Kostdebatten raser over hele verden, og velmenende råd spriker i alle retninger. Lavkarbo, lavfett, rødt kjøtt, vegetarmat, slowfood, raw food osv osv. Alt er sunt, og alt er livsfarlig!
I kjølvannet av diskusjonen om hva som er det sunneste kostholdet, dukker det opp en del problemstillinger. Her skal vi se på noen av dem.
Lavkarbo vs lavfett
Lavkarbo er i vinden som aldri før, og flere og flere leger og offentlige personer omfavner denne måten å spise på.
Enkelte ting blir man bare ikke enige om
Av og til skulle man tro at bare alle spiste lavkarbo, så ville alle verdens problemer løses i en fei. Slik er det selvsagt ikke, men jeg personlig er overbevist om at dersom vi alle reduserte litt på karbohydratene, samtidig som vi økte inntaket av fett og protein, ville dette slått positivt ut for folkehelsen.
Selv om jeg heller mer mot lavkarbokosthold enn et kosthold i tråd med myndighetenes anbefalinger, syns jeg det burde fokuseres mer på kvaliteten på matvarene. Det er nemlig ikke slik at du enten spiser lavkarbo eller høykarbo. Begge disse måtene å spise på kan gjennomføres på mange måter, og med veldig ulike resultater.
Dersom du fokuserer på de følgende punktene, kan jeg garantere deg at du får et kosthold som er langt sunnere enn gjennomsnittet. Så gjenstår det bare å regulere mengdene, slik at du kan nå målene dine med tanke på kroppsvekt, enten det er opp, ned eller vedlikehold.
- Få i deg godt med protein av god kvalitet, dvs fra kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. Protein er kroppens byggestener, og tilgang på alle aminosyrene er essensielt for å opprettholde proteinsyntesen. Alle enzymer er proteiner, og disse er viktige for at kroppens prosesser skal gå som de skal.
- Ikke være redd for å spise fett, men sørg for at fettet er mest mulig naturlig. Naturlig mettet fett fra kjøtt eller smør er ikke farlig, og kan fint inngå i et hvilket som helst kosthold. Omega-3 er viktig å få i seg tilstrekkelig av, noe du sørger for ved å spise mer sjømat og ved å ta tilskudd. Les mer om omega-3 i kostholder her, og om tilskudd her.
- Øk inntaket av frukt, grønnsaker og bær. Disse matvarene er rike på mikronæringsstoffer og fytokjemikalier, som kan øke motstandsdyktigheten mot sykdommer som f.eks. kreft. Dessuten er dette de eneste matvarene som bidrar til baseproduksjon i kroppen, noe som er viktig som en motvekt til all den andre syreproduserende maten. Forskning viser også at et økt inntak av frukt kan gjøre det lettere å gå ned i vekt. Mer om dette her!
- Reduser inntaket av tilsatt sukker. Sukker bidrar ikke med noe som helst annet enn energi, og er det første som bør reduseres i en hvilken som helst diett. Studier viser at det er en sammenheng mellom sukkerinntak og vitaminstatus hos barn. De som får i seg mest sukker, har mye høyere sannsynlighet for å utvikle mangel på et eller flere vitaminer.
Hva påvirker de nasjonale anbefalingene?
Myndighetene har mange ting å ta hensyn til når de skal formulere sine kostholdsråd. Øverst på listen har vi selvfølgelig folkehelsen, men det er også en del politiske problemstillinger inne i bildet.
Et viktig poeng er at vi skal produsere nok mat til å mette hele verden. For å klare dette, er vi helt avhengig av kornproduksjon. Vi spiser så mye korn, at det på globalt nivå er den viktigste proteinkilden vår, og korn inneholder ikke mye protein! Dersom kornproduksjonen stoppet opp, ville vi garantert fått en sultkatastrofe i store deler av verden, og et slikt scenario er ikke ønskelig.
Enkelte lavkarboforkjempere hevder at det er mulig å vri produksjonen over til mer dyreavl på bekostning av korndyrkning, og på sikt dekke verdens matbehov på andre måter. Dette høres fint ut i teorien, men i praksis er det lite realistisk å gjennomføre noe sånt. En bærekraftig matproduksjon forutsetter at vi fortsetter å produsere korn!
kornåker fra Jæren
En annen ting myndighetene må ta hensyn til, er landbrukspolitikken. Ved å endre drastisk på anbefalingene, kan de risikere at en del arbeidsplasser i landbruket går tapt. Dette er ikke en situasjon myndighetene helt uten videre kan sette igang.
Likevel, når vi tenker gjennom de første punktene, skjønner vi at det per idag vil være ganske uetisk av myndighetene å gå ut og anbefale alle å spise lavkarbo/høyfett. Betyr dette at det kostholdet som anbefales nødvendigvis er sunnere? Absolutt ikke, men for mange vil et slikt kosthold være en klar forbedring!
Offentlige anbefalinger vs optimalkost for enkeltindividet
Dette er to ting jeg syns det er viktig å holde avskilt, og her sporer debatten ofte av. Når noen snakker høyt om at lavkarbokosthold er bedre enn det anbefalte kostholdet, er det alltid noen som slenger bærekraft-kortet i bordet.
Når vi diskuterer hva som er det optimale kostholdet for deg som enkeltperson, må vi gjøre dette uten å ta hensyn til globale problemstillinger. Vi skal tross alt ikke formulere nasjonale anbefalinger, men komme fram til hvordan DU bør spise for å oppnå den beste helsen. Egoistisk? Kanskje, men verden er ikke rettferdig.
Hvor ble det av poteten?
Selv om folkehelsen totalt sett hadde bedret seg om alle fulgte offentlige anbefalinger, så betyr det ikke at enkeltindividet ikke kan oppnå enda bedre effekter av å gjøre ytterlige tiltak. Hvis du har en pasient foran deg, som utvilsomt vil få bedre helse ved å legge om til lavkarbo, er det da uetisk å anbefale slik kost til denne personen?
Det rådende paradigmet om at fett i kosten øker risikoen for hjerte- og karsykdommer står fremdeles sterkt, selv om stadig mer forskning taler denne hypotesen midt imot. Nasjonalt råd for ernæring, ved Rune Blomhoff, har uttalt at det ikke lenger er grunnlag for å hevde at mettet fett øker risikoen for disse sykdommene, men at det likevel er viktig å redusere inntaket av dette fettet i forhold til fedmeproblematikken.
Når vi ser på fedmeepidemien som har vokst og vokst siden 70-tallet, så klarer jeg ikke helt å se logikken her. Siden 70-tallet har lettproduktene invadert kjøleskapene rundt omkring i landet. I USA skal du lete lenge for å finne noe som ikke er «low-fat», «no-fat» eller «fat-free», og amerikanerne er jo stort sett sylslanke, eller?
Likevel foreleses det fortsatt om farene med mettet fett rundt omkring på landets universiteter og høyskoler. At slik informasjon fortsatt spres ukritisk er et problem, og bidrar bare til å opprettholde gamle myter.
Vi kommer ikke bort fra det faktum at folk er forskjellige. Spesielt når det kommer til hvor godt ulike folk tåler karbohydrater. Vi ser stadig eksempler på unge mennesker som utvikler diabetes type 2. Denne varianten som tidligere var kjent som aldersdiabetes, fordi den nesten utelukkende oppstod hos eldre mennesker, måtte få et nytt navn siden dette ikke lenger er tilfelle. At cellene i kroppen gjennom et langt liv utvikler insulinresistens er ikke uvanlig. At dette skjer i ung alder, henger utvilsomt sammen med kostholdet.
Slike valg tas ofte på bakgrunn av vaner man har hjemmefra, som f.eks. denne brusen på tåteflasken.
Sa noen lunsj?
Her må foreldrene ta ansvar, og gi barna gode vaner tidlig. Frokost trenger ikke å være en søt frokostblanding med sukker på toppen, hvertfall ikke hver dag. Hvorfor ikke lage en god omelett i stedet? Ikke bare holder det barna lengre mett, men blodsukkeret vil være mye mer stabilt, noe som vil være positivt både i forhold til konsentrasjon og humør.
Kos trenger ikke alltid å bety chips, brus, snop og boller. Hva med å lage taco med masse grønnsaker og karbonadedeig, eller en hjemmelaget pizza med grov bunn og masse godt fyll til fredagskosen foran TVen? Et innbydende fruktfat til dessert kan også være kjempespennende for de små (og store)!
Skal vi bare ta hensyn til oss selv?
Vi bor i Norge, verdens rikeste land. Vi har rikelig tilgang på mat av høy kvalitet, og de aller fleste av oss har råd til å velge dette. Hvis vi tenker over det, så er vi utrolig priviligerte som har denne muligheten til å selv velge hva vi vil putte i kroppen vår. I enkelte land er de sjeleglad bare de får mat på bordet i det hele tatt!
Spørsmålet blir da om det er uetisk av oss å benytte oss av denne muligheten. Burde vi heller brukt mindre penger på mat, og dermed vært nødt til å kjøpe inn matvarer av dårligere kvalitet, og heller brukt mer ressurser på u-hjelp for å bedre forholdene andre steder i verden?
Igjen syns jeg vi må skille mellom store grupper og enkeltindividet. For deg som enkeltperson, vil en investering i god matkvalitet være en investering i egen helse, og jeg syns at så lenge du har muligheten til å spise mat av god kvalitet, så bør du benytte deg av den.
På nasjonalt plan vil de offentlige anbefalingene føre til en forbedring av folkehelsen, om alle følger dem. Dette er teorien bak massestrategien i forebygging av sykdommer. Ved å forbedre forholdene littegrann for veldig mange, vil vi unngå mange sykdomstilfeller. Da kan vi samtidig ta hensyn til globale problemstillinger som bærekraft.
Jeg mener at de aller fleste vil ha nytte av å redusere inntaket av karbohydrater. Ved å kutte ut tilsatt sukker, samtidig som du reduserer inntaket av ferdigmat og heller lager maten fra bunnen av, har du gjort et godt tiltak for å forbedre ditt eget kosthold. Er du interessert i å ta enda et sted i retning lavkarbo, finner du mer informasjon i denne artikkelen.
De fire punktene jeg nevnte lenger oppe bør du imidlertid følge uavhengig av hvilket kosthold du ender opp med!
Bra innlegg!
Enig, kjempeflott innlegg!
Veldig bra artikkel! Får håpe du blir med i det neste ernæringsutvalget
Hehe, studerer jo i Bergen, så det er nok heller tvilsomt!
Fantastisk! lettlest artikkel med logiske forklaringer og problemstillinger
Bra artikkel Vegard. Bra at du tar med mettet fett, og det kanskje ikke har så mye å bety for hjerte-kar sykdommer som antatt. Flott bilde av jæren også
En veldig fin og lettlest artikkel som inneholder den kunnskapen som alle bør ha i bånn. Jeg oppfordrer alle som leser dette om å dele denne artikkelen med alle dine kontakter på Facebook og andre sosiale medier. Da når man frem til flere som vil kunne ha nytte av denne informasjonen. Takk for at du deler denne kunnskapen, Vegar
P S Om jeg kan komme med en liten utfyllende informasjon så vil jeg gi følgende anbefaling. Spis rikelig med fett, men pass på å ikke spise sukkerholdig mat i samme måltid….. eller om du en gang i blandt spiser noe som inneholder mye sukker, så unngå å spise mye fett i dette måltidet……..
Slik unngår du å gå unødvendig opp i vekt
Vennligst forklar hvorfor det er en fordel å spise fett og karbs i separate måltider, Jan Ove. På hvilken måte fører det til at man unngår å gå «unødvendig» opp i vekt?
Når man spiser sukker, øker blodsukkeret. Når blodsukkeret øker, utskilles insulin. Insulin skilles ut for å senke blodsukkeret til et normalt nivå, men fungerer også som et fettlagrende hormon. Når mye fett og sukker kombineres, øker sannsynligheten for at man legger på seg fett…
Comment me if I’m wrong:)
Hadde det bare vært så enkelt..Det er det dessverre ikke. Total energibalanse over tid bestemmer om du lagrer eller bruker fettreserver over tid, ikke hvordan du kombinerer fett og karbohydrater.
Takk for fin tilbakemelding Jan Ove.
For mange kan det være en fordel å spise rikelig med fett, da det i mange tilfeller gir en bedre metthetsfølelse og dermed gjør det lettere å begrense matinntaket. Den største ulempen med å kombinere karbohydrater med fett tror jeg blir at det påvirker sult/metthet, slik at man blir fortere sulten igjen, og dermed vil spise mer.
Innlagring og frigjøring av fett fra lagrene skjer hele døgnet, og er ikke en prosess som kan slås av og på. Etter et måltid bestående av bare fett og protein, vil likevel overskuddsenergien lagres inn, for så å frigjøres i tiden etter måltidet. Innlagringen er ikke avhengig av insulin!
For friske, slanke mennesker, tror jeg ikke vi kategorisk kan si at insulin er den store stygge ulven. Dersom man er insulinresistent stiller saken seg anderledes, da disse vil produsere insulin i for store mengder, slik at hormonets effekter blir større enn de normalt ville blitt.
123: Føler for å presisere at Jan Ove skrev sukker, og ikke karbohydrater. Når det gjelder å gå «unødvendig opp i vekt», tror jeg som sagt at forklaringen ligger i sult/metthetsfølelsen. Mange matvarer med høyt innhold av fett og karbohydrater er dessuten svært velsmakende, og spises gjerne selv om man ikke er sulten, fordi det er godt!
Ja, et slikt innlegg har jeg ventet på!!
Vi er alle forskjellige og det finnes ikke et optimalt kosthold for oss alle. Ingen kan si at dette er det riktige, for hva som er riktig for meg, er muligens feil for deg. Det må være mer fokus på enkeltindivider.
Det var en bra artikkel!! Har ikke lest eller hørt om noen med de samme tankene før. Takk for at du deler kloke ord med oss! Jeg spiser selv lavkarbo pga overvekt. Men har ikke noe problemer med at andre som er slanke og friske spiser feks grovbrød og masse frukt. Som du sier – folk takler karbohydrater ulikt (jeg takler dem dårlig..)
Takk for det Helen
I media presenteres lavkarbo først og fremst som en slankediett, og det er ingen tvil om at det er en gunstig måte å spise på dersom vektreduksjon er målet. Det er likevel ikke noe i veien for at slanke, friske personer og idrettsutøvere kan spise på denne måten, og en del vil nok også kunne forbedre prestasjonene sine på denne måten. På samme måte som at noen er avhengig av karbohydrater for å prestere, klarer andre å yte mer med mer fett. Folk er forskjellige!
I boken «Steinalderkost for atleter» av Joe Friel og Loren Cordain, presenteres det en form for steinalderkosthold med økt inntak av karbohydrater. Det spesielle er at karbohydratene er konsentrert i tiden før trening og den første tiden etter treningsøkten. Resten av døgnet spiser utøveren mye fett og protein, og ligger lavt på karbohydratene. Friel har coachet massevis av utøvere innen ekstreme utholdenhetsidretter som thriatlon, og har oppnådd gode resultater med et slikt kosthold!
Jeg har alltid vært av den oppfatningen at det ikke er noen: «one size fits all». Sånn tror jeg også det er med kosthold. Vi er alle ulike, og har ulike behov. Lavkarbo er nå hyllet for å være «løsningen» på overvektsepidemien, og for mange er det som en gave sendt fra himmelen! Men er det fordi lavkarbo er den beste måten å gå ned i vekt på, eller er det fordi disse menneskene i alle år har gått på «feil» diett i forhold til sin kropp?
Jeg kikker på dr. Oz og legene hele tiden! Med PVR dekoder, tar jeg opp alle episodene og ser på dem når jeg får tid! I en av episodene av dr. Oz tar han opp temaet om «DNA diet». Det er ikke en diett, men ved hjelp av en enkel prøve skal man kunne kartlegge hvilken «diett» man burde følge.
Ved å ta denne testen, plasseres man i en av tre kategorier:
- Lavkarbo (30% karbohydrater, 40% fett og 30% protein)
- Lavfett (70% karbohydrater,15% fett og 15% protein)
eller
- Balanse (50% karbohydrater, 30% fett og 20% protein
http://www.doctoroz.com/videos/exploring-perfect-diet-your-genes
Jeg sier ikke at disse rådene er 100 % riktige, men jeg tror det ligger noe i det…Hvorvidt denne testen fungerer, vet jeg ikke. Men det hadde vært fryktelig moro å prøve:D
Jeg tror du kan være inne på noe her i det første avsnittet. Lavkarbo får unødvendig mye skryt for å gi vektnedgang, mens kanskje bevisstheten om hva og mengdene man spiser egentlig er årsaken. En bevissthet man gjerne ikke hadde før man gikk over til lavkarbo, fordi det gjerne er enklere å lese ernæringsinnhold på kun lavkarbo-produkter i forhold til å måtte forholde seg til enda flere kriterier om man spiser mer variert.
kjempeflott skrevet. de rådene over skulle vært statens råd!
Fin artikkel! Finnes det noen forskning eller troverdige teorier som forteller noe om hvorfor enkelte går opp i vekt bare de snuser på et wienerbrød, mens andre ikke går opp i vekt nesten uansett hva de spiser? Dette har jeg lurt mye på. Jeg var nettopp en uke i NYC med en venninne og vi spiste omtrent identisk mat hele uka og drakk endel alkohol, kaffelatte, spiste mye karbs, ect. Da vi kom hjem hadde hun gått opp 4 kilo (sikkert mye vann, men likevel) og jeg hadde gått ned?? Hun er forøvrig tynn som en strek mens jeg er mer atletisk. uansett: Jeg går aldri opp noenting uansett hva jeg spiser, men jeg går heller aldri ned med mindre jeg ligger uforsvarlig lavt på matinntaket. Vekta har stått stille i 20 år og overlevd både barnefødsler og perioder med mye usunn mat og drikke. Hva er forklaringen på disse forskjellene på folk lurer jeg på?
Kroppen er en tilpasningsdyktig organisme, og søker alltid etter likevekt (homeostase). Inntak og forbruk påvirker hverandre, slik at om du spiser mer, vil forbrenningen øke, og motsatt. Hovedfaktoren i denne tilpasningen består av spontan aktivitet. Har du overskudd på energi, blir du gjerne rastløs og lignende. Om du har spist lite, vil det ofte friste mer å legge seg på sofaen og se på tv. Dette er rett og slett en av kroppen sine måter å tilpasse forbruket til inntaket på.
På samme måte som vi er ulike på andre felt, er nok ikke denne tilpasningen like god hos alle. De som kan spise «det de vil» uten å gå opp i vekt, har nok etter all sannsynlighet en metabolisme som lett tilpasser seg energiinntaket.
Sandra stiller et interessant spørsmål ovenfor, det hadde vært interessant med en artikkel om det
Personlig har jeg blitt mer positiv til lavkarbo. Ikke fordi det er noe galt i karbohydrater, snarere tvert imot. Grunnen er at det gir folk et mer bevisst forhold til mat, og jeg ser ikke bort fra at det kan være løsningen på mye. Når en legger om kostholdet til lavkarbo er min teori at mye av grunnen er fordi en får et veldig bevisst forhold til ja/nei-mat.
En del lavkarboforkjempere uttaler seg veldig bastant, som om de sitter på den eneste sannheten. Dette har gjort at lavkarbo har fått et religiøst preg over seg.
Det at det nå kommer flere og flere fagfolk, som presenterer lavkarbo på en mer nyansert måte har nok vært med å endre inntrykket ditt, og jeg er helt enig med deg. Tidligere så jeg på lavkarbo som enda en av disse mirakelkurene, mye pga disse bastante påstandene som hele tiden kom fram i media.
Dette var en velskrevet og informativ artikkel, bra jobbet!
tusener av mennesker har fått bedre allmennhelse ved omlegging til et kosthold med mindre karbohydrater, dette kan ikke ignoreres av det etablerte kostholdsmiljøet. Jeg mener det er uvesentlig hva de såkalte «ekspertene» sier om dette kostholdet, med negativt fortegn, når så mange opplever gode, og til dels sensasjonelle virkninger av å kutte ned på karbohydrater. Da tenker jeg på reversering av diabetes 2 og effekten behandling med høyfett diett har på pasienter med epilepsi spesielt.
Helt enig med deg! Det kan ofte virke som om leger er mer åpen for nye ideer enn det ernæringsfysiologer er. Dette kan henge sammen med at dette ikke direkte er legenes fagfelt, og at de dermed lettere kan fokusere på resultater enn teoriene bak. Gode eksempler er hjertelegene Thomas Geisner og Espen Rostrup.
Dette var så bra lesestoff at jeg faktisk kom en smule.
Bra artikkel dette her! Veldig grunnleggende og forståelig skrevet. Bra at du påper og fremstiller det slik du gjør her. Og får frem at det ikke er noe »unnskyldning» for å spise karbohydrater. Mye annet vi kan spare penger på om vi ønsker å gi dem videre:)
Bra artikkel! Godt skrevet! Jeg har en tante som er nysgjerrig på lavkarbo dietten men sier hun ikke har ork til det. Det er jo selvfølgelig bare en unnskyldning! Er det slitsomt å tenke i ett par sekunder på hva man kan lage før man drar noe ut av butikkhyllen eller kjøleskapet!? Jeg har erfaring med at den eldre generasjonen (dvs 40-50 åringer og oppover) har vaner.. og det er vanskelig å gjøre noe annerledes og nytt?!
Å følge lavkarbo er egentlig ikke spesielt komplisert. Det handler mye om å endre litt på tankesettet. Skal du redusere mengden poteter, pasta, brød og ris, så må du spise mer av noe annet. Dette «annet» blir da kjøtt, fisk, fugl, egg og grønnsaker.
Lavkarbo virker for meg som noe som vil være vanskelig å legge om til. For de som har 50, 60, 70% av energiinntaket sitt fra karbohydrater vil det være en kjempeomveltning av kostvaner. En kan kanskje sammenligne det med å bytte jobb til noe helt urelatert ift det en har drevet med før, der store deler av dagen går med på noe helt annet.
Bare det å spise mer protein har vært en lang, gradvis prosess for meg.
Det er ikke nødvendigvis snakk om noen ekstrem lavkarbodiett, som jeg absolutt ser kan være vanskelig å legge om til. Det følger jeg ikke selv heller!
Er du vant til at de fleste måltidene består av brødmat, kan jeg se at endringene kan bli store. Men det å koke opp litt ekstra grønnsaker og droppe poteten til middag, er ikke så fryktelig vanskelig som noen fremstiller det som!
For de fleste vil det ikke være en kjempeomveltning, og i mange tilfeller vil de endringene som skjer gjøre kostholdet mer variert og spennende, noe som også er en ekstra motivasjon i en omleggingsfase!
Veldig bra artikkel. Her var det mange gode poeng!
Jeg stusser litt over avsnittet:
«Myndighetene har mange ting å ta hensyn til når de skal formulere sine kostholdsråd. Øverst på listen har vi selvfølgelig folkehelsen, men det er også en del politiske problemstillinger inne i bildet.»
Når man bruker «myndighetene ivaretar landbruksinteressene i sine kostholdsråd» som argument, er det ikke lurt å ta med i betraktningen at Norge ikke er et spesielt bra land å dyrke korn i? Spesielt siden dette er en opplest og vedtatt sannhet blant en del som argumenterer for lavkarbokosthold, mener jeg.
To innvendinger: Hvis landbruksinteresser er viktig, skulle man ikke tro at man også ivaretok meieriindustrien med å for eksempel argumentert for bruk av mer meierismør etc. i stedet for plantefett, som stort sett er importer? Eller å spise mer helfet ost? Med svært mye mark i Norge som ikke duger til annet enn å ha sauer på beite (i beste fall) skulle man jo nesten tro at storstilt produksjon av sauekjøtt, med masse hardt fett, var veien å gå? Kostholdsrådene kommer på grunnlag av eksisterende forskning. Ved oppdatering av kostholdsrådene ramlet jo poteten ut som en av de «fem om dagen» og man åpner for et mer karbohydratregulert kosthold.
Artikkelen er fin den, men jeg forstår ikke helt hvorfor konspirasjoner skal blandes inn sammen med fakta.
Først og fremst takk for et fint innspill, selv om jeg ikke enig med deg når det kommer til konspirasjonskommentaren.
Selv om vi importerer mye korn, så produserer vi en del selv også. Bygg er vi f.eks. helt selvforsynt med. Mye av det som importeres går også til dyrefor.
Myndighetene må uansett ta globale hensyn i sine anbefalinger, noe som medfører at de ikke kan anbefale å redusere på kornforbruket.
Jeg er forøvrig helt enig med deg når det gjelder beiteområder for sau, som vi fint kunne produsert mer av!
Hvorfor det ikke anbefales å spise mer mettet fett er ikke så vanskelig å forstå, så mye arbeid som legges ned i å redusere inntaket av nettopp dette fettet. Det anbefales jo i aller høyeste grad å spise meieriprodukter, men da de magre variantene som lettmelk, ekstra lett og fettreduserte oster.
At poteten falt ut av 5 om dagen betyr ikke at myndighetene anbefaler å spise mindre potet enn før, bare at næringsinnholdet i potet tilsier at den ikke lenger kan regnes som en av 5 om dagen. At det åpnes for et mer karbohydratregulert kosthold syns jeg ikke er helt riktig. En ting er at lavkarbo nå er annerkjent som en vektreduksjonsdiett, men fremdeles frarådes dette kostholdet til alle andre.
Jeg er fullt klar over at ressurshensyn også bør vektlegges i kostholdsråd. Å spise lavt på næringskjeden er jo bra i så henseende, men kanskje da fra mer proteinholdige kilder som belgfrukter og liknende. Min kommentar rettet seg ikke til dette, men (som du sikkert skjønte) til kommentaren rundt å ivareta landbruksinteresser. Dette har blitt en opplest og vedtatt sannhet uten at man nødvendigvis har problematisert dette noe særlig, som jeg synes er litt synd. I form av størrelsesordenen mellom inntekter til staten gjennom landbruket (ikke er det mye, og det er subsidier inne i bildet også, en betydelig kostnad) kontra utgiftene til helsevesenet har med livsstilssykdommer og relaterte plager, er det nok ikke en økonomisk gevinst der. Det er jo heller ikke så mange arbeidsplasser i jordbruket i Norge, hvis man ser på det i et valgperspektiv.
Konspirasjons-utsagnet er forøvrig kanskje ikke så rettet mot din artikkel men mer utsagn man leser jevnlig som satt på spissen går ut på at staten ofrer folkehelsen på jordbruksinteressenes alter. Rent økonomisk, er det vel ingen tvil om at dette i såfall ville vært et enormt tapsprosjekt
Jeg er enig i mye av det du sier! På-spissen-påstanden om at «at staten ofrer folkehelsen på jordbruksinteressenes alter», stiller jeg meg hvertfall ikke bak, så der er vi helt enig. Det ville som du sier vært et økonomisk tapsprosjekt.
Jeg syns det er ganske stor forskjell på å anbefale kornprodukter og å «ofre folkehelsen». Kornprodukter kan fint inngå i et balansert kosthold, men når 3/4 måltider består av brødmat, synes jeg ikke vi kan kalle det særlig balansert.
Å spise lavt på næringskjeden er bra i forhold til en bærekraftig matproduksjon, men da kan vi ikke fokusere på belgfrukter og lignende, da det rett og slett ikke ville blitt nok mat. Som jeg skriver i artikkelen, er vi faktisk avhengig av korn på verdensbasis.
At landbruket i Norge er avhengig av subsidiering er ikke noen hemmelighet, og uten denne støtten ville nok store deler av denne næringen etterhvert gått konkurs. Likevel ønsker staten å opprettholde det landbruket vi har, så da må dette også reflekteres i kostholdsanbefalingene.
Jeg anbefaler deg også å ta en titt på denne rapporten fra 2007, som viser ganske godt hvordan sammensetningen i norsk landbruk faktisk er. (Legg merke til at store deler av importen vår er korn, og at andelen er økende…)
http://www.slf.dep.no/iKnowBase/Content/8513/NORSK%20LANDBRUK%20-EN%20SITUASJONSBESKRIVE
Hvis du ser på statistikken, så har sukker forbruket gått ned i Norge!
Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor folk som har FH får hjerte og kar-sykdommer om de ikke tar medisiner / legger om kosten med veldig lite mettet fett i kostholdet…?
Du kan ikke sammenlikne folk med FH og friske på den måten. FH er en sykdom som rammer kolesterolmetabolismen, med det resultatet at LDL hoper seg opp. Da trengs medisiner for å gjøre den jobben som kroppen normalt sett gjør selv.
Mettet fett i kosten øker som oftest totalkolesterolet noe, og hos folk med FH kan dette ha uheldige konsekvenser.
Mer vil jeg ikke si om dette, da jeg ikke har medisinsk faglig bakgrunn til å gå dypere. Still gjerne spørsmålet til Thomas Geisner eller Espen Rostrup på deres blogger, så får du et mer kvalifisert svar.
Interessant og opplysende. Har gjort meg lignende tanker før…
Pingback: Danmark tar et steg i feil retning og innfører fett-skatt - Fitnessbloggen
Av en eller annen grunn innbilte jeg meg at dagens ungdom spiste sunnere enn det jeg og mine jevnaldrende spiste for 10-15 år siden. At ungdommer idag var litt mer opplyst pga all informasjon man kan få på nett etc(var ikke sååå mye info å hente på nette for 15 år siden)og mer bevisst hva de stappet i seg. Men neida, idag sto jeg bak en gjeng ungdomsskoleelever i kø på Kiwi, ved lunsjtider. De kjøpte cola, boller, kanelgifler, sjokolade, donuts og chips! Jaha, ikke så mye bedre enn da vi kjøpte hold it, skolebrød og Urge gitt;-) her har foreldre og skole en jobb å gjøre…
Helt enig, det er faktisk skremmende hvor lite folk kan om kosthold (eller ønsker å kunne).
Pingback: Kostholdsinnlegget jeg burde skrevet | kettleBente
Ingen tvil om at alle kan dra store fordeler av å kutte ned (evt ut) på raske karbohydrater og sukker. Selv ville jeg tro at mye av vekten folk går ned via lavkarbodietten, kommer av at de faktisk må gå inn for noe helt og holdent. Den krever mer bevissthet rundt kostholdet og man spiser mindre måltider som følge av økende inntak av fett og proteiner. Kanskje hadde de gått ned like mye på å bare spise sunt og mindre, om de faktisk hadde holdt seg til dette like mye som et lavkarbokosthold krever.
Dog, du skriver at nye forskning gjør det tvilende med tanke på effekten fett i kosten har på hjerte- og karsykdommer. Det jeg lurer på er om det er gjort langsiktig forskning på et lavkarbo-kosthold? Om noen faktisk har målt virkningene over 10-15 år og hvordan et ekstremt lavkarbokosthold påvirker en når man blir eldre?
Vekten går ned som følge av at man oppnår et energiunderskudd. Dette kan oppnås både på lavkarbokosthold og på et hvilket som helst annet kosthold.
Som du skriver så kunne man gått ned like mye ved å spise mindre, men personlig tror jeg det for de fleste vil være enklere å oppnå et energiunderskudd på et lavkarbokosthold, siden dette i mange tilfeller metter mer. Når man i studier oppnår et større energiunderskudd i lavkarbogruppen, til tross for at de får spise så mye de vil, så er det noe med maten som gjør at man blir fortere eller mer langvarig mett. I alle tilfeller så reduseres energiinntaket, og dette fører igjen til vektnedgang.
Når det gjelder langsiktig forskning på kosthold, så stemmer det at det ikke finnes langtidsstudier som har sett på effekten av et lavkarbokosthold. Det finnes dog heller ikke tilsvarende studier for det kostholdet man anbefaler i dag…
Angående fett og hjertesykdom, så er det kommet ut en god del studier og samleanalyser de siste årene som konkluderer med at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomsten/dødeligheten av hjertesykdom.
Om du ønsker å sjekke ut noen av disse, kan du se på en cochrane review fra 2010 av Hooper et al.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21735388
En annen god review av Siri-Tarino et al. fra 2010, som så på kliniske studier angående mettet fett og HKS.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20089734
Nå nylig ble det publisert en oppgave fra en nederlandsk ernæringsstudent, Robert Hoenselaar, som så på kunnskapsgrunnlaget bak anbefalinger om fettinntak. Den er også veldig nyttig!
http://www.nutritionjrnl.com/article/S0899-9007(11)00314-5/fulltext
Hanne Storhaug skrev en artikkel i forbindelse med sin bacheloroppgave, der hun ser på kunnskapsgrunnlaget bak de norske kostrådene angående fett.
http://www.friskogfunksjonell.no/de-offentlige-anbefalingene-for-fett-godt-begrunnet/
Jeg er ikke av den oppfatning at et ekstremt lavkarbokosthold er veien å gå, og ser på disse som midlertidige løsninger på ekstreme problemer heller enn som en varig livsstil. For noen kan det nok være gjennomførbart å spise slik resten av livet, men dette gjelder nok et fåtall.