I går kom den årlige rapporten fra Helsedirektoratet som sier noe om hvordan vi nordmenn har spist det siste året. Den 82 sider lange rapporten viser at vi stort sett spiser det samme som vi gjorde i fjor.
Ser vi tilbake til tusenårsskiftet har vi derimot opplevd en positiv endring på mange områder. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt med 19kg i året. Samtidig har inntaket av sukker gått ned med omtrent 11 kg pr år.
Sammenlignet med fjoråret er det derimot ikke så veldig mye å rope hurra for.
Spiser fortsatt alt for mye sjokolade og sukker
Det positive er at vi spiser mer grønnsaker. Vi bør likevel ha som mål om å doble dagens inntak.
Vi spiser litt mindre frukt og bær enn i fjor. Også her burde vi spist omtrent dobbelt så mye.
Når det gjelder inntaket av sukker er det fortsatt alt for høyt. I 2010 spiste vi 31kg hver, hvorav nesten halvparten kom fra sjokolade og sukkervarer.
Vi er fortsatt langt unna det vi kan kalle et sunt og balansert kosthold.
Store utfordringer fremover
Vi bør spesielt øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker og fisk. Et mulig tiltak ville vært å redusere momsen på disse matvarene. Parallelt bør det gjennomføres tiltak for å få ned inntaket av sukker i befolkningen.
Mens gårdagens rapport virker mest opptatt av å redusere inntaket av mettet fett og salt, og sukker for barn og unge, mener jeg at den viktigste endringen er å få ned inntaket av sukker – både for voksne og barn.
Klarer vi å gjennomføre dette kombinert med økt fokus på fysisk aktivitet og trening har vi gjort mye riktig.
Hva mener du bør gjøres i kampen mot sykdom og overvekt? 16 Svar
Referanser
- «Utvikling norsk kosthold 2011«. Helsedirektoratet, 24.01.2012
Jeg spiser mye sukker jeg, men det er fortsatt ikke usunt. Fordi godis etter trening er knall!
Jeg har kuttet drastisk ned på sukkerholdige varer. Både middager og brus.
Har noen store «synder» fortsatt. Som en avhengighet av Lipton Iste, fra pulver. Og en liten sjokkis i ny og ne.
Men jeg prøver å velge iallefall middager og måltider med omhu, for å unngå sukker.
Begynt å trene har jeg og gjort. Og har tatt av snart 3kg siden nyttår.
Det er det jeg har gjort, for megselv ^^
Synes du har fått til mye bra!
Det som er irriterende er at matvarer med høyt sukkerinnhold og generelt usunn, gjerne lettvint, mat er mye billigere enn ren og sunn mat. Samtidig så sitter en handfull bedrifter og styrer utvalg og priser.
Nja, kiloprisen på frukt er mye lavere enn kiloprisen på godteri, uavhengig av hva du velger.
Prisen på en grandis er høyere enn å kjøpe kylling og ris. Frossen fiskefilet er ikke spesielt dyrt.
Generelt trenger det ikke å være dyrt å spise sunt, men om du vil ha god kvalitet på maten kan det fort bli litt dyrere (dette er gjerne ikke et problem om man fra før velger ferdigmat og enkle løsninger).
Enig med vegard. Og selv om norsk mat er dyrere enn i utlandet har det ALDRI vært billigere for nordmenn å handle mat. Hva er det vi bruker i snitt på mat.. 11% av inntekten eller noe?? Ikke mye spør du meg. Går man på Rema selger de frossenfisk og grønnsaker for et par tiere.
Fin fremstilling, men jeg henger meg opp i en liten ting her.
Jeg synes man skal være forsiktig med å trekke frem reduksjon i matmomsen som en løsning hver gang noe slikt som dette tas opp. Matmomsen er litt mer kompleks enn som så, og kan ikke brukes utelukkende som et verktøy for å skape atferdsendringer. I tillegg har det blitt vist at mange «sunne» matvarer slettes ikke er særlig etterspørselselastiske (en reduksjon i prisen vil ikke medføre noen store endringer i konsum), og ved å stadig trekke frem redusert matmoms som en løsning, bygger man opp under dette «hykleriet» i populasjonen.
«Jeg hadde selvfølgelig spist sunt hvis det var rimeligere» fremstår rasjonelt nok, men når det kommer til mat, er det slettes ikke alle som er rasjonelle.
Fra Kiwi.no:
«Momskuttkampanjene på frukt og grønt og Nøkkelhullsprodukter har vist at vi spiser sunnere når sunn mat blir billigere.»
«Effekten kom kjapt. Salget av frukt og grønnsaker økte med 23.2%, mens salget av Nøkkelhullprodukter økte med 22%.»
Dette kan selvsagt ikke alene forklares med at kiwi kuttet prisen tilsvarende momsen. Noe må også forklares i at stort sett alle reklamekronene deres har gått til å fronte denne kampanjen.
Jeg er heller ingen stor tilhenger i at staten bryter inn og regulerer – men akkurat for frukt, grønnsaker, bær og fisk tror jeg det hadde vært positivt. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi at man i større grad kunne tilrettelagt for at det var billigere å spise sunt (for de som ønsket det).
Jeg liker tankemåten din. La oss si at man senker prisen på sunn mat gjennom å endre momsreglene. Nå har det seg slik at en av grandiosaene har fått nøkkelhullmerke, og dermed ville fått lavere moms. Andre ting som inneholder mer sukker og fett, som melk, ville kanskje ikke kommet innder disse reglene. Setter man en sukkeravgift vil sukkerfri brus bli billigere enn sukkerbrus, men er det i seg selv bare positivt?
Hvem skal lage reglene for hva som er sunt for oss? Drevon? Det er mange av oss som mener av litt fett kjøtt er bedre for oss enn en del andre karbohydratrike matvarer. Selv fungerer jeg ikke på brød, og jo tidligere på dagen jo verre er det.
Det er, som du sier, et komplisert regnestykke. Man kan ikke senke momsen på alle matvarer, for det vil i hvert fall ikke gi en holdningsendring. Samtidig kan man ikke uten videre sette en sukkeravgift, for hvor trekker man egentlig grensen? Er eple i såfall sukkerholdig? Hva med sukkeralkoholer? Skal man sette en fett-avgift? På hva da? Mettet fett? Herdet fett? Hvorfor den ene og ikke den andre?
Jeg tror det må bli billigere å spise sunt, men det meste er sunt i riktige mengder og til riktige tider. Derfor tror jeg du har rett – vi kan ikke trekke frem momsen som en av synderne. Det er mer komplekst enn som så, og med en gang man begynner med en slik avgift vil matvareprodusentene jobbe for å møte de nye kravene. Det betyr ikke at vi får sunnere produkter, selv om de blir stemplet med en Smile-Drevon…
Robert: Hvorfor skal ikke rødt kjøtt bli billigere, da? Det sto i hvert fall ikke i listen din…
«La oss si at man senker prisen på sunn mat gjennom å endre momsreglene. Nå har det seg slik at en av grandiosaene har fått nøkkelhullmerke, og dermed ville fått lavere moms.»
- Her setter du helt nye premisser. Jeg har aldri nevnt nøkkelhullmerket som et kriterie for momsreduksjon. Jeg nevnte bare at Kiwi hadde økt salget sitt på en del matvarer ved å redusere prisen tilsvarende momsen. Det blir to forskjellige ting.
«Hvem skal lage reglene for hva som er sunt for oss? Drevon? Det er mange av oss som mener av litt fett kjøtt er bedre for oss enn en del andre karbohydratrike matvarer»
- Jeg foreslo frukt, grønnsaker, bær og fisk. Selv om noen trangsynte fanatikere tror at du blir feit av frukt, så tåler alle andre enn svært overvektige en porsjon eller to med frukt hver dag. Selv om det er en del uenigheter blant ekspertene, er de forholdsvis enig om de matvarene jeg ramser opp her.
«Jeg tror det må bli billigere å spise sunt, men det meste er sunt i riktige mengder og til riktige tider. Derfor tror jeg du har rett – vi kan ikke trekke frem momsen som en av synderne.»
- Jeg har ikke trukket frem momsen som en av synderne. Jeg foreslo det som et mulig tiltak for å tilrettelegge for at det skal bli billigere å spise sunt (for de som ønsker det).
«Robert: Hvorfor skal ikke rødt kjøtt bli billigere, da? Det sto i hvert fall ikke i listen din…»
- Hvorfor skal det bli billigere?
For øvrig må du nesten lese hva jeg skriver. Her har du brodert ut til det ekstreme uten at jeg kan se noen som helst sammenheng i det jeg skriver. Mulig klokka er mye men..
I går på Forbrukerinspektørende hadde de et innslag om palmeolje. Det virket som om NRK ikke skiller mellom etisk riktig olje og sunn/usunn olje. Noen tok opp at palmeoljeproduksjonen ødelegger regnskogen, mens en annen lette butikken rundt etter produkter som ikke inneholdt den «usunne» palmeoljen. De snakket med andre ord rundt hverandre.
Poenget mitt er at vedkommende i butikken ikke ville ha palmeolje fordi den var farlig for kroppen og helsen. På en anne side hadde hun en handlekurv lesset full av «sunne» hel- og halvfabrikatavarer som riktignok ikke inneholdt mye palmeolje. Hun valgte flytende melangemargarin fordi den skulle være best for helsa. Bedre enn palmeolje.
Noe NRK heller ikke nevnte var at det er forskjell på kaldpresset, økologisk palmeolje og den gjennomprosesserte, kjemisk behandlede palmeoljen som brukes av matindustrien.
Når jeg ser slike innslag som er dårlig redigert av NRK (Skiller ikke mellom begrepene uetisk olje og usunn olje) og kunnskapsnivået til en gjennomsnittelig, velmenende småbarnsmor (Velger Melange margarin og masse fabrikkprodusert mat og samtidig opptatt av sunnhet), så ser jeg at man har en laaaaaaang vei å gå før målet om bedre helse og mindre fedme i befolkningen er oppnådd.
Jeg synes man skal være forsiktig med å trekke frem reduksjon i matmomsen som en løsning hver gang noe slikt som dette tas opp. Matmomsen er litt mer kompleks enn som så, og kan ikke brukes utelukkende som et verktøy for å skape atferdsendringer. I tillegg har det blitt vist at mange «sunne» matvarer slettes ikke er særlig etterspørselselastiske (en reduksjon i prisen vil ikke medføre noen store endringer i konsum), og ved å stadig trekke frem redusert matmoms som en løsning, bygger man opp under dette «hykleriet» i populasjonen.
Kan du utype dette litt?
Feks jeg har snust i 2-3 år, da det faktisk var mulig for en student å kunne kjøpe en boks hver 3 dag, nå derimot, så er det laaangt ifra økonomisk mulig for meg å snuse fast, ettersom prisen har økt drastisk. Dette var vel ene og alene for å få folk til å snuse mindre. Så jeg vil si det virker veldig bra.
Hadde kjøtt og melk blitt billigere, og da cola og annet fast food blitt dyrere, så hadde vi plutselig spist sunnere. Ja de fleste ville ikke likt det til å begynne med, men jeg syntes det er en fin måte å få befolkningen til å bli sunnere på.
Dog skal det sies at jeg syntes det er forkastelig at samfunnet skal spise det staten vil, men det er kanskje det som må til, når vi ser over dammen..
Det er ikke alle ting som er etterspørselselastiske. Snus KAN du klare deg uten, og om du ikke har råd, så kan du velge det bort. Det er ikke dermed sagt at du hadde snust mer om snusen ble billigere, for du har et visst behov du vil dekke.
Om grønnsaker blir billigere, så er det ikke sikkert folk kommer til å kjøpe så ekstremt mye mer likevel for eksempel.
Og bare for å understreke det, så er jeg absolutt for å bruke økonomiske virkemidler for å vri forbruket, men det alene vil ikke være nok.
Gratulerer: Kjempemorro kan jeg tenke meg.Morro at JENTER også syns bkujekakt er gøy.Jaktjenta: Takk, takk, Kristian! Vi blir flere og flere jenter