Må vi pumpe jern og løpe til blodsmaken tar oss for å få en helseeffekt av treningen? Eller holder det kanskje å gå langs veien og sparke småstein for å redusere risikoen for kroniske sykdommer, overvekt og bedre livskvaliteten? I en kronikk for Tidsskrift for Den norske legeforening mener fysioterapeutene Åse Bårdsen og Eline Thornquist at tretti minutter gange om dagen, er nok for de fleste.
Alt er bedre enn ingenting
Jeg er tilbøyelig til å være enig i det grunnleggende i kronikken: trening skal være lystbetont. Det er også viktig at man starter på rett plass. Før man går til innkjøp av en sykkel til 50.000, kan man starte med rolige sykkelturer rundt om i nærområdet. Men la oss ta oss en titt rundt og spørre oss – hva ser vi? Jo vi ser et land fullt av overvektige mennesker. Over 20 % av den voksne befolkningen lider av fedme (en kroppmasseindeks på >30)(6).
Til tross for at overvekt ikke er noen sykdom i seg selv, så er det ikke akkurat mangelvare på vitenskaplig dokumentasjon som viser at overvekt gir en markant økt sannsynlighet for å utvikle et hav av sykdommer (diabetes, metabolsk syndrom, hjerte- karsykdom, høyt blodtrykk, enkelte former for kreft, ledd- og belastningsskader, osv).
Liten effekt av å gå
Energikostnaden ved å trene er kraftig overestimert(2). Dessverre så tror folk i dag at man kan kompensere et dårlig kosthold med en time ekstra på mølla. Slik er det overhodet ikke. I kronikken anbefales det å gå i moderat tempo (definert som andpusten eller varm) i tretti minutter daglig. Denne anbefalningen savner ikke relevans i forskningen (8), men en nylig studie (7) på 34.000 kvinner antyder at man må øke aktivitetsmengden til en time om dagen, for å redusere vekten.
Er Bårdsen og Thornquist klar over hvor lite man forbrenner med den anbefalte treningsformen? Mellom 5 og 10 kalorier per minutt! (tilsvarende 150-300 kalorier på tretti minutter(2)). Jeg er klar over at de ønsker å rette fokuset bort fra kaloritelling – men hvor enn fokuset er, så hjelper det ikke når kostholdet vårt ikke står i samsvar med aktivitetsnivået.
Fysisk aktivitet og sykdom
Sett i lys av en studie av Swirnburn (3) hvor forskerne kom frem til at energiinntaket alene kan forklare den markante vektøkningen blant amerikanerne fra 1970 til 2000, blir dette en alt for vag anbefalning. Jeg legger merke til at forfatterne bruker ord som «for de fleste» repeterende, men det undergraver ikke poenget mitt: denne formen for fysisk aktivitet er ikke effektiv nok i forhold til å redusere risikoen og behandlingen av sykdom (4)
Nyansene er viktig
Jeg applauderer kronikken for å være nyansert. Jeg er også enig i budskapet om at man nødvendigvis ikke må bruke ti tusen kroner på personlig trener, eller melde seg inn på elixia til 600-700 kr/mnd for å få noe utav treningen.
Jeg ønsker likevel at folk må forstå at for å få en markant effekt av treningen, er det viktig å ha noen klare kjøregeler. Det handler nødvendigvis ikke om intensitet og mengde, men heller om kvalitet (5). Kvalitet kan opprettholdes, selv om man trener på hjemmebane og har fokus på at det skal være lystbetont.
Kvalitet er viktigst
Jeg vil derimot ikke legge skylden på media for at det har blitt slik. For hvem er det som skriver at mindre og mindre trening gir effekt? Jo det er de store tabloidavisene. Det er ikke lenge før folk tror at trening er å gå fra sofaen og til toalettet og tilbake. Mannen i gata ser likevel ikke ut til å bite på. For den generelle oppfatningen er fortsatt at får å få større utbytte av treningen, må man trene mer.
Dette går også igjen i spørsmålene jeg får på bloggen. «Hvorfor får jeg ikke ønsket effekt? Jeg trener styrke 4 ganger i uka og har 5 økter med intervalltrening». Når folk begynner å forstå at man ikke bare kan tenke i antallet timer, men mest av alt i kvalitet – da har vi gjort mye.
Det handler nemlig mer om hva man gjør når man først trener (eller er fysisk aktiv), enn hvor ofte man gjør det!
LES MER HER – Må ikke trene for å ha god helse (VG)
LES MER HER – Vil hysterisk trening til livs (Aftenposten)
Referanser
- Må vi trene for å ha god helse? Å Bårdsen. E Thornquist (Tidsskrift for Den norske legeforening).
- Exercise for Weight Loss What are the Facts? Journal of the American Dietetic Association, Volume 95, Issue 12, Pages 1414-1417
- Increased food energy supply is more than sufficient to explain the US epidemic of obesity. Swinburn B, et al. Am J Clin Nutr. 2009
- http://fitnessbloggen.no/blogg/2010/6/3/styrketrening-i-behandling-av-sykdom/
- Styrketrening – i teori og praksis. Kapitlene om effekten av moderat styrketrening på nybegynnere (Raastad, 2010).
- 2. Utkast til Kostråd for å fremme folkehelsen og foreygge kroniske sykdommer i Norge (9 mai, 2010)
- Lee, I. Journal of the American Medical Association, Mar. 24/31 2010, vol 303: pp 1173-1179.
- Haskell WL, Lee IM, Pate RR, Powell KE, Blair SN, Franklin BA, Macera CA, Heath. GW, Thompson PD, Bauman A; American College of Sports Medicine; American Heart Association. Physical activity and public health: updated recommendation foradults from the American College of Sports Medicine and the American Heart. Association. Circulation. 2007 Aug 28;116(9):1081-93
Enig med deg her!
Men det er selvsagt bedre å gå en times rask tur enn å ikke mosjonere i det hele tatt.
Liker selv godt å gå turer,men må bare innse at jeg rett og slett ikke kan det lenge fordi jeg får så vondt i beina av å gå (pga overvekt)
Derfor er elipsemaskinen blitt min beste venn! Da har jeg ikke vondt i det hele tatt når jeg trener,fordi den er så skånsom.Trener på den 40-60 minutter tre dager i uken,og to dager styrke med stang.
Føler ikke selv at om jeg kommer fra en tur(som jeg egentlig ikke kan gå mer) at jeg da virkelig har trent.Da må pulsen opp og jeg må svette litt.Først da kjenner jeg at jeg har gjort noe bra for kroppen min.Føler også at formen min ble fort bedre,i begynnelsen klarte jeg bare 15 minutter på elipsemaskinen,nå klarer jeg på den meste en time!
En liten ting jeg alltid har lurt på: dette med å spise mye fett og proteiner og ingen karbohydrater,hvordan i all verden funker det?
Leste et sted at det ikke er farlig å spise mye usunt fett om man ikke spiser karbohydrater.Men fett er jo fett uansett vel? Bare tenker at dette må da legge seg i blodårene og ikke være bra??
Alle er nok enige i at for mye fokus på trening kan være uheldig. Akkurat som at for stort fokus på usunn mat eller andre ting også kan være uheldig. Måtehold er vel nøkkelordet, som det så ofte er. Jeg er enig i at flere bør komme seg ut i naturen, men hvis folk ikke har tid til å stoppe under treningsrunden sin, så synes jeg det er greit. Kanskje de har satt seg mål om å løpe maraton på under fire timer, og da kan de heller ta en kaffe senere på kvelden.
Nå har jeg ikke lest selve kronikken, bare artiklene du linker til over, men jeg skjønner ikke hvordan de kan diskutere fedmeproblemet uten å nevne kosthold. Som du sier, en ekstra time på mølla forsvarer ikke å spise fritert og usunn mat hver dag. Et dårlig kosthold med mye junkfood påvirker ikke bare kroppsvekten! Noen av konsekvensene kan du lese om i følgende artikkel, som for øvrig er en svært god artikkel (om enn om litt andre ting enn trening): http://www.forskning.no/blog/einarrisvik
Jeanette – Både norske og amerikanske myndigheter anbefaler tretti minutter med mosjon hvor man blir lett andpusten (f.eks gange). Dette er selvsagt mye bedre enn ingenting, men man må også være inneforstått med at skal man ha merkbar effekt fysisk og mentalt, så må det etter hvert sterkere virkemidler til.
Om du har lyst å lære mer om ketose (en ketogen diett), vil jeg anbefale boken «The Ketogenic diet» av Lyle McDonald. Han er utrolig flink til å gjøre kompliserte emner lettfattelige. Etter å ha lest en slik bok vil du ha en bred og dyp forståelse. Selv anbefaler jeg ingen ketogene dietter, så fremt ikke vedkommende hater trening og elsker sofaen.
En viss mengde karbohydrater må til for å opprettholde forbrenningen og bevare muskelmassen. Spesielt når man er så treningsvillig som deg, så ville jeg kanskje sett på andre måter å optimalisere kostholdet på.
Mange skiller bare mellom mettet, enumettet og flerumettet fett – men faktum er at innenfor disse 3 hovedgruppene så finnes det fettsyrer med svært ulike egenskaper. I tillegg skal man også vite at mye tyder på at denne fett-propagandaen myndighetene har drevet med de siste 60 årene ser ut til å være noe overdrevent. Så kan man bare spørre seg når denne tendensiøse og ensidige måten å tenke på forandrer seg.
1. J Intern Med. 2005 Aug;258(2):153-65. I denne studien fulgte man over 28.000 mennesker over 6,5 år, så man ingen økt risiko for hjerte- karsykdom ved relativt høyt inntak av mettet fett (sammenlignet med enu- og flerumettet fett)
«With the exception of cancer mortality for women, individuals receiving more than 30% of their total daily energy from fat and more than 10% from saturated fat, did not have increased mortality.»
«No difference was observed between quartiles of saturated fat intake for men»
«Having relatively high intakes of monounsaturated or polyunsaturated fats compared with saturated fats did not show benefit for either sex.»
Rie Aleksandra – Enig i det du skriver. Spesielt hos ungdommer virker det til å være en utstrakt holdning om at man kan kompensere et dårlig kosthold med mer trening.
Kan du anbefale noen artikler/bøker om fett? Har også lest at mange lavkarbotilhengere sier at mettet fett ikke er farlig, og vil gjerne lære litt mer om dette.
Takk for svar:)
Som med veldig mye så handler det om balanse. Balanse mellom omega3 og omega6, balanse mellom mettet, enumettet og flerumettet fett – så vel som at det er viktig å ha balanse mellom makronæringsstoffene (PKF) og mikronæringsstoffene.
Velger å kopiere et innlegg fra David Höök relatert til den manglende korrelasjonen mellom mettet fett, kolesterol og hjerte- karsykdom:
«Hos eldre mennesker har man t.o.m. sett et motsatt forhold, hvor et lavt (total)kolesterolnivå gir høyere dødelighet (1). Hos yngre mennesker er et høyt nivå (LDL) imidlertid en risikofaktor for CVD, men det er ikke dermed sagt at det er en årsak. Inaktivitet, røyking og overvekt er årsaker. Verdt å få med seg er at hvis man minsker inntaket av kolesterol gjennom mat, så øker kroppen den egne produksjonen, og motsatt. Kostholdet i seg har altså veldig lite å si for hvor høyt kolesterolnivået er.
Denne oppfatningen om at mettet fett og kolesterol er farlig bygger til stor del på den amerikanske professoren Ancel Keys forskning på 50 og 60-tallet. Bl.a. publiserte han i 1953 en artikkel (2) hvor han viste til et lineært forhold mellom høy dødelighet i hjerte og karsykdommer og høy fettkonsumpsjon i seks land, og plutselig hadde vi en enkel og grei syndebukk. Imidlertid utelatte han å nevne at man ikke sett samme forhold i de andre 16 landene man hadde data ifra… I mange land har man sett et motsatt forhold. F.eks. minsket dødelighet koblet til CVD i Schweiz etter andre verdenskrig, samtidig som inntaket av animalisk fett økte med 20%… I USA minsket man konsumpsjonen av animalisk fett mellom 1930 og 1960, og økte istedet konsumpsjonen av vegetabilsk fett. Under samme tidsperiod økte CVD-dødeligheten… Osv, osv…
Les hva den danske legen Uffe Ravnskov som er en de som forsket mest på emnet sier:
http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/22/509673.html
1. http://jama.ama-assn.org/cgi/content/abstract/272/17/1335?ijkey=d2fe4b0874ba7917e2bdf0103d415eb503b1cd8d&keytype2=tf_ipsecsha
2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13085148»
- Jeg har også selv skrevet et par artikler ut fra det jeg har lest meg til på:
http://www.ravnskov.nu/cholesterol.htm
-> http://www.fitnesstomorrow.no/old/articles/kolesterolfetthjerte.html
Hm… Har tenkt over det der selv, og er kanskje ikke like sikker som deg på at man trenger hardtrening for å holde kroppen i form. Er ikke i tvil om at dårlig kosthold er dårlig uansett hva man gjør for å kompensere, men spiser man sunt tror jeg det gjør mye av jobben. Det er kroppsfokuseringen som krever hardtrening.
Hei..
Jeg har sett utallige artikler og videoer som ønsker å vise og fortelle hvordan man skal ta benkpress riktig.
I og med at jeg selv ikke har noe særlig grunnlag i denne øvelsen så ønsker jeg at teknikken skal stemme 100% før jeg begynner å trene inn feil teknikk..
Problemet er at jeg føler hver og en instruktør har sin måte å trene denne øvelsen på. Noe som er riktig hos en er galt eller bør ikke gjøres hos en annen.
Kom over denne videon på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=Dh3t6T-nqP0
Jeg har ikke som mål å løfte så mange kilo som han på video egentlig viser til. Men jeg tenker at bruker jeg riktig teknikk vil jeg bruke min styrke på best mulig måte og oppnå et bedre resultat enn ved feil utøvelse av øvelsen.
Bør jeg bruke denne videoen som instruksjon eller skal jeg se til andre, og da hvilken?
Om jeg skulle bruke denne video, kunne du supplementere litt eller forklare litt hva han egentlig mener. Synes det er vanskelig å utføre øvelsen på hans måte. Føler at jeg bruker altfor mye styrke i beina for å holde kroppen i spenn slik som han viser på videoen. Men hvis d skal være slik er det bare trening som må til..
Øvelsen er allerede innbakt i et treningsopplegg, trenger bare innspill til riktig teknikk
Takk for kjempebra info Robert! Har lest gjennom alle linkene nå, og må si at jeg blir nesten litt satt ut. Tanken på at mettet fett ikke er så farlig likevel, og at de tidligere antatt troverdige studiene ikke er så troverdige likevel, er ganske overveldende. Samtidig så viser jo stadig ny forskning at det man tidligere trodde, ikke stemmer (ref. frokostdiskusjonen, spise hver tredje time osv). Man kan etter hvert lure på hva som egentlig er riktig!
Hei
Hvor tung skal vektstangen min være når jeg trener styrke?Målet er å få strammere kropp! Bruker ca 8-9 kilo i dag.er det litt for lite?
Mener å ha hørt noe om at man skal ha såpass tunge vekter at man så vidt klarer den siste repitisjonen,men i styrketreningstimen tar jeg ikke sånn 12-15 rep.Der gjør vi det sakte,litt fortere og mange flere ganger enn 12-15.Det er derfor vanskelig å vite hvor mye stangen egentlig skal veie.Er det for tungt om jeg må stoppe opp uderveis,eller skal det være sånn at man tar litt pauser?
Anonym: Det du driver med er ikke styrketrening men utholdenhetstrening. Om målet ditt er å å en strammere kropp, bør du fokusere på tung styrketrening, i området 6-10 repetisjoner.
Vektene bør være slik at du har en eller to repetisjoner på lur når du avslutter settet.
Hei! For en flott blogg, har lært veldig masse av å lese denne:);
Så lurte jeg på om du kunne svare meg på noe..
Jeg er 25 og trener ca 3-4 ganger i uka,(litt slapt i sommer, men er i gang igjen nå) ca en dag med spinning og de andre dagene 30 minutter styrke(30 days shred eller styrke time på elixia. jeg er 1.74 og veier 71 kg. Målet mitt er og stramme opp litt samt gå litt ned i vekt. Det jeg lurer på er hvor mye proteinpulver jeg bør ta?? Bør jeg ta noe i det hele??:)
Har et fra myoprotein nå, og det står bare en dose avhengig av vekt og slikt. Kan du hjelpe?
Linn – Jeg mener absolutt ikke at man trener «hardtrening», med forbehold om hva du definerer som det. Man kommer veldig langt med 2-3 styrkeøkter per uke à 20-30 minutter. Her trenger man ikke å ha puls på 180 for å ha effekt, men man må selvsagt ta i. Kroppen er en adaptiv organisme, enten det gjelder matematikk, styrke eller kondisjon. For at den skal tilpasse seg, må du gi den (stadig nye) utfordringer.
Peter – Tate er en eksepsjonell coach og benkpresser, så det å følge hans råd er ingen dum idé. Det er likevel en krevende teknikk han viser og som krever mye trening. Jeg ville startet med å gjort det litt basic.
Vil anbefale deg at du leser denne artikkelen først;
http://fitnessbloggen.no/artikler/2010/6/14/-bli-sterk-i-benkpress/
og deretter supplerer med spørsmål.
Rie – Ja man kan jo begynne å spekulere. Jeg tror man framover vil komme flere studier på at vi kan tillate oss å være veldig fleksible i kostholdet. Måltidsfrekvens og frokost-diskusjonen er jo nettopp bevis på dette.
Anonym – Som Vegard sier – det kreves en viss belastning for å kunne oppnå økninger i styrke og muskelvekst.
Ingrid – Om du er 71kg kan du innta mellom 1,5 og 2,5g protein pr kg kroppsvekt. Hvor mye avhenger av blant annet målsetting. Om du ønsker å gå ned i vekt, bør du ligge i øvre sjikt (2,2-2,5g) -> 150-160g protein per dag. Hvor mye av dette du får gjennom kostholdet ditt, er vanskelig for meg å si – men jeg ville nok på generelt grunnlag anbefalt deg en shake til frokost, etter trening og kveldsmaten. F.eks 20-30g blandet i vann.
Proteinpulver er ikke noe MUST, men er enkelt og praktisk i en hektisk hverdag, i tillegg til at det er en billig kilde til protein.
Vegard: Takk takk!
Bra artikkel Robert.
RIE ALEKSANDRA: Her er en god artikkel om kolesterol og fett: http://www.bodyrecomposition.com/nutrition/a-primer-on-nutrition-part-2.html
David H (Beef?
), tusen takk, da har jeg lesestoff i kveld! 
Hei!
Jeg har lenge vært fast leser av bloggen din, og jeg synes den er fantastisk bra! Kjempebra at du setter fokus på alle disse emnene, oppfordrer til debatt og diskusjoner.
Jeg lurer litt på fordelingen av næringsstoffer…
Hva anbefaler du for en litt mer stillesittende person? Jeg har hatt en skade.
Ser jo anbefalinger om både:
P 10-15 F 30 K 50-60,
P 30 F 10 K 60
p 20 F 20 K 60 osv, osv..
Jeg er student, men satser på å lage næringsrik og sunn mat fordi jeg hadde et veldig ensidig kosthold som barn pga. veldig kresen og «matredd» foresatt. Dette resulterte i flere vitaminmangler og uvelheter.
Nå har jeg likevel fått en utrolig stor interesse for kosthold og ernæring, og jeg suger til meg kunnskap om emnet som en svamp for å kunne holde meg frisk!
Jeg merker godt at jeg har bedre trivsel når jeg setter mer pritein i kostholdet mitt, og har derfor sløyfet margarin til fordel for mer proteinrikt pålegg. Jeg er glad i varierte brødmåltider. Pleier å drikke te ved siden av.
Frokost:
GROVE Brødskiver med pålegg som f.eks. makrell i tomat, skinke, roastbiff, røkt laks, stabburlaks, sild, kyllingpostei, vita postei, vita gul, egg, smelteost osv.
Men hva kan jeg spise ved siden av? Helst ville jeg tatt en frukt eller et glass skummet melk. Hivlken av de to burde jeg velge???
Lunsj:
Det samme. Med en frukt.
Middag:
Etter tallerkenmodellen. Alltid rent protein og fullkoprnsprodukter/linser/bønner/kikerter. Ofte fisk, tunfisk (billig), grønnsaker og en fettkilde/saus.
Dessert:
Nøtter eller frukt her???
(Nå pleier jeg å ta en liten håndfull nøtter.)
Kveldsmat:
Samme som lunsj. Med en frukt.
Jeg varierer også med hjemmelagde kornblandinger med cc, skyr, yoghurt, frukt, frø, nøtter osv.!
Har du annet å peke på?
Håper på positivt svar! Keep up the good work!
Hei, og takk for at du liker bloggen!
Til frokost vil jeg foreslå at du tar et stort glass med skummet melk. I og med at du allerede får i deg en del karbohydrater, vil det ikke være nødvendig med frukt. Alternativt kan du ta deg ei gulrot på vei ut – om du har lyst å knaske på noe.
Lunsj ok
Middag ok
Dessert En håndfull nøtter fungerer fint, så lenge det ikke blir for mye kalorier totalt sett. Du kan jo veksle litt mellom grønnsaker, frukt og nøtter. Man tjener lite på å være ensidig.
Kveldsmat Ta gjerne et glass melk her.
Synes det virker som at du har god kontroll på kostholdet. Ville kanskje supplert med 1 ss sel- eller fiskeolje pr dag, slik at du får i deg dagsbehovet av omega-3 fettsyrer. Utenom dette er det ikke noe spesielt å sette fingern på, annet enn at du må kjenne på kroppen hvordan den føles (energinivåer, søvn, m.m).
Takk for svar!
Det skal jeg følge opp. Har du noen forslag til hva jeg kan variere den skummede melken med også?
Jeg vet ikke om jeg er helt fortrolig med å drikke så mye melk da jeg liker best å få energien i form av mat. Men om melken er det beste, skal jeg vel kunne venne meg til det… Men jeg skulle hatt et ‘spiselig’ alternativ til melk på rundt 50-70 kcal for å fylle opp i frokosten. Er det noe du kunne tenke deg som passer her? Slenger på et spørsmål ang. skummet melk (lenge siden sist jeg smakte): Er det METTENDE og sunt (Her er det jo så mange teorier: Melk er bare for kalver osv)? Må holde til lunsj. Takk for veiledning, du gjør en imponerende jobb!
Du kan også bruke andre proteinrike meieriprodukter som skyr, cottage cheese og mager kesam. Alternativt kan du bruke 20g proteinpulver (myse/kasein) blandet i vann. Dette gjør man for å få opp proteininntaket på en enkel måte.
Om melk bare var for kalver, så er det veldig mye mat vi skal holde oss unna. Mennesket er svært tilpasningsdyktig. Argumentasjonsrekken til disse melk-fanatikerne (som også er livredde mye annet) er i beste fall syltynn.
Det er dermed ikke sagt at alle responderer likt på melk, men for de fleste av oss så er melk en ypperlig kilde til bl.a. melkeprotein, kalsium og kalium. Selv liker jeg å variere – for er det noe jeg går lei av, så er det ensidig kosthold.
Supert! Det var svaret jeg håpet på.
Jeg regner med at skummet melk også er litt mettende selv om det er drikke pga. proteininnholdet og tilgjengeligheten? Men blir det ikke litt lite frukt og grønt med denne ‘menyen’?
Pleier ikke føre opp grønnsaker på diettplanene jeg skriver opp – fordi man stort sett kan spise så mye man vil av dem.
En salat eller grønnsaksblanding tilsvarende 200-300g er jo obligatorisk til middagen!
I tillegg småknasker jeg alltid på ei gulrot, noen sukkererter eller andre småting når jeg blir sulten mellom måltidene. Jeg fører heller ikke opp vann, men det betyr ikke at du ikke skal drikke i løpet av en hel dag 
Hehe, ja det er obligatorisk.
«Det handler nemlig mer om hva man gjør når man først trener (eller er fysisk aktiv), enn hvor ofte man gjør det!»
Godt poeng!
Hva vil du si er den beste fordelingen av næringsstoffer av dette?
P22 F33 K45 eller P22 F25 K53
Det er litt av frokostalternativene mine. Selvsagt varierer dette stort, men jeg lurer på om det er GENERELT best med mindre karbohydrater og heller litt mer fett enn protein, eller om fettet helst skal ligge under 30 prosent uansett?
Over dagen ligger jeg vel på følgende fordeling, som fungerer greit for meg nå, men er det en GOD fordeling?:
P 20 F 30 K 50
Håper jeg gjorde dette forståelig.
Student – Hva som er best avhenger både av hvem du er og målsetting. Det finnes ingen fasit på hvordan man bør kombinere PKF. Her er det viktig å prøve seg fram, og registrere hva som fungerer best for deg.
Jeg er forøvrig ingen stor fan av finregning, men mener at man skal vektlegge måltidene før og etter trening (stort måltid etter trening), og deretter spise ut fra aktivitetsnivå.
Supert!
Jeg er heller slett ingen tilhenger av finregning. Jeg har tidligere ikke prøvd dette, og jeg har heller ikke som mål å fortsette med det. Jeg synes bare det var interessant å «se hvor jeg ligger».
Ibland är det verkligen så enkelt, eller hur?
20 minutters daglig løping i «litt mer enn moderat» tempo på ellipsemaskin med moderat motstand, fører til 0.4 kg nedgang pr mnd. 25 min. i samme tempo fører til 0.7kg pr måned. Så kan man gjøre utregningene selv.
Tallenes tale – Dette er selvsagt bare tull. Kroppen er ikke et kalorimeter. Forbrenningen påvirkes av svært mange faktorer. Man kan ikke bare trekke fra x antall kalorier (forbrent i bevegelse) og regne seg ut til et vekttap.
Spiser du mer mat – forbrenner du mer
Øker du det prosentvis inntaket av protein – forbrenner du mer
Trening har visst seg å øke energiinntaket i tiden etterpå
Jeg vil også understreke at hvor mye man forbrenner, avhenger av flere faktorer – hvor puls i mange tilfeller blir brukt som en indikator ( Montgomery, PG, Green, DJ, Etxebarria, N, Pyne, DB, Saunders, PU, and Minahan, CL. Validation of heart rate monitor-based predictions of oxygen uptake and energy expenditure. J Strength Cond Res 23(5): 1489-1495, 2009)
Visst er det bare tull og ekstrapoleringen ble tvert gjendrevet: en måned med 4o minutters trening, i mer enn moderat tempo første til 3,0 kg nedgang. Mars måned gir flere tall å regne på. Ekstrapolering ser ikke mulig ut hva gjelder fettforbrenning.
Forventet var 1.6 kg nedgang, basert på to måneders tidligere trening med henholdsvis 20 og 25 min.
Kostholdet er sunt; ingen søtsaker, mye salat, fisk og kylling.
Da var Mars over med et overraskende godt resultat og vi har derfor et par spm.
Stemmer det at 1kg = 7000 kcal? Et sted stod at 40 min. løping i moderat tempo = 522 kcal + 30 kcal etterforbrenning. Så til tallenes tullete tale:
I mars gikk vi ned 3.1 kg med bare 20 løpedager á 40 min.
Om vi baserer oss på februartallene og 21000 kcal.(3kg)/30 løpeturer á 40 min., får vi 700 kcal. pr. 40 minutters økt, men kan dette stemme? Tallene for mars blir jo enda verre: 21000/20= 1050 pr. økt. Kan dette virkelig stemme?
Men dette er kun antall kg. gått ned fordelt på antall treningsøkter. Mr. X er jo etterforbrenningen, og hvor høy er den egentlig? Totalnedgangen må jo være en kombinasjon av både trening og etterforbrenning, ja og kanskje generelt høyere forbrenning?
Vel, vel, vi imøteser april med spenning og pågangsmot.
Er det en monolog du fører?
Kanskje denne er noe for deg:
http://fitnessbloggen.no/blogg/2010/8/23/-sa-mye-forbrenner-du-i-lpet-av-en-treningskt/
Noen har ikke fått med seg at det er noe som heter basalforbrenning….
April innfridde merkelig nok ikke. Svak oppgang på 0.4 tiltross 30 økter á 40 minutter i høyt tempo. Hvordan henger dette sammen? Har kroppen bestemt seg for å «spare»?
Fører du kryptisk treningsdagbok?
0,4kg i vekt til tross for 30 kondisjonsøkter på 40 min? Helt umulig for meg hva kroppen din tenker på, når du gir nada informasjon om deg.