10 forferdelige kostholdsmyter som spres i media

Disse 10 vanligste kostholdsmytene nekter å dø.

Sannheten selger dårlig. Hvis du i tillegg faktorerer inn døgnåpne nyhetstjenester, studier skrevet på vanskelig fagspråk, og medier som kaster seg rundt på jakt etter klikk, så er det ikke rart at feilinformasjon spres som ild i tørt gress.

Det er spesielt noen myter som dukker opp i media om og om igjen. Vi har undersøkt 10 av de største mytene som spres av media.

Myte 1: Brød/karbohydrater er skadelig uansett mengde

Brød_BIG

Karbohydrater har fått et dårlig rykte i media. Brød har spesielt fått gjennomgå mye siden det inneholder gluten. I kontrast til rapportene som hevder at gluten er farlig uansett mengde, så er bevisene for det noe mer nyansert. Små mengder produserer mest sannsynlig symptomer hos de med fordøyelsesproblemer, men hos andre så er ikke effekten av dose-responsen studert noe særlig.

Forholdet mellom karbohydrater og insulin er også en grobunn for ernæringsmyter. Insulin var en av de første hormonene som ble oppdaget og det var også det første hormonet som ble undersøkt i sensitivitetskontekst. Tidlig bevis førte folk til å to at økt karbohydratinntak forårsaket dårligere sensitivitet for insulin. Dette er mer sant hos de som har diabetes, og insulinresistente mennesker (overvektige) som overspiser karbohydrater, men myten lever fortsatt i beste velgående selv for lavere karboinntak.

Selv om gluten får mesteparten av oppmerksomheten, så finnes det andre komponenter som kan være like viktig eller viktigere for mennesker uten cøliaki som mistenker at de har glutensensitivitet. For eksempel så har flere av de samme forskerne som oppdaget at glutenintoleranse eksisterer hos folk som ikke har cøliaki, gjort en mer nøye oppfølgingsstudie om konkluderte med at det ikke nødvendigvis var gluten man kan skylde på hos de med irritabel tarm-syndromet. De foreslo at komponenter som faller under kategorien FODMADs kan være et større problem.

Sannheten er at karbohydrater har blitt snakket ned om lenge nok. Så lenge du ikke overspiser eller eksluderer andre matgrupper, så vil ikke stivelse være farlig. Mens noen er litt mer sensitiv for hvete enn andre så er det ikke nødvendigvis gluten en kan skylde på, og andre matvarer kan også være involvert.

Myte 2: Egg (spesielt eggeplomme) er ikke bra for deg

egg2182164

Om det er én ting media er flinke til så er det å skremme deg vekk fra helt uskyldige matvarer.

Egg har blitt demonisert pga at plommen, som faktisk er full av næringstoffer, også inneholder høy mengde kolesterol. Selv om det høres skummelt ut, så vil ikke det å spise en matvare med kolesterol gi deg høyere blodkolesterol.

Den faktiske forskningen viser at med mindre du allerede er utsatt, så vil egg være en fantstisk kilde til proteiner, fett og næringsstoffer. Egg og assosiasjonen til hjerte-/karsykdommer er en myte.

Sannheten er at egg er en kjempegod kilde til proteiner, fett og andre næringsstoffer. Deres assosiasjon til kardiovaskulær sykdom er kraftig overdrevet.

Myte 3: Rød kjøtt gir deg kreft

kjott1626852

Bastante påstander som denne er ernæringsmytens beste venn. Kreft er spesielt vanskelig å diskutere da nesten alt vi spiser har potensiale til å forårsake kreft.

For eksempel så kan antioksidanter både hemme og fremme kreftvekst, men effekten er vanligvis altfor liten til å bli lagt merke til.

Noen stoffer, som polyaromatiske hydrokarboner (PAH), funnet i svidd kjøtt, har blitt vist å skade DNA’et vårt som er første steg i å potensielt utvikle kreft. Forskning kan tyde på at rødt kjøtt kan gi en større risiko for kreft hos folk med dårlig kosthold og livsstil. Om du ikke røyker, om du holder deg i aktivitet, og spiser grønnsaker, så vil ikke et moderat inntak av rødt kjøtt være noe å bekymre seg over.

LES OGSÅ – Rødt kjøtt gir kreft! Eller gjør det egentlig det?

Sannheten er at kreftrisikoen ved inntak av rødt kjøtt er kraftig overdrevet. Om du eliminerer andre risikofaktorer for kreft, som røyking, og også sørge for å gjøre sunne livsstilsvalg vil redusere risikoen som kjøtt bringer med seg.

Myte 4: Mettet fett er dårlig for deg

ost1314427

I lang tid så var den tradisjonelle måten å miste fett på å følge en diett med lite fett. Men på samme måte som at å spise kolesterol ikke gir deg økte kolesterolnivåer, så vil ikke det å spise fett gjøre deg feit.

Myten om at mettet fett forårsaker kardiovaskulær sykdom er ikke sann. Matkvalitet er det som betyr noe – det er en stor forskjell på det å spise en biff fra en okse som har spist gress til en hamburger på McDonald.

Sannheten er at mettet fett i seg selv ikke vil føre til hjertesykdom eller kardiovaskulær sykdom. Fakta er at lavfett-dietter som utelukker mettet fett er mer sannsynlig å gi uheldige konsekvenser for testosteronproduksjon.

Myte 5:  Salt gir høyt blodtrykk og burde unngås

Maldon-Sea-Salt-Flakes-main

De fleste myter har rot i en viss sannhet. Det er sant at mennesker med saltsensitiv hepertensjon (SSH) burde unngå salt fordi det øker blodtrykket dems. En ny studie indikerer derimot at det ikke er noen sammenheng mellom saltinntak og hypertensjon, en tilstand som karakteriseres ved unormalt høyt blodtrykk. I stede så finnes det bevis for at høy kroppsvekt (målt ved BMI) assisieres med høyere blodtrykk.

Sannheten er at saltinntak ikke assosieres med høyt blodtrykk, med unntak av hos mennesker med SSH. Dog så inntar den gjennomsnittlige amerikaner dobbelt så mye salt som anbefalt. Overdreven saltinntak øker kanskje ikke blodtrykket, men assosieres med andre helsetilstander.

Myte 6: Fullkornsbrød er bedre enn hvitt brød

fullkorn20071003-151052-6_0

Det blir påstått at fullkornsbrød er bedre enn hvitt brød fordi det har høyt innhold av fiber og mikronæringsstoffer, pluss at det har lavere GI samt insulin indeks, som betyr at det resulterer i mindre frigjøring av insulin etter et måltid.

Alt dette er sant, men det media til stadig glemmer å nevne er at den faktiske forskjellen mellom hvitt brød og fullkorn er relativt liten. Fullkornsbrødets «høye» fiberinnhold er ikke så høyt som en skal ha det til sammenlignet med frukt og grønnsaker. Selv om flere mikronæringsstoffer forsvinner under prosessen med å produsere hvitt brød, så blir flere typer loff beriket med ekstra næringsstoffer.

En faktisk forskjell mellom hvitt og fullkornsbrød er innholdet av futinsyre i hveten. Futinsyre binder til mineraler som jern og sink som kan redusere noe av opptaket av disse i kroppen. Noe som er mer viktig er at futinsyre også har en beskyttende og anti-inflammatorisk effekt på tykktarmen. Så futinsyre er litt dårlig men samtidig også litt bra. Hvete og hvitt brød gir fortsatt omtrentlig lik mengde kalorier, og begge inneholder gluten og relaterte proteiner.

Sannheten er altså at hvitt og fullkornsbrød ikke er så ulike. Selv om fuillkorn blir påstått å være sunnere, så er det ingen av delene som inneholder høyt innhold av mikronæringsstoffer.

Myte 7: Fruktose (fruktoserik maisstivelse) er værre enn sukker

evoke-sugar55

Den foretrukne energikilden til kroppen vår er glukose (sukker). Fruktose, en annen sukkerart, kan også brukes som energi fram til leveren er full av glykogen. Når fruktose ikke kan brukes som energi lengre, så konverteres det til fettsyrer.

Tidligere bevis førte til troen om at fruktose kunne forårsake «fatty liver» samt insulinresistens og overvekt. Fruktoserik maissirup (HFCS) blir ofte beskylt for å være usunt pga fruktoseinnholdet.

Flytende fruktoserik maissirup har et fruktoseinnhold på 42-55% med noen variasjoner alt ettersom hvordan det produseres. Sukrose, bordsukker, er 50% fruktose. Med mindre du får i deg 100 gram sukker om dagen så vil forskjellen på ~8% til +5% ikke gjøre noen særlig forskjell.

Sannheten er at fruktoserik maissirup og bordsukker er veldig lik i et helseperspektiv. Selv om HFCS av og til inneholder mer fruktose så er forskjellen lite signifikant.

Myte 8: For mye protein kan gi skjelett- og nyreskade

Protein

Karbohydrater og fett blir ofte beskylt for forskjellige helseproblemer. Det tredje makronæringsstoffet får ofte sin del av oppmerksomheten i media den også. Protein blir beskylt for skjelett- og nyreskader.

La oss ta én av beskyldningene om gangen. En tidlig studie på protein viste at proteininntak ble linket til økt kalsium i urinen, som ble trodd at førte til redusert beinmasse over tid. Senere stuider fant at kalsium i urinen var et dårlig verktøy for å måle beinmasse, og at protein faktisk hadde en beskyttende effekt eller ingen effekt på skjelettet. Bedre forskning motbeviste den tidligere forskningen.

En annen tidlig studie viste at høyproteindietter økte en markør for avfallsfiltreringen til nyrene (GFR). Noen dro konklusjonen om at økt GFR var et tegn på at økt protein satt for mye stress på nyrene. Senere forskning har derimot vist at nyreskade ikke opptrer som et resultat av mye protein i kosten.

Sannheten er at protein, selv i større mengder, ikke er skadelig for hverken skjelett eller nyrer.

Myte 9: Vitaminer fra mat er bedre enn tilskudd med vitaminer

omega4569888

Hvor ofte har du ikke hørt påstanden om at hele matvarer er bedre enn tilskudd? Det har blitt repetert så ofte at ordet «naturlig» er positivt ladet for folk og «syntetisk» eller «kjemisk» er negativt ladet for folk flest.

Ting er derimot ikke så enkle. For eksempel så har vitamin k-tilskudd en mye bedre biotilgjengelighet enn dens plantebaserte ekvivalent fordi vitamin k du finner i planter er tett bundet til membraner. Nyttige ikke-vitaminer kan også være mer effektive i tilskuddsform. Ett eksempel er gurkemeie som ofte er satt sammen med sort pepperekstrakt når det taes som tilskudd. Ellers er biotilgjengeligheten til gurkemeie ganske lav når den inntas i mat.

Mange tilskudd har en naturlig og syntetisk form. Dette tillater dem å være tilgjengelig for mange mennesker. For eksempel, om vitamin B12 ikke kunne syntesiseres så ville det være veldig dyrt og et upassende tilskuddsalternativ for mange veganere som trenger en fast kilde til B12 pga kostholdet dems.

Sannheten er at vitaminer fra mat ikke nødvendigvis er bedre enn vitaminer fra tilskudd. Mange tilskudd spiller en større rolle i helsemessige sammenhenger enn det naturlige kilder kunne gjort.

Myte 10: Å spise små måltider gjennom dager øker forbrenningen

many-meals

Det er enkelt å spore denne myten tilbake til hvor den startet. Å fordøye et måltid øker forbrenningen din litt, men den eneste måten å opprettholde denne lille forhøyede forbrenningen er å spise mer mat.

Den totale mengden energi brukt kommer fra mengden mat du spiser. Evidens viser at antallet måltider ikke viser noen forskjell.

Faktisk så er det noen studier som indikerer at flere mindre måltider gjør det vanskeligere å føle seg mett, noe som potensielt kan føre til økt matinntak.

Sannheten er at selv om fordøyelsen øker forbrenningen så er denne effekten lite signifikant når man sammenligner med det faktiske kaloriinnholdet i maten inntatt.

 

Artikkelen er oversatt fra examine.com

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.