Hans Marius Liabø – Odelsgutten som ble strongman

De har en ting til felles; de brenner for idretten sin. Først ut er 23 år gamle strongman Hans Marius Liabø

Vi i Fitnessbloggen vet at det finnes mange talenter, ildsjeler og andre svært dyktige mennesker rundt omkring i trenings-Norge. Vi tror også at vi har mye å lære av hverandre, på tvers av hvilken idrett vi bedriver, hvordan og hva vi spiser, uavhengig av alder og hva vi tror på.

Vi vil derfor i ukene fremover la dere få bli kjent med forskjellige mennesker som alle brenner for idretten sin. Vet du om noen vi burde snakke med? Gi oss et tips, og hjelp oss å dele kunnskap og verdier med resten av leserene våre!

De harde fakta

  • Navn: Hans Marius Liabø
  • Alder: 23 år
  • Bor: Melhus i Sør-Trøndelag
  • Yrke: Konstruktør
  • Sivilstatus: Singel
  • Høyde / vekt: 178 cm og ca 100 kg.
  • Sport: Strongman i klassen – 105 kg.

Først, Hans Marius, til de som ikke kjenner deg – hvem er du egentlig?

Jeg er en sta, målbevisst og ekstremt strukturert odelsgutt fra Singsaas. Jeg er oppvokst på gård og ble sammen med min yngre søster tidlig vant til å ta i et tak hjemme på gården. Har aldri vært redd for å jobbe eller for å bli skitten på fingrene, for å si det slik. Jeg er nok en ganske typisk gutt fra landet, og setter pris på de enkle tingene i livet og koser meg når jeg kan være ute i skauen eller med kompiser.

De siste årene har treningen vært førsteprioritet for meg, og noe jeg da naturligvis bruker mye tid på, men jeg er også glad i gå på jakt og å fiske. Bylivet og festing er jeg ferdig med, så i helgene gjør jeg mye av det samme som i hverdagene egentlig – trener og er med venner, rett og slett det som gjør meg glad og tilfreds.

Så du bruker mye tid på trening, men for oss som tror at strongman bare handler om er å lempe på dekk og bære steiner, kan du ikke fortelle oss litt om hvordan du trener?

Strongman er mye mer enn steiner og dekk ja, og for meg har det hele tiden vært en prioritet å gradvis venne kroppen til den høye treningsmengden for å best mulig unngå skader og unødvendig slitasje. Jeg planlegger treningene mine mange uker i forveien og legger langsiktige planer opp i mot mål som jeg har satt meg.

Nå på vinterstid og frem til første halvdel av våren så kjører jeg mye mengdetrening, altså mange økter på gymmet og bare en økt pr uke med strongmanøvelser. I en oppkjøringsfase mot en konkurranse så endres dette og fokuset flyttes fra mengdetrening til høyere vekter og mer øvelsestrening.

Jeg er som sagt ekstremt nøye når det kommer til treningen min og tillater aldri meg selv å sluntre unna. De andre gutta ler litt av meg, men har jeg planlagt trening klokken fem og at det skal være to minutt pause mellom settene – ja, da blir det trening klokken fem og to minutt pause.

Jeg trener for det meste tolv timer i uken, en rolig uke er på rundt syv timer, og når jeg bruker så mye av tiden min på dette, så vil jeg jo at det skal være effektive økter som gir meg noe og som gjør meg bedre. Det er så utrolig mange sterke gutter i denne sporten at om jeg vil hevde meg så holder det ikke med en time tre ganger i uken med innlagt kaffepause.

Du er tydeligvis en dedikert mann. Men du, jeg lurer litt på hvorfor du valgte strongman jeg, hvorfor ikke styrkeløft for eksempel?

Vel, om jeg ikke kunne drevet med strongman så skal du ikke se bort i fra at jeg hadde prøvd meg som styrkeløfter. Mange av kraftsportene er jo spennende, og den eneste plassen jeg med sikkerhet kan si at du aldri vil få se meg er på en scene i poseringstruse.

Interessen for strongman kom vel i relativt ung alder etter å ha sett det på tv, men det var først for rundt tre år siden at jeg begynte å teste ut litt selv etter at en treningskompis kom hjem med noen gamle dekk. Da jeg flyttet til Gjøvik for to år siden så leide jeg meg et lokale på egen hånd og trente øvelser der helt alene i et år, så man kan trygt si at jeg er selvlært.

Etter hvert så var det flere som hang seg på og vi ble en fin gjeng som trente sammen. Da lokalet skulle leies ut ble vi nødt til å finne oss et annet sted å trene, og endte faktisk opp i kjelleren på et grisefjøs på Toten. Grisene sto jo i etasjen over så det rant dritt og møkk ned gjennom gulvet og nedover veggene – tror man må være ganske motivert for å holde ut å trene under sånne forhold. Heldigvis var det jo skikkelig opptur å flytte til Trondheim hvor det både var skikkelige lokaler og et erfarent miljø å støtte se til når det trengtes.

Det som tiltaler meg med strongman er å se min egen progresjon uke for uke, å merke hvor mye sterkere jeg blir og å få lov til å være litt ”villmann” når jeg trener. Det er jo mye testosteron samlet under et tak når vi trener, og det er mye søl med klister og skittent utstyr – det er gøy, å få rope og styre litt.

Apropos sterkere, hvor sterk er du egentlig?

Som alle andre så har jeg jo selvfølgelig øvelser som jeg er sterk i, og andre øvelser som jeg trenger å trene mer på, men uten utstyr så har jeg vel 280 kg i markløft, 150 kg i smalbenk og rundt 200 kg i knebøy som personlig best foreløpig. Det er også litt av grunnen til at jeg syns det er så moro å konkurrere mot andre, å se hvordan jeg ligger an – om jeg faktisk er sterk eller om jeg bare tror at jeg er det.

Mark og stein er yndlingsøvelsene mine i strongman, mens jeg er mindre glad i farmers. Under Norgesmesterskapet i enkeltøvelser 2011 så ble jeg Norgesmester i yoke og ble også kåret til Gjøviks sterkeste for noen måneder siden. Det gir absolutt mersmak å konkurrere, så det store målet er å bli Norges sterkeste mann i klassen under 105 kg innen et par år.

Bortsett fra treningen, er det andre faktorer som spiller inn for at du skal nå målet ditt tror du?

Absolutt. Kostholdet er viktig når man trener så mye og hele tiden jobber for å bli sterkere. Jeg planlegger måltidene mine og spiser til faste tidspunkt, alt legges opp etter treningen og det gjelder maten også. Jeg har alltid full fryser med kjøtt av elg, hjort og storfe og er sjelden noe sted uten å ha med matbokser nok til å mette en liten hær. Jeg spiser i overkant av 4000 kalorier i bra mat hver dag, men jeg unner meg både junk og godteri om jeg har lyst på det, den eneste regelen jeg har er at den faste maten alltid skal spises først. Jeg er faktisk ikke spesielt glad i godteri så det går ikke så mye av sånt, da foretrekker jeg en skikkelig middag med dessert.

En annen faktor er jo miljøet man trener i, det merket jeg etter at jeg kom til Trondheim, hvor gull verdt det er å ha dedikerte treningskompiser som jobber og sliter for samme mål som meg selv. Her må jeg få trekke frem min treningskompis, Andreas Samdal, som deler min treningsfilosofi og mitt syn på viktigheten av å følge planene vi har lagt. Jeg tror ikke jeg kunne fått en bedre treningskompis, og jeg ville nok valgt han over hvem som helst annen jeg kunne fått med meg på ei økt.

Jeg tror også at standhaftigheten min kommer til å få meg langt, jeg er vitebegjærlig og har alltid gjennomtenkte grunner for hva jeg gjør og hvordan jeg trener. Du finner ikke en eneste øvelse på mitt program som ikke trenger å være der, og det er også grunnen til at jeg ikke følger noen andres ferdigoppsatte program for eksempel – jeg vil ha full kontroll på hvorfor jeg skal trene den øvelsen og hvilken nytte den har for strongmantreningen min.

Jeg er sjokkert over hvordan det er mulig å ikke like godteri, men jeg begynner å skjønne at du er en svært fokusert og målrettet mann, Hans Marius, hvor tror disse egenskapene har ført deg om ti år?

Om ti år så er jeg en lykkelig familiefar som lever et godt og trygt A4 liv med hus, bil og barn. Kanskje driver jeg med strongman på hobbybasis eller styrkeløft? Tiden vil vise.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.