske likt som burhøns, såvidt jeg vet. Forskjellen ligger nok mest mellom økologiske egg (der hønene går utendørs og spiser mer variert kost) og mellom inne-høns, enten de er frittgående eller i bur.
Jeg har forstått det slik at økologiske høns gjerne skal spise mat som er tilnærmet hønsenes naturlige habitat. Allikevel har jeg gjentatte ganger lest om at det får «naturlig» for som gir gul eggeplomme, etc.. Kan det være mais? Jeg vet ikke om mais akkurat er fra høners naturlige kosthold. Merket Solvinge (økologiske egg kjøpt på Rema) skriver «naturlig» kosthold. Mulig foret de gir er bedre enn tradisjonelt kraftfor men mais gir jo bl.a mer omega 6 fremfor omega 3. Et annet merke jeg kjøper (fra en nokså god butikk i Bergen «Reindyrka») er Anda Gård fra Jæren. Det står på pakken at de er tunhøns, så de får vel gå fritt rundt omkring og ta for seg. Konklusjonen jeg tidligere har gjort meg om økologiske egg er at de kanskje ikke alltid er så fulle av omega 3 som mange vil ha det til. Hvordan kan de være det når foret ofte er mais og korn (riktignok øko)? Allikevel mener jeg man bør kjøpe økologiske egg fordi de jo har bedre leveforhold, ofte er utendørs og får mindre sykdommer, mindre antibiotika, mindre veksthormoner, etc. Eller hva?
Hehe, Dagbladet får bestemt seg. Tabellen du legger ved kan være litt misvisende mtp at den egentlig viser at nordmenn i snitt spiser ganske greit innenfor hva som er anbefalt. Det som ikke kommer frem, og som er en av grunnene til mye overvekt, er vel at en på generell basis inntar for mange kcal. Det hadde vært interessant å se statistikk vedlagt på hvor mange kcal en gjennomsnittsnordmann spiser ift hva som er anbefalt for å holde en normalvektig BMI.
Tine: Når det gjelder omega-3 ville jeg nok satset på å få omega-3 fra fisk eller tilskudd. Selv tar jeg lakseolje (er selv student). Tran tror jeg er et ganske greit tilskudd om du spiser fisk et par ganger i uka og er på studentbudskjett.
Hvorfor ikke mer enn 2-3 stk frukt om dagen?
Fordi vi heller kan spise mer grønnsaker og bær – som vi spiser for lite av.
Og fordi frukt inneholder fruktose, og leveren kan ikke lagre så mye fruktose før den smeller overskuddet til fettlagring. Dessuten er bær og grønnsaker mer næringsrike mhp vitaminer og mineraler.
De negative effektene av fruktose er litt overdrevet, og vil som det meste annet avhenge av kostholdet. Mye fruktose i et kosthold med mye karbohydrater kan være uheldig, da mye av dette vil omdannes til fett i leveren og bidra til å øke triglyseridnivået i blodet, øke mengden av de små, farlige LDL-partiklene og øke fettlagringen i leveren (første steg på veien til å utvikle fettlever).
I et kosthold med mindre karbohydrater, vil med stor sannsynlighet all fruktosen du spiser omdannes til glukose i leveren, og effektene vil være noen helt andre.
Frukt inneholder veldig mange sukkerarter – fruktose er bare en av flere. Man skal spise veldig mye frukt for man skal begynne å engste seg for fruktoseinnholdet.
Topp artikkel! Nyansert, kort og konsis!
det skal søren meg ikke være lett å vite fra dag til dag hva man skal spise og ikke spise. det verste er jo at vg og dagbladet ikke har annet enn kosthold å skrive om.
Joda, de liker å komme med lange reportasjer om hvordan man skal bedre sexlivet sitt også. Foreksempel idag da vi jenter kunne få masse råd om sugeteknikker. Moralen i reportasjene? Ikke spis, og lær deg å pul for det kan vi tydeligvis ikke ifølge Dagbladet og Vg.
At mettet fett i det hele tatt får en egen post sjokkerer meg, forskere og helsedirektoratet burde vite bedre! Energifordelingen min er ganske så 33/33/33, men mer vekt på karbs på treningsdager – og mer fett hviledager.
(Mettet fett er en gruppe fettsyrer som drar fettsyrer som er nødvendige for god helse, sammen med de som er farlige for vår helse – under en felles kam.)
Helsedirektoratet, Ernæringstilsynet og hele gjengen med Drevon og Meyer i spissen har jo vært gjennom en ydmykende periode. De har jo helt mistet kontrollen bl.a overfor den nesten revoltaktige lavkarbobølgen. Men de kommer vel etter de også på sin måte. Jeg har forstått det slik st de er mildere innstilt til mettet fett nå. Det har jeg lest mange steder, her på Fitnessbloggen også. Stemmer ikke det Robert?
De er mildere stemt til mettet fett, Ikke Drevon da, men Meyer. Drevon maler fortsatt på det samme, at mettet fett fører til økt risiko for bla bla bla..men Meyer har lest og forstått at mettet fett ikke er farligere enn andre fettsyrer. Men det gir mye energi, og derfor maner han fortsatt til forsiktighet.
Nok en forvirrende artikkel om ernæring i Dagbladet, neste helg er overskriften «mettet fett beskytter mot hjerteproblemer». Latterlig.