Bruk av smertestillende – en bjørnetjeneste?

Det er liten tvil om at reseptfrie smertestillende er mye brukt i Norge, men veier folk mulige bivirkninger opp mot nytteverdien?

Smertestillende midler, også kalt for analgetikum, er enkelt og greit midler vi inntar for å minske ubehagelig smerte og/eller dempe betennelse. Noen av de mest brukte i dagliglivet er såkalte NSAIDs (Non Steroid Anti-inflammatory Drugs) som Ibuprofen (Ibux). Paracetamol er også mye brukt, og selges i Norge under merkenavnene Alvedon, Panodil, Paracet, Pamol og Pinex).1

En bjørnetjeneste?

Smertestillende har naturligvis sin plass i enkelte tilfeller hvor stor smerte er tilstede, gjerne under alvorlige sykdommer eller under sykebehandling. Men i dag får vi produkter som Paracet reseptfritt i dagligvarehandel, og det er blitt ganske vanlig å bruke slike midler ofte. Mange popper en pille med en gang de føler det minste ubehag, samme hva det måtte være.

Jo mer jeg har lest om menneskekroppen, jo mer har jeg forstått hvor god kroppen vår er. Menneskekroppen er i stand til å takle svært mye, uten hjelp fra legemidler eller annet, faktisk vil jeg gå så langt som å si at legemidler for småproblemer ofte (naturligvis ikke alltid) kan gjøre mer vondt enn godt.

Bruk av Paracetamol er den vanligste årsaken til akutt leversvikt i den vestlige verden2,3,4,5. Ja, dette erd det legemiddelet du får kjøpt på på Rimi, som nesten hele Norges befolkning bruker. Paracetamol finnes i mange legemidler, og leversvikt som et resultat av paracetamol skyldes som regel overdose eller bruk over lenger tid, men det er også tilfeller hvor det har skjedd med normale doser over korte perioder. Sjansen for leversvikt øker drastisk om Paracetamol taes i kombinasjon med alkohol6, så dropp Paracet når du drikker, og ta det heller ikke når du er fyllesyk.

Hva med feber?

Paracet er svært ofte brukt som febernedsettende. Det er min oppfatning at nordmenn flest «automatisk» tar Paracet når de blir syke med feber, og ofte selv når de kun er forkjølet og ikke engang har feber. Faktum er riktignok at feber er en av kroppens immunresponser, og denne settes igang for å nøytralisere bakterielle infeksjoner eller virusinfeksjoner. Feberen er der for å hjelpe deg – kroppen din vet som sagt nøyaktig hva den gjør!

Som dere sikkert forstår nå, kan det være veldig ugunstig å ta Paracet eller lignende med en gang du blir syk og får feber. Du kjemper da mot kroppens egen forsvarsmekanisme.

Feber trenger ikke å behandles7,8! Med mindre du får en så høy feber at det kan klasifiseres som hypertermi er det som regel ikke nødvendig med febernedsettende, og som nevnt kan det være en bjørnetjeneste å ta det. Kontakt legen din om du er det minste usikker. Jeg er ingen lege.

Smertestillende for å ‘trene gjennom’ en skade, eller for å takle stølhet?

Først og fremst: Om du tar smertestillende fordi du er støl, så er du en stor pingle. Stopp med en gang. 

Bruk av smertestillende for å trene gjennom smerte kan dog være forståelig, men jeg må si at i de aller, aller fleste tilfeller vil en mye bedre løsning være å bli kvitt skaden først, og heller ta en pause fra trening. Ta en real prat med kvalifisert personell før du i det hele tatt tenker på å bruke smertestillende for å trene gjennom en skade. Det skal også nevne at NSAIDs kan være uheldig for skjelettet ditt grunnet hemming av prostaglandinsyntese. Alt i alt så har smertestillende sjeldent noen plass i et treningsprogram.

Neste gang du vurderer å ta smertestillende medikamenter, tenk deg om to ganger! Kroppen din klarer seg i de aller fleste tilfeller best gjennom småproblemer og smerter uten bjørnetjenester fra medikamenter. Og når det gjelder bruk av smertestillende for skader og smerter; lytt til kroppen din. Om noe gjør vondt, så er det en grunn til det.

Det er også meget viktig at du forhører deg med kvalifisert personell om du er usikker på om du bør ta smertestillende eller ikke. Denne artikkelen er ment som en oppfordring til alle de som tar smertestillende for det minste ubehag uten å tenke seg om, men det er viktig å forstå at smertestillende kan være flotte legemidler i enkelte situasjoner.

Oppdatering – svar på kritikk:

Jeg ser at jeg opprinnelig burde ha skrevet artikkelen på en helt annen måte. Det har aldri vært meningen å fremstå som noen kvalifisert autoritet når det kommer til legemidler, og korrekt – jeg har ikke lest de fulle studietekstene fra start til slutt.

Skulle jeg skrevet dette på nytt ville jeg ha lagt det fram som en drøftingsartikkel uten noe særlig fokus på referanser. Jeg ville ha nevnt at det kan være risikabelt i store doser og ved kronisk bruk, men fokuset ville vært på en drøfting rundt om det er nødvendig å ta smertestillende for småproblemer.

Grunnlaget for artikkelen var og er at mange i dagens samfunn ser ut til å se på enhver liten smerte og ubehag som noe ‘galt’, mens faktum er at det er helt vanlig å ha litt vondt innimellom, og jeg tror det kan være en bjørnetjeneste å medisinere seg hver gang noe ikke føles perfekt.

 

Referanser:

  1. Norsk Elektronisk Legehåndbok & Norsk Helseinformatikk
  2. Daly FF, Fountain JS, Murray L, Graudins A, Buckley NA (2008). «Guidelines for the management of paracetamol poisoning in Australia and New Zealand—explanation and elaboration. A consensus statement from clinical toxicologists consulting to the Australasian poisons information centres». Med. J. Aust. 188 (5): 296–301. PMID 18312195.
  3. Khashab M, Tector AJ, Kwo PY (2007). «Epidemiology of acute liver failure». Curr Gastroenterol Rep 9 (1): 66–73. doi:10.1007/s11894-008-0023-x. PMID 17335680.
  4. Hawkins LC, Edwards JN, PI (2007). «Impact of restricting paracetamol pack sizes on paracetamol poisoning in the United Kingdom: a review of the literature». Drug Saf 30 (6): 465–79. doi:10.2165/00002018-200730060-00002. PMID 17536874.
  5. Larson AM, Polson J, Fontana RJ, et al. (2005). «Acetaminophen-induced acute liver failure: results of a United States multicenter, prospective study». Hepatology 42 (6): 1364–72. doi:10.1002/hep.20948. PMID 16317692.
  6. Swift R, Davidson D. «Alcohol hangover: mechanisms and mediators» – Pubmed.
  7. «Fever». Medline Plus Medical Encyclopedia. U.S. National Library of Medicine. Retrieved 20 May 2009.
  8. «What To Do If You Get Sick: 2009 H1N1 and Seasonal Flu». Centers for Disease Control and Prevention. 2009-05-07. Retrieved 2009-11-01.
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.