Diett eller livsstilsendring?

2012 nærmer seg med stormskritt, og høytiden for innmelding på treningsstudio og kostholdsendringer står for tur. I den anledningen ønsker jeg å sette fokus på en ting, nemlig hvor sentralt det er å innføre nye vaner som en del av livsstilen, og ikke som et midlertidig prosjekt.

Dette gjelder både trening og kosthold, men jeg vil i hovedsak fokusere på det siste.

Strømmer til treningsstudioet

Utover høsten er det ikke uvanlig at kosekiloene kommer krypende, da det tross alt er lenge til neste sommer. Dette topper seg i julen, med all den gode maten og påfølgende dessertbord. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan unngå å gå opp de vanlige julekiloene. Like over nyttår melder den dårlige samvittigheten seg hos mange, og flere bestemmer seg da for å gjøre grep, noe som gjerne formuleres som nyttårsforsetter.

Januar er den måneden i året der folk flest strømmer til treningsstudioet, og den feite julematen byttes ut med en sunn salat til middag. For oss som prøver å leve noenlunde sunt hele året, vet vi at dette sunnhetsrushet sjelden varer lenger enn en måneds tid, siden det allerede i februar begynner å bli vesentlig mindre kø på treningssenteret. Dette slår aldri feil, og vi kan bare anta at dette også gjelder kostholdsendringene.

Hva forteller forskningen oss?

Det er gjort flere studier som sammenligner effekten av ulike dietter, og konklusjonene er stort sett de samme. Alle diettene gir vekttap, og etter en viss tid jevner resultatene seg ut, noe som resulterer i at man ikke ser forskjell mellom de ulike alternativene. Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, og det er ikke dermed sagt at alle dietter er like effektive.

I de fleste studiene er det etter to år veldig mange som ikke lenger følger diettene, men likevel blir alle tatt med i beregningene. Dette forklarer i stor grad hvorfor grafene viser at vekttapet er størst i begynnelsen, før vekten stiger litt igjen.

Kanskje forteller disse studiene oss i større grad hvor effektive de ulike diettene er på store grupper, og ikke hvordan enkeltindividet vil reagere?

Hva kan vi ta med oss fra dette?

En logisk konklusjon utifra overnevnte studier, er at de fleste dietter vil gi vekttap så lenge man holder seg til dem, noe som betyr at det mest sentrale er å finne et kosthold som kan vare livet ut.

Om målet er å gå ned i vekt, er du nødt til å oppnå et energiunderskudd, gjennom å innta mindre energi enn du forbruker, og på den måten tvinge kroppen til å bruke energien som er lagret i fettvevet. Problemet med mange slankekurer er at de ofte medfører at man blir gående småsulten, noe som i mange tilfeller ender med at hele dietten forkastes. Når man da går tilbake til de vanene man hadde før, er det naturlig at kiloene kommer tilbake, og ofte med renter!

Om det er noe vi kan si sikkert utifra debatten som har rast i media det siste året, så er det at det er forskjell på folk. Noen trives med et kosthold i tråd med de offentlige anbefalingene, noen trives bedre på et kosthold med mindre karbohydrater, mens andre lever fint som vegatarianere.

Alle disse kostholdsretningene kan gjøres på sunne og usunne måter, og det handler i stor grad om å velge den riktige typen matvarer.

LES OGSÅ – 9 enkle og effektive tiltak for bedre helse 

Varige resultater krever varige endringer

Om du ønsker deg gunstige helseeffekter som varer, er du fint nødt til å gjøre varige endringer. Dette gjelder både kosthold og trening. Midlertidige løsninger vil alltid gi midlertidige resultater, og det er ikke noe å trakte etter. Her kommer fem tips som kan hjelpe deg å finne noe som passer for deg:

• Ekstreme løsninger er for ekstreme tilfeller. Med mindre du av helsemessige grunner trenger å gjøre drastiske endringer, kommer du langt med å gjøre mindre justeringer. Da er det også mye større sannsynlighet for at du klarer å opprettholde endringene over lengre tid!
• Skynd deg langsomt. Ønsker du å gå ned i vekt så må du huske at de kiloene du vil bli kvitt ikke kom på over natten, og du kan derfor heller ikke forvente at de skal forsvinne i det tempoet.
• Ikke overanalyser. Som Rema 1000 sier, så er det enkle ofte det beste. Fokuser på det store bildet, og ikke heng deg opp i detaljer. Spesielt innen trening er det mange som ser seg blind på de små detaljene og glemmer at det er helheten som gir resultater over tid.
• Ikke gå ut for hardt. Åpner du for hardt ender du fort opp med å gi opp dersom endringene i hverdagen blir for store. Da er det bedre å innføre en og en ny vane, og heller bruke litt mer tid. Husk at du ikke har hastverk, og at alle endringer til det bedre vil være positivt for helsen din på sikt!
• Kunnskap er makt. Sett deg litt inn i grunnprinsippene bak de endringene du velger å innføre. Når du i større grad er klar over helsefordelene med de enkelte endringene, vil dette øke motivasjonen din til å opprettholde de nye vanene. Dessuten vil du i større grad unngå de verste tabbene, som nesten alltid oppstår pga manglende kunnskap.

For konkrete tips til hvilke endringer det kan være lurt å gjennomføre, sjekk ut våre helseråd. For å øke kunnskapsnivået har jeg flere artikler på min egen side som kan være verdt å sjekke ut, og de viktigste har jeg samlet under anbefalte artikler. De som ønsker en bedre innføring kan sjekke ut den stadig voksende kunnskapsbasen, som finnes øverst til venstre på siden.

I tillegg vil jeg anbefale å lete gjennom arkivene her på fitnessbloggen, der du kan finne masse nyttig og kvalitetssikret informasjon!

Godt nyttår!