Min mening: Barn, diett og fedme

I dagens nettutgave av VG kan vi lese at Helsedirektoratet fraråder foreldre å sette barna på diett.

kid

I VG kan vi i dag lese at myndighetene fraråder foreldre å sette barna på diett. De får støtte av eksperter VG har vært i kontakt med. En sosiolog, en ernæringsfysiolog og en psykologspesialist uttaler at det kan være uheldig både for optimal utvikling, fordi det kan begrense barnas sosiale utfoldelse og at det kan føre til spiseforstyrrelser.

Samtidig ropes det om at usunn mat er omsorgssvikt og at det er vi som foreldre som skaper overvektige barn. Med dette i bakhodet kan det være forvirrende å vite hva man skal gjøre om man ser at eget barn øker for fort i vekt. Ofte er det jo slik at dette er en prosess som tar flere år, slik at det nødvendigvis ikke blir registrert som uheldig før barnet i takt med overvekten blir mindre aktiv, mindre sosial og foretrekker å leke når kroppen kan være i ro.

Så, hva gjør man som foreldre?

Barn, fedme, og utvikling

Det viktigste er at vi foreldre er bevisst vårt ansvar. Vi har den største påvirkningen på barna våre, og bør forstå at det også innebærer å være gode rollemodeller. I bunn bør det ligge en interesse for å gi barna sunn og næringsrik mat i porsjonstørrelser som harmonerer med energiforbruket. Dette betyr ikke at du skal telle kalorier, men å servere en hel pizza grandiosa til noen som bare har sittet inne å spilt playstation, kan være uheldig.

Alle barn bør være i aktivitet – enten det er fotball, turn, idrettsskole, i skog og mark med deg som forelder, eller andre sysler som stimulerer alt fra motorikk til forbrenning. Dette bør skje flere ganger i uken.

Som foreldre bør vi også være modig nok til å søke hjelp ved behov. Klinisk ernæringsfysiolog i samråd med fastlege og eventuelt helsesøster på skolen kan være gode støttespillere når du har behov for råd og tips til hvordan du kan legge opp hverdagen slik at barna utvikler seg på en gunstig måte.

Barn og diettkosthold

På den ene siden er det viktig at vi lærer eget barn at vi mennesker ikke skal være like. Det skal være rom for forskjellige dialekter, språk, utseendet, vekt, høyde og oppførsel. Samtidig kan vi heller ikke være vitne til den utviklingen vi har hatt de siste 30-40 årene uten å gjøre noe med den. Ovennevnte eksperter nevner flere aktuelle problemstillinger med diettkosthold: utvikling, sosial utfoldelse og spiseforstyrrelser. Men vi må også huske på alle de problemene overvekt og fedme kan medføre

Språk og formulering er i denne sammenhengen viktig. De små grepene vi gjør bør være kamuflerte og utformet på en slik måte at barna merker minst mulig til dem. De bør være tuftet på langsiktighet for fornuft.

Det skal ikke være snakk om selleri på lørdagskveldene eller å nekte barna å delta i andres bursdager. For det er ikke her problemet ligger. Problemet er hverdagene, det som skjer fra morgen til kveld de fleste dagene i uken, i måneden og året.

11 enkle tips til foreldre

  1. La 50 prosent av middagen bestå av grønnsaker/salat. Ferske grønnsaker smaker best og hvis du bruker litt olivenolje sammen med krydder oppå kan du fram mange spennende smaker. Fordelene med grønnsaker er mange.
  2. Planlegg måltidene i forkant og ha en idé om hva som skal serveres. Porsjonstørrelsen bør sees i sammenheng med hvor aktiv barnet er. Serverer du store pizzaer flere ganger i uken, blir energiinntaket fort for høyt.
  3. Spis fisk minimum 2 ganger i uken, gjerne 4 ganger. Prioriter rene fiskeprodukter sammen med grønnsaker og en moderat porsjon potet/ris/pasta.
  4. Ha et variert utvalg grønnsaker, frukt og bær tilgjengelig i kjøleskapet. La dette være småsnacks mellom måltidene.
  5. Juice, brus og saft med sukker bør være drikke man kan kose seg med i moderate mengder i helgene. Til hverdag bør vann og eventuelt melk være førstevalg.
  6. Lag mer mat fra bunnen av. Posesupper, ferdigmat og den slags bør bare serveres unntaksvis.
  7. La lørdagskvelden bestå av flere ting enn snacks og godteri. Det er lov å kose seg, men det betyr noe annet enn fråtsing. Hjemmelaget pizza og en normal porsjon med potetgull/godteri er allright. Spill spill eller finn på noe sammen som skaper samhold, ikke bare ligg henslengt i sofaen og se tv.
  8. Bli enig om en fast ukentlig aktivitet, gjerne flere ganger i uken. Ikke alle barn liker ballsport, men det finnes i dag mange muligheter. Kampsport/boksing/bryting, turn, idrettsskole, ishockey, klatring, er alle veldig flotte aktiviteter som gjør at barna må bruke kroppen sin, samtidig som det stimulerer til utvikling, bedre motorikk og verdifull mestringsfølelse.
  9. Aktiviser barna dine i hverdagen. Som foreldre kan vi stille krav til barna våre. At de slenger fra seg sekken i gangen og slår på data eller tv-spill som det første de gjør etter skoletid, er en stor uting. Forlang at lekser er gjort, at rommet er ryddet og at ingen av delene skal på før et visst klokkeslett. Du kan også gjøre det så enkelt å si at før det blir tv-tid skal barnet ut å leke. Her kan det være en idé å samkjøre med andre foreldre, evt. ta det opp på foreldremøte på skolen.
  10. Les deg opp om kosthold og søk råd ved behov. Man kan ikke forvente at alle er eksperter på ernæring, men det informasjon er lett tilgjengelig i dag.
  11. Ikke kall maten du spiser eller serverer til barna for noen diett. Kall det et sunt kosthold og ha fokus på små og fornuftige endringer.

Kommer du på andre fornuftige tips? Egentlig litt uavhengig av vekt (da disse tipsene bør gjelde alle) 33 Svar

Artikkelen er oppdatert senest 3 januar 2012

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.