Fedon Lindberg og hans lavkarbo-disipler råder oss til å kutte ned på brød og potet, aller helst bør vi ikke spise dem i det hele tatt. Vi er mange som mener at denne fremstillingen er svært tendensiøs. Kan vi virkelig legge skylden på korn og karbohydratene?
Man kan ikke legge skylden på enkelte matvarer for at vi har blitt feite. Man trenger ikke være indremedisiner (Lindberg) for å forstå at sammenhengen mellom kostholdet og kroppsvekt er langt mer kompleks enn som så. Denne tendeniøse og urettferdige fremstillingen har i beste fall rot i selektiv forskning som ekskluderer mer enn hva den inkluderer.
I en metaanalyse fra James Anderssen undersøkte man sammenhengen mellom ulike matvarer og hjertesykdom. Det overraskende med studien var at helkorn så ut til å være mer beskyttende enn frukt og grønnsaker.
Resultatene i korte trekk
- Et høyt inntak av korn er assosisert med lavere risiko for hjertesykdom (26 %)
- Helkorn reduserer nivået av LDL-kolesterol og mengden triglyserider
- Virker positivt på markører for hjertesykdom som blodtrykk, diabetes og overvekt
- Helkorn ser ut til å være viktigere for å redusere risikoen for hjertesykdom, enn frukt og grønnsaker
- Matvarer med mye fiber, inkludert frukt, grønnsaker, belgfrukter og helkorn frokostblandinger er rike på vitaminer, mineraler, fytokjemikalier, antioksidanter og virker også beskyttende mot risikoen for hjertesykdom
Referanser
- Anderssen JW, et al. Whole grain foods and heart disease risk. Am Coll Nutr. 2000 jun
I forhold til hva?
Interessant artikkel, en av mange som viser kompleksiteten i spørsmålet om kosthold. Enig i at frukt og grønt trolig er hypet opp betydelig, kom det ikke en stor europeisk undersøkelse for en tid tilbake som ikke fant noen klar sammenheng mellom høyt inntak av frukt og grønt og god hjertehelse?
Når det gjelder høyt inntak av helkorn: i forhold til hva? I forhold til en kost med mye hva? Hva skjer hvis man sammenligner hjertehelse for en kost med mye helkorn i forhold til en kost med for eksempel høyt inntak av kokosfett (Sri Lanka)?
Litt oppgulp mot Fedon sin filosofi? Han er vel litt mer nyansert enn som så.
Synst ikkje sammenhengen i dette innlegget er veldig god. En studie om helkorn og risiko for hjertesykdommer med litt egne konklusjoner om kosthold og kroppsvekt.
Ellers leser jeg bloggen din jevnlig og håper du fortsetter å produsere god, verdifull informasjon.
Wolf – I forhold til hva? I forhold til hjertesykdom. Poenget med denne bloggen var å vise at korn ikke fortjener sitt frynsete rykte. At frukt og grønt er sunt er både godt dokumentert og generell viten i befolkningen. Det samme ser ikke ut til å være tilfelle når det kommer til korn.
Man trenger ikke velge enten/eller. Man kan innta BÅDE kokosfett og kornprodukter. Slike studier sier ingenting om kausalitet (hvorfor det er slik), og vi må derfor ta det for hva det er.
Frogger – Er han? Jeg opplever han som en som har levd litt for godt på glykemisk indeks – en metode som ikke har den nødvendige forankringen i vitenskapen til å være så oppblusset. Selektive befolkningsstudier ser ut til å være hans område.
Konklusjonene (jf. ”Resultatene i korte trekk” er hentet fra studien, og er i så måte ingen egne konklusjoner). Jeg ønsket å presentere en studie i et folkelig format – med en innledning som faller naturlig fordi korn er uglesett av så mange. Hyggelig at du liker bloggen. Det er lov å være uenig i det jeg legger ut!
Hei,
Er det ikke først og fremst hvete (gluten) som er uglesett, mens andre kornslag er bedre?
Hildre – Det spørs hvem du spør. Flere lavkarbo-eksperter råder jo deg å holde deg unna korn og poteter. Men hvete er nok det mest uglesette – som du påpeker.
Lavkarbokosthold og tilnærmet kosthold med minimalt av kornprodukter, potet o.l. er overhypet; en trend i dagen mer enn et gunstig valg. Å utelukke karbohydratrike matvarer i kostholdet vil, når alt kommer til alt, bidra mer negativt enn positivt. Ikke minst for normalt aktive folk og dem som trener. Karbohydrater er uvurderlig i et helhetlig sammensatt og sunt kosthold. Dessuten er det avgjørende for at hjernen og kroppen skal kunne yte og prestere på sitt bedre. Det er skremmende å se hvordan alle nå liksom skal kjøre lavkarbo. Særlig blant unge jenter – som vil være tynne og «sunne.» Det bør ytterligere fremheves at karbohydrater er SUNT og godt! Du blir ikke feit av det! Du blir feit av helt andre ting..
Mennesket har spist hvete i tusenvis av år og har samtidig utviklet seg som naturens «leder.» Å derfor legge skylden på hvete/korn/karbohydrater for overvekt blir både feil og absurd.
Ida: Du kan ikke se helt bort ifra at karbohydrat er det eneste ikke-essensielle hovednæringsstoffet. En voksen person produserer ca 140g glukose hver eneste dag, mer enn nok til å dekke kroppens behov for glukose.
Samtidig er karbohydratrike matvarer viktige kilder til vitaminer/mineraler, og helt nødvendig i en bærekraftig ernæringspolitikk. Om alle skulle spise lavkarbo, hadde vi ikke klart å dekke verdens energibehov.
«Å utelukke karbohydratrike matvarer i kostholdet vil, når alt kommer til alt, bidra mer negativt enn positivt.»
Denne er jeg dog helt uenig i. Det er blant annet påvist at epilepsipasienter blir så godt som anfallsfrie på en ketogen diett.
Mange som lever på ketogen diett opplever mange positive effekter av dette, blant annet bedre fettverdier i blodet.
En negativ effekt av ketogen diett som er vist, er at man etter lang tid på en slik diett kan få utkrystallisering av oxalatsyre i leddene, som fører til leddsmerter. Dette forsvant dog etter en liten stund med mer karbo i kostholdet.
Det er mange ting som peker mot at et kosthold med redusert karbohydratinnhold (relativt til de norske anbefalingene) vil være positivt for de fleste. Det er ikke klinisk vist at dette ikke gir noen negative følger, og derfor er statens råd for ernæring forsiktig med å endre sine anbefalninger. De må i tillegg ta hensyn til den bærekraftige ernæringspolitikken som vi som nasjon er helt avhengig av.
Min spådom er at det i fremtiden vil anbefales mindre karbohydrater enn i dag (55-60 E%).
Interessant diskusjon.
I en bærekraftig ernæringspolitikk lar det seg ikke gjøre å fraråde folk å spise karbohydrater. Jeg synes likevel at Statens råd for ernæring er svært firkantede i sine anbefalninger (30 E% fett, 50-60 E% karbohydrater og 10-20 E% protein).
Vi liker å sammenligne oss med amerikanerne. I USA er 50 % av befolkningen overvektige. 20 % av disse lider av fedme. Myndighetene anbefaler der at man får i seg 20-35 E% fett, 45-65 E% karbohydrat og 10-35 E% protein. Med andre ord har man forstått viktigheten av individetet så vel som fleksibiliteten.
Skal man neglisjere og undergrave den verdifulle forskningen som viser at mange pasientgrupper, så vel som den vanlige mann i gata ville hatt godt av å redusert inntaket av karbohydrater?
Man bør selvsagt ikke spise for lite karbohydrater fordi det er en veldig viktig kilde til vitaminer, mineraler og antioksidanter – men å nyansere bildet ville nok kanskje også bidratt til å forhindre lavkarbo-hysteriet, hvor unge jenter kjører en kombinasjon av lavkalori/lavkarbodiett – uten å være inneforstått med hvilke hormonelle konsekvenser dette har.
Helt enig med deg der Robert. Individuelt sett kan karbohydratandelen med fordel være lavere enn de statlige anbefalningene, hvertfall hos dem som ikke har et høyt aktivitetsnivå.
På verdensbasis derimot er karbohydrater kommet for å bli, da det er den eneste måten å dekke klodens energibehov på.
Nok en flott post Robert.. Blir mange ‘flott post’ kommentarer fra meg, men jeg synes det er greit å legge til en liten kommentar på det jeg leser
Må dog si at jeg ikke er den største fanen av tittelen i denne posten.
Tittelen skal vekke interesse. Har blitt litt mer tabloid av meg som du kan se. Har jo også en bloggartikkel som heter «Å trene på treningsstudio er bortkastet tid».
Om man velger å lese hele teksten så forstår man at bildet er noe mer nyansert
Hei!
Jeg forsøker å komme opp i 5 om dagen, men akkurat dette mellommåltidet er jo svært omdiskutert: er en god banan et greit mellommåltid?
Jeg har tidligere forsøkt med epler, pærer, appelsin osv, men jeg magen min starter å romle så utrolig mye av dette! Jeg har lest flere steder på nettet der andre har kommet med tilsvarende erfaringer.
Jeg kunne aller helst ha tenkt meg å kun spise fire hovedmåltider, men jeg strever litt med å få inn 5 om dagen i dette «budsjettet»: jeg er så utrolig glad i brødmat (alltid 100 % GROVT, og med mest mulig protein), med masse pålegg (også for proteinene sin del) og gulrøtter. Kunne egentlig ha tenkt meg at frokost, lunsj og kveldsmaten min var like store, og en større middag da dette passer dagsrytmen min, og jeg synes det blir lettere å velge sunt når jeg gjør det slik.
Har du et forslag til dagsmeny?
Jeg kan ikke trene pga. skade, og bør ligge på 17-1800 kcal.
Håper virkelig du kan hjelpe meg.
Setter stor pris på den inspirerende og fantastiske bloggen din!
En banan er en kombinasjon av flere typer sukker. Jeg ville i utgangspunktet forholdt meg til andre frukt – eller banan i kombinasjon med f.eks nøtter.
Vi responderer ulikt til matvarer. Noen blir mettede av kornprodukter, noen av frukt, noen av fisk, osv.
Du må ikke på liv og død spise 5 om dagen. Har du et allsidig og variert kosthold hvor du fokuserer på sunne matvarer, så får du i deg de mikronæringsstoffene du trenger, også om du bare får i deg 3-4 om dagen ☺
Har dessverre ikke kapasitet til å sette opp dagsmeny – har betalende kunder som må komme i forkant. I:/
Takk for så rask tilbakemelding.
Helkorn funker best på meg, men jeg er kjempeglad i frukt også, og det er derfor leit at jeg responderer slik på et fruktig mellommåltid.
Jeg forstår at de betalende må prioriteres.
Keep up the good work!
Hvor mye koster en dagsmeny da?
Du får sende en mail, Elin. Det avhenger bare av omfanget – hvilke behov du har.
Supert.