Glutenintoleranse – Så sannsynlig er det at du har det

Forskerne kan ha svaret.

sandwich2

Det har lenge vært kjent at personer med cøliaki ikke bør spise gluten. Sykdommen er livslang, og oppstår som skadede tarmtotter i tarmslimhinnen ved inntak av gluten. Dette medfører i følge Norsk Cøliakiforening at evnen til å suge opp næringsstoffer reduseres.[1] Andre symptomer inkluderer oppblåsthet, magesmerter, diaré, forstoppelse, hodepine, myopati og leddsmerter.[3, 4] Det er anslått at 1 – 2 % av Norges befolkning lider av sykdommen, noe som betyr at 98 – 99 % av oss heldigvis ikke har den.[1]

Helt siden Biesiekierski et al. i 2011 publiserte en randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert studie i tidsskriftet «The American Journal of Gastroenterology» har populariteten og kredibiliteten til et glutenfritt kosthold skutt fart.[2] Studien har vært en av de sterkeste og beste forskningsarbeidene på glutenfrie kosthold som har blitt publisert, og konkluderte med at glutenintoleranse hos de som ikke har cøliaki faktisk kan eksistere. Dette har ført til at mange som ikke lider av cøliaki har fått en mulig forklaring på mange av de samme symptomene. Om da å prøve et glutenfritt kosthold har ført til en bedring i symptomene, ja da var konklusjonen ganske enkel: man var glutenintolerant.

Print

Men er det virkelig så enkelt? Er det virkelig slik at tilsynelatende friske personer kan få store problemer ved å innta et så vanlig næringsstoff som gluten? Og er det virkelig så lurt å bytte ut matvarer med et høyt innhold av viktige vitaminer og mineraler, med matvarer uten gluten der innholdet av fett og sukker ofte er høyere? For å få svaret på det, må vi se på hva gluten egentlig er. To proteiner, gliadin og glutein, kombineres for å danne gluten. Gluten er protein. Så enkelt er det. På grunn av sammensetningen virker gluten som et godt bindemiddel i mat, og gir for eksempel brød den kjente svampaktige konsistensen. Gluten finnes i hvete og andre kornprodukter.

Dermed er næringsstoffet nokså harmløst, og man skulle ikke tro at det skulle kunne skape så mange problemer for personer uten cøliaki. Hvorfor fant da Biesiekierski et al. (2011)[2] at 68 % av forsøkspersonene i gruppen som fikk et kosthold med mye gluten hadde symptomene knyttet til glutenintoleranse? Det er et veldig godt spørsmål, og forfatterne av studien valgte derfor i slutten av 2013 å prøve å reprodusere resultatene sine. Det har seg nemlig slik at et vitenskapelig forsøk må være både valid og reliabelt for at vi skal kunne si at resultatene er til å stole på. At et forsøk er valid betyr at man faktisk har målt det man har ønsket å måle, og at det er reliabelt betyr at forsøket er reproduserbart. Om én studie finner én ting, og tre studier etterpå ikke klarer å finne det samme, skal vi da stole på den første, eller de tre siste?

I denne nye studien av Biesiekierski et al. (2013)[5] ønsket forfatterne å utelukke andre ting som kunne forklare symptomene. De gjorde derfor forsøket mye mer kontrollert, og lot kun forsøkspersonene spise mat de fikk servert under forsøket. Stoffer som laktose, diverse bensoater, sulfitter og nitritter samt andre såkalte FODMAPs ble eliminert fra kostholdet. 37 personer med selvrapportert glutenintoleranse (men uten cøliaki) ble delt inn i tre grupper. Den første gruppen fikk servert et kosthold med mye gluten, den andre et kosthold med lite gluten og den siste et kosthold uten gluten (placebogruppen). Det samme randomiserte, kontrollerte og dobbeltblindede studiedesignet ble brukt, samt at alle forsøkspersonene fungerte som sin egen kontroll. Forfatterne samlet også inn avføringsmateriale og urin over ni dager.

easelly_visual-1

Og hva ble resultatet av denne mye strengere studien, hvis mål var å finne ut om det som ble funnet tidligere faktisk stemte? Ingen hadde tegn på glutenintoleranse. Det skal sies at forsøkspersonene rapporterte mange av de samme symptomene, men det interessante er at disse forekom i alle gruppene. Symptomer forekom til og med når forsøkspersonene fikk servert mat helt uten gluten og andre FODMAPs. Dermed viser det seg at det mange tror er glutenintoleranse heller kan være et tegn på «noceboeffekten». Man forventer å bli syk av det man spiser, noe som gjør at symptomene kommer.

grains-happy-face

Det ble senere også publisert en en meningsartikkel der forfatterne konkluderer med at det er begrensede bevis for at gluten kan gi de tidligere nevnte symptomene.[6] Det kan dermed se ut som om gluten ikke er den store synderen som noen har fått det til å virke som. Her bør det også nevnes at forskerne ikke avskriver fenomenet, og at det fortsatt kreves mer forskning på dette feltet for å finne ut eventuelle mekanismer rundt det faktum at noen personer fortsatt ser ut til å reagere på mat som inneholder næringsstoffet, uten at de har blitt diagnostisert med cøliaki.

Etter min mening er det dette som er et av vitenskapens store fortrinn. Den gjeldende konsensus endres i takt med nye funn, og forskere er ikke redde for å slå i hjel sine gamle studier om nyere funn fra bedre designede prosjekter sier det motsatte. Vitenskapen endres og adapterer seg i takt med det som blir observert, og det vil alltid kunne være slik at det vi trodde var riktig plutselig blir helt feil. Noen ser dette som en ulempe, for hva skal vi liksom tro på? Jeg ser dette som en fordel, fordi vi da kan stole på at vitenskapen holder seg ærlig og redelig, og at forfatterne ikke vil skjule nye resultater fordi de ble anerkjente for sine gamle.

Referanser

  1. Norsk Cøliakiforening. (u.å). Cøliaki. Hentet 16.05.14 fra http://www.ncf.no/contentpg.aspx?zone=338&MenuNode=635162435555448359
  2. Biesiekierski JR, Newnham ED, Irving PM, Barrett JS, Haines M, Doecke JD … Gibson PR. (2011). Gluten causes gastrointestinal symptoms in subjects without celiac disease: a double-blind randomized placebo-controlled trial. Am J Gastroenterol. 2011 Mar;106(3):508-14.
  3. Sapone A, Lammers KM, Mazzarella G, Mikhailenko I, Cartenì M, Casolaro V, Fasano A. (2010). Differential mucosal IL-17 expression in two gliadin-induced disorders: gluten sensitivity and the autoimmune enteropathy celiac disease. Int Arch Allergy Immunol. 2010;152(1):75-80.
  4. Hadjivassiliou M, Chattopadhyay AK, Grünewald RA, Jarratt JA, Kandler RH, Rao DG … Davies-Jones GA. (2007). Myopathy associated with gluten sensitivity. Muscle Nerve. 2007 Apr;35(4):443-50.
  5. Biesiekierski JR, Peters SL, Newnham ED, Rosella O, Muir JG, Gibson PR. (2013). No effects of gluten in patients with self-reported non-celiac gluten sensitivity after dietary reduction of fermentable, poorly absorbed, short-chain carbohydrates. Gastroenterology. 2013 Aug;145(2):320-8.
  6. Biesiekierski JR, Muir JG, Gibson PR. (2013). Is gluten a cause of gastrointestinal symptoms in people without celiac disease? Curr Allergy Asthma Rep. 2013 Dec;13(6):631-8.
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.