Ingen kostholdsfasit på Studentersamfundet

En litt oppgitt forsamling måtte forlate lørdagens kostholdsdebatt i Trondheim uten å ha blitt særlig mye klokere.

poleszynski 672x445

Fitnessbloggens skribenter og ivrige følgere stilte sterkt på Studentersamfundet i Trondhjem da to ganske store navn innenfor kostholdsfagfeltet ble flydd inn for å debattere så busta fyker. Dette er min oppsummering av debatten, som fortrinnsvis er skrevet for studentavisen i Trondheim, Under Dusken, hvor jeg for øyeblikket er markedsansvarlig.

Saken er følgelig lånt fra Under Dusken.no. Fotograf er Lars Erlend Leganger.

Det var lite enighet å spore mellom ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski og overlege Jøran Hjelmesæth under kostholdsdebatten lørdag kveld. Polesynzski introduserer seg selv som en representant for opposisjonen til Helsedirektoratet, mens Hjelmesæth på sin side ber oss stole på staten når det gjelder kostholdet vårt.

Felles for begge var at de knapt nevnte spørsmål og problematikk rundt kalori- og matmengde under debatten.

Fett gjør deg slank

Poleszynski er ansvarlig redaktør i Helsemagasinet vitenskap & fornuft (VOF), og startet sin lavkarbomisjonering allerede før møtet ble satt ved å dele ut siste utgave av magasinet til alle i forsamlingen.

Han mener de statlige synspunktene på ernæring er utdaterte, blant annet fordi disse mangler et evolusjonært perspektiv og ikke tar hensyn til en del nyere forskning.

Som talsmann for et mer karbohydratredusert kosthold med et høyere inntak av fett, fokuserte han i sitt fremlegg på de negative helseeffektene av et høyt insulinnivå, hvilket kan være resultatet av et kosthold rikt på karbohydrater.

En vridning av kostholdet over på mer fett og mindre karbohydrater vil føre til at kroppen benytter det lagrede kroppsfettet som energi, mener Poleszynski, og påpeker at dette fører til at man blir slankere.

Spiser kroppsfett til frokost

I tråd med dette ønsker han å frikjenne kolesterolet, fettstoffet som i lang tid har blitt forbundet med hjerte- og karsykdommer. Han argumenterer for at det er glukose, altså sukker, som er den virkelige årsaken til disse lidelsene.

VOF-redaktøren er heller ikke opptatt av ting som måltidsfrekvens og frokost, og mener i stedet at man skal spise når man er sulten. Han påpekte flere ganger at han selv ikke har spist siden klokken ti denne dagen, og at han ikke spiser frokost med mindre han faktisk er sulten. Den sistenevnte strategien refererer han forøvrig til som å «spise kroppsfett til frokost».

Poleszynski ser for seg at det vil komme et paradigmeskifte innen kostholdsfagfeltet i Norge, og mener stadig flere i det medisinske miljøet anbefaler et lavkarbokosthold til sine pasienter. Han ønsker en tilnærming som har mer til felles med steinalderkostholdet.

– Stol på staten

Overlege Hjelmesæth, som i tillegg til å sitte i ekspertpanelet til VGs vektklubb også er leder for både Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Norsk Forening for Fedmeforskning, stiller seg i større grad bak myndighetens ernæringsrådgivning.

Dette innebærer et kosthold rikere på karbohydrater og fattigere på fett, som er stikk motsatt av det Poleszynski anbefaler.

Hjelmesæth kritiserer VOF-redaktøren for å «gå over stokk og stein» med det han mener er «tvilsom forskning», og forsøker å få forsamlingen ned på landjorda ved å legge mer vekt på kvaliteten på matvarene vi spiser fremfor næringsstoffer, insulin og blodsukker.

Han påpeker at kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er et resultat av mengder med vitenskapelig forskning av god kvalitet, og at vi trygt kan la disse ligge til grunn for et sunt kosthold.

Bærekraftig

Spørsmålet om bærekraft står selvfølgelig sentralt når man snakker om en tilnærming til steinalderkostholdet.

Når Poleszynski konfronteres med dette under paneldebatten, svarer han at dagens ressursutnyttelse er uøkologisk, og at produksjonen kan legges om til å være både bærekraftig og tilrettelagt for et steinalderkosthold. Hjelmesæth nøyer seg med å si at det er «problematisk».

Vektklubbeksperten klarer forøvrig å få frem et sentralt poeng når det spørres fra Storsalen om det er best å spise sjokolade eller bacon til frokost, nemlig at det er fullt mulig å bli feit av å spise for mye fett så vel som for mye karbohydrater.

Ingen fasitsvar

Hjelmesæth mener at en lavkarbotilnærming i beste fall er et plaster på såret og en kortsiktig løsning for de som ønsker å gå ned i vekt. Poleszynski holder fast ved at en reduksjon i karbohydratinntaket er fordelaktig for alle, men legger til at optimal mengde karbohydrater i kostholdet varierer fra person til person.

Begge ekspertene er riktignok enige om at alle vil ha godt av å redusere mengden sukker i kostholdet, men utover dette plantet ikke Samfundsmøtet noe håp om en endelig kostholdsfasit i hodene til forsamlingen denne lørdagen.

Likte du saken? Del den med andre!

18 svar

Vi oppfordrer alle til å delta aktivt i diskusjonene på bloggen, uansett kunnskapsnivå. Her er det fritt frem å komme med personlige meninger, tips, observasjoner, faglig prat, stille spørsmål, eller rett og slett si man likte artikkelen.

Spørsmål som ikke er relatert til artikkelen anbefaler vi at du får hjelp med i forumet.

  1. 1
    Mito

    Biologer burde ihvertfall kjenne sin besøksrett etter at Hjelmesæth nærmest avviste evolusjonsteorien som ikke interessant for fagfeltet ernæring. Videre diskusjon etter debatten viser igjen at det finnes gode og dårlige leger, og at maktposisjon ikke nødvendigvis reflekterer profesjonalitet og fagkunnskap.

    • 2

      Var det andre ting som kom opp under den påfølgende diskusjonen etter debatten? Jeg fikk dessverre ikke deltatt i denne.

    • 3

      Kloke ord fra deg Mito.

    • 4
      Mito

      Ikke så mye nye ting som kom opp, men fin mulighet til å spørre litt mer inngående (og casual) om hva man egentlig mener om ting og hvorfor man kanskje ikke tør å ta debatten ordentlig. Tror mange fagfolk undervurdere folk litt og tror man ikke vil forstå hvis de prøver seg på litt mer tekniske forklaringer. Men der tror jeg mye handler om presentasjon. En god fagutøver burde uansett synspunkt klare å forenkle og spisse budskapet sitt såpass at det går an å kommunisere det videre. Selvfølgelig grenser for hvor mye man kan forenkle, men likevel.

      Dessuten kan ting som blir sagt over en øl si mye om hvem man er som både menneske og fagperson, og det gjør det litt lettere å vite hvem man kan stole på. Kult at dere dekker debatten :)

  2. 5

    Det blir litt for mye bruk av hersketeknikker og litt for lite bruk av nyansene. Jeg er enig i at lipidhypotesen er tynn, men insulinhypotesen er heller ikke helt riktig. Verken glykemisk indeks eller insulinnivå har noen sammenheng med effekten av et energiunderskudd. Gitt at det Poleszynski sier er riktig, så skulle fettforbrenningen være totalt blokkert på et høykarbo-kosthold, men det er ikke tilfelle (1-7).

    Referanser:
    1. de Luis DA. Differences in glycaemic status do not predict weight loss in response to hypocaloric diets in obese patients. Clin Nutr. 2006 Feb.

    2. Noakes M. Comparison of isocaloric very low carbohydrate/high saturated fat and high carbohydrate/low saturated fat diets on body composition and cardiovascular risk. Nutr Metab (Lond). 2006 Jan.

    3. Das SK. Long-term effects of 2 energy-restricted diets differing in glycemic load on dietary adherence, body composition, and metabolism in CALERIE: a 1-y randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2007 Apr

    4.Aston LM. No effect of a diet with a reduced glycaemic index on satiety, energy intake and body weight in overweight and obese women. Int J Obes (Lond). 2008 Jan

    5. Sichieri R. An 18-mo randomized trial of a low-glycemic-index diet and weight change in Brazilian women. Am J Clin Nutr. 2007 Sep.

    6. Raatz SK. Reduced glycemic index and glycemic load diets do not increase the effects of energy restriction on weight loss and insulin sensitivity in obese men and women. J Nutr. 2005 Oct

    7. Raben A. Should obese patients be counselled to follow a low-glycaemic index diet? No. Obes Rev. 2002 Nov.

    • 6

      Forstår ikke helt hva du mener med effekten av ett energiunderskudd?
      Ett høyt insulinnivå vil kunne forårsake ett energiunderskudd fordi kroppen velger å lagre energien i stedet for å bruke den. Karbohydrater kan faktisk stimulere så mye til fettlagring, at resten av kroppen sulter.
      Det finnes grupper i verden som er ekstremt fete selv om de spiser veldig lite kalorier, samtidig som det finnes adre grupper som spiser enorme mengder kalorier og er normalvektige.
      (indere i Natal lever på en diett med svært lite fett og ned til så lite som 1600 kcal om dagen. De har en veldig hard fysisk jobb, allikevel er de ekstremt overvektige.)

      Poleszynski har vel aldri påstått at fettforbrenning blir totalt blokkert på et høykarbo -kosthold, det er jo helt ulogisk å påstå. Men at den kan bli redusert til omtrent 0 er det vel ingen tvil om.

    • 7

      Om man sammenligner effekten av en diett på mye og lite karbohydrater, så ser man ingen sammenheng i insulinproduksjon og effekten (effekt = vektnedgang og kroppskomposisjon). Poleszynski spissformulerer seg unødig mye når han prater om insulin. I forhold til insulin og effekten det har på fettforbrenning/fettlagring er det tross alt ikke snakk om mer enn en mikroeffekt.

      Man kan fint forbrenne fett selv om man spiser karbohydrater som får kroppen til å produsere mye insulin. At man er i energiunderskudd er langt viktigere.

  3. 8

    Det som er viktig å forstå er at at karbohydratfattig kosthold gir vektnedgang, (eller oppgang hvis du er undervektig), uten at du trenger å utsette kroppen for det stresset det er å være i energiunderskudd.
    Tradisjonell slanking etter det feilaktige prinsippet om at energi inn må være mindre enn energi ut gir økt dødelighet , noe som er rimelig logisk.
    Dette er konklusjonen i Wenche Brenne Drøyvolds doktorgradsavhandling og kommentert av meg her: http://www.facebook.com/note.php?note_id=145679468824961

    Som en understrekning gikk jeg selv ned 20-25 kg fett og hadde en fin økning i muskelmasse ved å doble mitt energiinntak fra ca 2000 kcal til 4000 kcal over en 6 måneders periode.

  4. 9

    Om du har lest mine 4-5 siste lavkarbo-saker så vet du at jeg absolutt ikke er noen motstander mot kostholdet. Lavkarbo er best ift vektnedgang, HDL-kolesterol, blodtrykk, langtidsblodsukker og blodfettverdier. Det jeg er litt uenig i – er a) argumentasjonen og b) måten man argumenterer på.

    Men jeg kan også forstå måten det argumenteres på – rett og slett fordi man ofte blir møtt med billige hersketeknikker. Jeg synes likevel vi hadde vært tjent med å visst at alt har sine nyanser. Man må ikke strupe karbohydratene for å få god effekt. Det trenger ikke være enten/eller. Da hadde også tåpelige argument som at «lavkarbo er usosialt» aldri sett dagens lys :-)

  5. 10

    Jeg tolket det ikke slik at du var noen motstander av ett karbohydrat redusert kosthold og har lest en del fine innlegg her :)
    Jeg er derimot sterkt imot dine meninger om energiunderskudd og følte nødvendigheten av å kommentere det!
    Jeg må også presisere meg selv litt, for jeg har god tro på kortvarig faste med den hensikt å forbrenne gamle celler i kroppen. Langvarig energiunderskudd er derimot ,som tidligere nevnt, er forbundet med økt dødelighet.

    Lavkarbodebatten har helt korrekt havnet på feil spor og dreier seg altfor mye om vektreduksjon, noe som kun er som en positiv bieffekt av riktig mat. Det er frustrerende å se lavmålet i argumentasjonen…

    Selv spiser jeg en del karbohydrater i form av grønnsaker, men det er i hovedsak fordi jeg ikke er lært opp til å like innmat og sliter med å få til god mat av det. Så grønnsaker eller karbohydrater blir, som det er ment å være, krisemat når jakta gikk dårlig ;)

  6. 11

    Jeg tror vi vil komme litt nærmere enighet om vi først blir enig om en definisjon av kaloriunderskudd. Dersom kroppsvekten reduseres (ikke medregnet vanntap pga glykogen), så har man per definisjon vært i kaloriunderskudd, fordi man har forbrent mer energi (det vi har spist + kroppsfett) enn det vi har spist.

    Mat er min medisin: Jeg syns det virker som om du blander begrepene energiunderskudd og energirestriksjon. Det første er den fysiologiske tilstanden der kroppen bruker av egne lagre fordi inntaket ikke er tilstrekkelig til å dekke energiforbruket. Energirestriksjon handler om å bevisst begrense matinntaket, for på denne måten å oppnå energiunderskudd. Dette er to sider av samme prosess, men likevel to begreper med forskjellig betydning!

    Lavkarbokosthold har vist seg mer effektivt i å oppnå energiunderskudd og dermed vektnedgang. Dette handler mye om at sultfølelsen er langt mindre på dette kostholdet.

    Man kan ikke gå ned i vekt dersom man er i energioverskudd, for et eller annet sted må energien bli av. Om du har økt energiinntaket såpass som du sier, og likevel gått ned i vekt, så skyldes dette at energiforbruket ditt har økt tilsvarende. Kanskje har også andelen energi du har absorbert i tarmen også blitt redusert, slik at mer har forsvunnet med avføringen. Uansett har du totalt sett vært i kaloriunderskudd i den perioden du har gått ned i vekt.

  7. 13
    eivind

    I nær samtlige studier jeg har lest ift lavkarbo\karboreduserte vs andre dietter har lavkarbogruppene inntatt færre kalorier pga økt metthetsfølelse, både ift zonedietten og ligende (hvor karbo er redusert, fett holdt konstant og protein er økt) eller Atkinshvor fett og karbo bytter plass og vell så det, ihvertfall i starten.

    Jeg har vært borti noen få som har gått opp i vekt på tilnærma nullkarb med mye fett og 10-25% protein, men disse er få og vektøkningene var ikke store, derimot har nær sagt alle jeg kjenner og vet om på slike dietter gått ned i vekt (noen mye) eller holdt den. Jeg har til gode å høre noen spise seg opp mange kg på lavkarbo og jeg tror det svært sjelden er mulig.

    Ift insulinhypotesen glemmer man ghrelin, leptin, ASP osv som også har viktige roller og nok forklarer hvorfor noen lykkes særdeles godt med lavkarbo, mens andre ikke oppnår den helt store effekten. Noen få ekstremt overvektige (10-20%) har et perfekt blodsukker uten noen grad av insulinresistens og kan ypperlig gå ned i vekt og trives med lavfett. Jeg har selv fulgt 2 slike, men det skal sies at de trente en god del og at det trolig er hovedgrunnen til dette. Enkelte folkeslag i stillehavet har et kosthold med ekstreme mengder karbo (opptil 80%) og har meget god helse fram til idag. Men de har stort sett vært fysisk aktive og valgt gode og i hovedsak trege\komplekse karbokilder som i hovedsak rotgrønnsaker som yams, søtpotet osv i tillegg til endel grønnsaker over jorden, frukt og nøtter. Disse er jo eksempler på at insulinhypotesa kan stemme godt ift raske, raffinerte karbs kombinert med inaktivitet, men ikke nødvendigvis ift mengde og kvalitet på kildene.

    Min konklusjon: Ulike varianter av lavkarbo er best for de aller fleste, men man kan ikke dra alle over en gang, det finnes noen store suksesshistorier på høykarbo.

  8. 14
    Morten

    Det som er litt interessant her er at det virker forskjellig fra person til person. Min samboer gikk ikke ned på en diett som inneholdt 1811 kcal, dette var på en grete Roede diett. Over 6 uker var vektnedgangen + 240 gram. Altså vektoppgang. Deretter gikk vi over til en Atkins diett, der hun lå på mellom 1850 – 2100 kcal, litt avhengig av hvor mye hun spiste. Da fant det sted en vektnedgang på ca 0.8 i snitt pr uke. Over en periode på 1.5 år. Så om hun var i underskudd eller ikke vet jeg ikke, men at maten man spiser har en betydning på vekt og helse er helt klart, og at en kcal ikke er en kcal alltid. Vi holdt nøye regnskap med dette, og ble begge mer enn forundret.
    Men jeg har begynt å forstå at man ofte ser trærne, men ikke skogen, i denne debatten. Om vi ser litt bort fra ghrelin, leptin, APS, PYY osv. Det her mer med helhet å gjøre.

    • 15

      Forbrenningen er ikke en konstant, slik at selv om hun ikke oppnådde kaloriunderskudd på 1800 kcal med Grete Roede, så kan hun fint ha oppnådd dette på et høyere energiinntak med annen mat. I så fall har forbreningen økt. I alle tilfeller har hun forbrent mer enn hun har spist dersom hun har gått ned i vekt.

      En kcal er en kcal, det er en definisjonssak. Men, ulike næringsstoffer vil gi ulik påvirkning på kroppen, og påvirke ting som forbrenning, sult, metthet osv. 1500kcal fra fett og 1500 kcal fra karbohydrater er akkurat like mye energi, men det betyr ikke at de gir samme effekt på kroppsvekten.

  9. 16
    Morten

    Vegard: Om man spiser 1500 kcal fra fett eller fra karbohydrater, så er det vel det samme hvordan de påvirker sult og metthet? Uansett hvor sulten man blir, så spiser man ikke mer enn 1500 kcal, så her må det være forbrenningen som blir påvirket? Hvordan påvirker de forskjellige makronæringsstoffene forbrenningen? Jeg vet at furu ved og bjørke ved gir forskjellig varme, er det noe i likhet med dette som foregår?

    • 17

      Nøyaktig hvordan de påvirker forbrenningen vet jeg ikke, men jeg går utifra at dette handler om matens påvirkning på hormonene. Insulinproduksjonen ved inntak av karbohydrater vil påvirke de andre hormonene. Denne responsen blir en annen ved inntak av fett, så noen forskjeller er det nok!

  10. 18
    siri

    dere skriver jo ofte om forskjellige kosthold, og lavkarbo blir for eksempel diskutert mye. kan dere ikke skive en artikkel om veganer kosthold?

Bli med i diskusjonen

Gjester setter brukerbilde hos Gravatar (få ditt eget her)