;
;

Erle Engmark – en styrkeløfter litt utenom det vanlige

Ved å gjøre det motsatte av hva de fleste anbefalte, er Erle blitt en av Norges beste juniorløftere.

Foto: Frode Haugen / André Midtby

Erle Engmark er ikke som jenter flest. Selv ikke strongman-jenter flest. Hun har valgt et løp de færreste vil anbefale henne. Spesielt når det kommer til styrkeløft.

For i motsetning til sine treningskompiser og -venninner trener ikke Erle det anbefalte programmet til landslagstreneren i styrkeløft, Dietmar Wolf. Det berømte dietmarprogrammet er valgt bort til fordel for RTS trening med god hjelp av hennes coach, Børge Fagerli.

Og ulikhetene stopper heller ikke her. Mange forbinder styrkeløft for kvinner med store og klumpete damer. Erle er derimot ei søt jente på drøye nitten år. Forskjellen på henne og andre jenter på hennes alder, er først og fremst at Erle er sterk – veldig sterk.

Ble sparket i riktig retning av coachen

Vi skulle gjerne spart oss for det første spørsmålet, men la oss bli ferdige med det. Hvem og hva er Erle Engmark? Du er åpenbart ikke som jenter flest. Hva gjorde at du fant interesse for trening og styrkeløft, og ikke endte opp som moteblogger og glamourmodell?

Hva jeg er? Wow, nå ble det veldig eksistensielt her. Jeg er i hvert fall alt for god på å skrive milelange svar på spørsmål som dette, men jeg skal prøve å holde meg litt i øra nå.

Jeg har drevet med ulike idretter hele livet, men byttet etter hvert ut lagidrett til fordel for styrketrening på egenhånd. Ideen om å begynne med styrkeløft kom i fjor vinter som en oppfordring fra coachen min, Børge Fagerli, og jeg må innrømme at jeg trengte et dytt i rumpa før jeg turte å oppsøke miljøet – men det er et valg jeg ikke angrer et sekund på.

Det jeg liker med styrkeløft, er at det gir en enorm mestringsfølelse, selvtillit og trygghet – det er godt å vite konkret hva en måles i og å se en så klar progresjon ut ifra vekter på stanga. Jeg føler også at styrken min fysisk kan overføres til mental tøffhet – ved å vite at jeg er sterk, kjenner jeg meg bedre rustet for utfordringer i livet for øvrig.

Et annet aspekt som er viktig for meg, er at treningen skal være noe jeg gjør, ikke alt jeg er. Dette tror jeg hadde blitt vanskeligere å skille dersom jeg hadde hatt min plattform i ”skjønnhetsmiljøer” som i stor grad definerer verdi basert på subjektive oppfatninger om hva som er ”pent” og ikke.

Smart arbeid er viktigere enn hardt arbeid

Du har på kort tid rukket å bli en av landets aller beste juniorløftere. Finnes det noen hemmelighet, eller er det bare hardt arbeid over tid som gjelder?

Foto: Frode Haugen / André Midtby

For det første, takk for hyggelig omtale. Den største hemmeligheten er vel at ”hardt arbeid” heller bør defineres som ”smart arbeid” dersom en ønsker å komme seg dit en vil.

Mange har en ”mer og hardere er bedre”-mentalitet, og en oppfatning om at en må flisespikke enormt hva detaljer angår dersom en skal få noen form for fremgang – alt må være perfekt, i hvert fall på utvalget områder. Da er det lett å miste overblikket, å miste motet, å kjøre på for hardt eller å pådra seg skader, og her vil jeg påstå at den psykiske helsen er like utsatt som den fysiske.

Ut ifra erfaringer jeg har gjort med meg selv, handler det mye om tålmodighet og hensiktsmessig progresjon og kontinuitet, både i treningen og kostholdet, og å tillate seg å la en ting som heter livet skje i blant – det handler om å gå inn for varig endring og trivsel, ikke kjappe løsninger som raser over natta hvis noe uforutsett måtte skje.

Jeg har hatt tendenser til å miste overblikket og å ville for mye for fort, men jo mer jeg har sluppet opp i behovet for kontroll, jo bedre har fremgangen min blitt. Det skal selvfølgelig nevnes at å satse på en idrett krever mye tid og engasjement, men så lenge det er dette jeg digger å drive med, er det bare moro.

Det er heller ikke til å komme utenom at jeg har et hemmelig våpen i min coach og veileder Børge. Det er lett å se seg blind på seg selv og egen fremgang, og da er det deilig å ha en kompetent person utenfra til å hjelpe med både trenings- og kostholdprogrammering. Å få oppfølging på disse områdene har gjort at jeg har beveget meg mye raskere fremover, og har fått en haug med erfaringer og innsikter jeg ikke ville vært foruten.

Dietmar vs. Børge

Etter det vi erfarer trener du etter RTS-prinsipper, godt hjulpet av Børge Fagerli. Hvordan har dette blitt mottatt i styrkeløftmiljøet som ikke tolererer annet enn Dietmar?

Det har gått overraskende smertefritt, jeg opplever at de fleste syns det er interessant å høre om en annen treningsprogrammering og – filosofi enn sin egen, selv om man selvfølgelig ikke møtes på alt.

Jeg fikk en varm velkomst i miljøet og har hele tiden fått masser av hjelp, hvilket er avgjørende faktorer for at jeg har fått gode resultater tross kort tid ”i gamet”. Jeg antar styrkeløftere er som folk flest – kommer en inn i miljøet med en positiv innstilling og et ønske om å delta og å lære, blir en tatt godt i mot.

Dine raske resultater kan umulig ha gått upåaktet hen. Har flere fått øynene opp for at det finnes andre veier til Rom (enn å trene dietmar) ?

I Norge er Dietmar og ulike programmeringer innenfor hans filosofi, helt klart den ledende veien å velge til styrke – jeg tror det må litt mer til enn å perse på klubbstevner for å veie opp mot flere verdensmestere som han har produsert.

Nå skal det også sies at jeg ikke revolusjonerer miljøet ved å trene etter andre prinsipper: RTS er bare en av mange tilnærminger som har blitt brukt av norske utøvere i langt tid, så jeg er ikke først og blir neppe sist.

Men selvfølgelig, det hadde vært kult om det kunne vært et tankekors at jeg har hatt god fremgang. Det er jo ikke bare et spørsmål om hva vi vet fungerer, men hva som fungerer best for hver enkelt, både ut ifra treningsgrunnlag og målsetting – og der vil jeg påstå at svaret aldri vil kunne bli så svart/hvitt som RTS/Dietmar.

Foto: Frode Haugen / André Midtby

Burde lære mer om sunt kosthold

Mange styrkeløftere tillater seg å ha et mål for øye når de spiser – og det er å få i seg nok energi. Som slank og lita jente, vil jeg tro at du spiser etter andre prinsipper?

Morsomt du nevner det, for det syns jeg er et av de største paradoksene ved styrkeløft (eller idrett/styrketrening for øvrig): Treningsprogrammeringen, med teknikktrening, utstyrsbruk og alle andre faktorer den fører med seg, er ofte satt i detaljerte rammer basert på hva erfaring og vitenskap har vist å være ”best”, men når det kommer til kostholdet, er det et stort, sort hull.

Når treningen, hvordan vi bruker kroppen, har så mye å si for fremgangen, hvorfor er ikke da drivstoffet vi gir maskineriet like viktig? Selvfølgelig er det fundamentalt å fylle opp tanken, men dersom man har puttet på gal type bensin, blir det fort trøblete likevel. Igjen: Det handler ikke bare om å finne noe som fungerer, men hva som fungerer best, og hvor fort og smertefritt en ønsker å bevege seg dit en vil være.

Jeg for min del får veiledning på kosten gjennom coachingen, og jeg tør påstå at det er umulig å skjønne hvor stor betydning kostholdet kan ha, før man har prøvd å legge om livsstil og vaner selv.
Jeg følger biortyme-prinisippene med mest fett på formiddagen og karbohydrater rundt trening og til kveldens siste måltid(er), hvilket fungerer veldig fint for meg. Artikkel om disse prinsippene kan søkes opp her på fitnessbloggen.

Mer detaljer er jeg ikke interessert i å gi nå – andre får finne ut hva som passer best for seg selv, uten å la det farges av mine forutsetninger og mål som ligger til grunne for mitt kosthold – som dere skjønner er jeg for individuell tilpasning, og å tilpasse kartet etter terrenget, ikke omvendt.

Foto: Frode Haugen / André Midtby

Lekte med tanken om bodyfitness

Du har åpenbart et talent litt utenom det vanlige. Har det noen gang falt deg inn å teste det ut på andre områder? En konkurranse i bodyfitness vil jo med en slik fysikk aldri være langt unna.

For en stund tilbake lekte jeg med tanken om å ”kanskje en gang stille i bodyfitness”, slik det virker på meg som de fleste jenter som styrketrener spekulerer i. Men per dags dato har jeg slått fra meg dette helt.

Det ironiske er at da jeg endret fokuset mitt fra ”trening og mat for å forme kropp” til ”trening og mat for prestasjon og idrett”, skjøt fremgangen i været på alle områder – og her vil jeg trekke frem mental progresjon, fleksibilitet og generell trivsel som vesentlige punkter.

Vil være med og knuse fordommer

Mange jenter holder seg til spinningtimene i tro om at styrketrening gjør deg stor og maskulin. Du er åpenbart et bevis på det motsatte. Når får vi se deg som postergirl på veggen til Fitnessbloggen?

Spinning, er ikke det sånt man får store lår av?? Nei da kan man i hvert fall ikke trene knebøy og markløft…
Neida, ironi til side – jeg vil veldig gjerne være med på å knuse noen fordommer, både for jenter og gutter sin del, og slår gjerne et slag for styrkeløft og generell dopingfri idrettsglede. For tiden er jeg å finne på sidene til MyRevolution, men hvem vet, kanskje jeg dukker opp på Fitnessbloggen igjen hvis intervjuet her gir mersmak?

Hvilke planer og mål har du for de neste tolv månedene – Er det realistisk å kunne klare 3 x kroppsvekt i markløft?

Ingenting er umulig. De første stegene av det å bevege seg fremover, blir tatt ved å ha tro på at en alltid kan forbedre seg, og ved å ikke begrense seg selv eller sitt potensiale. Setter man restriksjoner for seg selv, har man allerede tapt. Jeg har ikke spekulert så mye rundt hvilke vekter jeg ligger på om et år, men det blir spennende å se – dere får bare følge med videre.

Med det takker vi flott intervju, Erle – og ønsker deg lykke til videre med styrkeløft-karrieren og som fanstastisk god reklame for at du blir ikke stygg av å løfte tungt!

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.