En fjerdedel av norske åtteåringer har fedme

En ny rapport viser en ekstrem økning i fedme blant voksne og barn i Norge. Vi gir deg vår mening om utviklingen.

diab1 672x473

En rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser svært dystre tall for den norske befolkningen. Norge er det landet i OECD som har hatt den største utviklingen i fedme de siste ti årene. På denne tiden har vi rukket å bli 66 % flere feite nordmenn.

For de yngste i dette landet er utviklingen enda verre. En fjerdedel av norske åtteåringer har en kroppsmasseindeks (KMI) som tilsvarer fedme.

Gir energitett mat skyldes for fedmeepidemien

Fedmeforsker Jøran Hjælmeseth uttaler til papirutgaven av gårdagens VG at økningen skyldes at vi får i oss for mye energitett mat.

– Fett, sukker, kaker og junkfood må ta mye av skylden, forteller Hjæmeseth.

Eksperten mener at det mest effektive vil være om vi begrenser tilgangen til usunn mat, og etterlyser samtidig strukturelle endringer som nødvendig for å lykkes.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartamentet, Ragnhild Mathisen kan fortelle at de er i gang med å utrede en sukkeravgift som ett av flere mulige tiltak.

Fitnessbloggen kommenterer

Det bør gå en alarm i foreldre når så mange som en fjerdedel av landets åtteåringer har fedme. Dette er en utvikling som bør settes på dagsorden både på et strukturelt nivå, men mye kan også gjøres i hvert enkelt hjem for å bedre tilstanden.

Overvekt og fedme bør ikke neglisjeres som noe enkelt – men spesielt for de yngste er det viktig at vi gjør noe med problemet så snart som mulig. Forskning viser nemlig at jo lengre man er overvektig, jo vanskeligere er det å gå ned i vekt.

Jeg mener man må aktivt gå inn for å øke kunnskapsnivået blant foreldrene. Dette kan gjøres gjennom foreldremøter og ulike kurs som holdes av ernæringsfysiologer som er spesialister på barn og ernæring. Slik jeg oppfatter mange foreldre så er det mye synsing og uvitenhet om hva som er sunt og ikke. Og jeg forstår dem. Sett i lys av den rotete lavkarbo/lavfett-debatten som har pågått denne sommeren, er det ikke lett å vite hva man skal tro.

For å reversere utviklingen i overvekt og fedme, ser jeg for meg fire tiltak som viktigere enn det meste annet:

  1. Man må kunnskapsnivået blant foreldrene. Kunnskap er fundamentalt for det meste.
  2. Man må prøve å få ned inntaket av sukker og lettfordøydelige karbohydrater. Både i form av flytende kalorier som juice, nektar, brus, syltetøy og gjennom frokostblandinger som honni korn, puffet ris, musli, osv.
  3. Man må mane til økt forbruk av grønnsaker. Både som snacks på skolen og som daglig tilbehør til middagen
  4. Legge til rette for at barn får et aktivitetstilbud som er tilpasset dem. Dette gjelder spesielt de som trenger det. Ikke alle finner interesse i ballsport – spesielt når manglende motorikk og koordinasjon gir liten grad av mestringsfølelse. Hvilke tilbud har man til disse barna?

Hva mener du er viktigst for å reversere utviklingen? 20 Svar

Likte du saken? Del den med andre!

20 svar

Vi oppfordrer alle til å delta aktivt i diskusjonene på bloggen, uansett kunnskapsnivå. Her er det fritt frem å komme med personlige meninger, tips, observasjoner, faglig prat, stille spørsmål, eller rett og slett si man likte artikkelen.

Spørsmål som ikke er relatert til artikkelen anbefaler vi at du får hjelp med i forumet.

  1. 1
    Stine

    Helt enig med deg, Robert! Og spesielt punkt nr 1 er noe jeg kan tenke meg og prøve å få gjennomført i praksis den dag jeg er ferdigutdannet klinisk ernæringsfysiolog. Har ikke helt en plan for hvordan enda, men tenker at det må være veldig greit med informasjonskurs i forbindelse med barneskolen. Kanskje også så tidlig som barnehage? Det er ikke mange justeringer som skal til før man får bukt med de verste kostholdsvanene – og det er nettopp de små enkle justeringene som jeg tror kan nå frem til foreldre og la seg gjennomføre for de fleste uten for mye innsats fra deres side (alt skal jo helst gå av seg selv..). Gleder meg jeg :-)

  2. 2
    Mina

    Studerer for tiden mat, kosthold og helse som en del av min lærerutdanning. Jeg kan lett tenke meg at denne delen av utdannelsen kommer godt med etterhvert, hvertfall med tanke på hvordan utviklingen blant unges kosthold er i dag. Hver enkelt skole skulle ha ordnet et frivillig tilbud til foresatte, der mat og helse-læreren holdt et kortfattet kurs med basiskunnskaper innenfor mat, kosthold og helse. Dette kunne sikkert ha gjort en del foreldere mye klokere innen matverdenen. Der de får konkret fakta , spesielt med tanke på alle oppslagene i media, som til dels kan forvirre en helt, om en ikke har nok kunnskap fra før.
    Det gjelder å ha kunnskap slik at en kan forebygge best mulig, før det går for langt. Jeg som lærer kommer hvertfall til å ha fokus på dette på min skole, den dagen jeg kommer ut i jobb.

    • 3

      Dette er i stor grad avhengig av kvaliteten på det som formidles til de kommende lærerene. Om denne undervisningen bygger på gamle sannheter som at mettet fett gir hjertesykdom, så vil dette bare bidra ytterligere til den trenden vi har sett de siste årene.

  3. 4
    Nora

    Viktig tema! Et poeng er også når i prosessen tiltak skal igangsettes. Slik det fungerer i dag, er det få tilbud og hjelp å få før barnet/ungdommen har nådd betydelig overvekt. Da er det naturligvis en tøffere prosess enn om man hadde tilrettelagt for endringer på et tidligere stadium. Flere bekjente forteller om at de har prøvd å få hjelp hos fastlege og/eller helsestasjon til barn med bekymringsfull vektutvikling (de hadde alle nådd overvekt, men ikke på fedmenivå). De fleste opplevde å bli avfeid som hysteriske eller med kommentarer som «hun vokser det nok av seg, skal dere se». Denne tilnærmingen er til liten hjelp. En diskret oppfølging med små justeringer hos barn med lett overvekt må da være å foretrekke framfor å «se det an» og håpe at problemet forsvinner av seg selv?

    Ellers synes jeg alle punkter på lista er sentrale i denne problemstillingen. Det er helt sant at tilrettelagt fysisk aktivitet er viktig. I tidlig barneskolealder har man aktiviteter som «allidrett» (som navnet sier tiltenkt å passe for alle). Mitt inntrykk av dette (høyst subjektivt, basert på erfaring fra tre barn som har deltatt i denne aktiviteten) er at det er flott stimuli og inspirasjon til å fortsette med fysisk aktivitet i mer spesialiserte aktiviteter når de blir større – for de barna som (trolig) uansett ville vært fysisk aktive. Man ser allerede på dette aldersnivået at barn med dårligere motoriske ferdigheter, overvekt eller annet ofte blir hengende etter når mye av aktivitetene er ballspill, stafett og annen konkurransepreget aktivitet. (det finnes helt sikkert allidretts-aktiviterer som ikke er lagt opp slik). Mestringsfølelsen i fysisk aktivitet blir lav allerede i ung alder, ikke akkurat et godt utgangspunkt!
    Men hva er løsningen? Å dele barna i grupper etter ferdigheter er naturligvis uaktuelt når de er så unge. Men kanskje kan det fokuseres mer på aktivitet der forskjeller i ferdigheter blir mindre synlig? Eller å øke aktivitetstilbudet, slik at barna kan velge aktivitet ut fra hva de trives med?

    Forøvrig ros for flott nettside med høyt fagnivå og interessante temaer/debatter!

  4. 5

    Vi kan jo selvfølgelig diskutere kunnskaps nivå og faktum at det er mindre og mindre aktivitet. ikke minst at med alle den debattering er det vanskelig til tider og vite hva som er sunt og ikke. MEN kanskje det viktigste er ikke å vite hva som er sunt, men begynne med det folk vet ikke er så sunt, som f.eks foreldrene (som jeg ser HELE tiden) har stappet sjoko melk i kjeften på en unge som ikke engang kan snakke. Eller gir unger McD pomfry og sutte på før de kan engang be om junk food. Eller f.eks at foreldrene FAKTISK begynner å lage mat hjemme hver dag som er laget fra bunnen av. Så kan vi diskutere om lav karb eller lav fet eller lav ditten/datten er best. Hva den beste macronærings sammensettning er, mange ganger i døgnet vi skal spise osv…

    • 6
      Ingvild

      Veldig enig! Det er kanskje mye uenighet (særlig på forsiden av Dagbladet…) om hva som er sunt, men det er en hel haug med ting ALLE vet at er usunt men som de fortsatt gjerne serverer barna sine, selv lenge før barna er store nok til å mase om å få det.

  5. 7
    Daniel

    Såklart er Norges svar mere avgifter…

    • 8

      Jeg synes det er en tendensiøs måte å løse ting på. Det finnes andre måter å regulere på som jeg ser på som mer fornuftig.

    • 9
      Asbjørn

      Norge har mange særavgifter, ja: http://no.wikipedia.org/wiki/Særavgifter

      Mange er nok ikke klar over at vi i tillegg til alkohol- og tobakksavgifter, også faktisk har hatt Sjokolade- og sukkervareavgift siden 1922, og en Sukkeravgift fra 1981. Vi har heldigvis ikke noen dansk fettavgift ennå, ei heller proteinavgift ;-)

      Men Sjokolade- og sukkeravgiften (og for såvidt den danske fettvgiften) illustrerer problemet med slike avgifter – kakao er altså et næringsmiddel med en rekke positive effekter, mens mye sukker har en rekke negative effekter – denne avgiften likestiller like fullt disse næringsmidlene.

      Støtter de som uttrykker at utbredelse av faktabasert kunnskap er veien å gå – så får folk selv ta sine informerte og mer eller mindre veloverveide valg, og leve med følgenbe av dem.

  6. 10
    K

    Mer informasjon er supert!
    Skjønner at mange foreldre synes det er vanskelig når de ikke vet. Tid er ju en brist i barne familier, men vet man bare hur så tar det ikke lenger tid å lage sunn mat.
    Hører og ser mye som gør meg redd.. Viktig hva vi lærer barna våres fra det de er små. Har en liten baby som akkurat begynt med mat (fast føde). Mange snakker om hvor herlig det blir når de kan spise mere ting. Da kan de få en brødbit, bolle eller liknende å tygge på i vogna, i bilen…ja overalt. Hva lærer barnet da?
    Jo småspising. Og når det er dags for riktig mat så vil de ikke ha.
    Disse grøtene som er for babyer, smaksatt med banan, epple eller annet søtt.. De lærer at ting skal smake søtt…
    Min jente er superglad i sin økologiske hirsegrøt med rapsolje i =)

  7. 11
    Zerchuzi

    Jeg er skremt over utviklingen. Helsevesenet kan rett og slett kollapse hvis ikke nasjonen klarer å løse dette gigantiske problemet. Fedme er mye farligere og mer nedbrytende for helsen enn det folk flest vet. Tenk bare på de enorme trygdeutgiftene dette kan resultere i. Store deler av oljefondet kan gå rett i dass pga at folk ikke klarer å begrense seg. Folk spiser seg ihjel. Jeg tror at kunnskap om hvor mye man egentlig spiser, hvor mye skal spise for å oppretthold sunn helse og oppmuntring til økt fysisk aktivitet kan være gode virkemidler.

  8. 12
    Eivind

    Synes dette er en tragedie, ernæringsmyndighetenes ensidige fokus på at fett er fienden mens sukker og raske karbs som er erstatningen for fett i i lettproduktene og mye av maten idag som kalles sunn av mange f.eks pasta, er den egentlige fienden. Kombinerer man et dårlig kosthold med mangel på enkelte næringsgrupper som fet fisk (viktigste kilde til omega 3 og viktig kilde til d-vitamin) og grønnsaker generelt, og fysisk inaktivitet i hverdagen ender man opp med den elendige utviklinga man ser idag. Når man tenker på at grønnsaker og fisk metter bra, barn i vekst trenger mye fett pga fettløselige vitaminer og essensielle fettsyrer og at omega 3 kan virke vektregulerende så har man allerede der et stort problem lenge før inaktiviteten kom inn i bildet.

  9. 13
    anonym

    hmm,kan dette stemme da? Hver fjerde åtteåring er jo mye,høres feil ut

    • 14
      anonym

      mente fjerdedel.men det er likevel mye.skjønner ikke at det kan stemme

    • 15

      Jeg er enig i at det høres ganske mye ut – men jeg så ingen store behov for å vurdere validiteten. Barnevekststudien fra 2010 viser at 20 % av landets åtteåringer er enten overvektige eller har fedme.

      En ting er sikkert – barna blir feitere, mens foreldrene sitter og ser på.

  10. 16
    Synnøve Vereide

    Det sies at levealderen blir høyere og høyere. Denne artikkelen tatt i betraktning, bør den vel snart begynne å dale nedover igjen? Medisinsk fremgang etc. er jo med på å øke levealderen, men med slike fedmeproblemer kan vel dagens barn neppe leve spesielt lenge?

  11. Pingback: Helene Drage! » Blog Archive » Her er ALLE hemmelighetene til sunn, sterk og lekker kropp!

  12. 17
    Martha

    driver å skrive Bachelor på området barn og unge, lurte på om du kunne sende akkurat nettsida (heile navnet) på der du fant studiet?

  13. 18
    Lykkelige Alanna Kingsrød

    Jeg må si jeg holder en knapp på tilpasset aktivitet. Det er fremdeles tabu for barn å trene styrke, bl.a og det finnes veldig lite tilbud for dem som ikke liker fotball. :-) Selv trener jeg med barna mine hjemme. Vi trener ganske intensive, men korte økter og jeg er ikke redd for å pushe dem. De elsker det og jeg har sett en enorm utvikling både motorisk og fysisk hos disse gutta mine. På tross av at de aldri noengang har hatt noe fedmeproblem på noen som helst måte! De er blidere, de føler mestring, de er sterkere og det er lettere for dem å konsentrere seg over lengere perioder. De spiser faktisk sunnere også – nå som de er mer bevisste sin egen kropp. Vi snakker aldri om slanking eller vekt, men de vet at de må spise sunn mat for å få ekstra gode resultater av treningen, og det virker som om de rett og slett synes maten smaker bedre! :-)

    Å snakke strengt om kosthold og «ikke»-mat og forbud og avgifter blir å ta dette i feil ende, mener jeg. Fokus på det gode ved maten og info om hva den gjør med oss og hva VI må gjøre for å få det beste ut av den maten vi spiser – det må da være en bedre strategi? Jeg spyr snart av alt maset om mat. – Og det er visst ikke helt sunt å spy heller, har jeg hørt. ;-)

  14. 19
    Veronika

    Hvor finner jeg rapporten? Linken går jo til en engelsk nettside hvor jeg ikke finner noe om at 1 av 4 barn er overvektige i Norge. I følge rapporten fra folkehelseinstituttet fra 2010, kan kun 4% av jentene klassifiseres med fedme, og kun 3,5% av guttene mellom 8 og 9 år.
    Ut i fra min brøkregning tilsvarer vel ikke dette 1 av 4?

    http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,4527:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:77252::1:5569:5:::0:0

    Det er ikke noe feil å diskutere overvektproblematikken, men jeg syntes kildegrunnlaget er noe tynt.

Bli med i diskusjonen

Gjester setter brukerbilde hos Gravatar (få ditt eget her)