Foreldre skaper sukkeravhengige barn

Da jeg fikk barn hadde jeg lyst til å undersøke om det var mulig å skape et miljø hvor sjokolade, seigmann og drops var fremmedord. Ambisjonen var nok naiv, men jeg har barn som gir meg korrektiver om jeg plukker brus eller chips fra butikkhyllen: “mamma, vi skal ikke ha sånn!”

sugar 672x336

Hvem har vel ikke opplevd dette: brokkolibuketten suser over fars hode og smeller i veggen med største selvfølgelighet. ”Nei! Jeg skal IKKE ha grønnsaker. Jeg liker ikke GRØNNSAKER!”. Podens intense motstand mot naturens eget skattekammer fyller kjøkkenet med foreldrenes motløshet.

Mange foreldre opplever daglige problemstillinger knyttet til barn og kosthold. Bananen vi sender med i barnehagen blir oppspist, men ikke kålrotskiven. Fem-åringen stiller seg gladelig ved isdisken, men ønsker ikke velge tomater sammen med mor.

Skaper et behov som ikke eksisterer

Forskere har lenge vært interessert i om barns sukkerbegjær er naturgitt. Darwins lære om evolusjonen gir holdepunkter for at det er hensiktsmessig å foretrekke rask og lett nedbrytbar energi. Sukker representerer slik næring.

På den annen side har studier vist [1] at spedbarns preferanse for sukker er avhengig av at de tilbys søtet næring. Barn som ikke tidligere hadde smakt sukker, og som gjennom en periode kun fikk vanlig vann, viste ingen preferanse for sukker ved testprosedyre. Spedbarn som hadde fått sukkervann i tilsvarende periode viste imidlertid tydelig hva de foretrakk.

Det kan pekes på at barn ikke nødvendigvis krever is, kake, boller og vafler til tre-års dagen, med mindre de har lært seg å foretrekke sukker over annen mat.

Nobelprisen i ernærning havner imidlertid neppe i mine hender når jeg hevder at sukker er overflødig i et velbalansert kosthold; dersom det finnes en vitenskapelig sannhet om mat, må dette kanskje være det nærmeste man kommer?

Ta styring på kjøkkenet

Skjermbilde 2012 08 11 kl. 11.23.25 280x292Hverdagsstressede småbarnsforeldre vil mest sannsynlig sette pris på handlerunder med mindre sukkermas, og podens brokkoliseanser ved middagsbordet trenger ikke finne sted.

Kampene ved middagsbordet kan byttes ut med trivsel og matglede. Vi som er foreldre kan påberope oss retten til å ikke tilby barna våre sukker. Søt mat man ikke vet hvordan smaker, har man ikke vondt av?

Er det likevel så lett? Kan familiens kollektive mistrivsel rundt middagsbordet løses ved hjelp av at barnet lærer seg å skille jordskokk fra potet bare ved luktesansen? Og dette gjennom at foreldre fra begynnelsen sier ja til grønt og nei til søtt?

Nei! Det ligger viktigere mekanismer bak. Mekanismer som kjennetegner mennesket som rase: vår evne til resonnering og planlegging. Det er på høy tid at vi selv tar kontroll over både oss selv, og våre barns liv.

Epistel nummer to fra Fitnessbloggens tunge satsing innen barneoppdragelse og middagslykke er like om hjørnet.

Referanser

  1. Moran Marianne, Dietary experience and sweet taste preference in human infants, Appetite, volume 3, issue 2, 1982, pages 139-152.

40 svar

Vi oppfordrer alle til å delta aktivt i diskusjonene på bloggen, uansett kunnskapsnivå. Her er det fritt frem å komme med personlige meninger, tips, observasjoner, faglig prat, stille spørsmål, eller rett og slett si man likte artikkelen.

Spørsmål som ikke er relatert til artikkelen anbefaler vi at du får hjelp med i forumet.

  1. 1
    Maria

    Begynte ivrig å lese – men så stoppet det helt opp – hvor er konklusjonen? To be continued??

  2. 3
    Lykkelige Alanna Kingsrød

    Jeg har også vært en sånn mamma som ikke skulle gi ungene søtt. Det fungerer en stund for det første barnet – det fungerer absolutt ikke for småsøsknene. Sukker blir vi presentert for selv om vi som foreldre prøver å være strenge. Og spørsmålet er om det er nødvendig å være så streng. Det gikk mye energi med på å holde ungene skjermet for sukker. Jeg kunne til slutt velge om jeg ville være isolert og strengt eller om jeg ville slippe opp litt og være sosial. Nå «flyter» sukkeret mye mer naturlig i vår leilighet også. Og det har det gjort i flere år nå. Men jeg har likevel barn som koser seg med grønnsaker og plukker ut tomater i butikken. Fint med fokus på barn og mat – men dette innlegget ble for naivt. Beklager. :-)

    • 4
      Anne

      Som mor til 3 knøtt: Helt enig med deg.
      Jeg har forresten 2 som elsker grønnsaker, og 1 som helst skulle unngått å lukte på det en gang. Disse er 2,3 og 4.

    • 5
      Camilla Freilem

      Samme erfaring her også. Skriver under innleggene til Alanna og Anne.

  3. 6
    Siri Marstein

    Satt på spissen og forsøk på glimt i øyet ;-) Sier ikke at jeg lykkes :-) Men det jeg forsøker å få frem er at barns preferanse for sukker kan styres. Litt sukker er selvsagt ikke skadelig, og det finnes mange måter å sørge for en moderat tilnærming. Enig i at en barndom uten sukker er naivt, og det mente jeg heller ikke å kommunisere :-)

  4. 7

    Knallbra innlegg! Jeg har alltid trodd at barns preferanser for sukker og slikt er noe som i stor grad skapes av den maten de utsettes for, og hva de lærer er «godt» og «vondt.» Ja, mennesker er kanskje disponert for å like søte ting, men det er nok langt fra hele historien.

    Jeg forstår riktignok at slikt er utrolig vanskelig å styre, spesielt når «alle andre» tropper opp i barnehagen med boller i matboksen, og jeg skal være litt forsiktig med å si altfor mye ettersom jeg ikke har barn selv. Men samtidig synes jeg denne studien støtter opp under påstanden om at en forelder av typen «ungen min liker jo bare søte ting» sannsynligvis har tatt mange av spadetakene for å grave sin egen grav helt på egen hånd.

    • 8
      Plastbox

      Graven sin..? Hva med barnets grav? Er mye forskning som viser at mat vi utsettes for tidlig i livet predisponerer oss for både insulinresistens, Diabetes Type 1, og andre fedme- og autoimmunrelaterte tilstander. Dårlige valg på et barn veine er det barnet som siden må betale prisen for, enda de ikke hadde et pip de skulle ha sagt da grunnmuren for helsa deres ble satt ned. =/

    • 9
      kirrino

      Diabetes type 2 mener du vel. Er ingen som vet årsaken til Diabetes type 1. Det kan man bli født med, og de fleste får det i veldig ung alder.

    • 10
      Plastbox

      kirrino:

      Nei, type 2 dekket jeg da jeg i «andre»-kategorien. Grunnen til at Type 1 (som jeg selv har) oppstår er det ingen som vet, men det er sterke korrelasjoner med inntak av vitamin D3 under svangerskap og i spedbarnsalder, samt inntak av korn og kumelk i tidlig alder.

      Det er jo en autoimmunsykdom, og hva som legger til rette for at den kan trigges er uvisst. Vi vet dog om endel ting som kan lette trykket på avtrekkeren.

      http://www.vitamindcouncil.org/health-conditions/diabetes-and-endocrine-diseases/diabetes-type-1/

  5. 11
    Nellie

    Jeg hadde utrolig store ambisjoner, før jeg fikk barn.. Der skulle det ikke noe sukker inn, nei.
    Men ambisjonsnivået sank betraktelig, etterhvert som jeg så at det ikke var gjennomførbart, med mindre jeg skulle ha henne hjemme, isteden for barnehage, skole osv. Og ikke minst.. Med mindre jeg skulle kaste pappaen hennes ut fra huset.:p

    Nå er det ikke noe sukker i ukedagene, som gjelder og går.

    Er egentlig mer opptatt av hva barnet mitt bør få i seg, enn hva hun ikke bør få i seg, nå. Har funnet ut at det er lettere.. Det er mer viktig for meg at hun skal få i seg grønnsakene og trankapslene sine, enn at hun ikke skal få i seg sukker. Også prøver jeg å få til at hun skal spise minimalt med raske karbohydrater her hjemme, siden barnehagekosten består 90% av nettopp det. Og minst mulig melk..

    Eh, ja.. Dette kan lett bli en fulltidsjobb!

  6. 12
    katari

    Fullstendig enig i at det i mange tilfeller er foreldrene som skaper sukkeravhengighet. Men å skjerme de fra det tror jeg er dumt og umulig ettersom de ser det på alle andre kanter. Jeg har heller troen på moderasjon og lørdagskos jeg. Grunnen er at barn som får totalforbud utvikler en sterk trang til å gjøre akkurat det motsatte med en gang de får muligheten.

    En annen ting jeg tror er vanskelig er at nordmenn typisk «koser seg» med godteri og god mat når man skal hygge seg, i selskaper, bursdager, på tur, ferie osv.. og dermed blir slik usunn mat forbundet med hyggelige ting og foretrekkes ofte også kanskje på grunn av de gode følelsene som knyttes til det samværet man hadde da man » koste seg.»

    Min strategi er egentlig bare å gi ungene mye frukt, grønt og grovt brød, havregrøt og kokte egg, fisk, kylling og kjøtt , fullkornspasta når det brukes og mest mulig ren mat fra bunnen av. Jeg forsøker å bruke tid på å lage noe annet enn brødmat når jeg har muligheten, fordi jeg synes man skal lære seg og spise annen mat enn bare brødmat( unger som lenge er i barnehagen får jo ofte 3-4 brødmåltider hver dag og kanskje bare middagen i løpået av dagen som ikke inneholder brød.) fortsette og tilby og introdusere nye grønnsaker.

    Men når ungene går fra middagsbordet uten å røre maten, så blir man ganske oppgitt, og det skjer jo ofte enda. Så jeg skjønner at man mister lysten til å prøve når det ender opp med sure unger som er sultne men nekter og spise. ( man får jo veldig dårlig samvittighet om man da ikke tilbyr noe annet, når man vet de er sultne.)

    Men jeg holder ting som syltetøy, yoghurt, kjeks og is/kaker, loff, sjokoladepålegg/melk til en sjelden gang, eller til helgene. Og det tror jeg faktisk kan være det viktigste man kan gjøre – og redusere på disse tingene. Si nei når man er på matbutikken og heller få de til å glede seg til lørdagen hvor man får en liten godtepose- evt yoghurt/kjeks o.l.

    Min største vet veldig godt hva jeg kaller sunt og usunt nå. Derfor kverulerer hun ikke på butikken men godtar» fordi det ikke er sunt.» eller » det kan du få lov å velge deg på lørdag.»

    :) Det er ikke en lett prosess. Men tror man burde bruke mye mer ressurser på å informere foreldre, særlig unge om hva som er sunne matvarer og hvordan man kan spise for og forebygge livsstilsykdommer som overvekt, diabetes o.l. Kunnskap er makt- men når det kommer til ernæring er det jo vanskelig å orientere seg i jungelen av informasjon og ulike retninger, for ulike behov og aktivitesnivåer.

    Uansett, bra med fokus på dette området!

  7. 13
    Gjest

    Hvilke andre behov eksisterer ikke? Ny mobil hvert år, ny datamaskin annethvert år, nye klær hver måned, ny (brukt) bil hvert femte år, 100 kvadratmeter større leilighet enn hva som blir brukt fornuftig..

  8. 14
    Ida

    Jeg har selv vokst opp med sukker som kos og glede hjemme, noe jeg sliter med og venne meg av med i dag. Derfor er jeg veldig bevist på hva mine barn får av sukker. Syltetøy, yoghurt med smak og sjokomelk finnes ikke her, min datter på 6 får 1 glass cola av pappa på lørdag, og gutten på 4 får leskedrikk, og to ting fra godtehylla i butukken, det er det. Men det er som andre sier vanskelig i sosiale sammenhenger, men for de som vil glede eller premiere barna sine finnes det så mye annet enn sukker! kanskje bare 15 min helt egen oppmerksomhet, vi må prøve unngå at barna våre kobler positive opplevelser og erfaringer med sukker, noe de fleste i vår generasjon er opplært til!

  9. 15
    Kjersti

    Jeg leser her at flere inkluderer melk i «søtsakene» som kun blir tilbudt i helgen eller en sjelden gang, og jeg får sjokk! Jeg håper da at kalsium har blitt innført via ost eller andre melkeprodukter? Kalsium er jo noe av det viktigste man kan få i seg i barneårene og tenårene for å legge grunnlaget for et sterkt og sunt skjelett videre i livet. Et tankekors kan være at norske kvinner er på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, så ta med barna ut i sola for vitamin D (som er essensielt for kalsiumopptaket) og gi de melk! Har selv vokst opp på gård med melkeproduksjon, drakk melk fra ku som en kalv fra jeg ble nektet pupp, og har ikke lidd nød siden, snarer tvert imot! Har aldri hatt hull i tennene eller brukket noe, jeg er heller ikke sukkeravgengig, overvektig eller har underhudsfett eller høyt kolesterol pga animalsk fett. Hvor kommer hysteriet for melk fra? Noen er allergiske, da blir det verre, men hvis de ikke er det er det ingen grunn til ikke å ha melk som en naturlig del i det daglige kostholde.

    • 16
      Gjest

      Det kalles hysteri.

    • 17
      katari

      Til Gjest: Du kan gjerne kalle det hysteri, men jeg mener det er blir på randen av barnemishandling og gi ungene loff, kjeks, sjokoladepålegg og juice i matpakka hver dag. Det gir ingen blodsukkerstabilitet som man ofte trenger for å kunne klare og konsentrere seg og lære nye ting. Dette er ikke sunn og god mat, men ungene vet ikke det dersom ingen forklarer det- de spiser det jo bare fordi det er godt også fører de det videre med seg inn i voksenlivet.

      Mange får nok slik mat fordi foreldrene ikke gidder og krangle, eller de har dårlig nok samvittighet fordi de ikke har så mye tid med ungene som de skulle ønske- derfor kompenserer de med å gi de «kjærlighet i matpakken». Det er ikke så lett å være lærer heller når ungene er hyperaktive på grunn av sukker. For ikke å snakke om å få i seg alle de vitaminene og mineralene kroppen trenger. Hysteri er ikke å holde søtsaker til helger eller spesielle anledninger. Hysteri ville været og nektet det fullstendig og holdt ungene borte fra alle institusjoner eller anledninger hvor søtsaker kunne forekommet. Noe som er umulig og mot sin hensikt.

    • 18
      Nellie

      Det spises nok både ost og yoghurt, så du kan slappe helt av.;)

    • 19

      Hei :-)

      Melk og sunt? Det passer, men bare for kyrne selv! Melken skal sikre at små kalvene kan vokse raskt innen 6 uker, derfor har kumelk f.eks. ca. 3 ganger mer Protein enn morsmelk. Dessuten er kalsiumet svært komplisert kjemisk bundet, slik at det kan ikke bli assimilert menneskekroppen – det «verdifulle» kalsium fra kumelken er en myte!
      Mennesket er dessverre en «eksepsjonell sak» og gjør mye helt annet – helt annet enn de naturlige forholdene er. Eller vet du et annet dyr som drikker ulikt melk?

      Ha en fin kvled

    • 20
      Mia

      Den der viktige kalsium din kan du bara slutte å hyle om med en gang! Jeg har vokst opp uten melk, likte det ikke og finner det høyst unaturlig at man skal drikke det. Rart at dyr ikke har behov for det livet igjennom. Når det er sakt har jeg aldri hatt helsemessige problemer knyttet opp mot mitt «mangelfulle» kosthold.

  10. 21
    katari

    Enig i at melk bør være en del av ett barns kosthold på daglig basis:) når jeg skrev sjokoladepålegg/melk. Mente jeg altså sjokoladepålegg og sjokolademelk- ikke vanlig melk. :)

  11. 22
    Freedom

    Jeg tror ikke Siri ønsker å fortelle oss at vi skal legge vekk alt med sukker, men at vi faktisk kan velge bort å gi ungene våre alt fra sjokolade, smågodt, is til grøt med sukker på. Selv var det sånn at jeg som barn ble tilbydd havregryn med sukker på, men senere valgte å fjerne sukkeret selv. Når jeg baker, eller lager vafler for den saks skyld, så velger jeg å redusere sukkermengden, noe som (for meg) gir en bedre smak, tross en oppvekst hvor sukkeret trolig florerte. Dette er noe jeg har lært meg til med en litt-og-litt metode, hvor jeg gradvis har redusert sukkeret fra mitt liv.

    Jeg synes ikke det er noen vanskelig sak å holde barna borte fra søtsaker som sjokolade eller smågodt. I barnehagen vår er vi faktisk så heldige at de tilbyr barna å velge mellom to sunne alternativer til bursdagsmat. Ikke alle er riktignok så heldige, da det kan være en lang kamp å få de andre foreldrene (på foreldremøter osv.) med på en slik ordning. Den var heldigvis etablert før barna begynte der.

    «Kampen» vår mot sukker bærer (for oss) faktiske frukter ved at om jeg skulle tilby barna sukret brus, sjokolade eller lignende, så velger de å ta kanskje en slurk av brusen og en bit sjokolade, før de er «mettet». Nå er det sikkert litt uvanlig, men for meg illustrerer det poenget av hvor formbare vi mennesker er. Vi er alle forskjellige, men det betyr ikke at vi fra samme utgangspunkt ikke kan nå fram til en god felles konsensus, som at sjokolade ikke er noe must. Jeg tror ikke det nødvendigvis betyr at barna kommer til å holde seg unna i evig tid, men forhåpentligvis gir det dem et bedre utgangspunkt enn jeg selv hadde/har. :-)

  12. 23
    Jeanette

    Har ikke noen tro på godisnekt for barn.De kan nå få kose seg med snop på lørdagene,så lenge det kun er den dagen

    Når det gjelder å få barn til å spise grønnsaker: mos alt sammen! Blomkål,kålrot,broccoli osv i en stappe.Smaker godt og ungene merker ikke at det er grønnsaker engang;)

    • 24

      Tror du har misforstått budskapet i artikkelen. Det handler ikke om å nekte barn lørdagsgodtet, heller om å ikke bidra til å skape et stort behov for søtsaker. Å gi barn på 2-3 år en pose smågodt mens han/hun ser på barnetv er f.eks. totalt unødvendig, da dette ikke engang hadde vært tema om ikke foreldrene valgte å bestemme at nå skal barnet kose seg litt ekstra.

    • 25
      Siri Marstein

      Hvorfor mose grønnsakene? Hele poenget, slik jeg ser det, er å lære barn å like grønnsaker. Å mose dem fordekker jo hva de spiser. Det ser jeg ingen hensikt med.

    • 26
      Emilie Kreutzer

      Lørdagsgodt trenger ikke nødvendigvis å være i form av godteri! Gjør det til noe spesielt at barnet får en boks med rosiner eller et glass sjokolademelk, mye sunnere og barnet blir fornøyd! Ihvertfall i noen år :)

  13. 27
    Håvard

    Ikke at dette har noe med denne saken å gjøre, men kan dere se på http://www.dagbladet.no/2012/08/13/tema/klikk/helse/22942258/? En del som skurret der i mine ører.

    «- Studier av mennesker som hopper over frokost, spiser en beskjeden lunsj og inntar de fleste kaloriene på ettermiddagen og kveld viser også en sammenheng med overvekt, sier hun.

    Start derfor alltid dagen med en næringsrik frokost. »

    » – Jeg råder folk til å spise de fleste middagsmåltidene før klokka sju på kvelden, men man tåler godt sene middager i ny og ne. Utpå kvelden kan man til hverdags kose seg med et lett kveldsmåltid på størrelse med et mellommåltid, sier Nordstrand. «

  14. 28
    Linn

    Meget enig, og gleder meg til å lese fortsettelsen.

    • 29
      Siri Marstein

      Beklager Linn – det skulle ta tre uker før fortsettelsen kom. Jeg skal la være å komme trekkende med unnskyldninger om studiestart, sykdom og barneuker ;-) Håper det nye bidraget tilfresstiller :-)

  15. Pingback: Du er feit fordi du ønsker å være det - Fitnessbloggen

  16. 30
    Björn

    Bra artikel om ett känsligt och intressant ämne! Om vi skall få en förändring – till det bättre – av vad som anses som normalt och sunt, så måste någon ha modet att gå först. Tack Siri!

  17. 31
    Bolla

    Selv driver jeg med et empirisk eksperiment for å avdekke hvorvidt et menneske kan overleve på pasta og ketchup. Det ser ut til å inneholde mer ernæring enn det man skulle tro, for yngstemann har levd på denne diett i 13 år nå.

  18. Pingback: Trykk i deg spinaten, før du ber ungen om det samme - Fitnessbloggen

  19. 32

    Om dere vil sjekke ut en skikkelig debatt ta en titt på dette innlegget.
    Det handler om å gi barn bedre alternativer, men folk er imot, utrolig nok!

    http://www.melissaspania.no/barnehagen-syns-jeg-er-for-streng/

  20. Pingback: De skjulte sukkerbombene - Fitnessbloggen

  21. 33
    Gunnhild Resell

    Jeg har ikke barn selv, og har heller ikke planer om å få det før om minst ti år, men jeg kan ikke se hvordan det kan være vanskelig? Venn barna på grønnsaker, og ikke la de vite om sukker.

    Barna tar etter foreldrene. Så hvis foreldrene spiser grønnsaker og aldri har i seg søtsaker foran barna, så vil de ikke vite at godteri i det heletatt eksisterer. Det er faktisk så enkelt som at foreldrene gjør det de ønsker at barna skal gjøre.

    Såklart er det problematisk når besteforeldre og slik kommer innom, men det er bare å gi klar beskjed om at de ikke skal servere brus og godterier.

    • 34
      Marstrand

      Da foreslår jeg at du venter med å uttale deg til du får barn.

    • 35

      Hehehehe :- ) Ja, det er litt lettere sagt enn gjort. Når folk kommer og tilbyr godteri, og du har sinte unger som skriker og hyler. Du er kanskje alenemamma, ikke sovet på mange netter fordi ungene bedriver nattevåk. Det er ikke så sort hvitt og enkelt som det kan høres ut i teorien. MEN, når det er sagt, så har jeg barn som har fått tran siden de var 4 mnd, og drikker det ivrig fra flaska. Får tomater til dessert og spiser spinatsuppe. Lett er det imidlertid ikke allitid ;-) Noen ganger er man så sliten at man gjør det som er lettest.

  22. Pingback: Vet du hva pølsa di består av? - Fitnessbloggen

  23. 36
    Viktoria Røvig

    Foreldrene mine fortalte meg at da jeg ble hentet etter første dagen i barnehagen så hadde jeg noe spennende å fortelle om: viste de at det faktisk fantes et pålegg av sjokkolade? Jeg hadde så vidt hørt hva sjokolade var, og at man skulle ha det på brød var enda mer fremmed. (annet godteri fantes i alle fall ikke i huset, mamma siste ikke helge godt og pappa hadde to stk av de små trokaene de solgte i pose før.) Nå øsnker jeg at barnehagen aldri hadde ødelagt mitt sukkerfrie hjem.

Bli med i diskusjonen

Gjester setter brukerbilde hos Gravatar (få ditt eget her)