Skolen forer ungene dine med sukker

Robert Eilertsen Robert Eilertsen
Helse
5

9 av 10 barn får i seg mer sukker enn anbefalt. For mens sukkerinntaket ikke bør overskride 10 % av energiinntaket, viser det seg at 40 % av dagens 13-åringer får i seg det dobbelte av ønsket inntak

sugar5

9 av 10 barn får i seg mer sukker enn anbefalt. For mens sukkerinntaket ikke bør overskride 10 % av energiinntaket, viser det seg at 40 % av dagens 13-åringer får i seg det dobbelte. Løsningen på problemet ser ut til å øke kunnskapsnivået både hjemme og på skolen.

I disse dager får mange foreldre et skriv fra skolen om skolemelkordningen og en liste over tilgjengelige produkter for barna deres. I denne oversikten finner man blant annet 2 typer yoghurt, sjokolademelk, appelsin- og eplejuice. Felles for disse produktene er at de inneholder svært mye sukker (se tabell). Dette står i sterk kontrast til myndighetenes anbefalninger om at sukkerinntaket ikke bør overskride 10 % av energiinntaket (1).

Inntar 5kg sukker i løpet av skoleåret

Barn og ungdom har et betydelig høyere inntak av sukker enn det helsemyndighetene anbefaler. Hos 4-åringer utgjør sukkerinntaket 15 % av det totale energiinntaket, mens det hos 4. klassinger utgjør nesten 17 %. (2,3,4,5). Vi vet også at et høyt konsum av sukkerrike drikker fører til lavere inntak av næringsrike matvarer som frukt og grønnsaker, samt kroppsmasseindeksen (KMI) øker hos barn og unge (5).

Tar man utgangspunkt i at barnet ditt ønsker sunniva eplejuice til lunsjen 5 dager i uken i et helt skoleår (som varer i 190 dager), får det i seg nesten 5kg sukker!

Sukkerdrikker og metthetsfølelse

Energiinntaket er den enkeltfaktoren som er ser ut til å være viktigst i forhold til utviklingen av overvekt (6). For å begrense dette energiinntaket, er det viktig å øke konsumet av mat som gir høy metthetsfølelse.
Her ser det ut at det er to faktorer som skiller seg ut:
- spise maten i et rolig tempo (7-10)
- Prioritere fast føde framfor flytende kalorier (11,12)

Skolemelkordningen må revideres

Ut fra den kunnskapen man har om hvordan sukker og energi inntatt i flytende form påvirker både kroppmasseindeks og metthetsfølelse, er det gode argumenter for hvorfor man kutte ut en del av produktene man finner i skolemelkordningen (13).

Avdelingsleder Arnild Haga Rimestad i Sosial og helsedepartamentet sier følgende:
- Inntaket av sukker bør begrenses til ti energiprosent for å sikre inntaket av nødvendige næringsstoffer og minske risikoen for tannråte og overvekt.

Et høyt inntak av sukker i form av juice, brus o.l i kombinasjon med uregelmessige måltider er faktisk hovedårsaken til karries og tannproblemer (14-17). Så hvorfor skal det være slik at skolen skal være den fremste bidragsyter til det høye sukkerkonsumet? Skolen burde heller fokusere på næringsrike og sunne produkter som frukt og grønnsaker og magre meieriprodukter.

Referanser:

  1. Alexander J, Aro A, Lyhne et al. Nordic Nutrition Recommendations. Integrating nutrition and physical activity. 4. Nord 2004: 13. København: Nordisk Ministerråd, 2004.
  2. Andersen LF, Nes M, Bjorneboe GE et al. Food habits among 13-year-old Norwegian adolescents. Scand J Nutr 1997; 41: 150–4.
  3. Lande B, Andersen LF. Spedkost 12 måneder: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant spedbarn i Norge. IS-1248. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005.
  4. Lande B, Andersen LF. Kosthold blant 2-åringer: Landsomfattende kostholdsundersøkelse – Småbarnskost. IS-1299. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005.
  5. Øverby NC, Andersen LF. Ungkost 2000: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge. Oslo: Avdeling for ernæring Sosial- og helsedirektoratet, 2000.
  6. Increased food energy supply is more than sufficient to explain the US epidemic of obesity.
  7. Swinburn B, et al. Am J Clin Nutr. 2009
  8. Am J Clin Nutr. 2008 Dec;88(6):1560-6. Eating rate is a heritable phenotype related to weight in children.
  9. BMJ. 2008 Oct 21;337:a2002. doi: 10.1136/bmj.a2002. The joint impact on being overweight of self reported behaviours of eating quickly and eating until full: cross sectional survey.
  10. J Clin Endocrinol Metab. 2010 Jan;95(1):333-7. Epub 2009 Oct 29. Eating slowly increases the postprandial response of the anorexigenic gut hormones, peptide YY and glucagon-like peptide
  11. Horm Metab Res. 2006 Jul;38(7):442-6. The effects of insulin on the central nervous system–focus on appetite regulation.
  12. Apovian CM. Sugar-sweetened soft drinks, obesity, and type 2 diabetes. JAMA 2004; 292: 978–9.
  13. Liquid calories, sugar, and body weight. Drewnowski A, Bellisle F. Am J Clin Nutr. 2007 Mar; 85(3):651-61 2. Consumption of high-fructose corn syrup in beverages may play a role in the epidemic of obesity. Bray GA, Nielsen SJ, Popkin BM. 3. A short history of beverages and how our body treats them. Wolf A, Bray GA, Popkin BM
  14. Tines skolemelkordning – Produktoversikt
  15. Arens U. Oral health, diet and other factors. Amsterdam: Elsevier, 1998.
  16. Navia JM. Carbohydrates and dental health. Am J Clin Nutr 1994; 59 (suppl): 719–27
  17. Sheiham A. Dietary effects on dental diseases. Public Health Nutr 2001; 4: 569–91.
  18. Åstrøm AN, Klepp KI, Samdal O. Konsum av sukret mineralvann og søtsaker blant norske skoleelever: sterk økning fra 1989 til 2001. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 816–21.
  19. Diverse forararbeid:18) Lovdata – antall skoledager i løpet av 1 år
  20. Utdanningsdirektoratet – Tolkning av antallet skoledager
  21. http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-0048_1192a.pdf
  22. Skolemelkordningen – Produktoversikt
  23. Opplysningskontoret for melk – Husk skolemelk!
  24. Helsedirektoratet – Skolemåltidet og fysisk aktivitet i grunnskolen
  25. Helsedirektoratet – Fakta om kostvaner og skolemåltid blant barn og unge
  26. Helsedirektoratet – Ungkost 2000: 4 og 8-klassinger
  27. Helsedirektoratet – Ungkost 2000: 4-åringer
  28. Tidsskrift for den norske legeforening: Sukkerforbruk og folkehelse

Likte du artikkelen? Del den på blogger, forum og med venner! :)

Om forfatteren

Robert Eilertsen

Robert Eilertsen (26) har jobbet med hundrevis av PT kunder og toppidrettsutøvere innenfor alt fra boksing og MMA til lagidretter som fotball og håndball. Han har så langt skrevet over 1000 artikler om trening og kosthold.

Vis flere poster av Robert »

5 Svar på Skolen forer ungene dine med sukker

Vi oppfordrer alle til å delta aktivt i diskusjonene på bloggen, uansett kunnskapsnivå. Her er det fritt frem å komme med personlige meninger, tips, observasjoner, faglig prat, stille spørsmål, eller rett og slett si man likte artikkelen.

Spørsmål som ikke er relatert til artikkelen anbefaler vi at du får hjelp med i forumet.

  2. 2
    Fredrik Gyllensten

    Kan ikke si at jeg ser noe stort problem i at det tilbys melk og juice til elever, men utvalget burde kanskje utvises til å inkludere fast føde også – som helt klart er sunnere alternativer. Hva med skolemat som kan inkl. kjøtt, fisk, frukt og grønt?

    Ellers er ‘alltid’ hel frukt, bedre enn juicen av frukten.

    Svar
  3. 3
    Robert Eilertsen

    Fredrik Gyllensten – Det er 2 problem: 1) De får i seg nok sukker fra før. 2) Mellom 15 og 20 % av barna er overvektige. :)

    Svar
  4. 4
    Fredrik Gyllensten

    Hehe, ja – men jeg tviler på at skolemelka er en særlig stor del av årsaken der.. Disse punktene er nok viktigere, men selfølgelig, alle måner drar :)
    - Flere hjelpemidler = Mindre fysisk aktivitet krevd.
    - Mer penge, råd til nok mat, og dvs. hjelpemidler (bil f. eks).
    - Stadig mer bruk av stillesittende underholdning; PC og TV – og mange fordeldre og en generell holdning om at barn skal være i god form, men likevel ikke gjøre noe ‘farlig’. La ungene få leke, selv om de kan (og vil) skade seg, det er en del av det å vokse opp. Herregud, nå har de til og med fjernet sanden fra de fleste sandkassene på skoler, noe som gjør det umulig å leke like aktivt som man gjorde før der.
    - Fast-food.

    Svar
  5. 5
    Robert Eilertsen

    Selv om ikke skolehjelpa er en av de viktigste bidragsyterne til inntaket av sukker og årsak til overvektsproblematikken, skal man heller ikke neglisjere ringvirkningene av å se på juice og sjokolademelk som noe som er greit å drikke når man spiser mat.

    Jeg er forøvrig enig i det du skriver. Både hjemme og på skolen bidrar man til å gjøre barn mer inaktive.

    Så skolen bidrar også til å modulere/regulere aktivitetsnivået, ved å fjerne ting som er morsomt. «Og huff og huff.. kom deg ned fra det treet» -> 3 uker etterpå lager man ved av det og selger det på dagligvarehandelen :)

    Svar

Bli med i diskusjonen

*

Gjester setter brukerbilde hos Gravatar (få ditt eget her)