6 grunner til at du bør være kritisk til alt du leser om trening og kosthold

Det finnes massevis av informasjon der ute om trening og kosthold, og du har sikkert lagt merke til at det ofte står vidt forskjellige ting over alt. Hva skal du egentlig stole på?

Den viktigste egenskapen du kan tilegne deg om du skal få skikk på kostholdet ditt og treningen din, er evnen til å være kritisk til det du leser og hører. Viljen til å tolke og sette spørsmålstegn ved ting er helt uvurderlig når man er engasjert i et fagfelt som er i kontinuerlig forandring.

For fitnessfagfeltet er virkelig en herlig cocktail av feilinformasjon, myter og klisjeer, men heldigvis er det også spiket med noen få gullkorn. Da er det viktig å kunne skille klinten fra hveten. Her skal jeg ta en gjennomgang av de momentene jeg selv har i bakhodet når jeg forsøker å forstå, tolke og lære meg ting om trening og kosthold. Forhåpentligvis kan dette være nyttig for deg når du skal ut i informasjonsjungelen og lete frem de sagnomsuste gullkornene.

1. Forskjellige forutsetninger

Et fysisk fagfelt tiltrekker seg ofte de som er genetisk disponert for det, og til en viss grad også de som er villige til å ty til mindre naturlige metoder for å bli best. Mye av fitnesspraten på internett kommer fra tastaturet til genmonster-Geir, som hadde verdens hissigste sixpack allerede i barnehagen og får oppblåst brystkasse bare av å tenke på benkpress. Samtidig har vi har også bole-Ole, som skriver foruminnlegg med den ene hånden og setter sprøyter i biceps med den andre.

Genmonster-Geir kan ofte trene akkurat slik han vil og uansett få en fysikk som de fleste vil misunne han, fordi kroppen hans responderer ekstremt godt på styrketrening og har alle forholdene lagt til rette for muskelvekst. Bole-Ole har kanskje ikke det samme genetiske utgangspunktet, men han kompenserer for det ved å benytte farmasøytiske preparater som øker hans potensiale betraktelig.

Disse personene har ikke samme forutsetninger som en Average Joe. Derfor skal du være forsiktig med å følge råd fra disse utelukkende fordi «det funker for dem.» Finn heller personer som har noenlunde tilsvarende utgangspunkt som deg selv, og som støtter seg til vitenskapelige fakta der det er mulig, i stedet for broscience.

2. Mediene skriver stort sett det du VIL lese…

… og ikke det du BØR lese. Et særdeles ukritisk og kommersielt orientert medieapparat må ta mye av skylden for at det spres så mye feilinformasjon og eksisterer så mange eldgamle myter som aldri vil dø.

Avisene tjener stort sett penger på at folk leser artiklene deres på kort sikt, og ikke hvorvidt de faktisk kommer i superheltform ved å følge rådene deres. For de aller fleste er det rett og slett mer fristende å klikke på linken «Få sixpack på tre uker med [tilfeldig PT og/eller treningsveileder] sitt [tåpelige mageprogram]» enn det er å klikke på «Få sixpack på tre måneder med ryggbrekkende og prolapsinduserende markløft, sadistisk tunge knebøy og porno kosthold» (den siste hadde du kanskje trykket på fordi det står porno, din gris).

De av oss som ikke ble sluppet altfor mye på hodet da vi var barn, forstår at det som blir sagt i disse artiklene stort sett bare er tull og tøys, og det gjør som oftest også de som opptrer som ekspertkommentatorer. Ofte er dette en dyktig ernæringsfysiolog eller personlig trener som har fått sine uttalelser satt ut av sammenheng, blitt feilsitert og forøvrig fremstilt som en komplett idiot, fordi avisen ville ha et mer sensasjonelt oppslag. Alternativt kan det selvfølgelig også være snakk om en PR-kåt radd som liker å se navnet sitt på trykk.

På grunn av dette er det vanskelig å finne pålitelige råd om trening og kosthold i tabloidpressen. Ideelt sett bør du styre unna, eventuelt holde deg til et knippe personer som du kjenner til og stoler på, og som begrunner sine påstander godt. Les Fitnessbloggen istedet.

3. Informasjon og statistikk kan tolkes forskjellig

Ni av ti kostholdsmyter du hører, har blitt til som følge av feiltolkning av informasjon eller regelrett misbruk av statistikk. Dette blør litt over i forrige punkt, ettersom tabloidavisene er storsyndere når det gjelder å tolke forskning akkurat slik de vil for å skape et sensasjonelt oppslag.

Den største synden som begås her, er det å ikke skille mellom korrelasjoner og faktiske forhold mellom årsak og virkning – «correlation does not imply causation.» Den beste måten å forklare dette på er ved å bruke et eksempel, og det beste eksempelet på dette i praksis er kanskje den evinnelig frokostmyten; majoriteten tror tilsynelatende fortsatt at du blir feit av å ikke spise frokost.

Det at frokostspisere gjennomsnittlig har bedre helse enn de som dropper frokosten, har absolutt ingenting å gjøre med at frokostspising påkaller den gode frokostfeen som tryller bort alle fettcellene dine. Men en person som spiser en god frokost hver dag har ofte god struktur på kostholdet sitt, imens frokostdropperen typisk er han som stopper på bensinstasjonen på vei til jobb og kjøper pølse og ellers har et sporadisk spisemønster.

Det er med andre ord en korrelasjon mellom frokost og god helse, men frokosten er ikke direkte skyldig i den gode helsen; det er det strukturen i kostholdet som er. En person som ikke spiser frokost kan derfor være i like god form som en frokostspiser, så lenge hun eller han har struktur på kostholdet sitt og spiser fornuftig.

Evnen til å skille mellom korrelasjoner og faktiske årsaks- og virkningsforhold er ekstremt verdifull i alle læringssituasjoner, og du bør alltid ha dette i bakhodet når du forsøker å tilegne deg informasjon. Alltid.

4. Informasjon går fort ut på dato

Det du hører i dag, kan fort vise seg å være utdatert i morgen. Nye fremgangsmåter og ny metodikk baner vei for stadig nye studier som motbeviser gammel viten, og dette er vi vitne til på Fitnessbloggen nesten daglig. Hvorfor har kunnskapen i bransjen så kort holdbarhet?

Studiene av forskjellige temaer innen fagfeltene trening og kosthold er stort sett av empirisk natur og benytter dyr eller en litt mindre gruppe mennesker som testsubjekter. Problemet her er at forsøk som utføres på dyr ikke alltid er overførbare til mennesker, og forsøk som utføres på mennesker typisk har veldig mange feilkilder. Følgelig vil man kunne komme over studier med forskjellige resultater på akkurat samme tematikk, og i visse tilfeller med konklusjoner som faktisk er i direkte konflikt. Da må du holde tunga rett i munnen og tenke på forrige punkt.

Man er til en viss grad nødt til å akseptere dette, og heller ha et åpent sinn og en vilje til å ta til seg ny kunnskap når det trengs. Du har kommet langt om du er villig til å erkjenne at det du lærte i dag, potensielt kan motbevises om et par måneder. Da gjelder det å være ydmyk og rimelig, fremfor trangsynt og påståelig.

 

5. Kommersielle interesser

Et eller annet sted sitter det en person og tjener penger på dine meninger og det du tror på. Kosttilskuddbransjen gnir seg i hendene hver gang en nybegynner, som endelig har bestemt seg for å ta et tak, spør «jeg har hørt at kosttilskudd er veldig viktig for å komme i skikkelig god form, så hvilke typer skal jeg ta?» i kommentarfeltet på Fitnessbloggen.

Misforstå meg for all del rett nå; jeg sier ikke at kosttilskudd er teit og dumt – det har sin plass som alt annet, og jeg har selv ganske mange tomme BCAA-bokser på samvittigheten og ikke noe utpreget ønske om å legge til «hykler» på den lange listen over ting du har lov til å kalle meg.

Jeg vil bare understreke viktigheten av å være oppmerksom på følgende: produsentene av et kosttilskudd tjener penger på at folk tror tilskuddet deres er en absolutt nødvendighet for å få de resultatene de ønsker seg. Forøvrig legger jeg herved til «Captain Obvious» på listen over ting du har lov til å kalle meg.

6. Gjentakelse er et altfor kraftig virkemiddel

Gjentar man en påstand mange nok ganger, har den en tendens til å etablere seg som en sannhet. Dette til tross for at påstanden ofte strider mot både sunn fornuft, logikk og vitenskapelig forskning.

Et utmerket eksempel på dette er myten om at det å spise mange små måltider øker forbrenningen din. Den har opprinnelig blitt blåst liv i på samme måte som frokostmyten, altså ved feiltolkning og misbruk av statistiske data. Deretter har den blitt gjentatt og repetert noe så til de grader at de fleste i dag ukritisk aksepterer at du virkelig øker forbrenningen ved å spise mange måltider, når dette faktisk er bevist å være riv. Ruskende. Galt. Det er rett og slett flaut.

Det er kanskje vanskelig å motstå denne saueflokkrefleksen, men det er slettes ingen umulig oppgave om du generelt mestrer å være litt kritisk til det du hører, uten å være en ufordragelig person. Med andre ord; du behøver ikke være superhipster og gå mot strømmen hele tiden bare på trass («jeg spiste etter periodisk faste FØR det ble kult!»), men en viss skepsis er bare sunt.

Gullkornet i DETTE innlegget…

Så da gjelder det jo bare å ta en kritisk gjennomgang av min egen tekst og se om jeg ikke er en hykler likevel! Jeg har riktignok spart gullkornet helt til slutt (jeg vet du har ventet på det), og det er følgende: spør ikke bare HVORDAN, men også HVORFOR. Om du skal ta med deg én ting fra innlegget mitt, så la det være dette.

Forøvrig, om du gjerne vil gjøre meg og andre fitnessbloggere en massiv bjørnetjeneste; ikke kjøp det første og beste og fortell det til alle vennene dine hele tiden. Folkene på Discovery Channel får ikke nok cred, for det er nemlig vanvittig slitsomt å være Mythbuster…

Hvordan orienterer du deg i informasjonsjungelen? Er du kritisk nok? 44 Svar

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.