Foreldre skaper sukkeravhengige barn

Da jeg fikk barn hadde jeg lyst til å undersøke om det var mulig å skape et miljø hvor sjokolade, seigmann og drops var fremmedord. Ambisjonen var nok naiv, men jeg har barn som gir meg korrektiver om jeg plukker brus eller chips fra butikkhyllen: “mamma, vi skal ikke ha sånn!”

sugar 672x336

Hvem har vel ikke opplevd dette: brokkolibuketten suser over fars hode og smeller i veggen med største selvfølgelighet. ”Nei! Jeg skal IKKE ha grønnsaker. Jeg liker ikke GRØNNSAKER!”. Podens intense motstand mot naturens eget skattekammer fyller kjøkkenet med foreldrenes motløshet.

Mange foreldre opplever daglige problemstillinger knyttet til barn og kosthold. Bananen vi sender med i barnehagen blir oppspist, men ikke kålrotskiven. Fem-åringen stiller seg gladelig ved isdisken, men ønsker ikke velge tomater sammen med mor.

Skaper et behov som ikke eksisterer

Forskere har lenge vært interessert i om barns sukkerbegjær er naturgitt. Darwins lære om evolusjonen gir holdepunkter for at det er hensiktsmessig å foretrekke rask og lett nedbrytbar energi. Sukker representerer slik næring.

På den annen side har studier vist [1] at spedbarns preferanse for sukker er avhengig av at de tilbys søtet næring. Barn som ikke tidligere hadde smakt sukker, og som gjennom en periode kun fikk vanlig vann, viste ingen preferanse for sukker ved testprosedyre. Spedbarn som hadde fått sukkervann i tilsvarende periode viste imidlertid tydelig hva de foretrakk.

Det kan pekes på at barn ikke nødvendigvis krever is, kake, boller og vafler til tre-års dagen, med mindre de har lært seg å foretrekke sukker over annen mat.

Nobelprisen i ernærning havner imidlertid neppe i mine hender når jeg hevder at sukker er overflødig i et velbalansert kosthold; dersom det finnes en vitenskapelig sannhet om mat, må dette kanskje være det nærmeste man kommer?

Ta styring på kjøkkenet

Skjermbilde 2012 08 11 kl. 11.23.25 280x292Hverdagsstressede småbarnsforeldre vil mest sannsynlig sette pris på handlerunder med mindre sukkermas, og podens brokkoliseanser ved middagsbordet trenger ikke finne sted.

Kampene ved middagsbordet kan byttes ut med trivsel og matglede. Vi som er foreldre kan påberope oss retten til å ikke tilby barna våre sukker. Søt mat man ikke vet hvordan smaker, har man ikke vondt av?

Er det likevel så lett? Kan familiens kollektive mistrivsel rundt middagsbordet løses ved hjelp av at barnet lærer seg å skille jordskokk fra potet bare ved luktesansen? Og dette gjennom at foreldre fra begynnelsen sier ja til grønt og nei til søtt?

Nei! Det ligger viktigere mekanismer bak. Mekanismer som kjennetegner mennesket som rase: vår evne til resonnering og planlegging. Det er på høy tid at vi selv tar kontroll over både oss selv, og våre barns liv.

Epistel nummer to fra Fitnessbloggens tunge satsing innen barneoppdragelse og middagslykke er like om hjørnet.

Referanser

  1. Moran Marianne, Dietary experience and sweet taste preference in human infants, Appetite, volume 3, issue 2, 1982, pages 139-152.

Likte du saken? Del den med andre!

Health & Fitness Concept

Health & Fitness Concept

Vi presenterer her en enkel, intuitiv og fleksibel kostholdsfilosofi som både vil være en livsstil og en metode for å få den kroppen du alltid har ønsket deg!