Slik knekker du fitnesskoden

For oss vanlige dødelige handler det ikke om optimalisering, men om kompromisser.

sixpack

Hvorfor er det egentlig noen som når målene sine og noen som ikke gjør det? Hva er det som skiller de som lykkes fra de som mislykkes? Er det slik at noen rett og slett bare er dømt til å feile uansett hva de gjør, mens andre knapt trenger å løfte en finger for å få drømmekroppen?

Det er mange som elsker å påpeke at vi mennesker er forskjellige i tide og utide, og det har etter hvert blitt en klisjé som jeg gjerne skulle sett til livs. Det er ikke det at påstanden i seg selv er gal. Problemet er at fokuset ofte rettes mot feil type forskjeller. Ja, vi er forskjellige, men mange har en tendens til å legge altfor mye vekt på fysiologiske forskjeller; vekt som heller bør legges på forskjeller i mål, mentalitet og atferd.

Forskjeller i kroppsfunksjonalitet mellom normale, friske mennesker er stort sett små. Det gjelder også den berømte (beryktede?) forbrenningen, som viser seg å variere svært lite med individuelle forhold som vi ikke har kontroll over selv.

Så klart finnes det fysiologiske forskjeller av betydning, men det er sjelden disse som er avgjørende for om noen lykkes med å nå målene sine eller ikke, spesielt i det lange løp. Noen har kanskje ikke genuttrykket til å bygge muskler grisefort, men alle kan bygge en solid mengde muskler gitt tid og vilje. Og på lang sikt kan kroppen din venne seg til å for eksempel fungere på mindre karbohydrater, eller på periodisk faste. Forskjellene er dermed ikke alltid absolutte over lang tid, ettersom kroppen er ganske så tilpasningsdyktig.

Visse fysiologiske forskjeller kan derimot være avgjørende for hvordan – merk hvordan, og ikke hvorvidt! – hver og en av oss knekker fitnesskoden, som jeg har valgt å kalle det, i tråd med budskapet bak mitt evinnelige korstog for å gjøre trening og ernæring til noe litt mer folkelig enn det er i dag.

Med fitnesskoden mener jeg her den tilnærmingen til kosthold og trening som lar deg nå målene dine uten at det er en byrde for deg, og for øvrig være mer eller mindre tilfreds med det du ser i speilet hver eneste morgen, hele året. 

code 672x420

Take the red pill.

Men det var en digresjon – nå tilbake til poenget. Når jeg snakker om fysiologiske forskjeller i denne konteksten, tenker jeg på ting som skader, allergier og intoleranser.

Men i de aller fleste tilfeller er ikke slike forhold tilstrekkelig til å forklare hvorfor noen er i knallform og andre ikke er det. Hvis det var slik, hadde vi ikke kunnet lese slike historier om mennesker som forandrer kroppen sin fullstendig. Det nytter ikke å innfinne seg med at du er slik du er og skylde på alt annet.

Avtakende grensenytte

Men det nytter heller ikke å innfinne seg med at absolutt alt må være 100 % optimalt for at du skal få lønn for strevet. For de aller, aller fleste av oss er dette et utelukkende destruktivt tankesett.

Som mye annet her i verden, er nytten du har av forbedringer av livsstilen din underlagt en fenomen som kalles avtakende grensenytte. I praksis betyr dette at for hver forbedring du gjør, får du mindre igjen for ytterligere forbedringer.

En person som spiser 50 % sunt og som foretar en kostholdsendring som gjør at han eller hun spiser 10 % sunnere, vil få mer igjen for dette enn en person som spiser 80 % sunt og gjør det samme. Det er selvfølgelig fullstendig fjollete – og strengt tatt direkte meningsløst – å snakke om hvor mange prosent sunt man lever, men det illustrerer poenget på en enkel og grei måte.

grensenytte

Med dette i bakhodet er det enkelt å forstå hvorfor det stort sett bare er fitnessutøvere og toppatleter som har behov for å forfekte et ideal hvor alt er 100 % optimalt.

For disse folkene teller hvert eneste sekund på romaskinen eller på sykkelsetet, og hver eneste lille blodåre eller muskelstriasjon på kroppen når de står på scenen. Da er det klart man er villig til å gå de ekstra prosentene, for selv om man får mindre og mindre ut av dem, så får man NOE ut av dem, og ALT teller når man skal konkurrere i en idrett og få sine prestasjoner målt opp mot andres.

Men de aller færreste av oss er fitnessutøvere og toppatleter, og det er nesten like få som faktisk har som mål å se ut som en fitnessutøver og/eller prestere som en toppatlet. Da kommer man fort til et punkt hvor den mentale belastningen ved å opprettholde en fysisk helsemessig 100 % optimal livsstil er langt større enn den nytten du faktisk får av det, både på lang og på kort sikt. Du øker med andre ord ikke livskvaliteten din lenger, og det er strengt tatt det som er poenget med en livsstilsendring.

Da er det en stor trygghet å vite at du trygt kan fire litt på kravene til deg selv – trene litt mindre, spise litt mer potetgull – og ta til takke med 80 % sunnhet, vel vitende om at du strengt tatt har gitt opp særdeles lite.

Kompromisser

Men hva skal du gi opp, da? Foreløpig har vi bare gått kvantitativt til verks og sett på «mengden sunnhet» i livsstilen. Selv dør jeg litt innvendig av å bruke en så barnslig forenklet fremstilling, og vi må heldigvis bevege oss over i litt mer kvalitatitvt territorium hvis vi skal få noe matnyttig ut av dette, spesielt ettersom jeg har lovet gull og grønne skoger med overskriften.

For 99 % av hos handler nemlig ikke fitness om optimalisering, men om kompromisser, og ikke nødvendigvis så mye om trenings- og ernæringslære som det handler om psykologi og trivsel.

compromise

De som lykkes med å nå målene sine, er stort sett de som vet hvor skoen trykker og dermed hvilke kompromisser de må gjøre for å kunne opprettholde en fornuftig livsstil over lengre tid.

Selvfølgelig er det plass til optimalisering også, men du må lære å krype før du kan gå. Derfor starter du med kompromissene og tilnærmer deg optimaliseringen steg for steg, noe jeg kommer tilbake til senere. Du begynner ikke med å kutte alt du er glad i cold turkey – det er oppskriften på katastrofe for de aller fleste.

Når du tilegner deg kunnskap og lærer deg selv og kroppen din å kjenne, vil du etter hvert falle inn i et naturlig mønster hvor du automatisk gjør de riktige valgene. Jeg tror alle mennesker har et slikt balansepunkt mellom fysisk helse og mental tilfredsstillelse der livskvaliteten er optimal.

Dette balansepunktet vil i tillegg flytte på seg i løpet av din reise mot målet ditt, som igjen tjener til å øke livskvaliteten din ytterligere og redusere «reisetiden», og samtidig inspirere deg til å sette deg nye og mer ambisiøse mål. Du havner med andre ord i en slags «steady state» for personlig vekst, hvor livskvaliteten øker i tråd med fysisk og mental helse.

Forskjellige tilnærminger

Det store problemet er riktignok at de færreste vet hvilke kompromisser de bør gjøre, mye takket være et særdeles misvisende, misforstått og utvannet sunnhetsbegrep.

sunt3 672x316

Resultatet av et bildesøk på «healthy» på Google. Vi kan i det minste være enige om at grønnsaker er sunt…

Vi har forskjellige mål med livsstilen vår; noen vil bli slanke, noen vil bli store og sterke, noen vil få god kondis, og andre igjen vil noe helt annet. Vi har også ulike tidshorisonter på målene våre; noen skal bli ripped til sommeren og startet for noen uker siden, andre har det som et helårsprosjekt.

Samtidig må vi ta høyde for hodene våre er skrudd sammen forskjellig, og at vår atferd og våre tankemønstre formes av oppvekst og miljø. Noen av oss er ekstremt glade i smågodt og kan knapt leve uten. Andre kunne ikke brydd seg mindre om smågodt, men klarer ikke styre seg for potetgull.

Konsekvensen av dette er at person A kan bli nødt til å gjøre helt andre kompromisser enn person B for å knekke fitnesskoden for seg selv. Kanskje A har samme mål som B, men helt andre forutsetninger. Eller kanskje A er klin lik B, men har andre mål og ulik tidshorisont.

Da sier det seg selv at disse personene ikke kan bruke samme tilnærming for å komme seg dit de vil, og resultatet blir et helt annet sett med kompromisser for person A enn for person B, i hvert fall i utgangspunktet.

Hva betyr dette egentlig?

Dette høres kanskje høytflygende og uhåndgripelig ut, men det er egentlig svært enkelt.

Skal du ned i vekt og er så svak for kokesjokolade at du virkelig ikke klarer å holde deg unna en sjokoladeplate i helgene? Greit, da forsøker du å kutte 500 kcal et annet sted i kostholdet ditt og gjør plass til denne sjokoladen, og klarer du ikke dette, får du bare innfinne deg med at du vil gå ned 66 gram mindre fett den uka.

Det betyr på ingen måte at det er «sunt» å spise sjokolade eller at det er den optimale løsningen, men det er et kompromiss som får deg til å holde deg til kostholdet ditt ellers.

I praksis koker slike situasjoner ned til noen enkle punkter som du kan forholde deg til.

  • Du skal ha målet ditt i bakhodet hele tiden. Lag deg gjerne et målhierarki, så du har oversikt over hva som er viktigst for deg til enhver tid. Skal du ned i vekt? Gjør kompromisser som lar deg opprettholde kaloriunderskuddet ditt, og la det heller gå litt på bekostning av noe annet. Er det viktigste for deg å skape optimale forhold for muskelvekst? Ikke gjør kompromisser som går på bekostning av proteininntaket, og spis heller litt for mye mat enn for lite. You get the picture.
  • Du skal veie nytte mot kostnad. Hvis den mentale kostnaden ved å gjøre en endring i livsstilen din er så stor at du umulig vil klare å holde deg til den i lengden, er det nærmest en selvmotsigelse å gjennomføre den, fordi den ikke vil tjene sin hensikt. Med andre ord: Selv om du har lest at det aller viktigste du kan gjøre for helsen din er å kutte absolutt alt av kornprodukter fra kostholdet ditt, er dette et totalt dødfødt prospekt hvis du nesten kreperer av tanken på en frokost uten brødskiver. Da husker du på regelen om avtakende grensenytte og starter i det små, én brødskive av gangen. (For ordens skyld: Dette er et EKSEMPEL. Det er ikke noe galt med brødskiver.)

costbenefit 672x384

  • Du skal finne et treningsprogram som passer inn i hverdagen din, og som passer for deg. Om et treningsprogram skulle være så optimalt at det ga deg armene til Arnold på to måneder, spiller det absolutt ingen rolle hvis det samtidig er så omfattende at du ikke skjønner et kvidder av det som står på planen, eller kjøres to ganger om dagen hver eneste dag slik at du ikke har sjangs til å presse det inn i timeplanen din. Det finnes mange måter å trene på, og du kan nå de aller fleste mål du setter deg hvis du gir det nok tid. Ser du ikke anledning til å trene mer enn to dager i uka, så finner du et treningsprogram som passer til et slikt oppsett og innfinner deg med at det vil ta litt lengre tid å nå målet ditt. Skitt au.
  • Du skal ikke la kostholdet ditt være en plage for deg. Finn deg et spisemønster som passer inn i timeplanen din, og spis mat som gjør at du fungerer i hverdagen.
  • Du gjør deg selv en stor tjeneste ved å ikke bruke absolutte sunnhetsdefinisjoner. Skaff deg kunnskap om ernæring og trening, og la kostholdet ditt og livsstilen din dikteres av de tiltakene du må gjøre for å nå de målene du har satt deg innenfor den tidshorisonten du har valgt, ikke av om karbohydrater er «sunt» eller ikke, eller hvorvidt gulost er «fetende.»
  • Du skal ikke klandre deg selv for de kompromissene du gjør. Dette er ekstremt viktig. Hvis du skal gå rundt og bebreide deg selv for at du ikke klarer å kutte ut en pose potetgull på lørdagen, selv om du har innfunnet deg med at det er et kompromiss du er nødt til å gjøre, er dette strengt tatt en akkurat like stor mental belastning som å kutte ut hele potetgullposen. Ikke syt og klag over at du bare «har tid» til å trene tre dager i uka. Tren de tre øktene, gjør det beste ut av det, og hold kjeft.

Nei, jeg sitter ikke her og misjonerer for at «det er greit å sprekke på dietten.» Hvis det er din takeaway fra dette innlegget, har du dessverre misforstått.

Du skal ikke bruke denne litt mer folkelige tilnærmingen til å legitimere irrasjonelle utskeielser. Å knekke fitnesskoden på denne måten krever at du har en god dose sunn fornuft og et rasjonelt hode, og ikke minst evnen til å planlegge.

Det er heller ikke meningen at du skal applikere disse prinsippene på mer kortvarige dietter. Dette er råd som gjelder for en livsstilsendring, ikke for en kortvarig kur som du uansett ikke planlegger å holde deg til over lengre tid.

En god sirkel

snowball 280x188Uansett, hvis du forholder deg til punktene jeg listet opp, er sjansene store for at du vil falle inn i et mønster som tar deg nærmere målene dine, ett steg av gangen.

Dette vil ofte starte en positiv snøballeffekt som gjør at du automatisk vil finne det naturlig å gjøre ytterligere forbedringer i livsstilen din etter hvert, og det helt uten at du plages med det. Tvert imot, du kommer til å ønske å gjøre disse endringene.

Rett og slett en gullende god sirkel.

Og vips, så forsvinner sjokoladen nesten helt ut av kostholdet, fordi du har funnet ut at du setter mer pris på de positive endringene du ser i speilet. Og brødskivene til frokost? Du føler ikke at du trenger dem lenger heller.

Hvorfor ta en stor mental kostnad ved å gjøre et paradigmeskifte i livsstilen din med en gang – som sannsynligvis vil resultere i at du ikke klarer å opprettholde endringene over tid – når denne kostnaden vil fortone seg stadig mindre etter hvert som du gradvis blir vant til å tenke annerledes og sette velvære på lang sikt foran nytelse på kort sikt?

Mange små steg tar deg nemlig akkurat like langt som et stort sprang. Husk det.

Likte du artikkelen? Del den med venner! :)

81 svar

Vi oppfordrer alle til å delta aktivt i diskusjonene på bloggen, uansett kunnskapsnivå. Her er det fritt frem å komme med personlige meninger, tips, observasjoner, faglig prat, stille spørsmål, eller rett og slett si man likte artikkelen.

Spørsmål som ikke er relatert til artikkelen anbefaler vi at du får hjelp med i forumet.

  1. 1
    Børge Berg-Olsen

    Du hadde meg frelst helt til du sa at det ikke var noe galt med brødskiver!

    Fra spøk til blodig alvor, du setter fingeren på noen veldig viktige poenger her. Så kudos for en veldig bra artikkel! :)

    • 2
      Annette Fosen

      Og hva er egentlig galt så med brødskiver??

    • 3
      Hans-Terje Hjørring

      Relativt fornøyd med egen kropp, selv om jeg momser brødskiver jeg altså :)
      Mmmmm, brødskive med et tonn med tunfisk oppå. Det er frokosten sin det!

    • 4
      Børge Berg-Olsen

      Brød / hvete har høyt innhold av gluten, og fytinsyre som hindrer effektivt opptak av næringsemner. I tillegg perforerer fibrene tarmen som kan medføre lekk tarm.

    • 5
      Bluebearworkout

      Skulle gjerne hatt noen kilder på hvor stor den negative effekten er fra dette også, har lurt lenge på det. Har du noen kilder / studier liggende av høy kvalitet?

      Kan du utdype mer?

    • 6
      Bluebearworkout

      og gjerne hvordan det varierer fra person til person basert på toleranse for gluten og kornvarer generelt om du har det tilgjengelig.

    • 7
      Børge Berg-Olsen

      Det finnes flere kilder på nettet, bl.a i pubmed, men i stedenfor å skrive på nytt igjen det Mark Sisson fra Marks Daily Apple skriver så uendelig mye bedre enn meg, så refererer jeg heller til denne siden:

      http://www.marksdailyapple.com/why-grains-are-unhealthy/

      Så kan du begynne å nøste derifra. Konklusjonen er at det finnes andre og potensielt bedre kilder til vitaminer, mineraler og fiber enn brød. Grønnsaker f.eks.

    • 8
      Børge Berg-Olsen

      Mark Sisson har oftest mengder av referanser i artiklene sine, både til egne og eksterne kilder. I mitt n=1 eksperiment, og nå etterhvert flere som rapporterer det samme kan jeg underskrive på at a) høy karbohydrat last og b) gluten fra brød gjør meg lat og uopplagt.

      Det beste jeg kan anbefale er å prøve 30 dager uten brød, og deretter notere forskjellen når du spiser brød igjen.

    • 9

      Takk for hyggelig tilbakemelding, Børge! Håper riktignok vi kan ta brøddiskusjonen videre et annet sted… :p

    • 10
      Svein Gjøsund

      Brød er ikke en fast del av mitt kosthold, men bare tenkte på hvorfor du så brutalt avfeier brød som en del av kostholdet til en person som tåler lasten og ikke er følsom for korn?

      Jeg er fult klar over at en større andel (10% ++ minst) har intoleranse for korn, men de fleste har ikke noen problemer med korn. Jeg er helt enig i at man skal være mer forsiktig med å anbefale kornprodukter, men kanskje ikke avfeie det helt. Det er jo tross alt, til tross for dårlig aminosyrekvalitet, verdens viktigste proteinkilde.. hehe :-)

    • 11
      Svein Gjøsund

      ja..

      mvh
      bluebearworkout

    • 12

      Brød er uansett digg!

  2. 13
    Hilde Amundsen

    Amen!
    Jeg er takknemlig for denne artikkel’n – takk takk takk :-)

  3. 15
    David K

    Dette er noe av det beste og mest fornuftige jeg noen gang har lest knyttet til trening og kosthold. Utrolig bra Kjetil! :)

  4. 17
    Espen Espelund Espen Espelund

    Knallbra artikkel Kjetil :)

  5. 19
    Camilla36

    Heisann!
    Tusen takk for en bra artikkel!
    Men… dette med forbrenning og at det har liten påvirkning på kroppen hvis målet er vektreduksjon er jeg uenig i. Kom gjerne med motargumenter :)
    Frokost… Hva er å anbefale når målet er vektreduksjon? Jeg er glad i brødmat (i hovedsak knekkebrød). Jeg liker ikke meieriprodukter (melk, smør, yoghurt, cottage cheese etc…). Noen forslag?
    Mvh Camilla :)

    • 20
      Lars

      Motargumenter mot hva? At du er uenig? Det er jo ikke et argument =P

    • 21
      Camilla36

      Nei, Lars :) Argumentere imot at forbrenning og vektreduksjon ikke henger sammen :) I artikkelen står det:
      Forskjeller i kroppsfunksjonalitet mellom normale, friske mennesker er stort sett små. Det gjelder også den berømte (beryktede?) forbrenningen, som viser seg å variere svært lite med individuelle forhold som vi ikke har kontroll over selv.
      Poenget her var at fysiologiske forhold ikke har stor innvirkning på forbrenningen. Jeg mener derimot at fysiologiske forskjeller, slik som høy eller lav forbrenning har stor betydning når det gjelder vektreduksjon. Har man lav forbrenning så må man jobbe hardere for å gå ned i vekt/miste kroppsfett. Var det enklere å forstå nå?
      Camilla :)

    • 22

      Mange takk for hyggelig tilbakemelding, Camilla! Jeg tror riktignok du misforstår hva jeg mener.

      Poenget er ikke at fysiologiske forhold ikke har stor innvirkning på forbrenningen. Poenget er at forskjell i hvileforbrenning ER et fysiologisk forhold, og at dette forholdet varierer svært lite fra person til person.

      Det er klart at forbrenning og vektreduksjon henger sammen. Men forbrenning er en variabel som faktisk varierer rimelig lite fra person til person, og derfor ikke kan brukes som forklaringsfaktor når en sammenligner en person som går raskt ned i vekt og en som ikke gjør det. En person som har høy forbrenning vil gå raskere ned i vekt og ha vanskeligere for å legge på seg enn en person som har lav forbrenning. Men de aller fleste mennesker har ganske så lik forbrenning.

      Dessuten tror jeg ikke jeg gidder å komme med motargumenter når du egentlig ikke kommer med noen argumenter… jeg har sitert en studie. Har du noe å høyne med? ;)

    • 23
      Camilla36

      Takk for godt svar, Kjetil :)
      Jeg vil uansett hevde at forbrenning varierer betraktelig fra person til person og må sees i sammenheng med stoffskiftet til hvert enkelt. Selv om de fleste har et stoffskifte som befinner seg innen normalgrensene, så kan det allikevel endre seg over tid (uten å være merkbart høyt eller lavt). Hvis man i voksen alder får et nedsatt stoffskifte så vil forbrenningen gå ned og man må jobbe hardere for å gå ned i vekt. Mener du at det er feil? (jeg kan spise hatten min jeg ;) )
      Mvh Camilla :)

    • 24

      Alder er et eksempel på en faktor som påvirker forbrenningen, og det er vel egentlig allmennkunnskap. Det står også i studien jeg viste til. Men utover dette, og hvis en ser bort fra hypotyreose (lavt stoffskifte som medisinsk tilstand) og eventuelt andre medisinske tilstander og sykdommer, så varierer forbrenningen svært lite med forhold man selv ikke har kontroll over.

      Forbrenningen påvirkes fortrinnsvis av hva du spiser (til en viss grad – termisk effekt av mat), hvor mye du beveger deg (i stor grad), hvor tung du er (i relativt stor grad), og sammensetningen av muskler og fett på kroppen (i relativt liten grad). Alle disse tingene er faktorer du selv har kontroll over.

      Forbrenningen hopper ikke opp og ned som en jojo, slik mange tilsynelatende tror. Det gir ikke vitenskapelig mening. Forbrenningen er kroppens energibehov for å holde seg på den samme vekten som den er i dag (hvor tung du er, som jeg nevnte i sted), og for å fungere i hverdagen (hvor mye du beveger deg, som jeg også nevnte i sted). Hvorfor skulle kroppen plutselig endre dette behovet?

      Jeg har aldri sagt noe imot at en person med nedsatt stoffskifte vil ha trøbbel med å gå ned i vekt, og jeg har aldri argumentert for at forbrenning og vektreduksjon ikke henger sammen (for det gjør det i aller høyeste grad). Hvis du fortsatt tror jeg mener det, så har du fortsatt ikke forstått meg riktig. Poenget mitt er, som jeg har sagt flere ganger nå, at personer med nedsatt stoffskifte er «few and far between», og at man ikke kan gå rundt og forutsette at man har nedsatt stoffskifte (med mindre han har fått det påvist hos lege) eller at forbrenningen er en eneste stor berg-og-dal-bane.

      Hvis du vil fortsette diskusjonen, får du nesten komme med noen skikkelige argumenter for at forbrenningen varierer så mye at det er grunnlag for å trekke min påstand i tvil. Foreløpig er jeg den eneste som kommer med noe belegg for det jeg sier her, og det blir litt for mye one-way-street for meg.

    • 25
      Camilla36

      I svaret ditt kommer du med en del informasjon som ikke står i artikkelen, men det er fint at du tydeliggjør meningene dine. Det eneste jeg sier er at folk har ulik forbrenning, og at stoffskiftet er med på å påvirke dette. Ellers er vi enige om alt det du skriver (jeg mener ikke at forbrenningen alene er med på å bestemme om man er tynn eller ikke).

      Her er en artikkel som er med på å underbygge påstanden om at forbrenningen varierer betraktelig fra person til person :)
      http://www.tv2.no/gmn/derfor-er-noen-alltid-tynne-3814932.html

    • 26

      Jepp, jeg føler naturligvis at jeg må utdype når det sås tvil rundt påstander jeg kommer med, og du ba meg jo komme med «motargumenter». Dette skulle ikke være en artikkel om forbrenning, så derfor står det lite om dette i selve artikkelen.

      Setter pris på at du kommer med kilder, men du vet jo like godt som meg at nettavisene ikke er noe særlig å stole på når det kommer til trenings- og kostholdsråd. ;)

      1) Det siteres ingen direkte vitenskap eller studier i artikkelen, det er utelukkende to personer som uttaler seg om noe som tilsynelatende er en selvfølge, uten å backe det opp med noe som helst. De er langt bedre kvalifiserte til å uttale seg enn jeg er, men jeg bruker en vitenskapelig studie som belegg for min påstand.

      2) Det sies ingenting om forekomsten av disse «luksusforbrennerne.» Hvis det er snakk om at 1 av 10 000 er en luksusforbrenner, er det et totalt ubetydelig forhold, og det er forenlig med min påstand om at forbrenningen i gjennomsnitt varierer svært lite fra person til person. Det finnes alltid outliers i alle statistiske analyser. Om det så skulle være snakk om 1 av 1 000, er det fortsatt en forsvinnende liten andel, og da sier artikkelen min (forhåpentligvis) det 99,9 % av de som leser den trenger å høre.

      3) Aviser er glade i sensasjonsoppslag. En slik overskrift genererer klikk, men selve artikkelen handler jo faktisk 1/4 om forbrenning og 3/4 om hvordan du blir stor og sterk (hvorav den siste delen faktisk er bra).

      Så nei, jeg velger å holde meg til vitenskapen og mitt eget resonnement her foreløpig. :)

  6. 27
    Hans Frederik Bjarkøy

    Tror kjetil vet godt at jeg er helt enig i alt som står her :)

  7. 29
    Maren Danielle

    Veldig bra skrevet Kjetil! :) En meget matnyttig artikkel (til tross for en litt barnslig forenklet fremstilling, – men noen ganger er det det som må til)!

  8. 31
    Jon Reinertsen

    «Tren de tre øktene, gjør det beste ut av det, og hold kjeft.» Epic.
    Fin artikkel Kjetil. Setter sakene sikkert noe mer i perspektiv for mange der ute.

  9. 33
    Bente Steinsland

    Bra artikkel, flott skrevet!
    Sunt bondevett og den gyldne middelvei vil alltid være det som passer best for flest. Så kan de ekstra motiverte gå den ekstra milen og få raskere og bedre resultater, men det viktigste for bedre befolkningshelse er de små skrittene som fører de andre 99% av befolkningen på et bedre spor;)

  10. 35
    Roy Kenneth

    Creds! Meget bra artikkel :)

    PS: Lenge leve periodisk faste ;)

  11. 37
    db

    Kjempebra artikkel. Godt noen gidder å påminne oss på dette :-D Denne skal garantert lagres, og leses om igjen fra tid til tid.
    «Mange små steg tar deg nemlig akkurat like langt som et stort sprang. Husk det.» <– INSPO!!

  12. 39
    Choco

    KNALLBRA artikkel! Et kjempeviktig tema som ikke har blitt tatt opp på denne måten før! Grundig, lett forståelig og bra skrevet. Du må skrive mer for FB!

    Kanskje jeg raver så mye fordi jeg føler jeg knakk min fitneskode i år :-) For meg var det faktisk å tillate meg karbs igjen, etter ca 3 år på lavkarbo (ikke for vektnedgang, men generell livsstil). De årene var bra de, digget LK, men tiden var inne for en forandring. Nå spiser jeg poteter til middag (Oh my f*ing god jeg ELSKER virkelig poteter!) uten å dø litt innvendig. Dessuten deilig havregrøt til frokost, og popcorn noen dager i uka som snacks. Disse 3 små tingene gir meg utrolig nok masse livskvalitet og nytelse tilbake, who woulda thunk it! :-P Noe annet måtte vike i kaloribudsjettet (tenke kcal fremfor karbs er relativt nytt for meg), men det funker som f. So worth it! Og kostholdet går helt av seg selv, uten store kompromisser. W00t.

  13. 41
    Rodolfo

    Sannsynligvis en av de beste artiklene på bloggen noensinne. Kjetil RULER skikkelig denne gangen.
    Og nå kan jeg spise mine potetgullflak med hodet hevet. Mitt tricks var å hive innpå så mye cottage cheese med bær at jeg ikke orket mer enn en liten håndfull potetgull på fredagskvelden. Men jeg skal ikke henge med hodet om jeg en lørdag gir f…og knasker i meg en halv pose. For det har Kjetil sagt :)

  14. 44
    Wheycant

    Skriblet noe ned du liksom; meget bra jobbet(Som alltid. I alt.) (Y)

  15. 46
    Herr Brun

    «Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å ikke bruke absolutte sunnhetsdefinisjoner.»
    Mener dere ikke det motsatte her? En bjørnetjeneste er jo en «dårlig» tjeneste, og dere oppfordrer jo til å la være å bruke absolutte sunnhetsdefinisjoner, og heller skjønne at sunnhet er relativt (Det som er sunt for en kontorarbeider på 120kg er ikke det samme som det som er sunt for en anorektiker). Målet bestemmer midlene, altså. Men når dere sier at det å IKKE bruke absolutte sunnhetsdefinisjoner er en «bjørnetjeneste», så sier dere altså at det å IKKE bruke absolutte sunnhetsdefinisjoner er dumt for deg. Altså at man taper på å bruke relative sunnhetsdefinisjoner. Det dere skriver der gir altså ikke mening.

  16. 48
    Adrian

    Flott artikkel, takk skal du ha!

  17. 50

    Innertier Kjetil! Det må jeg virkelig si, her var det fornuftige tanker satt i kontekst, fornuftig tanker som jeg mener kan føre til tankesett vi alle har bruk for å øve oss på.

  18. 54
    Howie

    Veldig bra artikkel! Og jeg gjetter også at du studerer/har studert økonomi? Utrolig hva de samme prinsippene kan brukes til å forklare!

    • 55

      Takker og bukker! Ja, det stemmer, jeg har studert økonomi i tre år nå og har etter hvert funnet ut at veldig mange av prinsippene fra fagfeltet kan applikeres på trening og kosthold. Kanskje ikke så rart heller, ettersom det meste av økonomisk teori tross alt er basert på studier av virkeligheten og psykologi. ;)

  19. 56
    Olaf Ghanizadeh

    Skrevet av en ekte økonom! Grenseverdier <3

  20. 58

    Økonomi + enge erfaringer = win

  21. 61
    Stine

    Fantastisk artikkel! Godt skrevet og flott innhold. Man lærer så lenge man lever, og med denne artikkelen lærte jeg mye. Takk!

  22. 63

    Kjempe flott innlegg :) Bra skrevet med mange gode poeng og tankevekkere :)

  23. 65
    katari

    Veldig bra Kjetil:) Jeg tror at nøkkelen til suksess er som mye av det du beskriver- spesielt det med å gjøre plass til det du ikke klarer deg uten – er veldig viktig for å opprettholde ett bra kosthold år etter år. Og også det og ta det gradvis, feile og lære underveis:) Good good!

  24. 67
    Martin

    Denne artikkelen vil hjelpe mange med å få klarhet i mye rundt en varig livsstilsendring. Den var en fryd å lese!

  25. 69

    Dødsbra Artikkel!! :D

  26. 71
    sander

    dårlig artikkel.. nuff said… lær deg å skrive bedre

  27. 75
    Innom

    Hei,

    jeg er en «halvfeit gammel husmor» som har fått anbefalt denne bloggen av en engasjert PT-venninne, i det jeg altså skal ned 15-20 kilo og har begynt å trene. Sakte, men sikkert, pga litt svakheter her og der. Av alle demotiverende og håpløse og motstridende artikler og oppslag man kan lese overalt, som kun er egnet til å gi dårlig samvittighet, dårlig motivasjon og null tro på endring uten å ta sikte på å bli fitnessdronning på tre uker – det var fantastisk inspirerende å lese denne artikkelen og få bekreftet min egen magefølelse på at endringen må skje slik JEG føler den. At PT’en min ikke alltid kan presse meg hinsides min motivasjon og forutsetning og at jeg kan bruke sjokkis som belønning så lenge jeg tar det med i beregningen – men mest av alt dette, at livskvalitet faktisk er noe som må ivaretas i en slik stor endring ellers blir det som å pisse i motvind. Tusen, tusen takk! Du har dyttet meg et langt skritt fremover i (den langsiktige) planen min, og for meg er hvert slikt steg gigantisk viktig :-)
    Kanskje jeg til og med må få meg en bruker her, selv om dere er på et helt annet sted enn meg formmessig?
    Takk igjen, og god sommer!

    • 76

      Så hyggelig å høre! Det er slike tilbakemeldinger som virkelig gjør det verdt det å bruke tid på å skrive slike innlegg som dette. Tusen takk skal du ha, og lykke til!

  28. 77

    Bra artikkel! :D Og nei, brød er absolutt ikke ille! :)

    Godt og billig, og velger man riktig brød er det da sunt: mer enn 10 % protein, nærmere 100 % grovt, lite karbohydrater med rask blodsukkerstigning (=korte kjeder), riktig fett, lite salt.. :)
    Mat skal man jo ha uansett! :D

    Spiser selv 10 skiver hver dag + 2-5 knekkebrød, og synes jeg har bra resultater! (Utvendig og prestasjonsmessig) :) (og jeg er ei lita jente på 158 cm, 50 kg +-, går oppover!) Men noen tåler vel brød bedre enn andre ;)

  29. 79
    Anonym

    Kjempebra skrevet!

  30. 81
    isabell hult

    Hold kjeft…..og ly, sa kjetil.!! ;-)

Bli med i diskusjonen

Gjester setter brukerbilde hos Gravatar (få ditt eget her)