Lisbeth lyttet ikke til kroppen og måtte legge om hele livet

Lisbeth har opplevd et skademareritt uten like. Nå advarer hun andre om å ignorere signalene kroppen sender.

image2

Lisbeth (30) trente som en toppatlet helt til kroppen sa stopp. Nå råder hun andre i samme situasjon til å lytte til signalene. Det er tross alt hakket penere å kunne bevege seg normalt – selv uten sixpack og sprettrumpe – enn å måtte ligge på sofaen.

Som snowboarder fra ung alder hadde Lisbeth trent hele livet. Hun gikk snowboardlinja på Norges Toppidrettsgymnas og var et talent i sporten. Hun trente styrke og annen trening i tillegg til arbeidet hun la ned på brettet.

– Jeg ville jo virkelig satse, og jeg var den eneste av venninnene som trente styrketrening. Men så fikk jeg litt problemer med ryggen og måtte gi meg, forteller Lisbeth.

At hun ga seg med snowboard vil på ingen måte si at hun roet ned på treningen. Som eneste jente med «bolegutta» i det som i dag er Asker treningssenter utviklet interessen seg, og Lisbeth begynte på PT-skole og tok utdanning innen kostholdsveiledning.

– Jeg er genuint svært interessert i kunnskap om og rundt trening og det å hjelpe andre. Hvis jeg trener med andre, så ender det med at min økt blir dårlig, ler hun.

L1

Trening sammen med kjæresten, Soroush Jozani, som også er lideskaplig opptatt av trening.

– Etter en hel sommer med mye trening og dessverre altfor lite oppvarming og tøying så begynte jeg å merke litt murring i ryggen. Flink pike-syndromet var til stede, og høyt energinivå gjorde at det føltes greit å «peise på».

– Jeg var egentlig ikke sliten. Først da jeg fikk en prolaps, fortsatte jeg å trene så langt det gikk. Men så fikk jeg en til.

Da kunne Lisbeth knapt gå, og enda mindre sitte. I ni måneder følte hun at livet sto i stampe. Hun fikk ikke gjort noe av det hun elsket å drive med, verken som utøver eller trener.

Før jul 2014 fikk hun satt en nerveblokade grunnet ischias. Over jul kom hun tilbake til Oslofjordklinikken – ingenting hadde fungert. Den 20. januar lå hun på operasjonsbordet.

– I åtte uker holdt jeg meg helt rolig, med unntak av små turer med hunden. Jeg hadde ikke vondt lenger og følte at nå kunne livet endelig begynne.

I april begynte hun i ny jobb som sykepleier. Det var i gang igjen. Lange dager i sykehuskorridorene, en liten hund som skal luftes 40 minutter minst to ganger per dag, og gjerne en ekstra kveldsøkt. Det ble igjen mye aktivitet for ryggen.

– Jeg tenkte ikke på de to fem kilometersrundene som trening, jeg. Jeg gikk en mil med hunden, gikk hele dagen på jobb og trente om kvelden, forteller Lisbeth.

I mai 2015 var det ny stopp. Etter jobb var det rett ned i sofaen grunnet smerter. Prolapsen var fylt opp igjen på samme sted, og smertene var enda verre enn første gang. Ny nerveblokade, ingen effekt. Ny operasjon i august, nye åtte uker uten aktivitet.

I dag er Asker-jenta endelig tilbake fra sykemelding. Kjæresten anbefalte henne å ta kontakt med osteopat Tommy Lande, som er daglig leder ved optimal klinikk, og foreleser for AFPT. 

image1

Det føles veldig rart, liksom å skulle starte som en nybegynner, jeg som har trent så mye. Nå får jeg knapt løfte en kettlebell, og må kalle seteaktivering for trening.

Ved å se sine egne begrensinger, og innse at hun ikke er eller trenger å være en toppatlet, begynner hun å øyne veien tilbake til et mer normalt liv. Normalt for Lisbeth anno 2015, ikke slik hun mente var normalt for tre-fire år siden.

– Hverdagen er svært annerledes nå. Jeg er livredd for å få vondt i ryggen igjen. Jeg kan komme hjem fra jobb med masse energi, men overbevise meg selv om å ta det med ro.

I tillegg til flere daglige turer og en aktiv jobb, er hun på trening 3-4 ganger i uka, hvorav én med PT. De andre gjøres etter Tommy Landes detaljerte treningsprogram. Det er en god del unilaterale øvelser og fokus på hvilke muskler som brukes hvor og når.

– Jeg føler meg i ekstremt dårlig form. Det å ha PT setter meg i en sårbar situasjon. Skal noen fortelle meg hvordan man gjør armhevinger og nedtrekk?

Lytt til kroppen!

Som tips til andre, vil hun oppfordre om å lytte til kroppen. Ikke tøye strikken for langt. Innse at man ikke er en toppidrettsutøver.

– Folk må trene, for all del, men unngå tunnelsynet og det å bli fanget i en treningsboble. Skalér etter dine egne mål. Nå er det en prestasjon for meg å jobbe med en 8 kilos kettlebell – jeg må ta det for det det er. Man ser faktisk bedre ut med tre økter i uka og uten sixpack enn man gjør liggende i senga med ødelagt rygg. La det ikke være noen tvil om det.

Følg Lisbeth på Instagram: @maylisbet

Husk å få med deg intervjuet vårt av Tommy Lande imorgen for et nærmere innblikk i opptreningen til Lisbeth og generell skadeforebygging.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.