Helsedirektøren hardt ut mot lavkarbo i gårdagens VG

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen er kritisk til lavkarbo og sparer ikke på kruttet i gårdagens VG.

bilde1 672x540

I gårdagens papirutgave av VG går helsedirektør Bjørn-Inge Larsen knallhardt ut mot lavkarbodebatten som har pågått i media det siste året. Og selv om det ikke er noe i veien med å ha en mening om noe, så er han både tendensiøs og synsete på en måte som ikke er en helsedirektør verdig.

Liten kunnskap om lavkarbo

Noe av det som har kjennetegnet lavkarbodebatten er at begge poler tillegger den andre meninger og holdninger som ikke eksisterer. Helsedirektøren vår er dessverre ikke noe unntak – snarere tvert om.

“Jeg tror ikke folk kommer til å “gå på smør” i lang tid framover. Det vil i hvert fall ikke være heldig, for det er ingen tvil om at metter fett gir en kratig økning i risikoen for hjerte- karsykdom.”

“Det er bra at folk som ønsker det, går ned i vekt, men det betyr ikke at de er sunne. Det kan du også gjøre ved å bare spise usunn mat, men det gir ikke god helse”

“Det er hyggelig at nordmenn er opptatt av ernæring, men hvis noen i fullt alvor slanker seg på smør og bacon, er det lite annet jeg kan gjøre enn å tilby kunnskap om hvordan det egentlig fungerer”

Jeg vet ærlig talt ikke hvilken verden helsedirektøren lever i. Er det noen i dette landet som «går på smør» ? Hans billige forsøk på å insinuere at man er usunn om man går ned i vekt med hjelp av lavkarbodietter holder heller ikke mål.

Om hans kunnskap om kostholdsdebatten er representativ for Helsedirektoratet er det all grunn til å bli skremt. Selv om noen synes det er godt med egg og bacon til frokost, så er det ikke ensbetydende med at man slanker seg på smør og bacon når man spiser lavkarbo.

lavkarbohysteri2

10 gode slanketips

VG følger også opp med 10 gode slanketips og henviser til Helsedirektoratet, Lise kristin Johnson, Fedon Lidberg og Dagbladet.

Mens noen av tipsene er gode – som anbefalingen om å spise mer grønnsaker, at søvn er viktig og at man bør planlegge hverdagen, er også noen tips av det dårlige slaget.

1. Mettet fett dreper. For 30-40 år siden døde over dobbelt så mange nordmenn av hjerte- karsykdommer. Vi spiste langt mer mettet melke- og kjøttfett. Effekten av å redusere inntaket av mettet fett er stor.

Å forklare nedgangen i dødligheten av hjerte- karsykdom med at vi spiser mindre melke- og kjøttfett nå blir alt for enkelt. For 30-40 år siden røykte vi langt mer og spiste også mer transfettsyrer. Vi må også huske på at vi i dag har langt bedre medisiner – både i den preventive fasen, men også når sykdommen bryter ut.

Fettfattig kosthold har blitt undersøkt i store studier, uten ønsket resultat for myndighetene (1). Et kosthold med mer karbohydrat og mindre fett har ikke visst seg mer effektivt for å forebygge hjerte- karsykdom. I Womens health Initivative ble faktisk de med hjertesykdom så syke av den fettfattige kosten at de måtte avbryte deltagelsen (1).

2. Spis frokost. Mange sier de dropper frokosten, ofte med henvisning til at de ikke er sultne. Et frokostmåltid øker derimot forbrenningen og motvirker morgentrøtthet.

Observasjonsstudier (2) viser at å droppe frokosten er assosiert med høyere kroppsvekt og kroppsmasseindeks. Det betyr nødvendigvis ikke at det er noe spesielt med frokosten. Like sannsynlig er det at ustrukturerte personer med dårlig tid har enklere for å hoppe over frokosten til fordel for fire boller og en kopp kaffe latte på nærmeste bensinstasjon.

Når det gjelder forbrenningen er det forsåvidt riktig at et måltid (uavhengig av om det er frokost eller kveldsmat) øker forbrenningen – men det er ikke ensbetydende med at det skjer noe magisk. Kroppen må nødvendigvis bruke energi for å fordøye maten. Dette kalles en termisk effekt.

En studie fra 1997 (3) undersøkte effekten av alt fra 1-17 måltid pr. dag og fant ingen forskjell i energiforbruket i løpet av en dag. Nyere studier viser de samme funnene – totalt energiforbruk i løpet av en dag påvirkes ikke av når og hvordan vi spiser (4,5).

Målet helliger middelet, eller?

Det virker som noen er villig til å si og gjøre hva som helst for å oppnå det de ønsker seg. Myndighetene og «deres eksperter» har i tur og orden kommet med det ene sleivsparket etter det andre – gjerne så tendensiøst og kunnskapsløst at det får oss legmenn til å stille store spørsmålstegn med deres forståelse.

Når man ved hjelp av befolkningsstudier synser seg frem til å legge skylden på fettinntaket til nordmenn som årsak til den høye forekomsten av hjerte- karsykdom for noen tiår siden, da bør alarmen ringe. Heldigvis finnes det stadig flere nordmenn som ser at myndighetenes framstilling er i overkant ensidig og unyansert.

Referanser:

  1. Howard BV, van Horn L, Hsia J, Manson JE, Stefanick ML, Wassertheil-Smoller S, et al. Low-fat dietary pattern and risk of cardiovascular disease: the Women’s Health Initiative Randomized Controlled Dietary Modification Trial. JAMA. 2006
  2. Cho S, Dietrich M, Brown CJ, Clark CA, Block G. The effect of breakfast type on total daily energy intake and body mass index: results from the Third National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES III). J Am Coll Nutr. 2003 Aug
  3. Bellisle F, McDevitt R, Prentice Am. Meal frequency and energy balance. Br J Nutr 1997 Apr
  4. Soeters MR, et al. Intermittent fasting does not affect whole-body glucose, lipid, or protein metabolism. Am J Clin Nutr. 2009 Nov;90(5):1244-51.
  5. Arnal MA, et al. Protein feeding pattern does not affect protein retention in young women. J Nutr. 2000
  6. Papirutgaven av VG – Torsdag 29.12.12 – s. 28, 29, 30
  7. Oppslag i papir- og nettutgavene av Dagbladet og VG mellom sept. 2011 og des 2011

Likte du saken? Del den med andre!