Ingen grunn til å frykte brødskiven

Karbohydrater har alltid eksistert, fedmeepidemnien og kroppshysteriet derimot, er fenomener som har oppstått i nyere tid.

378261_1400_600_c

Foto: Tine.no

Flere og flere åpnet øynene for et karbohydratfattig kosthold på begynnelsen av 90-tallet. Den økende interessen var en reakjson på den markante utviklingen av overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer som hadde funnet sted siden 1970-årene. Ved å bytte ut frukt og potet til fordel for fetere matvarer  skulle man oppleve en rask, varig og trygg vektreduksjon.

Jeg sier ikke at karbohydratene kan frikjennes totalt, men det blir likevel for enkelt å legge all skyld for den negative helseutviklingen over på et enkelt næringsemne, blir det ikke?

Må man virkelig eliminere en hel energikilde fra kosten for å sikre seg en sunn og slank kropp? For ikke å snakke om helse – handler det kun om utseende eller tenker du over hva maten du spiser (evt. lar være å spise) faktisk gjør for din generelle helse?

Gjennom denne artikkelen vil jeg presentere en rekke argumenter for hvorfor jeg mener at karbohydratene ikke bør utelukkes fra gjennomsnittsnordmannens kosthold.

(NB! Denne artikkelen er ikke rettet mot mennesker som lider av sykelig overvekt, diabetes, epilepsi eller andre alvorlige sykdommer som gjør at de i samråd med lege kan finne det gunstig å føre et karbohydratredusert kosthold.)

Hurtige og langsomme karbohydrater

Vi deler gjerne inn karbohydratene i to kategorier, avhengig av hvilken effekt de har på blodsukkeret vårt.

Raske karbohydrater som lyst brød, pasta, ris, brus, juice, kjeks og gjærbakst gir en raskere økning i blodsukker og insulinnivå, enn hva de langsomme karbohydratene gjør. Eksempler på langsomme karbohydrater er grovt brød, havregryn, fullkornspasta og belgfrukter.

Poteter er sunt, og kan fint spises uavhengig av om du skal opp eller ned i vekt.

Slik fungerer karbohydrater i kroppen

Karbohydrater er drivstoff til det fantastiske maskineriet vi har fått utlevert – nemlig kroppen vår. Matvarer med et høyt karbohydratinnhold er dermed følgelig en viktig kilde til mikronæringsstoffer og energi som lagres i leveren og muskulaturen vår.

Selv om vi åpenbart har forskjellige preferanser om hvordan fordelingen av de ulike næringsemnene bør være, mener jeg at normalvektige og aktive mennesker vil finne det gunstig, både fysisk og psykisk, å føre et kosthold som inkluderer en solid porsjon karbohydrater.

Naturens karbohydrater – havregryn, frukt, bær, grønnsaker, poteter og urafinert ris, dette er sunne og gode matvarer.

Myndighetene vs lavkarbomiljøet

Til tross for at myndighetene anbefaler oss å innta mellom 50 og 60 % av energien vår fra karbohydrater, velger stadig flere å gå over til et karbohydratfattig kosthold. En trendrapport fra Google viser likevel at interessen for lavkarbo er synkende.

Denne utviklingen grunner nok i flere ulike aspekter. For det første tror jeg at kunnskapsnivået rundt kosthold og hva de ulike næringsemene faktisk bidrar til i kroppene våre, har økt. For det andre tror jeg mange har innsett at klisjeen «dersom noe virker for godt til å være sant, så er det som oftest det», faktisk stemmer.

kk

Ingen grunn til å utelukke karbohydrater fra kosten

Til tross for at mange studier viser gunstige effekter av et karbohydratredusert kosthold når det kommer til bl.a vektreduksjon, langtidsblodsukker, HDL-kolesterol og blodtrykk hos sine testpersoner, er det viktig å huske på at deltagerne i slike undersøkelser svært ofte enten er overvektige og/eller har en særdeles usunn livsstil i utgangspunktet.

Når en inaktiv person med et generelt høyt inntak av fete og sukkerholdige matvarer plutselig tar avstand fra raske karbohydrater og starter å mosjonere sier det seg selv at denne personen vil rase ned i vekt. Dette er ikke magi – det er rett og slett ren logikk. 

Likevel florerer mytene om karbohydrater og det skumle, skumle insulinet vårt. Et dypdykk i litteraturen som ikke ignorerer forskning som taler motstandernes sak, viser at ting kanskje ikke er så tendensiøst som mange vil ha det til.

For like uriktig som at fett er den store synderen – slik som mange en gang trodde, er det faktisk uriktig at karbohydrater er roten til all vondt, i dag.

Når virkeligheten innhenter oss

Det finnes ingen holdepunkter for å hevde at verken karbohydrater eller insulin har gjort oss overvektige eller syke.

Det er dermed heller ingen gode argumenter for hvorfor myndighetene bør endre sine generelle råd. La oss legge fakta på bordet, først som sist;

  • Flere undersøkelser viser at en økning i insulinnivået gjør deg mettere. Og at proteinrike matvarer som inneholder mye av aminosyrene leucine, valine og isoleucine både øker utskillelsen av insulin og metthetsfølelsen.
  • Selv om karbohydrater hemmer nivåene av et enzym som bryter ned fett i kroppen, gjør også fett dette. Det er ikke slik at man ved å kutte ut matvarer som inneholder karbohydrater og som påvirker insulinnivået, umiddelbart vil oppleve en frigjørelse av kroppsfett. Det viktigste er forholdet mellom energiinntak og energiuttak. 
  • Problemet med en del matvarer er at det er lett å spise for mye av dem. Dette gjelder spesielt lettfordøyelige karbohydrater. Karbohydrater med middels og lav energitetthet derimot, de gjør oss mette. 
  • Det er ingen sammenheng mellom insulinnivåene dine og verken vektøkning eller vektnedgang.
  • Vi spiser av mange ulike årsaker. Sultfølelsen vår er også kompleks og sammensatt. Studier som prøver å gjøre oss klokere på effekten av et stabilt blodsukker viser understreker dette. For mens noen undersøkelser viser at den glykemiske responsen av måltid påvirker sultfølelsen, viser andre studier at det ikke finnes noen sammenheng mellom de to reaksjonene. Den sannsynlige forklaringen? Kroppen vår er kompleks og komplisert.

Jeg er en tilhenger av å gjøre det enkelt og velger å bruke de gode råvarene vi har her i Norge. Man behøver ikke å gjennomføre drastiske tiltak som å boikotte karbohydrater fra kostholdet for å få en sunn, frisk eller slank kropp.

Poteter, frukt, grønnsaker, grovbrødskiver – dette er mat du ikke skal være redd for å spise.

Referanser

  1. Horm Metab Res. 2006. The effects of insulin on central nervous system-focus on appetite regulation. Pliquett RU.
  2. Am J Physiol 1999. Effects of an oral and intravenous fat load on adipose tissue and forearm lipid metabolism. Evans K.
  3. J Am Diet Assoc 2001. The effects of equal portiions of different breads on blood glucose levels, feelings of fullness and subsequent food intake. Holt SH.
  4. Int J Obes 2007. The entero-insular axis and adipose tissue-related factors in prediction of weight gain in human. Hivert MF.
  5. J Clin Endocrinol Metab 1999. Differences in insulin resistance do not predict weight loss in response to hypocaloric diets in healthy obese women. McLuaghin.
  6. Br J Nutr 2007. Associations between postprandial insulin and blood glucose responses, appetite sensations and energy intake in normal weight and overweight individuals: a meta-analysis of test meal studies. Flint A
  7. http://tpn.vg.no/intervju/diabetes-og-karbohydrater/2769
  8. http://snl.no/karbohydrater
  9. http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/energi-og-neringsstoff/karbohydrater/Sider/default.aspx
  10. http://www.vektklubb.no/artikkel/id-7160886
  11. http://www.trening.no/kosthold/4869.o2.html
  12. http://no.wikipedia.org/wiki/Karbohydrat
  13. http://www.livestrong.com/article/454739-low-carb-diet-its-effect-on-brain-function/
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.