Har vi behov for sunnhetsbegrepet?

Mange snakker om det, men de færreste vet hva det faktisk vil si. Hvordan definerer vi egentlig hva som er sunt og hva som ikke er sunt? Har vi i det hele tatt behov for denne definisjonen?

Sunt. Vi liker å fortelle oss selv at vi spiser slik.

Men hvis du spør ti forskjellige mennesker om hva dette faktisk vil si, vil du få ti forskjellige svar. Sannsynligheten for at ni av ti av dem er helt på trynet er også rimelig stor. Med mindre du spør her på Fitnessbloggen, selvfølgelig.

Ja, der sa jeg det. Den gjennomsnittlige nordmann har virkelig skummelt lite peiling på hva det egentlig vil si å spise sunt. Har du lest min siste artikkel, med mine egne måltidseksempler på periodisk faste? Vil du si at mesteparten av denne maten, og ikke minst måten å spise den på, ser utpreget sunn ut? Synes du dette passer inn i den allmenne oppfatningen av hva som konstaterer et sunt kosthold?

Jeg tør vedde på at de aller fleste vil besvare dette spørsmålet med et skeptisk «nei». Og likevel har jeg spist slik som dette i over et år, er ved meget god helse, og har samtidig bygd en fysikk og en styrke jeg etterhvert begynner å bli ganske tilfreds med. Selv om en slik anekdote er relativt verdiløs i det store bildet, kan man jo likevel lure på hvordan i all verden det kan ha seg.

Kjetils berømte Bøse Burgere™. Sunt?

Drøftingen av sunnhetsspørsmålet er slettes ingen ny debatt. Noen vil kanskje påstå at jeg forsøker å drepe en hest som allerede er mørbanket, død og begravet her, bare på Fitnessbloggen alene.

Men hvis dette faktisk var tilfelle, hvorfor har vi da fortsatt trangsynte individer som forsøker å indoktrinere deg i deres fremgangsmåte som om det er det eneste riktige du kan gjøre, og hvorfor klarer man aldri å komme til enighet om hva som faktisk er «sunt»? Det er åpenbart at vi fortsatt har ganske mange spadetak igjen før denne hesten er i jorda.

Utallige tilnærminger

Luft. Sunt?

For noen innebærer et sunt kosthold å unngå karbohydrater eller spise mye proteiner, for andre innebærer det å spise standard norsk husmannskost med brød, poteter og kjøttkaker, eller rett og slett å styre unna godteri.

For andre igjen er det viktigste hvor mange måltider man spiser, hvilke tider man spiser dem til, og hvor ofte man spiser dem. Noen legger hovedvekten på at maten skal være «ren» og uprosessert, eller at den skal være rik på vitaminer og mineraler.

Så er det selvfølgelig mange som har ulike medisinske tilstander, som for eksempel diabetes eller glutenallergi, og må tilpasse kostholdet sitt deretter. Også er det noen som spiser babymat. Eller rett og slett bare luft.

Det å ha mange forskjellige tilnærminger er i utgangspunktet ikke noe problem i seg selv.

Men i sin evig standhaftige søken etter fasitsvar har mange en tendens til å bli sneversynte. Man låser seg fast i sin egen tilnærming, anser denne som «sunn», og stenger alt annet ute. Rent psykologisk er det helt forståelig, når en tenker over hvilket psykisk ømfintlig forhold mange har til dette med kropp og kosthold. Man danner seg et ankerpunkt, noe som gir en trygghet i den forstand at man stort sett vet at noen andre har lykkes med den fremgangsmåten man benytter.

Men det som er sunt for én person, trenger slettes ikke være sunt for en annen. «Sunt» er ikke én type matvare, én type fremgangsmåte eller ett bestemt kosthold. «Sunt» er ikke engang akkumulasjonen av alle disse faktorene. Du kan si du lever sunt, men om en annen person med helt andre forutsetninger og en helt annen målsetning skulle gjort akkurat det samme som deg, kunne han eller hun fort ha endt opp med å bli selve inkarnasjonen av noe samfunnet ville kalt usunnhet.

Hva hvis man ikke hadde hatt dette fordømte sunnhetsbegrepet? Hva hvis man ikke hadde behovet for å definere hva som er sunt og hva som ikke er det, og bare aksepterte at alle må finne sin helt egen vei til Rom, basert på ens egne premisser?

Jeg mener det er på høy tid å for alvor drøfte hvorvidt definisjonen av sunnhet egentlig har noen plass i fremtidens begrepsapparat for kostholdsfagfeltet.

Alt er relativt

Einstein. Kostholdsekspert?

Det som kanskje bidrar aller minst til denne debatten er utsagn av typen «jeg har hørt at matvare X er skikkelig usunn,» og spørsmål som «hvor mye av matvare Y kan jeg spise før jeg blir feit?» Hvorfor er dette så lite konstruktivt? Einstein var inne på svaret da han sa at alt er relativt.

Du kan nesten aldri se isolert på én enkelt matvare i et kosthold og definere hvorvidt denne er sunn eller usunn. Alt må ses i sammenheng med resten av kostholdet ditt, og hvilke mål du har satt deg. Dette kan enkelt illustreres ved å bruke et eksempel.

Vi sier at 100g nøtter inneholder 500 kcal (nøtter er kaloritette saker!). Har du satt deg som mål å holde et kaloriunderskudd på 300 kcal og innta 1700 kcal om dagen, og ligger på 1600 kcal etter dagens siste måltid, vil de hundre grammene med nøtter du spiser før sengetid bikke deg over vedlikeholdsgrensen med vel 100 kcal, og du ender opp med å spise 2100 kcal den dagen. I dette tilfellet var det «usunt» for deg å spise disse nøttene, din målsetning tatt i betraktning.

Samtidig kan det hende at du har hatt litt dårlig tid til å spise skikkelig en dag, og ligger på 1200 kcal etter siste måltid. Da vil hundre gram med nøtter dytte deg opp på 1700 kcal, men du ligger fortsatt i underskudd i tråd med målsetningen din. Du kunne selvfølgelig ha trøkt i deg 3,6 kilo agurk istedet, men kanskje du hadde fått i deg litt lite fett tidligere på dagen? I dette tilfellet kan man strengt tatt ikke si at disse nøttene var spesielt usunne for deg å spise, og det var kanskje et vel så greit alternativ som noe annet.

Skjønner du poenget mitt? Det er umulig å svare korrekt på spørsmål om noe er sunt eller ikke, uten å ha kjennskap til alle relevante faktorer.

Og disse er det mange av; kroppskomposisjon, målsetning, fordeling av makronæringsstoffer, kaloriinntak, treningsprogram og generelt aktivitetsnivå, bare for å nevne noen. Hvorfor tror du trenings- og kostholdsveiledere tar seg betalt for detaljert rådgivning? Det er fordi det faktisk er en vanvittig stor jobb.

Et unødvendig begrep

Jeg mener bruk av sunnhetsbegrepet innen kostholdsfagfeltet er en unødvendig krykke å støtte seg på, fordi det alltid representerer en kraftig forenkling, er ekstremt tvetydig og skaper sneversyn.

Man trenger virkelig ikke å henge seg opp i hva som er «sunt» og hva som ikke er det, for svaret på det spørsmålet vil alltid være basert på en lang rekke forutsetninger.

Målorientering.

Hva skal man gjøre i stedet? Jeg synes man bør fokusere på målene sine, og derigjennom tilegne seg kunnskap til å gjøre egne vurderinger av hva som faktisk skal til for å nå dem. Ja, jeg vet det er mer arbeid. Samtidig er det ufattelig mye mer konstruktivt, og det vil vil gi ekstremt verdifull innsikt i hvorfor ting er som de er og hvordan de henger sammen.

Neste gang du er i en situasjon hvor din første refleks er å spørre deg selv (eller Fitnessbloggen, for den saks skyld) om noe er sunt eller ikke, så foreslår jeg at du setter deg godt til rette og tar en vurdering på hvorvidt dette er i tråd med dine forutsetninger, din målsetning, og alle andre premisser du har lagt for deg selv, og heller spør på dette grunnlaget.

Da er du faktisk med på å redde kostholdsfagfeltet fra å bli et enda mer mytebefengt sted enn det allerede er.

Er du opphengt i hva som er sunt og hva som ikke er det? 42 Svar

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.