Hver gang du spiser eller drikker noe, tar du et valg. Et valg som påvirker deg både fysisk og psykisk. Hver gang du setter deg ned med lørdagspizzaen, vel vitende om at du ikke stopper før hele pizzaen er presset ned i ganen, tar du et viktig valg.
I dag har det blitt slik at vi skylder på alle andre enn oss selv. Den sunne maten er priset for høyt på dagligvarebutikken. Vi har også helt på egen hånd funnet ut at vi har en stoffskiftessykdom, eller en annen genetisk sykdom som gjør at forbrenningen vår går i revers. Alternativt er vi deprimerte og trøster oss med sukker og fett. Uansett hva årsaken er, så bunner det ned i at du tar et selvstendig valg.
Du kommer ingen vei med unnskyldningene. Er du feit, så ønsker du også å være det. Dette skjer gjennom alle dine valg i løpet av en dag. Du velger å spise usunn mat og du velger å spise mye av den. For å finne sympati i den usunne livsstilen, forklarer du deg selv – og de rundt deg, med at dette skyldes helt andre årsaker enn at du ønsker å være feit.
Disse dårlige valgene trenger ikke bare påvirke deg selv. Forklar meg den som kan, hvorfor skal man på liv og død pakke i ungene sine kuli, kjeks og alskens sukker- og fettbomber? Hvorfor skal du dekke et behov som ikke eksisterer?
Det kan bare forklares med at du ønsker at ungen din skal være en kopi av deg selv. Det finnes faktisk ikke et eneste godt argument for hvorfor du skal fôre opp ungen din på all den usunne maten du velger å pakke i din egen kjeft.
Er det ikke på tide at du faktisk innser realiteten? Misforstå meg rett, det er ingenting i veien med å ha noen kilo for mye, eller ti for den saks skyld. Poenget mitt er at du må være ditt valg bevisst. Hvorfor sutre over egen kropp, når du selv er herre over den?
Det finnes sikkert noen som leser denne artikkelen som mener at jeg er urettferdig og at jeg tar alle under en kam. Selvsagt er ikke alle like heldig «genetisk». Det gjelder ikke bare kroppen. Det undergraver derimot ikke det faktum at ingen andre kan gjøre jobben for deg. Uansett hvor uheldig man har vært, så kommer man ikke utenom å brette opp ermene.
Sunn mat smaker minst like godt som usunn mat, spesielt når smaksløkene dine tilpasser seg, og faktisk evner å sette pris på maten. Grove knekkebrød med roastbeef, hvitost, med rødløk, agurk og tomat oppå. Det er sunt og godt!
Gi meg et godt argument for hvorfor du er overvektig og ikke gjør noe med saken?
Klarer du ikke å holde dietten, eller ender opp med spiseorgier, så er det rett og slett kunnskapsnivået det er noe feil med. Fitnessbloggen ønsker i denne sammenhengen å bidra med kunnskap om hvordan du kan legge om kostholdet.
Benytt derfor kommentarfeltet nedenfor til å spørsmål rundt kostomlegging.
Du har så rett. I rest my case!
Amen!
Du får virkelig sakt det!
Nesten litt sånn at man får dårlig samvittighet når en ikke spiser 100 % perfekt
Word !
Er fullstendig enig..!! Har selv vært ganske så stor, og har aldri trivdes i egen kropp egentlig. Men for ca 1år siden gikk lyset opp for meg, og jeg begynte å trene serriøst og spise sunnere, og nå ca 7kg lettere, stråler jeg av lykke..:D eneste så plager meg, er att denne livsstil endringen ikke ble tatt før..hehe..
bra skrevet!
TAKK!
Det er bra det er noen som er ærlig. Denne blir vel postet på adressa.no? 
Mange er av den oppfatning at jeg kun spiser sunt. Jeg må vel være en ”sånn en”, som både har blogg og det hele? Denne teksten passer godt til å forklare meg. Jeg spiser absolutt ikke sunt hele tiden, og har trolig hatt bedre fremgang om jeg var flinkere med kostholdet. Jeg er likevel mine valg bevisst – og har lært meg selv at så lenge jeg står inne for de valgene jeg gjør, så kan jeg ikke i ettertid si ”men sommeren kom litt brått på”.
Jeg får ikke dårlig samvittighet om jeg spiser junkfood. Jeg var mye flinkere med kostholdet før, men erfaringen min er at man henter veldig lite fra 85 % ”perfekt” til 100 %. Kanskje henter man ingenting. Det å ikke unne seg ting, spesielt i sosiale sammenhenger, kan være en stressfaktor som overgår gevinsten av å spise optimalt.
Treningen min – Ja, den hadde egentlig passet veldig fint på Adressa.no . Kan se for meg kommentar-feltet, hehe
Bra noen sier det som det er,egentlig rart det bare var hyggelige kommentarer, hehe, tipper en del av de som bør føle seg truffet synes det var urettferdig skrevet
Men, jeg er helt enig. Har selv en sønn på 8 mnd og du aner ikke hvor mange negative kommentarer jeg har fått fra spesielt eldre familiemdlemmer når jeg sier at han ikke trenger å lære seg å spise/drikke sukker og humbug.
Småbarnsmødre er forresten også veldig flinke til å bortforklare seg, men det er IKKE nødvendig å ha bollemage eller være overvektig selv om han har små barn. Er det en periode man har tid til å hive seg rundt er det jo nettopp når man har permisjon. Skjønner at ikke ALLE har tid/krefter/mulighet, men langt de fleste kan skylde seg selv.
Så det så
Amen, hilsen en som er veldig overvektig, og det er KUN MIN feil at jeg er det. Og tro meg, jeg har faktisk begynt forsiktig å endre kosthold nå som jeg går gravid. Prøver å holde meg litt i bevegelse, men ikke så mye jeg klarer pga bekkenløsning. Men når ungen er ute, og sykemeldinga på treninga er over, da er det back to work for å få denne kroppen sunn!!!
en direkte kommentar til headingen. nåja, det er vel en god prosentdel som ønsker å være slank, men som er uvitende om de usunne deler ved sitt kosthold. selv er jeg ikke spesielt opptatt av kostholdet så lenge jeg får i meg viktig næring etter trening. jeg skjønner godt hvorfor folk unngår å detaljstyre kostholdet sitt.
Den brutale sannhet – herlig!
Jeg slet lenge med overspising, og følte lenge at «det bare skjedde», uten at jeg maktet å kontrollere det. Mye av det å få et godt og sunt forhold til kosthold handler om å nettopp innse at det handler om bevisste valg som en må ta ansvar for!
Jeg er også helt enig i forhold til barn. Det er trist å se ettåringer med cola i tåteflasken. Er skremmende mange overvektige og inaktive barn i dag. Hverken små barn eller voksne trenger usunn mat. Forskjellen er bare at barnet ikke greier å ta ansvar for seg selv – det er avhengig av at du som voksen tar gode valg for det. Jeg får stadig høre fra andre som vet jeg er bevisst hva jeg selv spiser; «men sønnen din får vel lørdagsgodt, kaker, is m.m.?». Ja, det får han, men helt sikkert i mindre mengder enn mange andre barn. Men hva om ikke; er man liksom slem, dersom man velger å ikke fore barnet sitt med dritt?! Mange opplever det å gi usunn mat til barn, som en måte å gi dem omsorg på. Noe skurrer der…
Flott innlegg!
hei er 60 kilo 173 høy og går sakte men sikkert oppover..får i meg ca 170 g proteiner 130g karb og 70gfett…ligger på 2300-2500 kcal for dagen..høres dette greit ut for meg?er og bygge muskler og bli mer makert som er tingen..og ting tat tid så får begynne et sted..
Anette – Enig med deg. Det eneste «problemet» med denne livsstilen er når barn blir såpass gamle, at de synes at det er urettferdig at ikke de får kjeks, kaker, godteri, potetgull, sukkerbrus etc hver dag, mens jevngamle får det.
I slike sammenhenger tror jeg det er viktig å belønne på andre måter. Så må man også være voksen nok til å tåle å høre at ungen prøver seg på noen samvittighetsgloser i ny og ne.
Tjukkebollefeita – Det høres ut som en kjempefin innstilling.
Treningsnarko – Man er ikke mer uviten enn at man skjønner at årsaken til at man er for feit er fordi man spiser for mye mat. Kunnskapen sitter ikke så veldig langt unna (ernæringsfysiolog, lege, blogg, u name it) – så det blir en dårlig unnskyldning å si at man ikke vet bedre. Man hadde selvsagt kunne jobbet en del preventivt i denne sammenhengen, ved å øke kunnskapsnivået i barne- og ungdomsskolen, samt vgs, men jeg mener fortsatt man har seg selv å takke.
Jeg burde kanskje ikke tatt opp noe billån med 25 % rente – men skylder på at jeg ikke kan regne rente. Man kommer ikke langt ned den unnskyldningen. Da får man heller undersøke «effekten» av renten før man begir seg ut på noe man ikke vet.
Iris – Det er egoistisk av voksne å proppe unga sine med sukker og for mye fett. Legen ber deg om å kutte røyken. Hva med å fortelle deg noen sannhetens ord om hvordan du spiser, og hvilken mat du gir unga?
Enig i din tankegang her. Man kan gi unga sine lørdagsgodt, men da må man tenke mengde. La de spise en skikkelig mdidag og gi i moderate mengder. La de sette pris på det de får, framfor å hele tiden forlange så mye.
Tim – Dette høres helt ok ut. 41kcal pr kg kroppsvekt burde gi deg en stødig vektoppgang.
kan godt hende jeg kværulerer altså, men det hadde vel passet bedre med «du er feit fordi du ikke gjør noe med det». poenget mitt er at det er mange ting som opptar hverdagen vår og å detaljstyre kosthold kan lett bli nedprioritert. det vil ikke si at man ØNSKER å være feit. skjønner at denne holdningen er vanskelig å forestille seg for en som kommer fra fitnessverden.
PS! selv har jeg aldri hatt et problem med vekt og propper i meg snop og fet mat støtt og stadig (fettprosent på ca 7-10).
Vel, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det jeg kan si er at jeg kunne sikkert gått ned 40kg og fortsatt vært frisk. Jeg ønsker ikke å være «feit» og trener ca hver dag, det som er feil er at det blir LITE styrketrening.
Kostholdet mitt ser jeg på som alle andres, men har en mistanke om at jeg får i meg for lite og kanskje kroppen da er på sparebluss.
For meg er det ikke et valg hver dag om jeg skal ta pizza med bearnaise på, eller laksefileten som ligger i fryseren. Det kommer automatisk at jeg velger laksen, ellers får jeg en samvittighet jeg ikke orker leve med.
Men det skal også sies at når jeg først får pizza med bearnaise så kan jeg gjerne helle 2dl bearnaise på (noe som skjer én gang annenhver måned). Hvis det er det som gjør meg feit så er det verdt det!
Ikke at jeg ønsker å være feit fordet….
Hilsen ei som er SUNN og RUND
Treningsnarko – I beg to differ!
Man er den man er – ut fra de valgene man tar. Det handler ikke om at man ikke ønsker å gjøre noe med det. Fedme og overvekt er en tilstand som man må vedlikeholde. Den kommer ikke av seg selv. Man eksponeres fordi man tar valg som gjør at kroppen responderer ved å gå opp i vekt. Det er ingen nødvendighet å detaljstyre kostholdet sitt. Det holder å spise noenlunde sunt og i moderate mengder.
Jeg forstår at du stusser på ordbruken «ønsker», fordi i realiteten så ønsker kanskje alle å være veltrente med sixpack og alt det som følger med. Jeg ville likevel sette det litt på spissen. På samme måte som at ønsker man å ha god råd kan man ikke leve på dyre forbrukslån. Man ønsker kanskje ikke å være fattig, men flere forbrukslån vil ha den konsekvensen – gitt at du ikke har rike foreldre
Malin – Det er viktig å ikke misforstå meg. Jeg ser verken ned på, eller dømmer folk med noen kilo for mye. Om man trives med 10kg for mye, så er det kjempeflott. Om du ønsker å gå ned i vekt, så er det enda bedre.
Når det gjelder det å være sunn, så vet vi at trening er viktigere enn kosthold. Med overvekt kommer det inn en del problematikk som i stor grad lar seg løse med trening, spesielt styrketrening.
Når det gjelder kostholdet så er balanse det viktigste. Man bør ikke spise mindre på hverdager, enn at man også klarer å kontrollere seg når man får servert noe godt. Jeg liker også her tankegangen om moderasjon. Du kan heller unne deg noe godt oftere, også lærer du deg å ha spise færre pizzastykker med mindre bernaise på. Det er langt bedre enn å spise 2 hele pizza med en liter bernaise på sjeldnere
Selv om det var en svært krass heading her, er jeg enig i mye av innholdet.
Men jeg vil ikke si at de som er feite VIL være det. Men de mangler kanskje viljestyrke og kunnskap til å gjøre noe med det. Mange er kanskje for skamfulle til å oppsøke hjelp og tenker kanskje at det er mye vanskeligere enn det er. Selv har jeg veid både 75 og 35 på mine 180 cm, men føler ikke at jeg valgte dette selv. Det ble mer som symptomer på hvordan jeg taklet livet mitt med maten, og psykiske aspekter er ikke «bare bare» å få has på..
Jeg tror de som er overvektige rett og slett ikke er bevisst på hva kostholdet deres gjør med kroppen, og hvor lett det kan være å foreta endringer. Så ja, mangel på kunnskap og motivasjon..
noen sa lenger oppe her at mange ikke vet hvordan de skal leve sunt. det stemmer hvertfall ikke. overvektige folk har en tendens til å spise mat som: pizza, sjokolade og smågodt, potetgull, div søtbrød, og skyller gjerne dette ned med brus.
du trenger ikke bachelor i ernæring for å forstå at det ikke er bra for vekta.
så jeg er enig med Robert, de vet det, men gidder/vil ikke spise sunt.
jeg drikker ofte shakes og spiser kylling på jobb/skole, og da får jeg ofte spm om jeg kan komme med råd om bra mat. ofte kan samme personene spørre meg flere ganger. men aldri har jeg sett dem følge rådene mine.
Astrid – Tittelen er krass, men nødvendig i forhold til et slikt tema. Det kan være at de mangler viljestyrke, men det mener jeg skyldes at ønsket om å slanke seg ikke er sterkt nok.
Hva gjelder kunnskap, så er det din plikt å søke etter den ved behov. Det skal ikke mange timene til på internett før man har klart å danne seg et bilde. Eventuelt kan du ta kontakt med en ernæringsfysiolog som vil kunne hjelpe deg.
Merk deg likevel at jeg ikke ønsker å tråkke folk på beina som av medisinske årsaker (psykisk/fysisk) er overvektige. Jeg ser heller ikke ned på overvektige. Jeg ønsker bare en bevisstgjøring.
Arne – Det er min erfaring også. De spør om råd, men er ikke like flink til å følge dem.
Flott innlegg!
Jeg har helt sikkert mye jeg egentlig ville sagt om dette emnet, for jeg er så enig med tankene dine her!
Dessuten er jeg mektig irritert på at jeg ikke fikk med meg dette på radioen.
Fortsett den gode jobben!
Fin artikkel som f… Vis merår debatten på bordet
Hva med alle de kommentarer du får når du går NED i vekt? Eks. Går du ned mer nå så ser du syk ut.
Jeg lurer på om noen som går OPP i vekt noen gang har fått høre «Går du opp mere nå så ser du syk ut.»?
Jeg som selv har slitt med en sykdom (bulimi nervosa) i over 15 år har ALDRI fått en eneste reaksjon på mengden jeg spiser når jeg har vært syk. Ingen som sier NOE når jeg står og trykker innpå….men når jeg er i rute og går ned noen kilo….DA er jeg plutselig «allemans eie» og hvem som helst tar seg friheten til å kommentere kroppen min, hva jeg spiser og klype meg i «flesket». Enn om de kunne ha brydd seg like mye når jeg virkelig var syk og raste opp i vekt!?!?
Har sett og hørt nok av unnskyldinger som mye vann i kroppen og tung beinbygging. Som det står i boken min: «Overvekt er ingen spiseforstyrrelse, men spiseforstyrrelser kan før til overvekt».
Jeg håper MANGE leser denne viktige bok. Du vil garantert lære noe.
Klem Madde
Bra sagt. Så sant så sant.
Takk for en flott artikkel. Jeg lurte på dette med periodiert faste. Hvordan kan jeg få det til å fungere hvis jeg trener til ulike tider? Altså noen dager veldig tidlig om morgenen og andre sen ettermidddag. For jeg bør jo fylle opp både før og etter trening med næring? Eller kan jeg trene f.eks kl 07.00 og ikke ha spist siden kl 20.00 kvelden før, og drøye til å spise til ca 12 ? Eller vil dette ødelegge mer enn det gjør godt?
Det er ikke slik at du skal tilpasse deg en diettmåte, diettmåten skal passe deg. Det finnes de som trener på tom mage, men da fyller de opp med næring etter trening.
Å ikke spise på 5 time etter trening blir veldig lenge, spesielt når grunnpilaren rundt IF er at man skal fylle opp med mye mat rett etter trening (kroppens enzymer og reseptorer er ekstra følsomme i tiden etterpå).
At du ikke trener til samme tid hver dag går fint, men da kan det ikke være snakk om mer enn 0-3/4 timer.
Jeg tror kanskje du burde lese litt mer psykologi, Robert. For det første skyldes 50-90 % av variasjonen i BMI arv. [1] Lysten på søt og feit mat er medfødt, og ikke noe tillært. Ut over det snakker du som om vi er klar over og har full kontroll over det som skjer i hodene våre, mens sannheten er at det aller meste skjer ubevisst, også valg.
1. http://www.springerlink.com/content/nq274521q17r6354/
Det du sier, er vel i bunn og grunn det samme som å si at folk for eksempel velger å ha sosial fobi. Ut over det tegner du et en-dimensjonelt bilde av menneskesinnet, hvor man bare kan ha ett sant ønske. Det er imidlertid slik at man ofte kan ha motstridende ønsker, fordi hjernen ikke er homogen, men heterogen, og hvor ulike områder kan trykke på for ulik atferd. Tykke mennesker ønsker ikke å være fete, men de er for glade i mat, og har større problemer med å kontrollere inntaket, på samme måte som mange har problemer med å kontrollere sinnet.
Frode Grøtheim – Den genetiske faktoren er sterk, og spesielt sterk er den hos inaktive. Flere studier viser at jo mere aktiv man er, jo svakere er faktoren.
Om du har lest mer enn ett blogginnlegg, så vet du at flere ganger har påpekt store individuelle variasjoner i forhold til blant annet reguleringen av apetitt og metthetsfølelse. Poenget mitt er ikke å undergrave viktigheten av arv, men at man ikke kommer noen vei med å bortforklare seg.
Er man av typen som «aldri blir mett», og ikke liker å bevege seg – så må man ta hensyn til dette, gjennom en strategisk omlegging av kostholdet og et økt fokus på fysisk aktivitet. Man kommer ingen vei med å skylde på alt og alle (enten det er arv, høye matvarepriser, lavt stoffskifte eller mangel på kunnskap).
De som er genetisk disponible for overvekt må ta hensyn til dette. Man kan ikke fråtse i potetgull og junkfood og sutre over at ingenting hjelper, når mange forskningsrapporter viser at viktigheten av den genetiske faktoren reduseres signifikant med aktivitet.
1) http://media.fitnessbloggen.no/uploads/blogg/references.jpg
Tusen takk for at du skrev dette. Akkurat den vekkeren jeg trengte! Jeg bestemmer selv over egen kropp og jeg bestemmer selv hvor sunn eller usunn den skal være. Det er faktisk MITT valg! Amen
Helt sant. Jeg var selv «avhengig» av godteri, brus og slikt før, men jeg innså til slutt at det ikke hadde noe god innvirkning på kroppen min. Nå er det en sjelden gang iblant heller, for godteri kommer alltid til å være litt kos
Jeg tok et valg, og kroppen min har hatt utrolig godt av det 
Men du, Robert! Jeg har et Q. Jeg er en jente på 16 år, 171 cm og 60 kg. Vekta driter jeg vel egentlig i, det er musklene jeg er opptatt av. Trener styrke 4 ganger i uken, og kardio varierer litt fra uke til uke. Hvor mange kcals burde jeg ligge på for å klare å bygge muskler, men samtidig minske fettprosenten? Har en følelse av at jeg har ligget for lavt på kcals i forhold til treningsmengden min, og jeg er IKKE ute etter å miste muskelmasse.
Håper på svar!
Ingrid – Jeg liker å ta utgangspunkt i nåværende kosthold, men 1600+/- burde være en fin plass å starte om man vil bygge litt muskler, men samtidig vedlikeholde en god form. Om du derimot trener mye, og har tenkt å gjøre det en stund framover, kan du trygt legge deg på 1800+.
Å spise for lite gjør at ting tar utrolig lang tid på treningsfronten.
Jeg må si meg veldig enig med deg Robert, alt du sier er helt riktig i mine øyne. Jeg merket i februar at kroppen min begynte å ta en feil vending, jeg spiste minst 8 boller til dagen, koste meg, men alltid om kvelden begynte jeg å gråte, jeg tenkte rett og slett «hvorfor har jeg ikke mer selvdisiplin/viljestyrke til å holde meg unna slik mat som får meg til å føle meg stygg psykisk og fysisk…» Jeg tok da endelig ganske plutselig egentlig et valg, enten feit eller vakker og veltrent! Dette var i slutten av februar
Jeg har nå etter nesten 5 måneder gått ned ca 10 kg, jeg har sixpack og skal starte på idrett på universitetet i Stavanger =)
Må si dine innlegg og din blogg har hjulpet meg ganske langt på vei. =)
Tusen takk for hjelpen og at du deler din kunnskap! Det betyr mer enn du aner!! =)
Ta gjerne en titt innom bloggen min forresten for å se på min fremgang=)
Har gått ned 28 kg etter sykdom,hjelper ikke å skylde på andre enn seg selv og sin valg ja.Er hardt angrepet av leddgikt men savner å trene med vekter noe jeg gjorde aktivt før.Lurer på hvor hardt jef kan presse meg med en sterk raumatisk kropp?
Ingrid D.S: Jeg må få gratulere med flott og fornuftig fremgang. Du har åpenbart valgt en tilnærming som har gjort at en stor andel av musklene dine har blitt vedlikeholdt mens du gikk ned i vekt. Dette er utrolig viktig for slutt-resultatet.
Jeg ser via bloggen din at du må ha hatt en fantastisk fremgang. Få ting er mer motiverende enn bilder av mennesker som lykkes med livsstilsforandringene sine.
Elise – Du har ikke fått noe hjelp ift leddgikt? Tenker på oppfølging fra fysioterapeut?
Når det gjelder den trenings-relaterte behandlingen av sykdommen må den hele tiden tilpasses sykdommen og eventuelle bivirkninger som oppstår.
Redusert muskelstyrke rundt leddene i kombinasjon med mangel på vektbærende belastning kan også akselerere sannsynligheten for beinskjørhet. Det at du har gått ned 28kg tror jeg er veldig viktig for å redusere belastningen på leddene. Nå sier du ingenting om hvem du er (alder, vekt, høyde, treningsbakgrunn etc) – så det er vanskelig å være spesifikk.
Styrketrening har en dokumentert lindrende effekt på mange revmatiske sykdommer (blant annet slitasjegikt), men har ikke lest meg opp alt for masse om leddgikt, så er noe mer usikker her – annet enn at jeg vet at mosjon og aktivitet er viktig i behandlingen.
Hvordan trener du nå? Hvilke utslag gir treningen på sykdommen?
OFF TOPIC!
Jeg står ved et veiskille i treningen pga skade og ønsker feedback på hva folk mener jeg bør gjøre fremover.
[b]Konkrete mål med treningen til våren 2012:[/b] løpe 3000 meter på under 10.30 (pers: 10.38) samtidig som jeg kan ta 17 eller fler hangups (pers: 15) og minimum 110 kilo i benkpress (pers: 114 kg). Ønsker å opprettholde god fysisk form hele året med minst mulig skader og sykdom.
[b] Problemstilling:[/b] løp et maraton for tre uker siden for å teste det. Har ikke klart å komme meg etter dette. bruker lang tid på å hente meg inn etter de harde løpeøktene. På Onsdag 30.06.10 bikket det hele over da jeg løp en virkelig tung økt (39 min med 176 i snittpuls og opp til maxpulsen min på 193).
[b]Relevant informasjon:[/b] 27 år, ca 88 kg, 187cm. Har trent vekter sammenhengende siden mai 2007. Drevet med idrett i oppveksten. Har vært oppe i 9 økter i uka i tunge perioder.
Tanken min var å teste om jeg greide å forbedre løpstiden min betydelig ved å fokusere på dette i 10 uker. Her fordelte jeg uken med 3 styrkeøkter i 3-dagers splitt og 4 ulike løpeøkter. Jeg er nå på den sjette uken. når disse 10 ukene var over kunne jeg starte med en ny 10 uker der jeg skulle fokusere på utholdende styrke og til slutt 10 uker med fokus på maksimal styrke.
Jeg lurte på om jeg skulle starte på Release Your Potential (RYP) https://www.tn.no/ryp sitt grunnprogram for å nullstille meg og så heller trene alle egenskapene jeg ønsker å oppnå samtidig isteden for å periodisere dem…
Treningsnarko: Man kan trene blokk-trening og prioritere enkelte ting fremfor andre. Det er derimot ikke sagt at man skal gjøre det andre uvesentlig. Se for deg utøvere innen kampsport som vil forbedre noe. Kanskje ønsker de å bli sterkere, men de kan likevel ikke kutte ut kondisjonstreningen.
Om hovedmålet er å forbedre tiden på 3000, bør du tilrettelegge for dette. Synes 10.38 er en meget sterk tid, med tanke på at du er 88kg på 187cm. Når det er sagt, så ville jeg nok gått over til et fullkroppsprogram som jeg trente 2 ganger i uken (f.eks RYP), eller fullkropp den ene dagen (mandag) og overkropp på onsdag. Da får beina bedre mulighet til å restituere seg.
4 løpeøkter i uken på 88kg er veldig mye. Jeg tror nok du kunne styrt intensitet og mengde bedre for å oppnå bedre resultater. 1-2 intervalløkter og en trening hvor du varierer mellom å løpe 2500, 3000 og 3500m burde gi god effekt.
Hva resititusjon angår, så vil jeg tro du også kan hente en del på kostholdet. For deg som trener så mye utholdenhet er karbohydrater veldig viktig – hvis ikke blir du seig og tung i beina.
takk for svar. mye konstruktivt her!
problemet mitt er at knærne er vonde. spesielt etter denne 6-ukern. Jeg har fått god veiledning av en kjent langdistanseløper når det gjelder kondisjonstreningen min. Det er godt mulig han kommer fra en helt annen verden i sin treningsfilosofi, men jeg hører det støtt og stadig: man må ha en viss mengde på treningen sin om man skal skal forbedre utnyttingsgrad og øke terkelhastigheten sin. Dette trenger man på 3000 meter nettop fordi det er en distanse som plasserer seg sånn midt mellom mellomdistanse og langdistanse. Jeg har i det siste løpt mellom 25 og 30 km i uka og 63 km i uken hvor jeg løp maraton.
Bra skrivet.. og jeg er så enig. Og jeg vil klare det jeg og, å bestemme selv. Jeg er ikke overvektig, trener mye kondisjon ettersom styrke er min svakhet i trenings prog. ønsker å ta av noen kilo, men uansett hvor mye jeg trener, kommer jeg aldri til å ta av de ektra kiloene så lenge det ikke går i mminus, mitt kosthold består av kylling knekke brød, frukt, og grønt. men litt utskeielser i helgen, trener 4-5 dager i uken. Men jeg spiser ikke etter sult, heller psykisk. å det er kjempe dumt synes jeg, når jeg står sånn på med trening og sundt kosthold, uten å komme noe vei, fordi jeg spiser etter følelser. Hva kan jeg gjøre?
mari: er jo bare å spise hele tiden. jeg spiser som regel i partall. dvs jeg følger klokka… hvis jeg ser at klokka er blitt 16 så sørger jeg for å få i meg et måltid
. unntaket er når jeg skal løpe konkurranse, da har jeg alltid 3 timer uten spising før konkurransen.
takk for svar
men jeg tror jeg forklarte litt feil, det er det som er problemet, jeg spiser all the time.. etter følelser, heldigvis er jeg så opptatt av sunn mat at det bare er sunne ting, men det kan fort bli mye kalorier om man spiser for store mengder. det er mer stress for meg med mat, en hva det er noe annet. kjempe slitsomt.. okei, hvorfor vente 3 timer?
Treningsnarko – Han er sikkert ikke idrettsfysiolog, MEN selve essensen ligger i at treningsmengde (toleranse) er en trenbar faktor. Poenget er at man må starte en plass og bygge seg oppover. Man kan ikke starte på topp. Den kjente langdistanseløperen har sikkert trent kondisjon hele livet, og har derfor ingen problemer med å trene mye.
Når det gjelder deg så er viktig å ha rett fokus på kostholdet og restitusjon i tillegg. Jeg har ufattelig mange eksempler på kunder, så vel som venner som ville øke vo2mx uten å ha trent før. Standarden er å legge inn 2 eller gjerne 3 økter per uke (uten ha noe treningsgrunnlag). Resultatet? De har fremgang de første øktene, men så stagnerer de ganske markant. Forklaringen er åpenbar..
Mari – Heldigvis, eller dessverre som andre vil si, så handler energiinntaket og -forbruket ikke bare om kalorier (energi), men er også kraftig relatert til hormoner. Ved å gå rundt å gruble på alt dette hele tiden skaper du en signifikant stressrespons i kroppen din. Dette vil gi utslag som lavere forbrenning, høyere veskeretensjon, større muskeltap etc.
Det å leve og spise sunt handler ikke om å elliminere, men å kontrollere. Man må evne å balansere mellom alle trivselsfaktorer. Ved å luke bort ting du før så på som positive, kan ha en betydelig negativ effekt.
henger meg på det med barn. til dere som har barn i barnehage, vet dere hva de får der?
Jeg jobbet i barnehage, og der fikk alle ungene sjokoladepålegg til «fruktmåltidet» og 2bananer ble delt på 8unger osv. det var kakao minst 3 ganger i uka, ved siden av is, bursdagskaker, «fredagskos» og varm(dårlig)middag en gang i uka. Kostholdet var helt forferdelig, og jeg er sikker på at ved en dag i barnehagen fikk ungene i seg sukker for minst 4 dager på det værste… i tillegg fikk de såklart saft og det ble lagt ostesmørbrod (fet ost m salami) opp til flere ganger per uke når de ansatte hadde lyst på……
Jeg opplevde det som en stor vekker, jeg vil ikke at mitt barn skal gå i en slik barnehage!
LN – Jeg skjønner deg veldig godt, og er selvsagt også veldig enig. Er det lenge siden du jobbet i barnehage? Vet du om praksisen er varierende, eller er det din oppfatning at «alle» barnehager driver slik?
Har lyst til å skrive en artikkel om barns kosthold – og da spesielt rettet mot barnehagen. I kjent stil vil jeg ikke spare på kruttet, og satser på frontalangrep.
Et ord som skandale blir vagt i denne sammenhengen.
Har du mer informasjon du vil dele, kan du sende meg en e-post på robert@fitnessbloggen.no . Dette gjelder alle som har barn i barnehage, jobber i barnehage, eller har kjennskap til hvordan de drives mtp kosthold.
I fredagens utgave av Avisa Nordland var det satt av to sider til nettopp dette temaet – usunn mat i barnehager. Kan hende de legger det ut på nett en av de nærmeste dagene.
De kom meg altså i forkjøpet :/ Min mor abn. på avisa, må være mulig å få tak i et eksemplar. Takk for tipset a-jay
Frokost er(3 egg + ca 2 ss ektra lett melk) eller 2 hjemmelaga grovbrød skriver med noe pålegg. samt ett glass juice.
Mellommåltidet er banan/q-skyr/håndfull pistasjnøtter eller ingenting. Middagen består som regel av kyllingfillet/grillet kylling/salat/2x125gr laks/ samt hjemmelaga pizza. Til kvelds så blir det enten noe frukt, qskyr eller leftovers i moderate mengder av middagen.
Samt at jeg drikker mye farris i løpet av dagen, som et alternativt for brus.
Hvordan ser det ut?
Personlig tror jeg ikke folk er feit fordi de vil være det men fordi fastfood og godteri smaker så jævlig godt, og at sunn mat er generelt dyrt og folk er late.
H – Synes kostholdet ditt så helt greit ut.
Når det gjelder påstanden vedr. om folk ønsker å være feite, så se for deg følgende scenario: Du får 10 millioner slengt i hånda. Du drar til Las Vegas og spiller de bort. Du sitter slukøret igjen. Valgte du å være fattig? Ja. Du tok et bevisst valg som du måtte forstå kunne medføre dårlig økonomi – på samme måte som at man kroppslig hele tiden tar valg som påvirker kroppens utseende.
Verste artikkelen jeg har sett på lenge! Kan dere ikke finne andre måter å få ut frustrasjonen over at dere ikke har selvtillit nok til å kose dere med en sjokolade enn å rakke ned på andre? Skaff dere kunnskap før dere skriver! Min venninne tok sitt liv fordi hun hadde dårlig selvtillit pga overvekt. Jeg tolker ut fra artikkelen deres at dere mener at hun ønsket mer å dø enn å bli slank. Ethvert psykisk oppegående menneske skjønner at dette ikke er tilfelle. Overvekt går ikke bare ut på å gidde å spise gulrøtter til middag og pumpe jern i tre timer hver dag. Respekter alle mennesker som de er, og slutt å dømme overvektige!
Du har åpenbart verken lest innlegget eller fulgt med på bloggen. Derfor blir også beskyldningene om manglende selvtillit eller evne til å kose seg helt grunnløse.
Jeg forstår du er inne i en sorgprosess etter å ha mistet en venninne. Men du må likevel forstå at artikkelen ikke er myntet på personer med en kraftig psykisk lidelse (suicidalitet, depresjon, og helt sikkert angst).
Jeg sikter til alle dem som sitter i sofaen og ynker seg over sin egen kroppsvekt, uten å gjøre noe med saken.
Jeg respekterer alle – også overvektige. Jeg ser absolutt ikke ned på mennesker som er annerledes, jeg synes bare man skal holde seg for god til å klage over en livssituasjon man IKKE gjør noe med. Det er noe helt annet enn det du prater om.
Kondolerer.
For det er VANSKELIG!
Ja, okei..jeg har gått ned noen kg, da ..
Veier 50 kg ca, 12 år, 1.64 cm!!
Hvis jeg prøver å slanke meg en dag ender jeg bare opp med helvetes spiseproblemer!! Det er veldig vanskelig for mindreårige å finne halvveien!
Synes du høres litt cranky ut. Kom det en tjukkas og stjal proteinshaken din?