Er gluten egentlig syndebukken for mageproblemene? Kanskje ikke!

Forskning viser at det ikke nødvendigvis er gluten som er skyld i mageproblemene dine.

opplysningskontoret-for-brød-og-korn

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) opplyser at i underkant av 1/3 av alle mellom 15 år og 24 år i Norge har det siste året spist glutenfri mat eller gått på en glutenfri diett. Salget av glutenfrie produkter i USA har doblet seg fra i fjor. I Norge har det i år vært solgt glutenfrie varer for 277 millioner kroner, hvilket er en salgsvekst på 35 % fra i fjor. 

Bør vi alle kutte ut gluten fra kostholdet og spise glutenfri mat?

Hva er gluten?

Gluten er et protein som består av gliadin og glutenin. Den anvendes mye i bakst fordi det bidrar til at wheat-proteomegjærbaksten kan heve seg samt at det fungerer som et godt bindemiddel. Gluten finner vi i de fleste vanlige kornslagene, blant annet hvete, bygg, rug og spelt.

I utgangpunktet er havre glutenfritt men kan bli forurenset av andre glutenholdige kornsorter underveis i produksjonen. Mais, ris, hirse og bokhvete er glutenfritt.

En tilstand som vi godt kjent vet skaper problemer ved inntak av gluten er cøliaki.

Cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet for gluten. Dette betyr at inntaket av gluten for de med denne tilstanden vil føre til at immunforsvaret angriper eget vev. Dette kan blant annet føre til at tynntarmens slimhinne blir betent og tarmtottene redusert noe som kan føre til plager som magesmerter, diare`, blod i avføringen, vektreduksjon og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra kostholdet. For de med cøliaki så er den eneste behandlingen å følge et glutenfritt kosthold resten av livet. Dette kan være en utfordring fordi gluten ofte finnes «skjult» i en del matvarer og man må derfor være nøye med å lese næringsdeklarasjonen. Fordi glutenfri mat ofte er dyrere så får de med sikker cøliaki diagnose grunnstønad fra NAV på ca 1900 kr per måned.

Spørsmålet mange har lurt på er om også personer uten cøliaki kan reagere på gluten og de siste årene har tilstanden ikke-cøliakisk glutenintoleranse fått mye oppmerksomhet i media.

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse 

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse er et syndrom hvor man opplever mange av de samme mage og tarmplagene som cøliakere som for eksempel magesmerter, diare` og luftsmerter. Man ser derimot ikke skader på tynntarmslimhinnen slik man ser hos de med cøliaki. I tillegg opplever mange plager som ikke er relatert til mage og tarmen som for eksempel depresjon, muskel og leddsmerter, hodepine og kronisk tretthet.

Spørsmålet forskerne har stilt er om det er gluten som gir disse plagene for disse menneskene eller om det kan være noe annet?

Ved universitet Monash i Australia ønsket Peter Gibson og hans kollegaer og finne et svar på dette. I 2011 utførte de en studie på deltakere som hadde irritabel tarmsyndrom og fulgte et glutenfritt kosthold (1). Deltakerne hadde symptomene sine under kontroll med denne dietten og forskerne ønsket derfor å undersøke om symptomene kom tilbake hvis gluten ble reintrodusert i kostholdet. Studien som var en dobbeltblindet, placebokontrollert studie bestod av 34 deltakere hvor majoriteten var kvinner. Alle deltakerne fikk en glutenfri diett som de fulgte i 6 uker, men 19 av deltakerne fikk i tillegg to brødskiver og en muffins daglig som inneholdt gluten, mens 15 av deltakerne fikk to brødskiver og en muffins daglig som ikke inneholdt gluten.

Resultatet viste at ca 68 % av deltakerne i glutengruppen opplevde en forverring av deres tilstand med tilbakevending av symptomer, mens det var ca 40 % i placebogruppen som opplevde det samme. Dette viste en statistisk høyere forekomst av forverring av symptomer i gruppen som fikk gluten sammenlignet med placebogruppen. Forskerne konkluderte derfor at ikke-cøliakisk glutenintoleranse kunne være et ekte fenomen.

FODMAP

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler) er kortkjedede karbohydrater som fordøyes dårlig i tynntarmen. I Australia har det blitt utviklet en FODMAP diett av en ernæringsfysiolog ved navn Dr.Sue Sheperd. Denne er i dag anerkjent og brukes i større grad av norsk helsepersonell. fodmap

Flere undersøker har vist at personer med IBS og ikke-cøliakisk glutenintoleranse blir bedre av å følge et lavt FODMAP kosthold og hele 86 % av personer med IBS ser ut til å bli bedre av en lav FODMAP diett (2). Gibson og hans kollegaer følte at deres studie hadde noen svakheter og ønsket derfor å gjøre en ny studie hvor de kontrollerte for flere variabler (3). I denne studien fulgte de 37 deltakerne som deltok i studien et FODMAP redusert og glutenfritt kosthold i 2 uker. Etter disse 2 ukene fortsatte deltakerne på denne dietten, men fikk i tillegg ulike mengder gluten i en uke. Den ene gruppen fikk 16 g gluten, den andre fikk 2 g gluten og 14 g melkeprotein (myseproteinisolat) og den siste fikk kun 16 g melkeprotein (myseproteinisolat). Etter denne uken, så ventet deltakerne 2 uker før de prøvde neste gruppe.

Mange av deltakerne opplevde forbedring i symptomene de første 2 ukene de fulgte en FODMAP redusert og glutenfri diett, men i denne studien klarte ikke forskerne å se en klar sammenheng med forverring av symptomer ved inntak av gluten. Det ble derfor konkludert med at var ingen klare funn på glutenintoleranse når deltakerne ble plassert på en FODMAP redusert diett.

Nylig ble det også publisert en studie av Volta med flere hvor de evaluerte 12 255 pasienter som mistenkte at de hadde ikke-cøliakisk glutenintoleranse (4). De fant at ca 3 % av deltakerne hadde cøliaki og at ca halvparten av deltakerne hadde klare symptomer som tydet på at de hadde IBS.

Konklusjon

Gibson og kollegaer sin andre studier taler imot funnene de fant i deres første studie. Den andre studien var mye bedre kontrollert da deltakerne fikk prøve de forskjellige diettene og det ble kontrollert med tanke på FODMAP. Dette kan tyde på at det er muligens høy FODMAP matvarene som forårsaker problemer for mange og at det ikke nødvendigvis er gluten som er problemet. Ved å eliminere gluten fra kostholdet, så vil man også eliminere noen av de matvarene som har høy FODMAP.

Det er ikke dermed sagt at man basert på dette kan si at ikke-cøliakisk glutenintoleranse ikke eksisterer, men det kan tyde på at det muligens for mange er andre ting enn gluten som forårsaker deres plager.

Avslutningsvis er det viktig å nevne at hvis man føler at tilstanden blir bedre ved å følge et glutenfritt kosthold, så er dette det viktigste. Det kan likevel være lurt å finne ut hva som skaper disse plagene før man begir seg ut på et noe restrikt kosthold som glutenfritt kosthold kan oppleves som.

Artikkelen ble først publisert på: irakinutrition

Kilder 

  1. Biesiekierski JR et al. Gluten causes gastrointestinal symptoms in subjects without celiac disease: a double-blind randomized placebo-controlled trial. Am. J. Gastroenterol. 2011;106(3):508-14;
  2. Barrett JS. Extending our knowledge of fermentable, short-chain carbohydrates for managing gastrointestinal symptoms. Nutr. Clin. Pract. 2013;28:300-6.
  3. Biesiekierski JR et al. No effects of gluten in patients with self-reported non-celiac gluten sensitivity after dietary reduction of fermentable, poorly absorbed, short-chain carbohydrates. Gastroenterology 2013;145(2):320-8.e1-3.
  4. Volta U et al. An Italian prospective multicenter survey on patients suspected of having non-celiac gluten sensitivity. BMC Med. 2014;12:85.

 

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.