Trykk i deg spinaten, før du ber ungen om det samme

Gulroten du pakker i skolesekken til poden følger alltid barnet på returen. Selv velger du aldri salat i lunsjen på jobben. Det skal vise seg at barna i stor grad er våre speilbilder.

Guttungen din glaner på deg. Middagstallerkenen hans består stort sett av spinat. Du har hørt det skal være bra å gi ungen noe grønt. Selv boltrer du deg med indrefilet og fløtegratinerte poteter. Ungen nekter å smake på spinaten, og du kjenner irritasjonen vokse.

Hvorfor er ungen så kresen og utakknemlig?

Tenk deg om et par ganger

I forrige artikkel påstod jeg at det ikke er nok at foreldrene sier ja til grønt og nei til søtt. Jeg søker en annen faktor – en årsaksbestemmende mekanisme – som kan bidra til å forklare og forutsi voksnes matvaner. For det er det dette handler om. Hvordan vi som voksne kan bidra til at våre barn gjennom et livsløp er i best mulig stand til å ta hånd om seg selv, og dertil ta gode valg på egne vegne. Valg fundert i verdier. Verdier ervervet hjemmefra.

Jeg får en forståelse av mine egne verdier ved å spørre meg: hva ønsker jeg å tilby, og hva slags verdier ønsker jeg at mitt barn skal ha? Det betyr ikke at de er skrevet i sten – barns verdier kan forandre seg, men ved å tilby en god grunnpakke er mye gjort.

Sett standarden nå, og høst fruktene senere.

8 gode tips på veien

La oss si at svaret på spørsmålet jeg stilte, blir: “Jeg ønsker å tilby barnet en sunn hverdag fylt med glede, lek og god mat, med respekt for de rammene som settes”

Hvordan kan jeg bidra for å oppnå dette?

  • La mine råd for barnet også gjelde meg selv! Du får ikke poden til å bruke sykkelhjelm om du selv konsekvent sykler uten.
  • La hele familien ta del i introduksjon av nye matvarer. Skap felles matglede og nysgjerrighet!
  • Bruk tid på å forklare! Hva spiser vi nå? Hvor kommer maten fra? Det handler om å la barnet ta del i fellesskapet, som igjen gir eierskap til den gode og grønne maten.
  • Inkluder barnet i matlaging og handling. Dette bidrar til at barnet føler også hans mening teller. Barnet føler seg viktig.
  • La barnet ta del i avgjørelsene: ”Jeg lager middagsplan nå, og er veldig nysgjerrig på hva du har lyst til å spise på søndag. Har du lyst på torsk eller laks?”
  • Barnet kan ta ansvar for egne behov! Er man tørst kan man hente vann selv. Gjør jeg det selv, eller spør jeg samboeren om å hente vann til meg? Hva lærer mitt barn hvis jeg ikke følger ord opp med handling?
  • Vær en interessert voksen! La barnet føle at dagen hennes har vært viktig. Da får du tilfredse barn som er mer åpne og positivt innstilt til dine påtrykk om sunne vaner.
  • Tenk at også du er et menneske med følelser og sinnsstemninger. Sliten etter jobb og shopping på Rema? Slapp av! Barnet å tåler å se deg slik. Er du urimelig – våg å si unnskyld. Spør om hjelp – hun kan vel skrelle poteter for deg? 

Godt samspill og trivsel er viktig

Fitnessbloggens skribenter har kompetanse jeg har stor respekt for innen ernæring og trening. De tar opp temaer jeg tipper dere i større grad forbinder med Fitnessbloggen enn det jeg skriver om. Likevel kan jeg argumentere for at et godt samspill og mye trivsel på hjemmebane er premissgivende for god helse.

Hva skal gi meg motivasjon og overskudd til å være tro mot treningsplanen?

Hvorfor skal jeg orke å lage gode, sunne middager fra bunnen av, om livet har lært meg at det bare er ferdigpizza og wienerpølser jeg fortjener? Det handler om å lære seg selv gode verdier, og dermed får også barnet muligheten til å gjøre disse verdiene til sine egne.

Interessen må ligge i bunn

Forrige gang avsluttet jeg med å peke på viktige mekanismer som kjennetegner menneskearten: Vår evne til å planlegge og resonnere. Jeg har vist hvordan vi kan bruke disse evnene til å bestemme hva vi ønsker å tilby barna våre. Slik kan vi hjelpe dem med å fylle verktøykassen med instrumenter vi som voksenpersoner mener er viktige.

Jeg oppsummerer:

  • Barna lærer mer av handling enn av ord.
  • Vær interessert!
  • For å lære barna respekt, må vi respektere dem. Ikke alltid tenk på dem som barn – tenk på dem som mennesker.
  • Husk at du kommer langt med ydmykhet. Forklar gutten din at du ikke hadde tid til å handle brokkoli i dag, sånn at det blir kålrot i stede for.
  • Inkluder barnet i spørsmål om matlaging, handling og turgåing.

Jeg tenker at det er nettopp disse verktøyene som hjelper oss med å velge i matbutikken, og som får barna (som etter hvert blir voksne) til å tenke:

”Jeg har faktisk ikke behov for særlige mengder sukker. Enda viktigere lærte mine foreldre meg at jeg ikke trenger sjokoladebelønning for å gå på fjelltur. Fjellturen er fullgod i seg selv!”.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.