Ikke skyld på melkesyra

Mange skylder på melkesyren som årsak til at de stivner. Dansk forskning peker derimot på at det faktisk kan hindre deg i å stivne.

cycle1

Mange av oss har lært fra foreldre, skole og trenere at når stivheten i musklene kommer under trening så er det melkesyren som har bygd seg opp. Enkelte har kanskje til og med lært det på høyere utdanning ganske nylig. Men denne, en av de mest allment aksepterte treningssannheter, står for fall. Nyere vitenskapelig data tyder nemlig på at det ikke er melkesyre som gjør at vi stivner.

Melkesyre, eller laktat som det heter på fagspråket, dannes i musklene når de bryter ned glukose. Musklene produserer mer melkesyre jo høyrer intensitet vi har på treningen. Ved høy intensitet vil mengden øke raskt. Utholdenhetsutøvere trener ofte rundt laktatterskelen (LT) der fjerningen av melkesyre er omtrent like stor som produksjonen, det vil si rett før vi får en opphopning.
Når intensiteten går ned igjen vil melkesyren brukes som energi eller den kan til og med gjøres om til glukose i prosessen kalt glukoneogenese.

Slik fungerer musklene dine

Melkesyre har lenge blitt tatt for å være et restprodukt av metabolismen, noe som dessverre hoper seg opp og som kroppen må fjerne så fort som mulig fra musklene slik at de igjen kan brukes.
Men melkesyre har viktige funksjoner i muskelcellen. Faktisk ser det ut til at melkesyre kanskje er det som hindrer oss i å stivne, og at vi ville stivnet tidligere om vi hadde produsert mindre melkesyre.

Musklene virker litt som et batteri ved at det hele tiden er en forskjell i spenningen på innsiden og utsiden av cellen. Dette skjer ved at pumper i celleveggen kontinuerlig pumper kaliumioner (K+) inn i cellen og natrium (Na+) ut av cellen (den pumper ut 3 natriumioner og 2 kaliumioner inn). Ved starten av trening er det stor forskjell i konsentrasjonen mellom natrium og kalium. Men etter hvert som vi trener hardt vil kaliumioner lekke ut av cellen og evnen til å trekke seg sammen reduseres. Det blir omtrent som å utlade et batteri. Når spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av cellen minsker, blir det vanskeligere og vanskeligere for nervesignaler å aktivere musklene. Økningen i melkesyre skjer nesten helt synkront med økningen i kalium utenfor cellen.

Melkesyre hindrer musklene å stivne?

En gruppe danske forskere tok ut muskler fra rotter, la dem i en standardløsning og koblet strøm på dem. Så målte de styrken i musklene når de brukte strøm for å få dem til å trekke seg sammen. På denne måten kunne de legge til ulike stoffer i løsningen for å se hvordan styrken endret seg.

De prøvde blant annet å tilføre kalium og melkesyre sammen og hver for seg. Forskerne fant, ikke overraskende, at når de tilførte mye melkesyre så ble musklene svakere (mistet evnen til å utvikle stor kraft). Det samme resultatet fikk de når de tilførte mye kalium. Men når de tilførte både kalium og melkesyre sammen beholdt musklene evnen til å utvikle kraft. Det ser rett og slett ut som at melkesyren hindrer at det blir mindre spenningsforskjell mellom utside og innside og dermed gjør at musklene kan jobbe lenger og mer før de blir slitne.

I en tidligere studie fra de samme forskerne viste de at muskler lagt i en løsning med mye kalium ble svakere. Tilførsel av melkesyre bedret styrken noe, men tilførsel av melkesyre og adrenalin gjorde at musklene igjen kunne utvikle like mye kraft.

De danske forskerne konkluderer med at syreopphopning faktisk hindrer musklene i å stivne og tilførsel av adrenalin hjelper enda mer. Forsuring av muskler gjør at de fungerer bedre når nivået av kalium utenfor cellen er høy. Tilførsel av CO2 hjelper faktisk også.

Så uttalelser om at musklene er sure og at man derfor ikke kan prestere maks henger ikke sammen med det vi vet om muskelfysiologi. I stedet bør man kanskje håpe på mer melkesyre.

Referanser

  1. de Paoli FV, Ørtenblad N, Pedersen TH, Jørgensen R, Nielsen OB. Lactate per se improves the excitability of depolarized rat skeletal muscle by reducing the Cl- conductance. J Physiol. 2010 Dec 1;588 (Pt 23):4785-94.
  2. Overgaard K, Højfeldt GW, Nielsen OB. Effects of acidification and increased extracellular potassium on dynamic muscle contractions in isolated rat muscles. J Physiol. 2010 Dec 15;588(Pt 24):5065-76.
  3. de Paoli FV, Overgaard K, Pedersen TH, Nielsen OB. Additive protective effects of the addition of lactic acid and adrenaline on excitability and force in isolated ratskeletal muscle depressed by elevated extracellular K+ J Physiol. 2007 Jun 1;581 (Pt 2):829-39.
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.