Kroppen både lagrer og frigjør fett samtidig. Hvor store fettlagrene dine er avhenger av balansen mellom de to prosessene. Faktisk kan fett frigjøres fra en fettcelle og så lagres i en annen. lipoprotein lipase (LPL) finnes ikke bare på fettceller, men også muskel og hjerteceller, og hver eneste celle som bruker fettsyrer som energikilde eller lagrer dem, bruker LPL for å gjøre dette.
Slik fungerer LPL
LPL produseres inni cellen, beveger seg gjennom cellemembranen og fester seg på utsiden slik at enzymet virker inni blodårene. Siden fett som biokjemisk er triglyserider ikke er vannløselige, vil fettet du spiser i maten brytes ned og «pakkes» inn i såkalte kylomikroner. Disse absorberes inn i lymfesystemet og blir deretter transportert i blodstrømmen. LPL binder seg til disse kylomikronene og også Very Low Density Lipoproteins (VLDL) og Low Density Lipoprotein (LDL) som passerer forbi cellene. Selv om en viss prosent av fettet vil bli brukt som energi eller gå til leveren og musklene, vil også en del gå til fettcellene der det potensielt kan bli lagret.
LPL festet på fettcellen bryter så ned triglyseridene og frigjør fettsyrene inn i mikrossirkulasjonen rundt den. Noen fettsyrer vil gå inn i fettcellen og kombinert med glyserol bli til triglyserider. Noe vil også kunne gå videre med blodet. Jo mer LPL som finnes på en bestemt celle, jo mer fettsyrer kan og vil den absorbere.
Insulin øker enzymaktiviteten av LPL
Insulin er hormonet som har størst påvirkning på både mengde av LPL og hvor aktivt enzymet er. Insulin frigjøres fra bukspyttkjertelen når du spiser protein, og spesielt karbohydrater. Enzymet vil signalisere til kroppen at det finnes energi tilgjengelig som må lagres.
I fettvevet øker insulin aktiviteten til LPL, mens i muskelvev senkes aktiviteten. Omvendt vil fasting senke aktiviteten av LPL i fettvev men øke den i muskelvevet. Konsekvensen av det er at når insulin frigjøres vil fettet bli deponert i fettvevet, mens musklene må forbrenne glukosen som kommer med det høye blodsukkeret til energi.
Når insulinnivået er lavt reduseres LPL aktiviteten på fettcellene mens LPL aktiviteten på muskelcellene øker. Det som da skjer er at fettcellene begynner å frigjøre fettsyrer som muskelcellene kan ta opp og forbrenne. Overaktivitet av LPL på fettceller er ikke en bra ting da det betyr at de er eksponert for høye nivå av fettsyrer som kan bli lagret.
LPL påvirkes også av vekt og kjønn
LPL er ikke jevnt fordelt i kroppen og heller ikke mellom kjønnene. Menn har for eksempel en høyere LPL aktivitet i fettvevet på magen og kvinner har større aktivitet i fettvevet på hofte og rumpa. Dette forklarer delvis hvorfor menn ofte lagrer mer fett på magen og kvinner mer på hofter og rumpe. Kjønnshormonene testosteron og østrogen påvirker også LPL aktiviteten. Blant annet så vil østrogen hemme LPL aktiviteten, noe som kan forklarer hvorfor kvinner legger på seg etter overgangsalderen når østrogennivået er lavere.
Overvektige har også økt LPL aktivitet i fettvevet sitt. Etter en vektreduksjon økes dessverre aktiviteten av LPL i fettvevet, sammen med en økt respons på insulin etter inntak av måltider. Insulin påvirker ikke LPL aktiviteten i musklene, men etter vektreduksjon blir aktiviteten til LPL redusert med opp til 70%. Disse vev-spesifikke endringene i LPL aktivitet med endret fettfordeling kan være med å forklare tilbakefall av overvekt etter «slankekuren». Dette kan også være med på å forklare hvorfor folk går ned i muskelvekt på en lavkalori diett mens de fortsatt beholder fettet. De kan faktisk bli fetere enn de var før hvis de legger på seg igjen.
Mye karbohydrater hemmer fettforbrenningen
På grunn av effekten insulin har på LPL – altså en økt fettlagring og mindre energi for muskelen vil det å ha et kosthold høyt på «raske» karbohydrater kunne hemme fettforbrenning og fremme fettlagring. Om du spiser et måltid med mye karbohydrater vil det øke blodsukkeret, insulinnivået vil stige og dermed fremme fettlagringen gjennom en økende LPL aktivitet på fettcellene.
Hvis du fortsetter dette karbohydratinntaket måltid etter måltid vil LPL aktiviteten holdes høy i fettvevet, som stadig lagrer mer og mer fett. Samtidig som denne potensielle energien tas ut av sirkulasjon og lagres i fettvevet blir det mindre energi tilgjengelig til muskelvevet. Dette fører til ytterligere sult fordi muskelvev, og andre organer, krever energi. For å dempe sulten spises enda et karbohydratrikt måltid, noe som øker fettlagringen ytterligere og fremdeles gir ikke den nødvendige energien muskelen trenger.
Dette blir en ond sirkel med søtsug, sult og fettlagring. Det er dog slik at enkelte mennesker er mer sensitive for karbohydrater og produserer mer insulin, og dette er grunnen til at noen kan spise en stor mengde karbohydrater og ikke legge på seg, mens andre ikke kan.
Referanser:
- Wang H, Eckel RH.2009. Lipoprotein lipase: from gene to obesity. Division of Endocrinology, Metabolism and Diabetes, University of Colorado Denver Anschutz Medical Campus, Aurora, Colorado 80045, USA. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2009 Aug;297(2):E271-88.
- Bruckert E, Dejager SH Lipoprotein lipase: a key enzyme of lipid metabolism. Rev Prat. 1994 Jun 1;44(11):1487-93.
- McDonald L. 2008. The Stubborn Fat Solution. Lyle McDonald Publishing, PO Box 1713, Salt Lake City, UT 84110. Copyright Body Recomposition.
Med mindre en bare spiser dextrose og fyller på med herdet palmeolje ser jeg ikke helt hvordan jeg kan bruke denne informasjonen til å strukturere kostholdet slik at jeg maksimerer fettforbrenning og minimere fettinnlagring, da nettosummen av disse i stor grad bestemmes av blant annet energibalanse over tid og fysisk aktivitet. Kan en konkludere med at ved å spise et balansert kosthold, der karbohydrater,selv om de er høyglykemiske, som regel blir blandet med fett og proteiner og fiber, noe som gjør at de blir absorbert tregere og at om en spiser noenlunde balansert vil ikke de scenarioene du nevner inntreffe?
«Slik reduserer du fettlagringen» – hm, jeg ble egentlig bare mer forvirret jeg:) Altså, jeg skjønte pointet med LDL (og VLDL), men hvordan det fungerer i praksis/det daglige liv, det ble litt uklart!
Men for all del, temaet: «Slik reduserer du fettlagringen» vil jeg VELDIG gjerne lære mer om!
Nå er ikke jeg artikkelforfatteren her – men poenget er nok kort og godt at insulin aktiverer LPL som i så måte responderer ved å lagre fett. Lavere insulin = lavere LPL = mindre fettlagring. I tillegg vil insulin i teorien redusere hsl (som frigjør fett i fettcellene).
Personlig så vet jeg ikke om mikroeffekten i teorien utgjør noen forskjell i praksis.
Ja – tittelen er svært misvisende, og det er greit om en skiller mellom ‘slik fungerer det’- artikler og ‘dette kan du gjøre’-artikler med passende titler.
Tar kritikken på tittelen – enig at den er misvisende. Artikkelen var ment som en ‘slik fungerer det’ artikkel, da mange kanskje ikke er klar over at LPL finnes, og hvordan insulin via dette enzymet kan påvirke fettlagring. Tips og råd om hvordan å redusere fettlagring i praksis får komme i en annen artikkel
Denne artikkelen ble litt for «innviklet» for meg – og sikkert for en del andre også som ikke har emnet som studiefelt eller liknende.
En artikkel med tips og råd om hvordan å redusere fettlagring i praksis hadde vært veldig ønskelig og nyttig. Sikkert også mange andre som er interessert i dette temaet!
Personlig føler jeg det meste av mitt fett samler seg på magen – og det hater jeg!!! Føler meg alltid littt småfet på magen! Hva kan gjøres for å hindre/motvirke dette?
Enig med det siste du sier der Sanna, jeg har det akkurat likedan!
En mage til besvær som jeg gjerne skulle gjort noe med, både utvendig og innvendig egentlig:P
Lipoprotein lipase (LPL) er et enzym som regulerer fettlagringen i cellene våre. Motsatt effekt har HSL (hormon sensitiv lipase) som regulerer frigjøringen av fett. Insulin har en negativ effekt på begge – dvs det hemmer frigjøring og øker lagring av fett.
I teorien vil lavere insulinnivåer føre til lavere nivåer av LPL og høyere nivåer av HSL. Med andre ord: mindre lagring av fett, og mer frigjøring.
I praksis vil man ønske å øke insulinfølsomheten gjennom fysisk aktivitet og redusere andelen karbohydrater i kostholdet (her mener man at type og mengde spiller inn, jf. glykemisk indeks og belastning). Høyere insulinfølsomhet vil i teorien forbedre balansen mellom lagring og frigjøring av fett.
Om teori og praksis stemmer overrens, er en annen sak. Lyle McDonald har blant annet skrevet et par bøker hvor han på en folkelig måte tar for seg effekten av insulin, LPL, HSL, katekolaminene, etc (som påvirker lagring og forbrenning av fett).
Flott respons Robert! Takk
Bra artikkel. Jeg er en av dem som lett legger på meg av karbohydrater – så lavkarbo passer meg best. Men det er jo individuelt
Jeg synes dere kommer med veldig mange gode artikler, men denne synes jeg ble litt feil. Det høres nærmest ut som om vi blir tykke ene og alene av karbohydrater, hvilket ikke er sant.
Jeg er ikke lavkarbo-tilhenger, men problemet med en del karbohydratrike matvarer, er at vi spiser for mye av dem. Som jeg understreker i artikkelen er ikke matvarene i seg selv noe problem – men mengden som ofte inntas. Uansett, jeg har jo også med nøtter som er typisk lavkarbo-mat.
Jeg spiser mest karbohydrater og kan vell ikke akkurat si jeg er i nærheten av fat ^^
Jeg kan i periodier spise utrolig mye potetgull og smågodt, men likevel være i god form. Det er ikke et bevis for at smågodt og potetgull gjør at man bevarer kroppsvekt og form.
I mine gode stunder prøver jeg for øvrig å ligge på rundt 35-40 % karbohydrat, og synes det fungerer bra
I Sverige når debatten om lavkarbo og fettlagring nye høyder i en intens serie artikler med kommentarer på nettstedet traningslara.se
Det er Jacob Gudiol som i seks artikler går til frontalangrep på den grunnleggende tesen i lavkarbomiljøene, om at det er en direkte sammenheng mellom mye karbo>mye insulin>mye fettlagring. Gudiols utgangspunkt er lavkarbobibelen til Gary Taubes: Bad Calories, good Calories. Gudiol mener Taubes bok inneholder en lang rekke grove feil og misvisende bruk av forskning.
Den store lavkarbo-guruen i Sverige, Andreas Eenfeldt, som driver Sveriges mest kjente mat og helse-blogg, kostdoktorn.se, har kastet seg inn i debatten med kommentarer til flere av Gudiols artikler. Jeg må bare innrømme at jeg synes Eenfeldt (med signaturen doc) kommer sørgelig til kort mot en uhyre skarpskodd og belest Gudiol. Etter dette er jeg blitt sterkt i tvil om det er særlig hold i påstanden fra lavkarbohold om at det er karbohydratene som nærmest alene har skylda for diabetes, fedme og overvektsbølgen i Vesten.
Jeg anbefaler folk å ta seg tid til å lese artiklene og ikke minst debatten i kommentarene, se lenker:
http://traningslara.se/tabues-skitsnack-del-1-introduktion/
http://traningslara.se/taubes-skitsnack-del-2-ater-overviktiga-mer-an-andra/
http://traningslara.se/taubes-skitsnack-del-3-kolhydrater-insulin-fettinlagring/
http://traningslara.se/taubes-skitsnack-del-4-behovs-kolhydrater-for-att-oka-i-fettmassa/
http://traningslara.se/taubes-skitsnack-del-5-svalt-pa-cellniva/
http://traningslara.se/taubes-skitsnack-del-6-motion-hunger-och-viktnedgang/
Bra artikkel!
Interessant artikkel! For å forsøke å konkludere noko ut frå tittel, er dette eit ‘bevis’ for at morgenkardio på tom mage er usedvanlig effektivt, sidan insulinnivå er lavt ved faste?
Vi prater her om mikroeffekter, som nødvendigvis ikke slår ut i praksis. Jeg har tidligere publisert studier som ikke viser noen sammenheng mellom insulinnivå, vektnedgang og kroppskomposisjon. Jeg tror derimot at problemet med insulin først og fremst oppstår med energioverskudd
Heisann, jeg er en 18 år gammel jente, 173 cm høy og veier 58 kg. Jeg trener en del og har (sett fra siden) klart å gjøre magen min flat og magemusklene har begynt å synes. Det som fortsatt plager meg er at jeg har nermest ingen midje i det hele tatt! Hvorfor klarer jeg bare å få vekk magefettet på fremsiden og ikke på sidene? :S
Kroppen forbrenner og lagrer ikke fett helt likt. Og med all trening, så tar det tid å komme i skikkelig god form – hvis ikke hadde alle vært det.
Jeg ville ikke prøvd å gått ned noe særlig mer i vekt, men heller sett på hva jeg kan gjøre med kostholdet og økt treningskvaliteten.
Bra redigering