;
;

7 idiotiske kostholds-påstander

Det kryr av feilaktige og unyanserte påstander om kostholdet vårt. Påstander som gjør det vanskelig å vite hva man skal gjøre og ikke.

olje

Det finnes så utrolig mange myter, usannheter og unyanserte påstander om kostholdet at det er virkelig ikke rart at man blir forvirret. Den ene dagen bør man øke inntaket av smør og bacon, mens man den neste dagen blir fortalt at dette gir akutt hjertestans.

Det aller viktigste du kan lære deg om kosthold er å bruke sunn fornuft og moderasjon. Et variert og balansert kosthold hvor du verken overdriver eller underdriver inntaket av noe, er den beste måten å lykkes på lang sikt. Motsatt er ekstrem-dietter og rigide regler oppskriften på kortvarig suksess, men på lang sikt nesten en garanti mot at du gir opp.

Her får du presentert 10 typiske påstander om kostholdet vårt som enten er feil eller svært unyansert. 

1. Frukt gir mye sukker og er derfor usunt

Et eple på 150 gram inneholder riktignok cirka 15 gram sukker, men dette sukkeret forekommer naturlig og tilfører deg også fiber, vitaminer, mineraler og gir metthetsfølelse. Dette er noe helt annet enn å drikke sukkeret i form av brus, iste, juice, nektar, osv.

Som med alt annet kan det også bli for mye frukt, men et fornuftig inntak er sunt for helsen og er flott å bruke i forbindelse med trening.

2. Aspartam er farlig og gjør deg syk

Aspartam er et kalorifattig søtstoff som EFSA har konkludert med er trygt en rekke ganger. Til tross for dette driver useriøse bloggere å spyr ut tvilsom skremselspropaganda om at det kan gi deg kreft, gjøre deg overvektig, at det lurer kroppen din til å produsere insulin og at det gir deg kreft, AIDS, hodepine, dårlig hukommelse, osv.

Mattrygghetsorganet har derimot slått fast at aspartam er helt trygt i normale mengder og at en person på 60 kilo kan innta nærmere 4 liter lettbrus om dagen uten at det byr på problemer.

I senere tid har det kommet forskning som har vist at kunstig søtning kan gi en uheldig endring i bakteriefloraen i tarmen hos rotter, men det trengs mer forskning på området for å trekke noen sikre konklusjoner.

3. Karbohydrater etter kl. 18 legger seg på magen

Det viktigste for helsen og formen din er hvor mye du spiser og hva du spiser. Om du velger å spise alt i et stort måltid klokken 23.00, så kan du fint gjøre det, uten at det legger seg på maten. Faktisk er det flere studier som antyder at det kan være en fordel å spise karbohydrater senere på dagen.

Og hvis vi tenker over det – når er det vi får lyst på godteri? Jo det er på kvelden. Da kan det være bedre å få i seg ei stor skål med havregrøt og sove godt etterpå, enn å legge seg sulten og drømme om flyvende kaker.

LES MER – Biorytmedietten: For deg som vil spise mer mat på kvelden

4. Du tar opp maks 30 gr. protein i et måltid

Kroppen tar faktisk opp mellom 95 og 98 prosent av proteinet du spiser. I en studie undersøkte forskerne effekten av å innta 200 gram protein i et enkeltmåltid. Det gikk helt fint!

Jo større proteinmengde du inntar, jo langsommere skjer fordøyelsen. Derfor er det helt uproblematisk å innta store mengder protein om det skulle passe deg og din hverdag. Det viktigste er som sagt hva du spiser og hvor mye du spiser. 

LES MER – Hvor mye protein kan vi ta opp i forbindelse med et måltid?

5. Jo mer protein, jo mer muskler bygger du

En utbredt myte blant liksom-eksperter og kroppsbyggere er at fordi en viktig bestanddel av musklene er protein, så vil et høyt proteininntak gi økt muskelvekst. Protein har noen fordeler som er interessante, blant annet gir deg økt metthetsfølelse, høyere forbrenning og virker muskelbesparende på diett, men det er ikke noe poeng i å overdrive inntaket.

I siste litteraturgjennomgang fra JISSN kom ekspertpanelet fram til at et sted mellom 1,4 og 2 gram pr kg kroppsvekt ville være optimalt. Sannsynligvis bør godt trente mennesker i energiunderskudd spise litt mer, kanskje opp mot 2,5-2,8 gram/kg.

LES OGSÅ – Dette er det optimale inntaket av protein

6. Frokost setter i gang forbrenningen

Det kreves riktig nok energi til å fordøye og ta opp maten du spiser, og man kan derfor si at man forbrenner mer etter et måltid, men det er ikke riktig at man setter i gang noen forbrenning ved å spise. Du kan faktisk gå ganske lenge uten å spise uten at forbrenningen påvirkes.

Det kan være en fordel å spise en god og sunn frokost hvis det er det som skal til for at du ikke havner nedi posen med boller og slurper i deg sukkerbrus, men det er heller ingenting i veien for å vente til lunsj med å spise – eller enda lengre.

Du havner verken i sparebluss, får dårlig blodsukkerkontroll eller noe annet. Gjør deg som passer deg!

LES OGSÅ – 10 dumme myter om faste

7. Alle bør spise mange, små måltid

Mange små måltid er ikke noe bedre enn færre og større måltid. Prøv heller å finn ut hva som passer deg og din hverdag. Mange av oss synes det er enklere å spise færre og heller litt mer. Det er tidsbesparende og gjør at du bruker mindre tid på kjøkkenet og planlegging.

Om du liker å spise flere og i mindre porsjonstørrelser så kan du selvsagt gjøre det også. Det er type mat og mengde mat i løpet av hele dagen som betyr noe. Hvordan du deler den opp har i beste fall en moderat betydning for idrettsutøvere. For oss mosjonister er det helt andre områder det bør fokuseres på.

Kommer du på noen typiske myter eller unyanserte påstander om kosthold? 29 Svar

Artikkelen er oppdatert senest 15 mars 2016.

Referanser

  1. Arnal et al., Protein feeding pattern does not affect protein retention in young women. J Nutr. 2000 Jul;130(7):1700-4.
  2. Bellisle F. Impact of the daily meal pattern on energy balance, Scandinavian Journal of Nutrition, Volume 48, Number 3, October 2004, pp. 114-118(5)
  3. Bellisle F et al. Meal frequency and energy balance. Br J Nutr. 1997 Apr;77 Suppl 1:S57-70.
  4. Jones PJ et al. Meal frequency influences circulating hormone levels but not lipogenesis rates in humans. Metabolism. 1995 Feb;44(2):218-23
  5. Cribb PJ, Hayes A., Effects of supplement timing and resistance exercise on skeletal muscle hypertrophy., Med Sci Sports Exerc. 2006 Nov;38(11):1918-25.
  6. Koopman et al, Protein Ingestion Further Augments S6K1 Phosphorylation in Skeletal Muscle Following Resistance Type Exercise in Males., J Nutr. 2007 Aug;137(8):1880-6.
  7. Churchley et al., Influence of preexercise muscle glycogen content on transcriptional activity of metabolic and myogenic genes in well-trained humans., J Appl Physiol. 2007 Apr;102(4):1604-11. Epub 2007 Jan 11.
  8. Is there a limit to how much protein the body can use in one singel meal? Alan Aragon
  9. Optimal protein intake to maximize muscle protein synthesis. Examinations of optimal meal protein intake and frequency for athletes. Layne E Norton
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.