Drøm, ønske, håp eller mål?

Hvorfor tenker, føler, opplever og handler vi som vi gjør?

daadadada

Vi har alle drømmer, ønsker, håp og mål – hvordan vet vi om det dreier seg om en drøm, et håp, et ønske eller et konkret mål? Og hva er grunnen til drømmen, ønsket, håpet eller målet? Hva er det i oss som gjør at vi tenker, føler, opplever og handler som vi gjør i forhold til drømmer, håp, ønsker og målsetninger?

Drømmer, håp og mål har ulik grad av realiserbarhet og er mer eller mindre virkelighetsnært.

Når noen sier at de har en drøm om noe, så er ofte den umiddelbare bevisste eller ubevisste responsen, både hos en selv og hos andre, at det ikke dreier seg om noe som nødvendigvis verken skal eller kan realiseres. Den samme responsen forekommer hvis det er snakk om å håpe på noe eller ønske seg noe, selv om håp og ønsker kan forstås som noe mer konkret enn drømmer.

Har du derimot har satt deg et mål, så dreier det seg som regel om at du har bestemt deg for noe du har tenkt å gjennomføre. Dette skaper en annen reaksjon hos både deg selv og andre. Målsetninger er mer forpliktende enn drømmer, håp og ønsker.

Mål handler om å ville noe – dette er straks mer forpliktende enn å ha en drøm, et håp eller et ønske.

Hvorfor er målet et mål?

Vet vi alltid om målet vi sier vi har, er et faktisk mål? Handler det om noe jeg vil eller handler det om noe jeg synes jeg må, bør eller skal ville? Eller kanskje det er noen andres mål jeg adopterer som mitt, fordi denne personen eller denne gruppen personer representerer noe jeg også vil representere og identifisere meg med?

Når gjør vi ting kun for oss selv og ingen andre?

Når kan du si at «dette gjør jeg ene og alene for meg»? Jeg tror det er få ting vi kan si at vi gjør kun for egen del. Det er for eksempel lett å si at «jeg trener for min egen del». Vi tenker som regel at vi mener det, og det er stort sett også en side ved sannheten, men sannheten inneholder i de fleste tilfeller også en rekke andre implikasjoner.

Å trene for å se bra ut kan man si er å gjøre det for egen del, fordi å se bra ut for mange er likt med å føle seg vel. De fleste av oss synes det kjennes godt å føle seg vel. Det er ingenting galt med dette, men å føle seg vel kan bety og være et produkt av mye forskjellig.

Et spørsmål er hvorfor trening gjør at vi føler oss vel. Handler det om aksept hos andre, helsegevinst, selvtillit, selvfølelse, identitet, mestring? Listen er lang, og kanskje handler å føle seg vel om alt dette. Ingen av disse elementene er feil eller rett – det dreier seg i større grad om bevissthet i forhold til dem.

Hvis jeg tenker med meg selv at jeg trener fordi jeg vil se bra ut, fordi det gjør at jeg føler meg bra og gir meg selvtillit, så vet jeg hva jeg gjør, det er et valg. Det egentlige målet mitt er kanskje å få bedre selvfølelse. Bedre selvtillit er ikke det samme som selvfølelse, og bedre selvtillit betyr ikke nødvendigvis at selvfølelsen min øker, men kan være med på å gjøre meg tryggere som menneske og gi meg selv større aksept for meg som menneske og personlighet.

Slik sett kan økt selvtillit bidra til å øke selvfølelsen. Det viktigste er at jeg velger meg og er på denne måten bevisst på hvilke behov jeg ønsker og forsøker å dekke og dekker, når jeg for eksempel bruker mye tid på trening.

LES OGSÅ – Strong is the new skinny – når et sunt ideal blir usunt

Å kjenne og gjenkjenne seg selv

Alt vi gjør har som regel et vidt spekter av hensikter liggende bak. Det dreier seg om hele vår bagasje som mennesker; vår individuelle historie som er med på å bestemme hvorfor vi opplever, føler, tenker og velger som vi gjør.

Jo større bevissthet vi er villige til å ha om oss selv og hva som påvirker hvilke valg vi tar, jo bedre rustet gjør vi oss i utviklingen av oss selv. Når vi gjenkjenner visse tanke-, følelses- og handlingsmønster og ser hvilke valg disse medfører i livene våre, kan vi lære både å kjenne oss selv og gjenkjenne oss selv.

Større innsikt i og forståelse omkring hvorfor vi er som vi er, det vil si forstår og tenker som vi gjør og handler som vi gjør, kan være nyttig for å bli mer bevisste på årsakene til valg av handlinger, ulike følelsesmessige og kroppslig reaksjoner, eller tankemønster. Denne typen bevissthet hjelper oss på veien mot å oppdage oss selv i forhold til identitet, selvfølelse og egenverd. Kunnskap om en selv gir slik sett bedre grunnlag for å akseptere seg selv – hele seg selv.

Har du noen gang spurt deg selv: hvorfor gjør jeg dette? Hvilke behov søker jeg å dekke når jeg gjør det jeg gjør akkurat nå?

Vær dine valg bevisst

Hvis du kjenner du bare må spise enorme mengder sjokolade, eller føler at du må ut og jogge, trene mage eller andre muskelgrupper før du kan være fornøyd, eksempelvis spise middag og roe ned – kjenn etter hva som skjer inni deg. Hva er det som driver deg? Og hvorfor er det denne drivkraften som får deg til velge som du gjør, leve som du gjør?

Det er heller ikke her sånn at noe er feil eller riktig, det handler igjen om å være bevisst på hva vi gjør når vi gjør det. Spiser du sjokolade fordi du vil belønne deg selv, fordi du er trist, glad eller sint og er klar over det, da har du kommet langt, fordi da har du tatt et bevisst handlingsvalg.

Utfordringen er når vi gjør ting og oppdager oss selv midt i handlingen, og innser at vi ikke er med i det hele tatt. Slike erfaringer er ikke alltid like hyggelige, som regel fordi vi opplever å ikke være herre over situasjonen. Kjernen kan man si dreier seg om ansvar og det å erkjenne ansvaret vi har for eget liv.

Et annet eksempel er når jeg kjenner at jeg er sint på en venn, kollega eller kjæreste så er det mine følelser det handler om, selv om kanskje den andre har gjort noe som skapte en reaksjon i meg. Jeg kan ikke klandre den andre for at jeg kjenner at jeg er sint, og si at «du gjør meg sint», men jeg kan si at den andres handling fremkalte sinne i meg. På samme måte er det med alt vi gjør – hvis vi velger å overspise, overtrene eller å drømme, håpe, ønske eller sette oss mål, så handler det i bunn og grunn om å ta ansvar.

ll

Ditt liv, ditt ansvar

Veien livet tar er den enkeltes ansvar, selv om vi alle har med oss opplevelser og erfaringer som preger oss og hvordan vi lever.

Du kan velge hva som får lov til å styre ditt liv og om du vil ha regien og hovedrollen eller ikke. Om livet ditt skal bestå av kun drømmer, håp og ønsker eller om du velger å ha klare målsetninger for tilværelsen – så er det ditt ansvar, det er du som vil eller velger å ikke ville. Dette betyr ikke at vi kun skal ha mål, men at hvis vi vil noe, så må vi ta runden med oss selv og avklare om det dreier seg om et mål, en drøm, et håp eller et ønske.

Det hjelper lite å bli sint på seg selv og kanskje straffe seg selv for ikke å komme dit man trodde var målet, hvis det viste seg å kun handle om en drøm, et håp eller et ønske.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.