Portrett – En kampsportsutøvers kamp for en bedre verden

Tom Harbakk har et glødende engasjement – veldedighetsarbeid for grupper av mennesker som ikke har det like trygt og godt som gjengse nordboere

kamp2

Tom «The Machine» Harbakk er ikke helt som andre menn. Han har, i likhet med mange andre, en familie, et hjem, en bil og et sosialt liv. Han er en omgjengelig type med mange jern i ilden. Men Tom har også et glødende engasjement. Sammen med en avhengighet av adrenalin, kan det bli en farlig kombinasjon – men også en unik kombinasjon for svært spesielle former for arbeid.

Tom Harbakk, oppvokst i eksotiske Fosen i Sør-Trøndelag, er en 32 år gammel mann med to tvillinggutter på fem år, samt ei stedatter på ni. Tom er et tidligere medlem av Trondheim Fight Gym og har en lang bakgrunn i en rekke ulike kampsporter, alt fra undergrunnsboksing i England til Taekwon-Do i Norge.

Jobbet som livvakt i England

Tom har også en ganske en bred og til tider skremmende erfaring fra ulik type sikkerhets og livvaktsarbeid.

– Jeg begynte som dørvakt i Norge, før jeg flyttet til England og startet opp som dørvakt i et større firma som også hadde store kontakter inn i livvaktstjenesten for store kjendiser og artister. Jeg ble tatt inn i livvaktsteamet og jobbet med flere kjente artister på turneer, samt generell sikkerhet hjemme hos klientene. Det samme firmaet hadde kontakter i både FN og andre større PMCs (Private Military Company), og etter mye trening og testing ble jeg tatt opp i CPO-gruppen (Close Protection Officer) og deltok i de fleste konfliktsoner rundt om i verden. En tøff, hard og brå læringskurve for en blåøyd, norsk gutt, forteller Tom.

Tom engasjerte seg tidlig rundt om i konfliktsoner i verden, og har opplevd situasjoner de fleste nordmenn kun kjenner gjennom tv-skjermen. Den internasjonale erfaringen har gitt Tom et godt utgangspunkt for sitt glødende engasjement – veldedighetsarbeid for grupper av mennesker som ikke har det like trygt og godt som gjengse nordboere.

Ikke alle barn lever under samme trygge vilkår som norske barn gjør.

Ikke alle barn lever under samme trygge vilkår som norske barn gjør.

Engasjerte seg i AMADIA

Tom har nå engasjert seg i veldedighetsorganisasjonen, AMADIA, og kom nylig tilbake fra et kritisk oppdrag i Uganda, der Tom sørget for sikkerheten til barna ved et barnesenter mens de ble flyttet fra grensen til Kongo og Rwanda, der det for øyeblikket er store uroligheter.

– Det foregår en slags «borgerkrig» i Kongo nå, som også involverer Uganda og Rwanda. Edessa (barnesenteret) ligger veldig nære grensene til Kongo og Rwanda, og da spesielt nærme Gomo i Kongo der opprørere har kontroll. Dette betyr høy usikkerhet for barna på senteret da ikke bare opprørere, men også regulære styrker tvangsrekrutterer barnesoldater. Det er omfattende vold – både lemlesting og voldtekt – av barna der. De respektive regjeringene har bestemt seg for å slå hardt til mot opprørerne i området, så vi måtte inn og få barna i sikkerhet!

Tom dro like før jul ned til Edessa-barnehjemmet sammen med grunnleggeren av AMADIA, Tina Marie Asphaug, som eneste vestlige hjelpepersonell for å frakte barna i sikkerhet. Andre bistands og veldedighetsorganisasjoner hadde da for lengst pakket sammen og forlatt området, grunnet den høye sikkerhetsrisikoen.

AMADIA er en non-profit veldedighetsorganisasjon som drives utelukkende av idealister uten økonomiske incentiver. De er involvert i alt fra å samle og sende klær til barnehjem og barnesentere, til og faktisk drive egne barnehjem og barnesenter.

Alle pengene som AMADIA får donert går til arbeidet for barn som lever i områder preget av krig, fattigdom og vanskelige levevilkår. AMADIA leverer et offentlig regnskap og 100% av pengene går til saken. Flybilletter og andre administrative kostnader dekkes av egen lomme.

AMADIA har direkte bistått og hjulpet over 70 000 barn i 33 forskjellige land. Tom forteller at han ble engasjert da han tilfeldigvis ble sittende å prate med Tina Marie Asphaug på en sammenkomst om veldedighetsarbeid, og det da gikk opp for ham hvilken innsats og dedikasjon Tina hadde for arbeidet i AMADIA.

Tina Marie Asphaug sammen med noen av barna.

– Jeg ble sittende og prate med ei venninne om veldedighet da jeg også var engasjert i «Hjelp oss å hjelpe», en organisasjon som hjelper alle som trenger hjelp her i Norge, hjemløse, fattige, narkomane, småbarnsfamilier, studenter osv. Tina nevnte da AMADIA, og jeg ble såpass nysgjerrig på denne organisasjonen at jeg leste meg opp på det da jeg kom hjem. Det var Tina sine ord som satte spor i meg: «Jeg skal hjelpe ETT barn, så skal jeg hjelpe ETT til!».  Jeg tok så kontakt med Tina og lurte på om jeg, med min bakgrunn, kunne bidra med noe. Det ble åpenbart at de trengte noen til å bistå Tina på sine reiser rundt i verdens konfliktsoner, og spesielt i en prekær situasjon de nå stod ovenfor med barnesenteret i Uganda. Jeg hadde deretter et møte med AMADIA-ledelsen, og de la frem problemet. Da de koblet ordet barn med voldtekt, overgrep, kidnapping, vold og drap; var jeg ikke i tvil. Fuck it – jeg blir med. Gratis.

På plass i Uganda

Tina og Tom dro ned til Uganda med blindfolder om øynene. De hadde ingen god informasjon på hvordan situasjonen faktisk var der nede, og kunne risikere å komme rett inn i en åpen krig. Et slikt oppdrag krever intens planlegging og trening for å minimere farene. Tom forteller om hvordan han forberedte seg.

– Det har vært mye skyting og trening generelt. Man må tenke igjennom alle potensielle situasjoner, visualisere dem og forutse reaksjonsmønstre. Jeg bearbeider alle tenkelige reaksjoner på forhånd, slik at man kan reagere optimalt om det først skulle skje noe. Jeg hadde daglige samtaler med Tina der vi gikk igjennom scenario for scenario. Det psykiske aspektet er også meget viktig, og vi benyttet oss av mange debriefer for å snakke ut om alle inntrykkene vi fikk i løpet av dagen. Det siste vi ønsket, var en psykisk smell. Det var nok med den fysiske faren.

Turen til Tom og Tina gikk over all forventning. Tilfeldighetene skulle ha det til at da de kom ned til området og skulle evakuere barna fra senteret, så ble det iverksatt fredsforhandlinger mellom regjeringsstyrkene og opprørerne. Opprørerne trakk seg ut av området, og regjeringsstyrker tok kontroll. Det ble i første omgang et arbeid med å etablere en bedre sikkerhet rundt barnesenteret, med midlertidig, lokalt vakthold. Den egentlige og ideelle planen er å kjøpe land på et tryggere sted og flytte barnesenteret dit, men slikt koster penger.

– Vi er helt avhengig av private bidragsytere for å opprettholde forsyningene og bygge trygge barnesentere til barna der nede. Uten donasjoner og midler, har vi heller ingen mulighet til å hjelpe.

Et sjeldent stort engasjement

Tom virker meget overbevisende i sitt engasjement. Som tobarnsfar har han møtt mange kritiske røster ved å sette eget liv på spill for å hjelpe barn i farlige konfliktsoner. Men Tom er overbevist i sin sak. Gjennom å vise engasjement for de som ikke har det så bra, så lærer han også sine egne barn viktige verdier han mener ikke er en del av opplæringen i barnehage eller skole. Gjennom å bidra på den måten han gjør, håper han at han vil være et forbilde for sine barn, slik at også de en gang kanskje kan bidra på en eller annen måte.

Kanskje det er noe med «fightermentaliteten» så mange kampsportutøvere viser. Det handler om å prestere, og prestasjoner kan ta mange former. Det å sette egen behagelighet og trygghet på spill for å oppnå et mål, er ikke et ukjent fenomen blant MMA-utøvere. Ved siden av deltagelse i verdens mest krevende sport, har mange utøvere også vist et sosialt og solidarisk engasjement med de som er svakere stilt. Jon Jones som fanger tyver. Jose Aldo som drar barn i den Brasilianske favelaen ut av fattigdom og kriminalitet. Soldater, fredsforkjempere, veldedighetsarbeid. Tom tror det er en sammenheng.

Tom har bakgrunn i forskjellige kampsporter – blant annet MMA. Foto: Lornts Gifstad.

– Mennesker som driver med kampsport – også MMA, lærer fort respekt og menneskeverd. Man sloss hardt i ringen eller buret, men er gode venner før og etterpå. Jeg tror også rettferdighetssansen er godt utviklet blant kampsportutøvere, og ikke minst, selvtilliten det å drive kampsport gir deg. At man med sin respektive kampsporter har mulighet og evner til og nettopp å være en forkjemper for rettferdighet og en bedre verden.

Artikkelen er første gang publisert hos nettstedet MMA-Norway.com

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.