Det er dessverre slik at mange elever i grunnskolen sliter i kroppsøvingstimene. Enkelte kvier seg så mye for å delta, at de rett og slett skulker unna. Mens flesteparten av elevene henger greit med, blir noen hengende etter. Hvorfor skjer dette?
For mye fokus på prestasjon
Jeg tror problemet er at mye av fokuset i gymfaget ligger i teknikk, ferdigheter og prestasjon. De som trener aktivt utenfor skolen vil stort sett greie seg bra, og henge med i timen. Men hva med dem som aldri har tatt i en handball før, eller som ikke kommer fra aktive familier? Mange unge sliter også med fedme, og gymtimene blir da fort tunge og slitsomme.
Det som oftest skjer er at gymtimene blir brukt til en kjapp innføring i ulike idretter. Fotball, turn, handball og basket er bare noen av aktivitetene som det fokuseres på. For en som er utrent og kanskje har litt dårlig selvtillit, kan dette bli et aldri så lite mareritt. Jo mer man kløner, jo surere blir de flinkeste i klassen. Skal det velges ut lag, havner man sist i køen, og tilbringer ofte gymtimen på benken.
Alle må inkluderes
Man kan kanskje spørre seg selv om gymundervisningen i dag er oppdattert nok i forhold til samfunnet vi lever i. Jeg mener man burde ta seg mer tid til den enkelte elev, og dens behov. Gruppetrening fungerer for noen, men mange detter fort av hvis det er noe de ikke får til.
Dersom gymlærerne brukte mer tid på å kartlegge hver enkelt elevs interesse, kunne gymfaget skapt interesse blant flere elever. Fysisk aktivitet dreier seg om mye mer enn prestasjoner i idrett.
En annen ting som mangler er grundig teknikkøvelse innenfor både løping og styrke. Timene er korte, og det skal gå raskt for seg. Mange elever blir sittende igjen med et negativt syn på fysisk aktivitet, nettopp fordi det kun gjør vondt og ikke gir resultater.
Hadde man derimot brukt tid på å sette opp mål, og gjerne også en plan for trening utenfor skolen, kunne dette vært med på å styrke motivasjonen hos den enkelte elev. Større fokus på oppvarming, gjennomføring og innsats ville gjort skolehverdagen enklere for de som sliter mest.
Gi god og riktig kunnskap
Også teorien i faget er viktig. Hvorfor er kroppsøving et fag i skolen? Hva skjer i kroppen hvis man trener, og hva skjer hvis man ikke gjør det? Man bør la elevene få vite hva de må gjøre for å nå målene sine. Ha fokus på det som skjer også utenfor skolen, og motiver dem til å trene på egen hånd.
Bruk tid til å gi elevene god og oppdatert informasjon, som de faktisk skjønner noe av. Ting som gjør inntrykk, og som inspirerer. Dette kan være alt fra filmer, bøker, magsiner og nettsider. Kunnskap gir motivasjon.
Jeg tror det er viktig å ha samtaler både i klassen og med hver enkelt elev, slik at årsplan i faget kan legges opp etter elevenes behov og ønsker. Dersom ungdommene får holde på med noe de liker, og føler de får til, vil også motivasjonen og lysten til å trene komme.
Jevnlig oppfølging, klare mål, og fokus på samarbeid mellom elevene. Hvis de dyktigste elevene får ansvar for å dra med det svakeste leddet, vil man få mer ut av timene. Man vil aldri bli bedre enn det svakeste ledd, og det gjelder i all lagsport.
Hva synes du om gymundervisningen i skolen? 43 Svar
Bravo! Jeg liker at det kommer saker som ikke bare handler om vår egen trening. Litt samfunnskritikk er alltid på sin plass.
Enig!
Godt jobbet Marianne!
Flott artikkel, og interessant at temaer som dette også får en plass på fitnessbloggen!
Det jeg undres over er at det ikke er mer TPO(tilpasset opplæring) i gymfaget.
Ifølge læreplanverket så skal alle elever få tilpasset opplæring – noe selvfølgelig gjennomsnittslæreren ikke har tid til når man har aleneansvar for sine 25 elever.
Vet det er flere skoler, dog de med litt gode ressurser, som slår sammen timene med parallell-klassene slik at det skal være flere valg i hver kroppsøvingstime. Oppdelte saler, flere lærere, men samtidig også flere elever – kan jo være en tanke?
Bra artikkel, det er bare dumt at fortrengte barndomsminner ble lokket fram
Morsomt! Jeg tenkte faktisk på akkurat dette temaet sist jeg var innom treningsstudioet. Jeg har lært mer av å lese denne bloggen et halvt år enn jeg gjorde gjennom 12 år gym i skolen. Vi lærte aldri noe om hvordan man skulle få progresjon, bli sterkere eller løpe lengre/fortere. Innen vi nådde ungdomstiden var vi en gjeng som hang så langt bak i styrke og utholdenhet vi stort sett skulket de fleste gymtimene eller lurte oss unna.
Gym kunne vært et utrolig nyttig fag som introduserte barn til ulik idrett og lærte dem grunnprinsipper for å oppnå bedre helse og mer energi i hverdagen, men i stedet for er det alt for ofte en fritime for å spille fotball eller måle resultater som man ikke har lært å trene seg opp til å oppnå.
Håper alle som kjenner en gymlærer vil dele artikkelen med denne
Personlig har jeg alltid hatt et veldig dårlig forhold til gym på skolen. Jeg trener en del nå, og har gjort det de siste 2-3 årene, men det er først i år jeg føler meg vel i gymtimene. (Går nå VG3). Rett og slett fordi en del gymlærere mangler kunnskap, og kjører samme opplegg gang på gang. Etter å kun ha hatt fotball, hver eneste uke, gjennom stort sett hele barneskolen, store deler av ungdomskolen, og første året på VGS, var jeg rett og slett lei av å føle meg som en komplett idiot hver uke – fotball er IKKE min sterke side! Derimot liker jeg trening i seg selv, så lenge det gjøres variert. Det er leit når noen alltid blir sett på som den inkompetente, rett og slett på grunn av manglende variasjon. I år har vi omsider fått en lærer som vet dette – og nå koser jeg meg i gymtimene med skikkelig styrketrening, kondisjonstrening og mange forskjellige ballspill
Det er utrolig viktig at læreren vet hva han/ hun driver med – for man har jo gym allerede fra barneskolen, og skal barnet få et godt forhold til det å være i fysisk aktivitet, er det jo her man legger grunnarbeidet.
Forøvrig må jeg bare gi dere MASSE skryt for denne siden, som har lært meg mer om trening de siste månedene enn tretten års gym på skolen har gjort totalt. Creds til dere!
Veldig bra artikkel! Og er helt enig
Itillegg syns jeg det ofte var bare ballspill, ballspill og atter ballspill fordi lærerne ikke gadd å planlegge andre ting. (bortsett fra de få øktene som det sikkert var krav til at vi skulle gjennom forskjellige grener)
Jeg er selv gymlærer (allmennlærer med idrett) og er veldig enig i dette. Gymfaget bør inneholde mye mer kunnskap og dybde, ikke bare overflatisk aktivitet. Dessverre tror jeg noe av problemet er gymlærerne. I fare for å slakte mine egne «kollegaer» må jeg si at det er mange der ute som ikke burde være gymlærere. En gymlærers jobb er like viktig som mattelærerens, og det finnes så mange kunnskapsløse (svært få er utdannet innen idrett), uengasjerte (kaster ut en ball og sier «spill fotball») og ikke minst «empatiløse». Kanskje et sterkt ord å bruke, og det blir svært generaliserende, men det er ofte en spesiell type som jobber som gymlærer. Har sett svært få som faktisk bryr seg om enkelteleven og dens behov. Sånne løsninger der elevene velger ut lag selv håper og tror jeg er avskaffet for lengst (selv om gymlærere sjeldent er av de mest «pedagogisk korrekte»). Tror gym bør få mer fokus og bli tatt mer seriøst, sånn kan kanskje de rette folkene rekrutteres inn i jobbene. Ikke bare la den slitne norsklæreren være gymlærer for å få timeplanen til å gå opp…
Der postet jammen en gymlærer før jeg trykket enter på mitt eget innlegg
Gid flere tenkte som deg!
Bah, gymlærere burde virkelig gå i seg selv og tenke over om DE hadde opplevd timene sine som lystbetonte! Min erfaring er at kroppsøvingsfaget består av varianter av ballspill, ilagt en og annen 60-meter. Jeg minnes at vi en liten stund hadde en kroppsøvingslærer som hadde litt dans og moro i timene også – sjelden var det bedre oppmøte til gymtimene! Der fikk hun jammen grepet på den delen av klassen som ikke hadde ballfølelse eller noe utpreget konkurranseinstinkt. Som i alle andre fag handler det om trivsel og mestringsfølelse – kommer man ingen vei er det kun demotiverende og gir ingen kunnskaps- eller formheving.
Veldig fint å få fokus på dette, håper en gymlærer eller to også leser artikkelen
Jeg HATET gym på skolen, vi hadde en lærer som kun så på ferdigheter og ikke innsats og gymtimene ble et helvete, rett og slett. Jeg var ganske så aktiv i starten av tenårene, men gymtimene ødela rett og slett gleden med å trene…Mange gymlærere mangler kunnskap og opplegget er rett og slett utdatert! Jeg synes du har mange gode poenger, det er utrolig mye man kan gjøre for å gjøre gym mer spennende, men da må det få mer fokus i skolen.
Til opplysning så skal ikke innsats i timene telle i vurderinger i noe fag i skolen idag. Ble opplyst om dette i høst, når jeg startet på praktisk-pedagogisk utdanning, og ble ganske overrasket!
Innsats er heldigvis på vei inn igjen i læreplanen f.o.m høsten av. Kommer en del endringer der i forhold til gymfaget som pr nå lider under helt feil fokus i kompetansemålene og altfor mye fokus på prestasjon . Jober selv som gymlærer på VGS og ser flere elever som lider under dette. Man føler seg litt handlingslammet når man er satt til å følge kompetansemålene og disse ikke fungerer i det hele tatt. Kan selvfølgelig jobbe med egne mål, men da får man tyn hvis det skulle komme en klage og man mangler dokumentasjon osv.. Håper bare at det snat skjer noe…
Jeg har alltid, og vil alltid være en sterk motstander av innsatsvurdering i kroppsøving.
Karakterer fra skoleverket skal være et verktøy for fremtidige arbeidsgivere/utdanningsinstitusjoner. Hvordan skal disse kunne vurdere nivået på vedkommende hvis innsats skal blandes inn?
Bør ikke karakteren i kroppsøving være et mål på fysisk form og koordinasjon? Slik at arbeidsgiver faktisk kan vurdere hvorvidt vedkommende har grunnlag for hardt fysisk arbeid over tid…
Det er jo også pussig at kroppsøving er det eneste faget der innsats er bakt inn i karaktersetting; mangel på innsats/interesse i andre fag går ut over ordenskarakteren.
Hva om man begynte å implementere innsats som vurderingskriterie i andre fag? Fagkrav og poengkrav for høyere studier ville da miste sin mening fullstendig, siden elever som i praksis ikke kan faget kommer inn på studiet fordi de hadde god innsats…
Nei: karakterer i fag skal reflektere elevens forståelse og fremføring av faget. Innsats kan settes opp som en separat karakter; den har ingenting å gjøre innunder kroppsøving.
Interessant tema! Jeg ble overvektig som 6åring, og har gjennomgått år etter år, gymtime etter gymtime med angst, dårlig selvtillit og et hat for fysisk aktivitet. Akkurat som beskrevet i dette innlegget.. Jeg håper virkelig dette blir bedret! Det er så mange elever som er i samme situasjon som jeg var.. Heldigvis for meg, fikk jeg en fabelaktiv lærer på vgs, som ga meg et nytt syn på fysisk aktivitet og trening.
Kunne ikke vært mer enig! Har selv alltid vært en av de som er «dårlig» i gym, og kan godt si jeg har hatet gym.
Jeg har aldri vært blant de som har slitt i gymmen, men jeg er i mot gym i skolen så fremt til at det ikke settes karakterer i det. Det blir for meg helt merkelig når gymtimene plutselig blir like viktige som mattetimene på vitnemålet. Aktivitet er viktig, men da får det være noe «ekstra» ved siden av resten av undervisningen i skolen.
Gymlærerne jeg har hatt har kun fokusert på prestasjoner. Det er flere av guttene i klassen min som trener mye på fritiden og er spreke og raske, men som sjelden er å se i gymen – og som får toppkarakterer. Så har vi kanskje disse som ikke er så flinke, dårlig form, men som alltid gjør sitt beste uansett hvor klossete det ser ut. Disse får kanskje en mindre bra til middelmådig karakter. Jeg synes det absolutt bør rettes mer fokus på innsats. Det er ikke rart at de som er i generell dårlig form bare gir opp etter hvert, da de ser hva som kreves for å få en god karakter. De mister all selvtillit, og setter seg på sidebenken i stedet.
Selv spurte jeg gymlæreren min på ungdomsskolen som også er mattelærer om hvorfor ikke innsats teller mer i karakteren. Da svarte hun; «skulle man ha fått gode karakterer i matte da, hvis man var engasjert i faget, men egentlig lå an til stryk nivåmessig?» For meg blir det helt latterlig å sammenligne disse to fagene, og håper at ikke flere gymlærere deler samme synspunkt.
For meg har gym vært et hat fag, og min dårligste kar fra vdg var gym. Da jeg ble student tvang noen meg med på trening og da fant jeg gleden. Vår «fantastiske» gymlærer satte kar KUN etter cooper-testen. Og alt vi gjorde var løpe,løpe,løpe og løpe. Den dag i dag så får jeg hat følelser når jeg tenker på henne. Enn å ødelegge så mange viktige år med trening og glede?
Vil bare påpeke at det ikke er LOV å gi karakter på grunnlag av innsats. Før var det vel en tredeling som gjaldt; Ferdighet, innsats og kunnskap. Slik er det ikke lengre. Likevel, en gymkarakter er ofte mer subjektiv enn andre mer målbare ting, så en god innsats skader jo aldri:) Jeg syns egentlig det er helt greit med karakterer basert på ferdigheter (selv om jeg skulle ønsket man kunne belønne innsats også). De som trener på fritiden er gode i gym, mens de som regner på fritiden er gode i matte. Man kan trene på det meste i gym på samme måte som man kan øve til en matteprøve. Jeg slet selv med noen idretter da jeg tok utdannelsen min, dette brukte jeg laaang tid å bli god til. Mer tid enn å lese til eksamen i fysiologi… Innsats er stikkordet, det man øver på blir man god til. Gym er ikke noe man bare ER god til eller ikke er god til. For små barn er det selvsagt for mye å forvente at de skal jogge på fritiden for å bli bedre i gym, men når vi snakker om ungdomsskolealder syns jeg de som får 2-er på 60-meteren kan trene på det, slik som dyslektikeren pugger ord for å bli bedre til å lese/skrive.
Gymfaget krever innsats fra elevene, man kan alltid bli bedre:) Gymlæreren må selvsagt formidle HVORDAN de skal bli bedre, her skorter det mye. Problemet slik jeg ser det er ikke karaktersettingen i seg selv, men måten faget er lagt opp på og det manglende engasjementet (og kunnskapen) til altfor mange gymlærere der ute. Feks de som bare tester ting uten at elevene har øvd på det på forhånd, da er det skikkelig urettferdig for elevene som tilfeldigvis ikke er talenter fra før.
Skal jeg teste elevene mine på 3000-meteren forbereder jeg det lenge, legger opp en plan, gir veiledning slik at elevene kan gjøre en innsats på fritiden osv. Skal vi ha fotballtest øver vi på dette, slik at de som aldri har tatt i en ball har mulighet til å nå målet med egeninnsats.
Helt enig med alt du sier. Du får be elevene dine lese Fitnessbloggen.
Jeg liker veldig godt at du har tatt opp denne saken, siden jeg selv var en av de elevene som sleit med overvekt. Dette preget mye av gymtimene, spesielt turn og bading. I dag har jeg ikke problem med å delta i badetimene, men det er mye jeg ikke kan, og henger litt etter til tross for at mye var pensum på ungdomskolen. Heldigvis er gymtimene på vidregående mer fokusert på utholdenhet, styrke og morro. Mindre teknikk med andre ord
Jeg må nesten fortelle om en idrettsdag jeg var med på i Danmark på vgs. Vi var på besøk hos en dansk klasse i to uker i andreklasse på vgs, og var der samtidig som de hadde sin årlige idrettsdag. Idrettsdag har for meg alltid betydd ballspillturnering – fotball, volley- og basketball. Ballspill, ballspill, ballspill, som flere har kommentert.
Idrettsdagen i Odense besto derimot av blant annet:
* Dykke i en dam etter golfballer med bokstaver på, som vi spilte scrabble med
* Fotballkamp med en *2 meter* stor fotball
* Three-legged race (sånn der man er bundet ankel mot ankel, vet ikke hva det heter på norsk?) gjennom ei myr, for å fylle ei bøtte med vann og ta den med tilbake uten å søle
* Hinderløype gjennom skogen i par: en med bind for øynene, en uten
* Kanopadlestafett
* Menneskebowling (presenning med såpe og vann, brusflasker i enden som kjegler)
Alt foregikk utkledd som figurer fra HC Andersen, selvfølgelig
Vi var aktive i seks-sju timer, bare abvbrutt av matpause, og ALLE hadde det gøy, uavhengig av form eller fotballevner, og det er et av mine beste minner fra vgs!
Hallo! Jeg er en faglærer i kroppsøving idrettsdag student på NIH, og dette er et tema vi tar opp ofte, vi lærer mye om å inkludere alle i faget og alternative løsninger på vanlige «gymaktivteter» som kan stimulere til mer aktivitet.
Et problemet er at det ikke altfor mange faglærte lærere på barne og ungdomskoletrinn. Jeg har hørt flere historier om at man blir gymlærer på denne måten: » Du har spilt fotball før du kan ta gymtimene» men trening på fritiden og gym i skolen er to forskjellige ting. Det må ikke testes hele tiden, det står faktisk ingenting om at det skal være testing i det hele tatt i kunnskapsløftet. Men ja, får å få karakterer må det vurderes. Men det kan gjøres på andre måter. Jeg skal faktisk blogge for NIH, frem til sommeren, bloggen er ganske ny men jeg har allerede skrevet om et liknende tema, de som er ekstra interessert kan jo lese det! Kroppsøvingsfaget er forresten også under revidering, og mye tyder på at innsats begrepet kommer om ikke helt, i allefall delvis tilbake! Men nå har jeg vel skrevet nok for denne gang! Hehe..
For min del har gymtimene på skolen (og da særlig VGS) vært veldig tilfredsstillene da jeg elsker ballspill (fotball, basket, håndball..). Problemet har vært at vi aldri har hatt et mål med gymmen gjennom skoleåret. Det har kun vært en time for å svette litt, og så vente med gru til løpetesten på 3000m.
Jeg syns hver elev burde sette seg et individuelt mål og delmål for hva de vil oppnå i gymtimene i løpet av året og sammen med læreren komme fram til hvor mye innsats de må gjøre – og ikke minst hva de må gjøre av fysisk aktivitet for å nå det målet. Når man har lekser i matte, så kan man jo ha lekser i gym også?
Gymtimene kunne vært delt, slik at man først hadde vanlig gym i en gruppe og så etterpå ha en individuell del hvor man skulle gjøre øvelser som hjelper dem til å nå målene de har satt seg.
I tillegg må læreboka byttes ut. Når den teoretiske delen handler om hvor mange skritt en basketballspiller kan gå med basketballen i hendene før han må sentre, hjelper det ingen til å vite hva trening gjør med kroppen. Desverre. Det må blir større fokus på hva kondistrening og styrketrening gjør med helsa, og hvorfor det er slik.
Start med å aktivt passe på at de yngste ikke faller fra tidligere!
http://sprek.bt.no/sprek/Bernard-fr-bytte-matte-med-mer-gym-11145.html
For å kunne gjennomføre mer individrettet og målrettet gymundervisning er det en forutsetning at læreren i faget faktisk har kompetanse. Det hjelper elevene lite når læreren ikke kan noe om anatomi og arbeidsfysiologi, og satser stort på å utelukkende sette igang fotball, handball eller en lengre joggeøkt. Mange gymlærere evner ikke en gang å tilpasse timene til elever med forskjellige skader, og det er alarmerende både med tanke på videre interesse for fysisk aktivitet og elevenes helse. Første punkt på programmet burde være å slutte å bruke gymlærere med kompetanse i kun matte eller geografi, eller i verste tilfelle fra gata (gjennom bekjentskaper). Gymlærere burde og innse at treningsregimet fra militæret ikke nødvendigvis er noe annet enn tragisk utdatert..
Jeg går på Oslo Handelsgymnasium, skolen i Oslo som er kjent for den harde gymmen. Det kan jeg skrive under på at den er! Hinderløype (blodløypa), Sognsvann rundt og styrketester (pushups, hangups, kassehopp og situps), er bare noen av vurderingssituasjonene som mer eller mindre avgjør karakteren vår, som skal stå på vitnemålet vårt resten av livet.
Vi har to styrkerom med mange apparater og vekter og vektstang til benkpress o.l., hvor man være hvis man ikke kan delta i gymmen av diverse årsaker, eller hvis man vil ha seg en treningsøkt før skolen. Vi lærer også mye om kosthold og viktigheten av fysisk aktivitet, samt øvelser til å forbedre ferdigheter som spenst, hurtighet og styrke. Jeg som er fysisk aktiv er glad i gymmen, og lærer mye nyttig. Men det er klart det er veldig mange som faller utenfor, spesielt når vi har så tøffe krav som vi har. Det er veldig lett å bli demotivert hvis man ikke er sterk nok eller løper for sakte! Men for meg er det en liten motivasjon til å trene i hverdagen, i og med at jeg da vil forbedre meg i gym og ha en mulighet til å komme inn på medisin.
Hovedsaklig syn jeg ikke kroppsøving burde være en karakter i det hele tatt. Det burde heller være mer fokus på de gode sidene ved å holde seg i aktivitet. Jeg mener og tror at flere ville hatt glede av det da, og kanskje det ville blitt færre som opplever gymmen som ukens nedtur. Men mange ville nok ikke tatt det like seriøst fordi «det teller jo ikke uansett»… Gode og engasjerte gymlærere er det vi trenger! De kan mer eller mindre avgjøre elever sitt forhold til sunn livsstil, og gi dem gode minner.
Var en av de som hatet gym, rett og slett fordi jeg kom fra en veldig inaktiv familie som ikke hadde stimulert meg til noe som helst, og jeg var heller ikke med i noe idrettslag e.l. Jeg hadde dårlig koordinasjon og balanse, og dårlig reasksjonsevne, så når det var snakk om ballspill/ lagspill var jeg mildt sagt elendig. Det eneste jeg var flink til var volleyball og innebandy, men ellers fortoner alle årene med gym seg som et rent helvete – med lærerere som var
ja- rett og slett empatiløse som Monika beskriver. Jeg var flink i alle andre fag, og trivdes godt på skolen, men når vi hadde gym så var det lite populært blant de flinke elevene hvis man gjorde noe feil eller mistet ballen. Til slutt gadd jeg ikke bruke noe innsats lenger for jeg så ikke vitsen.
Siste året på ungdomsskolen startet jeg på treningssenter med styrketrening og spinning, og har gradvis klart å venne meg av med vannskrekken min og begynt å svømme. Elsker trening den dag i dag, men skiller strengt mellom ordet trening og ordet gym – to helt forskjellige verdener for meg. Tvungen fysisk aktivitet dreper motivasjonen,
det å skulle drive med noe du ikke liker er ikke akkurat læringsfremmende.
Som elev har jeg opplevd en del av det andre over her beskriver. Som gymlærer er nok jeg veldig annerledes enn det som beskrives. Jeg planlegger alle økter med tanke på at alle elevene skal føle mestring og at gym er noe positivt.
Linker til en kronikk som veldig godt beskriver hva jeg mener om organiseringen av faget idag. Det er endringer på trappene i læreplanen, både i ungdomsskolen og i VGS. Blant annet endres eksamen i privatistordningen til en praktisk eksamen (er skriftlig per idag). i ungdomsskolen vil begrepet innsats komme tilbake. Dette er vel og merke kun til høring, men tror og håper det blir vedtatt.
http://www.adressa.no/meninger/article1737887.ece
http://www.udir.no/Regelverk/Horinger/Saker-ute-pa-horing/Hoeringsbrev—Endringer-i-faget-kroppsoving/
Så bra skrevet!
Elsket gym på skolen, helt klart det aller beste med hele skolen, synd jeg ga meg med gym etter skolen, og la på meg en del.. Nå er jeg back on track og vel så det : )!
Agree! Dette er et sykt interessant tema. Selv har jeg både gode og dårlige erfaring, spesielt ift vurdering. På ungdomsskolen utviklet jeg meg fra karakteren 4-6 i gym! Jeg løp aldri fortest eller slo hardest, men vi hadde en lærer som så på innsats, holdning, kunnskap, ansvar og hva vi faktisk dugde til på lik linje. Den mannen var og er fantastisk! Meen så begynte jeg på vgs, og læreren ser bare på hva vi kan(hallo jeg går faktisk studspes) … Da jeg endte opp med 4 i gym, slo jeg bokstavelig talt i veggen. Verken jeg eller den gamle læreren skjønte noen ting. Jeg sammenligner selfølgelig dagens form med formen jeg hadde i 8, da jeg sist fikk en 4, og jeg gråter, for det sårer meg..
Nei, lærerverket i gym må endres!! Sånn er det bare!
Fin artikkel..likte spesielt det med teoretisk kunnskap. Er nok mange som ikke skjønner hvorfor de må ha gym. Og mange som bruker det som en fri time. Med mer kunnskap ville flere hatt forståelse for at de behøvde å bevege seg
Jeg er helt enig, veldig bra skrevet!
Tydelig at ikke alle dere går på skole. Hva angår fokus på hver enkelt elev medfører riktighet, men fokuset på at de «dårligste» skal få en bedre opplevelse er til stedet til de grader. De gode blir truet med at man ikke oppnår den karakteren som er rettferdig hvis man for eksempel ikke sentrer til de dårligste. Gym er et latterlig fag og jeg mener at man på sette de beste sammen og de dårligste sammen. Slik får de gode – og dårlige en mye bedre opplevelse, men klassifisering er tabu i det norske samfunnet.
Nå er det 10-12 år siden jeg var ungdomsskoleelev men på den tiden vet jeg at vi ved flere anledninger delte opp klassen i to i ulike fag, avhengig av hvor flinke vi selv følte vi var. De som var ekstra flinke i matematikk fikk derfor jobbe med litt vanskeligere oppgaver, mens de resterende 60-70 % jobbet med det vanlige materiellet.
Når det gjelder gymtimene så er det jo bare å dele klassen i to – eller å dele inn i lag hvor de gode møter hverandre, mens de som kanskje ikke ser så seriøst på det spiller mot andre som har samme holdning og evner. Om man ikke overdriver dette så vil ikke skillet være så tydelig heller. Gym handler tross alt om mye mer enn ballspill. Fysisk aktivitet bør være det viktigste, ikke hva de 3-4 guttene som roper høyest måtte mene.
og poenget ditt er? Synes du det fungerte bra – eller dårlig når du var elev? Jeg tror dette hadde vært løsningen, i og med slik det er i dag fungerer IKKE.
Jeg går siste året på vgs, og gym har alltid vært et problem for meg. Jeg trener på fritiden, og det har jeg alltid gjort (amerikansk fotball, fotball og nå på treningsstudio), men gym er et av de verste fagene jeg kan tenke meg. Ikke bare fordi vi ikke får tid til å dusje etter gymen, men også fordi det er så sinnsykt med fokus på prestasjoner og ikke innsats. Joda, så er jeg kanskje helt rå i Amf eller fotball, men det hjelper lite når vi har håndball eller volleyball. På vgs teller ikke innsats 10% engang, noe som er demotiverende. Da kan man likegodt sitte på benken å ikke gjøre en dritt.
Teorien er også noe jeg savner i gymen. Nå er jeg heldig som kan veldig mye om kosthold o.l, men når jeg ser rundt meg, og hører etter hva som blir sagt, blir jeg rett og slett pinlig berørt. Som f.eks at corn flakes og coco pops er en fullverdig frokost, eller at banan ikke inneholder karbohydrater og at eple er kalorifritt..
Med tanke på at jeg ikke eier noe som helst talent innenfor ballspill så kunne jeg ikke vært mer enig! Karakteren i gym har alltid vært den som har dratt hele snittet mitt ned i alle år. Uansett hvor aktiv og ivrig du er i timene så blir det satt alt for mye fokus på «talent» og dette vet jeg har ødelagt for flere en bare meg opp gjennom årene.
Dette er et interessant tema. Jeg gikk ut av videregående for seks år siden, og skal ærlig innrømme at jeg ikke likte gym i det hele tatt. Jeg har alltid vært aktiv på fritiden, og har drevet med dans i veldig mange år. Likevel fikk jeg relativt dårlige karakterer i gym. Grunnen til dette var at ferdighetene i gym stort sett ble målt med løpetester og ferdigheter i fotball. Ser at folk som har kommentert over skriver at innsats ikke skal telle i gym, men det er jo et tankekors at man i stor grad kun skal måles på ferdigheter i to typer idrett. Hos oss var det nemlig slik at de timene som inneholdt litt mer sære ‘idretter’, og der de fleste guttene skulket, ikke hadde noen særlig betydning for karakteren.
Jeg stiller også spørsmålstegn ved gymlærere som har så lite kunnskaper at de ikke klærer å lære elevene åhvordan de best skal kunne forbedre seg i f.eks løping, da store deler av gymtimene faktisk går til å forberede seg til ‘den store løpetesten’ som alle må gjennom.
Pingback: Helene Drage! » Gym på skolen – mitt personlige lille helvete!
Den opplevelsen mange her har av gymtimen, er akkurat slik mange elever som er svake faglig opplever skolehverdagen ellers. Det blir litt enkelt å ønske seg innsatsbasert karakter i gym bare fordi man ikke selv har vært i stand til å komme seg i form.
Ville noen her følt seg rettferdig behandlet hvis en person som var betydelig dårligere i matematikk fikk bedre karakter på grunn av innsatsen?
Jeg er 17 år og går studiespesialisering på vgs. Jeg er flink på skolen med et snitt på 5.5, jobber på Elixia og trener så godt som hver dag. Allikevel tar jeg gym som privatist. Hvorfor?
Jo, fordi gym blir svært ensidig. Det går mest i fotball, basket, innebandy, volleyball og orientering. På beep-test og teori får jeg 6, men da jeg ikke er særlig god i de ulike idrettene, faller jeg fort ned på 3.