Kritisk blikk – Vi lar oss lure til å trekke feilaktige konklusjoner

Lurer du på hva du bør spise etter trening eller hvor mange repetisjoner du bør ta? Lær deg å søke etter svaret selv.

Hva burde jeg spise før trening?; Hvor mange repetisjoner bør jeg ta?; Hvilke muskler bruker jeg i denne øvelsen?; Hjelper det å spise omega-3 kosttilskudd?; Når bør jeg spise karbohydrater?; Er lavkarbo-dietten positiv for prestasjon? Disse spørsmålene ønsker vi ikke bare svar på. Vi ønsker korrekt svar.

God informasjon springer utfra vitenskapen. Ofte kommer forskjellige nettsider, forum og media med motstridende informasjon. Hvem skal du høre på?

Veien fra en ide til en konklusjon

Søkemotorer som Sciencedirect og Pubmed er inngangsportaler til vanvittig mange forskningsartikler. Hva er det som dukker opp her?

Omtrent alt som blir publisert i majoriteten av tidsskrifter omkring i verden. Du kan underbygge nesten en hvilken som helst påstand ved å sitere disse artiklene. For eksempel, du kan lage en artikkel med flere referanser som forteller oss at homeopati fungerer utover placebo. Likevel ”vet” vi bedre. Hvordan kan vi si noe sånt?

Det har seg nemlig slik at nye ideer (påstander, nye metoder, nye funn m.m.) springer ut hele tiden. Mange blir publisert som forskningsartikler. Mange, kanskje majoriteten, av disse er dårlige. Hvorfor er dem det? Svaret er mangfoldig, men (1) seleksjonsskjevhet (bias), (2) dårlige metode, (3) ivrige forskere overser variabler for å oppnå publisering og (4) tilfeldigheter i resultatene er viktige faktorer.

Vitenskapen går videre ved å teste disse ideene. Det er en tidkrevende prosess, men etter hvert akkumuleres det mange forskningsartikler som har angrepet ideen på forskjellige måter med ulik metodikk. Hvis majoriteten av disse artiklene viser et positivt resultat, sniker ideen seg inn på systematiske litteraturgjennomganger (kommer tilbake til dette) på anerkjente tidsskrift og ender opp i tekstbøker og i praksis – vi har fått en vitenskapelig konklusjon (merk at dette ikke er en sannhet. Vitenskapen opererer ikke med ufeilbarlige sannheter).

dbDårlige kilder til informasjon

La meg gå videre med å gi dere noen typiske kilder som gir opphav til dårlig forskning og feilaktig informasjon. Legg også merke til at dette ikke er universalt. Disse kildene kan komme med både bra og dårlig informasjon, men det er ingen sikkerhetsventil for tull.

  • Media (spesielt tabloidaviser).
  • Nettsider og forum
  • Autoriteter: Personer med rykte for å vite best blir sitert som fasit. Ikke alltid feil, men farges av subjektivitet og er en dårlig kilde til informasjon hvis vi ønsker å holde oss objektive.

Hvorfor er disse dårlige?

Du er ikke beskyttet for ubegrunnede og subjektive påstander. Du vil, hvis du er heldig, få et utvalg av studier som passer med påstanden. Det er ingen som kontrollerer at dette er et representativt utvalg av forskningen. Faktisk har du ikke garanti for at forskningsartiklene som blir sitert støtter påstanden engang.

Nylig leste jeg en artikkel om mettet fett på en typisk nettside om trening (1, dette er senere korrigert). For en av påstandene ble det referert til tre artikler. To av dem var like (ergo, sitert samme artikkel to ganger). Ikke nok med det, forskningsartiklen sin konklusjon støttet ikke påstanden. Dette er ikke et uvanlig fenomen å finne på diverse nettsider og tabloidaviser.

Mange blir unødvendig imponert av en lang referanse liste. Ta for eksempel biorytme dietten (2).  En par-tre studier som direkte støtter dietten (mer karbohydrater på kvelden kontra morgenen (faktisk anbefales tilnærmet null karbohydrater hvis du ønsker å gå ned i vekt), samt mer fett på morgenen) blir sitert. Min oppgave er ikke å gå til angrep på disse påstandene, men å illustrere at de referansene som ble valgt kunne vært helt annerledes.

Vedlagt følger seks studier som på forskjellige måter gir innblikk på at dette ikke er en god diett å følge for optimal treningseffekt, vektnedgang og insulinmarkører (3-8). Nå er det viktig å understreke at jeg ikke nødvendigvis mener biorytme dietten er ”gal” eller ”dårlig” (faktisk støtter jeg forfatteren i det meste han sier).

Jeg skulle generelt sett ønske at forfatterne ble mer ydmyke i sin presentasjon av studier og påstander (spesielt når de henviser til enkeltstudier).

Gode kilder til informasjon

Her følger noen eksempler på gode kilder til informasjon:

Fagbøker: Anerkjente fagbøker, som for eksempel Physiology of Sport and Exercise (9), er gode kilder til informasjon. De kan henge noe bak ny forskning, men de er helt klart en god kilde til et objektivt bilde av forskningen som måtte foreligge. Det er også vanvittig mye arbeid og kunnskap som kreves for å lage en god bok.

Nasjonale rapporter/anbefalinger: Dette er informasjon fra direktoratene. Eksempler fra helsedirektoratet er Aktivitetshåndboken (10), Mat og prestasjon (11) og Kosthåndboken (12).

Systematiske litteraturgjennomganger/metaanalyser (”review”): For å trekke konklusjoner fra de tusenvis av artiklene ute; Hvorfor ikke la X antall professorer, sammen med et tidsskrift som fagvurderer og kvalitetssikrer arbeidet, gjøre det for deg? Dette er hva en litteraturgjennomgang kan tilby deg.

Det er mange grunner til at disse kildene er gode. Jeg ønsker å nevne:

  • Ydmykhet ovenfor forskningen
  • Utdannelse og vitenskapelig trening (de er ofte skrevet av personer med høy kompetanse innenfor feltet de omtaler)
  • Fagvurdering (de fleste er fagvurdert av andre kvalifiserte personer før godkjennelse. En prosess som er fraværende i eksemplene for dårlige informasjonskilder. Denne prosessen er tidkrevende og krever mye arbeid, men er helt nødvendig (13)).

Jeg vil også nevne at enkelte tidsskrifter kan man legge mer tillit til enn andre. Tidsskrift blir ofte vurdert etter noe som kalles impact factor (IF), som er et mål for hvor stor betydning tidsskriftet har i sitt felt. Jeg legger ved en liste av tidsskrifter innenfor sport, trening og medisin fra Sportsscience, samt deres IF (14).

Jeg legger også ved en tabell av topp ti tidsskrift innenfor henholdsvis sport og ernæring.

Navn på journal IF: Navn på journal IF:
Sports Med 5.15 Prog Lipid Red 10.66
Exerc Sport Sci Rev 4.49 Annu Rev Nutr 9.44
Med Sci Sport Exer 4.43 Am J Clin Nutr 6.66
Brit J Sport Med 4.41 Nutr Res Rev 4.84
Am J Sport Med 3.79 Crit Rev Food Sci 4.78
J Appl Physiol 3.75 Int J Obesity 4.69
Aust J Physiother 3.48 Nutr Rev 4.47
J Sci Med Sport 3.03 Curr Opin Clin Nutr 4.37
J Orthop Sport Phys 3.00 Obesity 4.28
Scand J Med Sci Sport 2.86 J Nutr 3.91

Det er ikke slik at de andre tidsskriftene skal undervurderes. Men det er dessverre for enkelt å starte et tidsskrift med dårlig fagvurdering i dag. Dette har ytret bekymringer fra blant annet Tidsskriftet for den norske legeforening (15). Derfor kan det bli enda viktigere å skille mellom forskjellige tidsskrift med tiden.

Hvis du ikke har tilgang til å lese forskningen, kan det være lurt å enten spørre venner eller bekjente som jobber eller studerer på et universitet (de har ofte tilgang igjennom universitetet). Hvordan effektivt søke fram til gode artikler strekker seg utover dette innlegget, men jeg ønsker å trekke fram noen momenter som er greie å se etter.

Ny informasjon dukker ofte først opp i enkeltstudier

Her finner vi ekstremt mye. Dessverre er det en mangfoldighet av studier som viser mye forskjellig. Noen studier er bedre enn andre.

Eksempler på ting å se etter:

  • Størrelse (hvor mange personer er med – og er det mennesker?)
  • Variabler (hvor mange faktorer har de tatt til følge for)
  • Utvalgsseleksjon (randomisert utvalg av forsøkspersonene?)
  • Hvor lenge pågikk studien
  • Når ble den publisert
  • (dobbelt) blinde (dette kan fjerne psykologisk påvirkning av fysiologisk effekt – riktignok praktisk umulig for noen hypoteser)
  • Prospektiv eller retrospektiv studie
  • Metoden som ble brukt til å undersøke variablene (alt fra spørreskjema til biopsier)
  • Er resultatene signifikante? Hvilke statistiske tester har blitt brukt? Hvordan har de blitt brukt?

Det er mye å se på.

Enkeltstudier blir samlet og vurdert av meta-analyser

Forrige avsnitt gav dere en smakebit på hvor vanskelig og tidkrevende det er å lage et objektivt bilde av alle studiene som er gjort på et emne. Metaanalyser gjør denne oppgaven for deg.

De har sine svakheter, men alternativet er dårligere (med mindre du har flere måneder til disposisjon, og selv er en ekspert innenfor fagfeltet og forskningsanalyse).De er også grundig fagvurdert av andre før de publiseres i tidsskrift (i hvertfall hvis tidsskriftet er av god kvalitet).

Ved bruk av søkemotor, kan du enkelt filtrere for kun denne typen studie. Selv for metaanalyser er det nyttig å se på:

  • Hvor mange studier som har blitt inkludert
  • Forfatterne som har lest igjennom litteraturen
  • Hvordan de har gått fram for å vurdere forskningen.
  • Cochrane Coolaboration er en av de fremste på metaanalyser, og lager hva som blir referert til som “cochrane-reviews”.

Til slutt har vi fagbøker, rapporter fra direktorater, offentlige retningslinjer osv.

Det kan ta lang tid før informasjon havner i disse kildene. Derfor kan du finne informasjon i metaanalyser som strider med bøkene. Derimot oppdateres fagbøker jevnlig for å holde følge med forskningen.

For eksempel, min pensumbok i fysiologi på medisinstudiet er tolvte utgaven av Textbook of Medical Physiology, Guyton and Haall. Mitt råd er å ikke undervurdere bøkene dere har tilgjengelig på nærmeste bibliotek.

Et tips til kommende skribenter på Fitnessbloggen

Et siste råd til alle (spesielt til kommende skribenter):

Hvis samtlige informasjonskilder er motstridende, og selv ikke nye metaanalyser og bøker gir et ensidig svar. Hva gjør du da? Mitt råd er følgende:

Det er lov å være usikker. Du må ikke ta en side. Noe er rett og slett omdiskutert. La oss håpe en konsensus kommer. I mellomtiden, ikke lat som om du vet svaret. Vær stolt av at du kan si “jeg vet ikke” eller “dette er, etter min oppfattelse, omdiskutert”.

Hvorfor er dette viktig å få fram på Fitnessbloggen? Fitnessbloggen har utviklet seg de siste par årene. Leserne har blitt mer kritiske og forfatterne har i større grad forsøkt å bruke forskning til å begrunne sine påstander. Jeg håper denne utviklingen fortsetter, og at forfatterne blir flinkere til å hente og presentere forskning. I tillegg håper jeg forfatterne blir enda flinkere til å være ydmyk når de behandler enkeltstudier, samt at de forsøker å gi leserne et helhetlig bilde – preget av flest mulig objektive farger ;-).

Jeg er glad for at folk kan publisere sine erfaringer og ideer uten å måtte gå igjennom en fagvurderingsprosess eller sitte med en professorgrad. Dette åpner rom for at folk kan uttrykke seg. Samtidig blir det opptil enhver å være kritiske. Dette må skje i balanse med å være åpen for nye ideer, samt lytte til personer med erfaring og kompetanse. Det som går igjen, selv fra de dårlige informasjonskildene, er ofte sant. Hent gjerne ideer fra forskjellige nettsider og media, og undersøk dem nærmere ved bruk av andre kilder. Lykke til på letingen etter svar.

Slik bruker du Pubmed og andre søke-motorer

Lurer du på hvordan du bruker Pubmed og andre søke-motorer? 

Vedlagt følger to litteraturgjennomganger om proteintilskudd og proteiner i kostholdet for idrettsutøvere (16, 17). Disse finner du ved å søke på “protein and exercise” i pubmed, for å deretter huke av “review”, “systematic review” og “meta-analysis” i venstre søkefelt under “article types”. Begge er publisert i siste halvdel av 2012 og skal være tilgjengelig for alle.

For å bruke et spesifikt tidsskrift, kan vi benytte oss av “journal of the international society of sport nutrition” (18). Her er det bare å trykke på “articles” og finne lesestoff om kosttilskudd. Bruk gjerne litteraturgjennomgangene og sammenlign med hva du finner på andre steder.

Litt innenfor mitt område; effekt av kosttilskudd innenfor helse. Her bruker jeg ofte Cochrane Library for å ta nytte av “Cochrane reviews” (19). Ved et søk på for eksempel “omega-3 supplementation AND cardiovascular disease” kommer det raskt opp en litteraturgjennomgang tilgjengelig for alle.

Som dere ser, å tygge omega-3 piller har manglende dokumentasjon som primærprevensjon mot harde endepunkter i hjerte-kar-sykdommer. Dette er ikke det samme som å si at umettet fett ikke er godt for helsen, men at omega-3 piller alene kanskje ikke kan gjøre opp for et allerede dårlig kosthold (legg merke til kanskje og kan). Jeg kunne skrevet slik som forfatterne på diverse nettsider er så glad i: FAKTA: Omega-3 kosttilskudd hjelper ikke i mot hjerte-kar sykdommer! En slik konklusjon, i min mening, hører ikke hjemme noen steder.

Referanser

  1. Gunnar K. Ubegrunnet frykt for mettet fett. http://fitnessbloggen.no/frykten-for-mettet-fett-er-ubegrunnet/ (09.03.2013)
  2. Fagerli BA. Biorytme dietten. http://myrevolution.no/s/biorytme-dietten/ (08.03.2013)
  3. Morgan LM, Shi JW, Hampton SM et al. Effect of meal timing and glycaemic index on glucose control and insulin secretion in healthy volunteers. Br J Nutr. 2012 Oct;108(7):1286-91
  4. Garaulet M, Gómez-Abellán P, Alburquerque-Béjar JJ et al. Timing of food intake predicts weight loss effectiveness. Int J Obes (lond). 2013 Jan; doi:10.1038/ijo.2012.229
  5. Holt SH, Delargy HJ, Lawton CL et al. The effects of high-carbohydrate vs high-fat breakfasts on feelings of fullness and alertness, and subsequent food intake. Int J Food Sci Nutr. 1999 Jan;50(1):13-28
  6. Cotton JR, Burley VJ, Weststrate JA et al. Dietary fat and appetite: similarities and differences in the satiating effect of meals supplemented with either fat or carbohydrate. J Hum Nutr Diet. 2007 Jun;20(3):186-99
  7. Costill DL, Hargreaves M. Carbohydrate nutrition and fatigue. Sports Med. 1992 Feb;13(2):86-92
  8. Stubbs RJ, van Wyk MC, Johnstone AM et al. Breakfasts high in protein, fat or carbohydrate: effect on within-day appetite and energy balance. Eur J Clin Nutr. 1996 Jul;50(7):409-17
  9. Kenney WL, Wilmore JH, Costill DL. (2011). Physiology of Sport and Exercise. Human Kinetics Publishers
  10. Helsedirektoratet. Aktivitetshåndboken.
  11. Helsedirektoratet. Mat og prestasjon.  (08.03.2013)
  12. Helsedirektoratet. Kosthåndboken.  (08.03.2013)
  13. Tidsskriftet. Hva skjer med manuset etter innsending?  (08.03.2013)
  14. Sportscience. Impact factors of journals in sport and exercise science and medicine for 2011.  (08.03.2013)
  15. Bjerkestrand SC. – Åpen publisering har en bakside.  (08.03.2013). Tidsskriftet for den norske legeforening. 2013 Feb
  16. Cermak NM, Res PT, de Groot LC et al. Protein supplementation augments the adaptive response of skeletal muscle to resistance-type exercise training: a meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2012 Dec;96(6):1454-64
  17. Phillips SM. Dietary protein requirements and adaptive advantages in athletes. Br J Nutr. 2012 Aug;108 Suppl 2:S158-67
  18. JISSN. http://www.jissn.com/content (15.03.2013)
  19. Cochrane Library. http://onlinelibrary.wiley.com/cochranelibrary/search (15.03.2013)
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.